Gjesteblogg: Digitale boktips i biblioteket!

---

Med arbeidstittelen Aktive Hyller har Deichmanske bibliotek utviklet en prototyp på en formidlingsstasjon som skal bli en naturlig del av bokhyllene i biblioteket.

Bibliotek i endring

Utviklingen har allerede vist oss at det er på mobile enheter utviklingen skjer og det er der folk er. Digital formidling passer perfekt for nettbrett. Digitale boktips og -anbefalinger er nyttige verktøy for leseglade. Men det vil også være naturlig at denne funksjonaliteten blir å finne som en del av utlåns- og innleveringsautomatene som allerede preger biblioteksrom overalt.

I våre strategier, som danner grunnlaget for innhold i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, er utviklingen av digitalt innhold et sentralt tema. Aktive Hyller-stasjonen er utviklet i tråd med dette.

Målsetning for Aktive Hyller

Stasjonen skal gjøre brukerne bedre kjent med samlingene våre og vise frem hva biblioteket har å tilby som er relevant for den boken brukeren holder i hånda. Vi skal vise frem innhold fra andre kilder som er med på å berike og støtte opp under det innholdet vi har i biblioteket, og målet er selvfølgelig å få brukerne til å låne flere bøker og oppdage bøker de kanskje ikke kjente til fra før.

Gamle data er utfordrende

Bibliotek verden over lagrer data om samlingene sine i metadataformatet MARC (Machine Readable Cataloging), en mer enn 40 år gammel bibliotekspesifikk standard, som i sin tid ble utviklet for å avløse de gamle katalogkortene i kartong. Det var kanskje science fiction i 1970, men det kan knapt sies å være det lenger i 2012.

MARC-formatet og reglene for utforming av dataene ble utviklet før relasjonsdatabasene og world wide web var oppfunnet, i en tid da lagringsplass for data var et knapt gode. På grunn av dette har både dataformatet og reglene innbakte begrensninger som ikke er nødvendige i dag.

Reformatering

For at vi skal kunne bruke bibliotekets egne data på de måtene vi ønsker, har vi lagt mye jobb i konvertering til semantisk web-formatet RDF. Deichmanske bibliotek produserer og lagrer fortsatt alle sine katalogdata i MARC, men vi har satt opp en instans som fortløpende konverterer data til RDF og skriver til en egen base. Deichmanske biblioteks samling av RDF-data ligger åpent tilgjengelig via data.deichman.no.

RDF-formatet gir oss muligheter til å koble katalogdata sammen med relevant informasjon fra andre kilder. Det gjør også at vi kan bruke det kraftige spørrespråket SPARQL til å spørre etter og prosessere data, noe som lar oss gjøre ting med dataene våre som vi tidligere bare kunne drømme om.

Et viktig poeng er at vi vil få utnyttet dataene i bibliotekkatalogen vår bedre enn det som er tilfelle i dag. Vi har konvertert de over 400 000 MARC-postene våre til RDF og kan dermed knytte sammen og spisse informasjonen på en enkel og god måte.

Gjør det selv

Norske folkebibliotek er dessverre ikke velsignet med mange reelle alternativer i valget av biblioteksystem. I praksis er det én leverandør som har et tilnærmet monopol. De leverer et komplett alt-i-ett system som håndterer alle transaksjoner (katalogisering, søk, brukeradministrasjon, utlån, innlevering, innkjøp, statistikk og søkegrensesnitt for publikum).

For størsteparten av kundemassen fungerer dette bra – det er små kommunebiblioteker med få ansatte som bare vil ha noe “som virker” og gjør den daglige driften enklest mulig. Men dette gir ikke de beste insentiver til innovasjon og utvikling.

Deichmanske bibliotek i Oslo er større. Vi er Norges største folkebibliotek, og låner ut over 2,5 millioner bøker årlig. Vi har en utviklingsavdeling som (ofte med ekstern finansiering) utvikler nye digitale tjenester og løsninger. Det er en klar fordel med utviklere som også har kjennskap til biblioteksverdenen når man skal skape funksjonelle tjenester for fremtidens bibliotek. Da må brukerperspektivet veie tungt. Aktive Hyller er et godt eksempel på det; vi vet at brukeren ønsker anbefalinger og har derfor tilpasset en tjeneste som skal gjøre det lettere å velge neste bok.

Bokidentifisering

Aktive Hyller-stasjonen er utstyrt med en RFID-leser som identifiserer boka du plasserer på stasjonen. Applikasjonen tar bokas ID og henter opplysninger om den fra bibliotekkatalogen. Disse opplysningene brukes så videre i søk mot egen base og API-er for eksterne tjenester som Bokkilden, Bokelskere, GoodReads og NoveList.

Her hentes bokomtaler, leservurderinger, andre bøker av samme forfatter og forslag til bøker som ligner. Bokanbefalinger skrevet av biblioteksansatte fra hele Norge er samlet i forbindelse med et annet prosjekt vi holder på med: Bokanbefalinger.

Utseendet er (nesten) alt!

Vi valgte å koble på det eksterne designbyrået Halogen tidlig i prosessen for å hjelpe oss med den fysiske utformingen av stasjonen. Ett av kriteriene var erfaring med touchgrensesnitt.

Det er viktig at skjermen innbyr til interaksjon, og da er det et par ting man må tenke på. Knappene må være store og logiske. De må også gi umiddelbar tilbakemelding til brukeren når de trykkes på.

Vi har også tatt hensyn til den ventetid som måtte oppstå. Applikasjonen henter data fra mange eksterne kilder og det kan noen ganger ta tid å gjøre oppslag. Da er det viktig at brukeren får tilbakemelding om at det jobbes med saken.

Oransje?

Det var verre å bestemme en farge på stasjonen vi alle kunne enes om. Vi var klare for en meget sprek variant (oransje) i begynnelsen, men feiga ut i siste liten og gikk for en mindre iøyenfallende rød/brun variant. Denne spiller på lag med fargene ellers på skjermen og hylla. Det var også et poeng at ikke fargen på stasjonen skulle konkurrere med oppmerksomheten til skjermen – det er der det viktige skjer.

Snekker’n på hjørnet

Vi brukte et lokalt møbelsnekkeri som hadde erfaring med lignende prosjekter. Med personlig service fikk vi tilpasset stasjonen etter våre behov, men ettersom dette er en testutgave er det ikke tatt høyde for all slitasje en slik enhet må tåle. Det bør derfor tenkes mer på robuste løsninger i en eventuell videreutviklet variant.

Om stasjonen skal være frittstående er forøvrig også et spørsmål. Optimalt sett ønsker vi skjermen integrert i bokhyllene, både for å få teknologien til å oppleves som en del av bygget, men også for å spare plass i ellers fulle biblioteklokaler.

Ellers har vi fulgt Halogens råd om avrundede hjørner som innbyr til fingring. Jeg er rund og snill! Ta på meg!

Videre planer

Utviklingen av prototypen er gjort med prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Vi har søkt om midler til videreutvikling i 2013, da er planen å også lage en stasjon for musikk og en for barn.

Les mer på: digital.deichman.no