nrk.no

Lanserte nye bokhylla.no

Kategorier: Fildeling,Internett,Nettjenester,Nettkultur & Rettighetsbransjen

Yngvar Slettholm i Kopinor. Foto: Sindre Skrede/NRK

Kulturminister Hadia Tajik presenterte i dag den nye versjonen av bokhylla.no – Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. Med over 100 000 tilgjengelige boktitler er dette en nasjonal, digital tjeneste Norge kan være stolt av. 

Bokhylla.no ble i dag lansert i ny - og langt mer brukervennlig - drakt.

— Det aller viktigste med dette er at alle nå får tilgang til alle disse bøkene mye enklere enn før. Begrepet pocketbok får en ny betydning, sa kulturministeren under lanseringen i dag klokken tolv.

— Med lanseringen i dag går bokhylla.no fra å være et treårig pilotprosjekt til å bli en permanent tjeneste, sa Tajik.

Kulturminister Hadia Tajik. Foto: Sindre Skrede/NRK

Bokhylla.no inneholder 114511 bøker,,  og flere er på vei. Det foreløpige målet er å kunne låne ut alle bøker utgitt i Norge, fra de tidligste bevarte skrifter, til og med år 2000. I følge bokhylla.no dreier det seg om rundt 250 000 titler, som skal være ferdig digitalisert i 2017.

Bøker hvor opphavsretten er utløpt, kan lastes ned helt gratis, men ellers kan man lese dem direkte på bokhylla.no.

Og betalingen?

Spørsmålet om penger og betaling for bruk av de bøkene hvor opphavsretten ikke har falt i det fri, er løst ved en avtale mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket.

Yngve Slettholm i Kopinor. Foto: Sindre Skrede/NRK

— Bokhylla er et viktig kulturtiltak og unik i sitt slag i verden. Ikke noe annet sted er så mange opphavsrettslig beskyttede bøker gjort fritt tilgjengelig for brukerne. Fra rettighetshaversiden er vi glad forå bidra til dette viktige tiltaket, som gir alle norske innbyggere tilgang til den litterære kulturarven og samtidig sikrer opphavsmenn og utgivere vederlag for bruken, sier adm. direktør i Kopinor Yngve Slettholm.

— Bokhylla.no gjør forfatterens åndsverk bedre tilgjengelig, og kan skaffe dem flere lesere. Jeg mener dette er viktig, og takker Kopinor og Nasjonalbiblioteket som har fått i stand avtalen som gjør denne nettsiden mulig, sier Hadia Tajik.

Foreløpig er innholdet kun tilgjengelig for norske ip-adresser, men Slettholm i Kopinor oppfordret i dag kulturministeren til å bidra til at lignende prosjekter kan gjøres internasjonalt tilgjengelig i fremtiden.

— Her er det politisk vilje og avtaler som må til. Kanskje kunne de nordiske landene gått sammen om å lansere en lignende tjeneste for vår felles kulturarv, sa Slettholm.

Brukervennlig

Vi har tidligere omtalt diverse digitale prosjekter fra den norske bokbransjen her på NRKbeta, og må vel kunne si at vi ikke alltid er like imponerte over satsingen på ny teknologi og distribusjonsmetoder fra den leiren.

Bokhylla.no er dog et svært interessant prosjekt, og det er et tydelig signal fra myndighetenes side når bokhylla nå får fortsette i ny og (sterkt) forbedret utgave. Tidligere var bokhylla.no kanskje helst brukt av spesielt interesserte — brukervennligheten la en liten demper på stemningen for private som prøvde å ta nettstedet i bruk.

Nå ønskes man derimot velkommen av et stort søkefelt, og det å finne frem til akkurat det du vil er ganske enkelt. Bokhyllas html-leser later til å fungere utmerket, både på PC og nettbrett, og det finnes også et flash-alternativ (om man skulle ønske det). Teksten i bøkene er også indeksert. «Vildand» nevnes for eksempel 7 ganger (inkludert tittelside) i Ibsens skuespill «Vildanden». Så vet du det!

Kulturministeren sa følgende under lanseringen i dag:

— Vi mener at denne lanseringen er viktig i et demokratisk perspektiv, hvor en så viktig del av vår kulturarv skal være tilgjengelig for alle.

Hadia Tajik

Det er noe vi sier oss helt enige i.

Har du brukt bokhylla.no? Hva synes du om prosjektet?

17 kommentarer

  1. Bjørnar Moltubakk

    Men denne tenesta fungerer jo ikkje. Ved første forsøk kom eg inn på framsida, men ingen søk fungerte. Ved neste forsøk skjer dette:


    The proxy server received an invalid response from an upstream server.
    The proxy server could not handle the request GET /nbsok/search.

    Reason: Error reading from remote server

    Det er mogleg dei har gløymt at dette kan bli populært?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Bjørnar Moltubakk)

      Det ble sagt på pressekonferansen at de hadde et par tusen treff i sekundet på det meste da tjenesten ble lansert og nyheten kom ut, så det vil kanskje gå litt tregt mens alle tester det ut.

      Jeg har surfet fint på bokhylla.no tidligere i dag, og vil si at tjenesten fungerer fint når man først kommer inn!

  2. Håvard Espeland

    Ser ut som et bra tiltak, synd nettsiden er nede nå. Jeg håper jo de har tilrettelagt for eboklesere (epub/Kindle), men etter å ha sett gjennomføringen av Bokskya har jeg ikke skyhøye forventninger. Noen som vet?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er vel bare PDF du kan laste ned, og det er bare «eldre» bøker du kan laste ned. Resten må du lese i nettleseren. Fordi da kan dem telle side-antall og betale eieren av rettighetene.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Håvard Espeland)

      Det Kjetil sier her, stemmer. Noen bøker kan lastes ned som PDF, men det gjelder kun de som er frigitt, rettighetsmessig.

      Ellers er man låst til bokhyllas egen bokleser, som fungerer fint – men selvsagt krever at man er koblet til nett.

  3. Tregt slik det var siste gang det ble nevnt på Digi.no. Men da var det borte i flere timer. Selv har jeg brukt denne tjnesten en stund, som er selvskreven på et nettbrett. Håper det kommer en app som holdet styr på en «bokkasse» med noen utvalgte bøker i, der du kan legge inn bokmerker, flere brukere/lesere etc.
    Offline-modus krasjer vel med rettigheter etc., men tenk hvilke muligheter det hadde gitt!

    Svar på denne kommentaren

    • Det finst ein mellomting då: developer.mozilla.org/en-US/docs/DOM/Storage
      Med localStorage kan du fint lagra ei bokkasse med bokmerker i nettlesaren, som blir der sjølv om du omstarter nettlesaren. Ikkje berre det, men du kan lagra bilete òg i localStorage, så då bør det jo vera mogleg for bokhylla å laga ei ordning der t.d. brukaren «sjekker ut» ei bok i localStorage. Dvs. når du er på trådlausnett, så trykker du «sjekk ut», boka blir lagt inn i localStorage, og er tilgjengeleg sjølv om du omstartar nettlesaren innan du når hytta.

      Så må berre bokhylla.no sørgja for at kvar nettlesar har maks N bøker lasta ned om gongen og ikkje for mange over kort tid, men det må dei vel uansett, så det treng ikkje gi den typen problem.

  4. Har ventet på en norsk bokhylla-nettjeneste siden 1998. Selv om jeg er storbruker av Bokhylla siden 2008, og muligens er landets største fan av nettjenesten, er det trist å tenke på alle mulighetene det å ha skannet et språkområdets samlede bokproduksjon kunne gitt som ikke utnyttes.

    * 9X% av de som har bruk for tjenesten, vil ikke finne boka de har behov for i fordi teksten i bøkene ikke er indekserbar for Google/Bing og søkemotorene som folk faktisk bruker. Når en har et spørsmål i hodet, må en altså først søke etter svaret på Google, så må en åpne et nytt søkevindu og søke i bokhylla.no. De aller fleste vil begrense seg til en internasjonal søkemotor med ferskt innhold som Google (scholar), fremfor en smal mindre kjent nasjonal søkemotor med innhold fra før år 2000. Avtalen mellom Kopinor og NB sier at «Materialet vil bli gjort søkbart via søkemotorer», men presiserer at innholdet skal være tilgjengelig fra norske IPer. Så hvis de internasjonale søkemotorene lar sine roboter kjøre fra en norsk IP skal det jo ikke være kontraktsstridig å gjøre innholdet finnbart for folk.

    * Fortsatt er viser tjenesten bare bilder av boksider, ikke teksten i bøkene. Få journalister og beslutningstakere har skjønt forskjellen mellom tekst i en bok og bilde av tekst i en bok. Skal en sitere tekst i noe en skriver fra en bokhylla-bok, må en punsje inn tekst ved å se på bildet! Dette på tross av at NBs datamaskiner allerede har konvertert bildene av boksider til tekst for sin interne søkemotor. Klippe-lime slik en er vant med fra tekstbehandling går ikke an.

    * Vanskeligheten med å lese på nettbrett og umuligheten av å lese det på lesebrett er en sterk begresning. Avtalen med Kopinor sier: «Materialet gjøres tilgjengelig for lesing på skjerm med det visningsformat som til enhver tid tilbys på nb.no. Det skal ikke legges til rette for nedlasting eller utskrift av materialet før den opphavsrettslige vernetiden har utløpt.» Et nettbrett er jo «en skjerm» og kan vise innhold på nb.no. En million nordmenn har nettbrett pr september 2012, hvorfor ikke gjøre bokhylla-bøker tilgjengelig på det medium bøker er best egnet for?

    * Den tristeste mangelen er alle de nye og innovative bruksområdene av tekstkorpuset fra bokhylla som kunne vært oppfunnet eller tatt i bruk, men som er umulig på grunn av publiseringsformatet og kontraktsvilkårene. Noen eksempler:
    ** En kunne brukt ordene i Bokhylla-korpuset til å lage mye bedre ordretteprogrammer for norsk språk, slik at en fanget opp alle ord som noensinne har vært trykt i norsk språk, ikke bare det ordtilfanget som er lagt til i ordlista av programvareprodusentene. Forskere i feltet digital humanities har kunnet bruke korpuset fra Google books til å finne anakronismer i historiske filmer og bøker. For eksempel anakronismer i serier som Mad Men og Downtown abbey. Amazon.com regner ut de mest karakteristiske ord i en bok, dvs de ordkombinasjoner som er statistisk overhyppige i teksten og skaper derigjennom et «fingeravtrykk» for boka. Dette kunne vært gjort med NB-data også, men siden IT-folk (som meg) ikke har tilgang til Bokhylla-tekstkorpuset har de neppe ressurser til å finne helt nye bruksområder som ikke gikk an i papiralderen. Google har gjort databasen over alle ordkombinasjoner tilgjengelig for utviklere gjennom tjenesten NGram-viewer. Om det nye fagfeltet «kultunomikk» som er skapt av bokdigitaliseringsprosjekter se TED-foredraget What we learned from 5 million books. Vi kunne for eksempel sett med hvilke norske kunstnere/idrettsutøvere eller politikere som er mest omtalt i forskjellige år og dermed få bedre forståelse av kulturhistorien.

    Om de kulturpolitiske aspektene ved boksanning anbefales boka The Case for Books: Past, Present, and Future av Harvard-sjefsbibliotekaren Robert Darnton.

    (kommentar kryssposta til NRK-beta)

    Svar på denne kommentaren

    • børge / forteller (svar til Harald Groven)

      Mange veldig gode poenger her!

      Men du glemmer en veldig viktig side ved «Fortsatt er viser tjenesten bare bilder av boksider, ikke teksten i bøkene.» – Nemlig at bøkene dermed er utilgjenglige for blinde og synshemmede. Dette gjøres enda verre ved at kvaliteten på bildene av sidene er så lav (ihvertfall den jeg testa) at det blir mye støy rundt bokstavene om du zoomer kraftig inn.

      Ellers kudos til NB for å føre oss ett skritt nærmere en verden hvor all kultur og kunnskap er fritt tilgjengelig for alle! Det er bare det at det hadde vært så mye bedre og enklere om vi bare kuttet ned på opphavsrettsbeskyttelses-lengden!

    • børge / forteller (svar til børge / forteller)

      Glemte å nevne at de grønne paritene i EU går inn for, sammen med Piratpartiet og de andre i den grønne gruppen i EU-parlamentet, å redusere opphavsrettsbeskyttelseslengden til max 20 år, med registrering etter 5 år.

      Jeg ser ikke annet enn at det er det mest fornuftige, blant annet for å ikke tape retten til å bygge videre på vår felles kulturarv i alt, alt for lang tid.

      Så akkurat de samme kravene som finnes i det dokumentet vil vi i det digitale utvalget til Miljøpartiet De Grønne her i Norge også gå inn for å få inn i det nye arbeidsprogrammet som jobbes fram i disse dager. Om noen her vil være med i dette arbeidet (forbedre MDGs digitale politikk), så gi meg beskjed. Medlemskap oppfordres, men er valgfritt 🙂

    • Vanskelig å balansere ris og ros når en så utrolig fantastisk nettjeneste er belemret med så åpenbare mangler. Forskjellen mellom tekst og bildefil som forestiller en tekst kommer (som du skriver) klarest til syne når en tester på blinde og svaksynte. Men det er ikke spesielt for dette nettstedet. Brukervennlighetstiltak som gir bedre brukervennlighet for blinde og svaksynte, er gjerne akkurat de samme forbedringene som også gir forbedret brukervennlighet for folk med god synssans.

      Men det kan være dårlig gjort å banke opp en fireåring. Husker selv hvordan jeg slakta kvaliteten på (det da nye nettstedet) Wikipedia i 2004 uten å tenke på hvor nyttig prinsippet var og kom til å bli i fremtiden. Så jeg gleder meg til hvor bra denne tjenesten kommer til å bli om 2-3 versjoner!

  5. Veldig bra tilbud….men, det burde da snarest gjøres tilgjengelig for IPadresser utenfor Norge.
    Bor i Thailand og er sulteforet på norsk litteratur/litteratur på norsk !

    Dette ville jo være et strålende kulturtilbud til oss norske utflyttere !

    Mvh
    Lasse

    Svar på denne kommentaren

    • Skaff deg en norsk VPNserver å koble deg til. Enten kjøp en eller få en venn med god fiberlinje til å sette opp for deg. Da kan du i tillegg se mer NRK nettTV pluss mye annet som bare er tilgjengelig for norske IPadresser 😉

  6. Dere sier: «Bokhyllas html-leser later til å fungere utmerket, både på PC og nettbrett». Nin erfaring er at «Bokhyllas html-leser later til å fungere utmerket, både på PC og iPad». Har dere fått det til på feks Samsung Galaxy Tab?

    Svar på denne kommentaren

  7. Sjokk x 2 – når det gjeld «Bokhylla» | Biblioteket tar saka #librarycase

    […] samanheng med digitalisering og allmenn tilgang på norske bøker, aviser osv osv, men ni år etter den offisielle opninga er det framleis mange personar og grupper som kunne hatt stort utbytte av dette som er ikkje kjende […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Sjokk x 2 – når det gjeld «Bokhylla» | Biblioteket tar saka #librarycase Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.