nrk.no

Redder bilder på samlebånd

Kategori: Foto

Før digitalkameraets tid kom alle bilder på papir. Noen har vi digitalisert selv — slik som dette bildet, tatt i 2002. Foto: Frede Thorsheim

Jeg husker ofte hendelser etter digitalkameraer. Det vil si at jeg kan huske hvilket kamera jeg hadde til hvilken hendelse, og derved tidfeste det som skjedde. Hvis jeg hadde Canon IXUS II med på tur, var det sannsynligvis i 2003/4 eller 2006. Canon EOS 350D? Da skjedde det sannsynligvis i 2005 — og så videre.

Før digitalkameraets tid kom alle bilder på papir. Noen har vi digitalisert selv — slik som dette bildet, tatt i 2002. Foto: Frede Thorsheim

Alt som skjedde før digitalbildenes tid er litt vanskeligere å tidfeste — da må jeg i tilfelle tilbake til Det Store Arkivet. Arkivet er albumene min mor nemsomt og nøye har satt sammen, med beskrivelse av hvert enkelt bilde ført inn ved siden av fotografiet. Det er en skatt som må tas vare på, men den er ikke alltid like lett tilgjengelig som det digitale bildebiblioteket mitt.

Det finnes mange firmaer der ute som digitaliserer dine gamle papirbilder, negativer eller lysbilder. Med mindre enn ett år på baken er Pixellus en nykommer på markedet, men har satset friskt; egenutviklede softwareløsninger står for ordrehåndteringen, og hele 23 scannere kan kjøres parallelt. Det gir en en kapasitet på totalt 3000 bilder hver dag.

Det som gjør Pixellus så spesielt, er at bak maskinene sitter det unge mennesker med høytfungerende autisme eller aspergers syndrom, som i Pixellus får en sjanse til å komme ut i arbeidslivet.

Tre barn i en båt på vannet.
Pixellus scanner analoge bilder - ved hjelp av litt andre teknikker enn det som er vanlig å bruke. Arkivfoto: Pixellus

De gamle bildene du kanskje har i album, en eske eller et lurt sted du ikke lenger husker, blir kanskje ikke tatt frem så ofte. Ei heller har du kopier av dem: i en digital verden har vi blitt oppdratt til å ta backup, men i den gammeldagse, analoge verden er det sjelden vi har ekstra backup av alt.

— Den typiske kunden vår er dem som har innsett at de gamle papirbildene, negativene eller lysbildene bare støver ned. Kanskje de har ryddet i en bod eller på et loft, og så kommer de til oss for å få det hele digitalisert, forteller arbeidsleder hos Pixellus Anne Lise Lunder.

Anne Lise Lunder hos Pixellus
Arbeidsleder Anne Lise Lunder hos Pixellus forteller at vanlige negativer fra 35 mm film normalt holder seg godt. Andre formater kan være skjørere, vanskelig å scanne og med varierende kvalitet på bildene. Foto: Tobias Laundal

— Ofte kommer også søsken som ønsker å fordele bildene de har, slik at alle kan ha en kopi. Og når det gjelder backup, tilbyr vi lagring av bildene på DVD, oppbevart i hvelvet her i bygget hvor vi holder til, sier hun.

Pixellus holder nemlig til i Norges Banks tidligere seddeltrykkeri i Oslo. Selv om pengesedlene er borte, er mange av sikkerhetssystemene fortsatt på plass: gitter foran vinduene, tunge porter og altså et hvelv i kjelleren.

Inne på ett av Pixellus’ scannerrom står David Andreas Sand. Han er en av tre fast ansatte bildebehandlere, og jobber akkurat i dag med å scanne negativer ved hjelp av Reflecta RPS 7200. Disse scanner 35 mm negativer ved hjelp av både synlig og infrarødt lys. Det synlige lyset brukes til å kopiere selve bildet kunden vil ha. Det infrarøde lyset brukes for å skille merker skapt av riper og støv fra det virkelige bildet. Scannerens software vil så automatisk fjerne ripene og støvdottene fra det digitale bildet.

Resultatet blir et renere og penere bilde, som eksempelet nedenfor viser. Samme teknikk brukes også for å scanne lysbilder, som ofte er svært utsatt for støv og riper, i følge Anne Lise Lunder.

En ubehandlet og en behandlet versjon av samme bilde, et gammelt lysbilde.
Et gammelt lysbilde blir ganske annerledes etter en omgang med IR-scan og fargejustering hos Pixellus. Merk spesielt riper og støv som er borte etter behandling. Arkivbilde: Pixellus

— Før jeg begynte her hadde jeg drevet mye med bildebehandling i Photoshop, kunnskap jeg har veldig god bruk for i jobben min her, forteller David Andreas Sand.

— Før man blir ansatt må man gjennom et online kurs som tester deg i bildebehandling og fotokunnskaper. Det er ganske greit innledningsvis, men blir mer og mer avansert – det er nesten umulig å få alt rett. Jeg fikk vel noen-og-nitti, sier Sand.

Menneskene Pixellus har ansatt er lidenskapelig opptatt av foto- og bildebehandling. Med en stor pasjon for nøyaktighet og øye for detaljer er deres evne til å flikke på eller totalrestaurere bilder du og jeg sender inn stor – og resultatet ofte forbløffende bra med tanke på hvordan originalfilene ser ut.

— På «enkle» ordrer fikser jeg på rotasjon, crop, tonebalanse og hvitbalanse. Så blir bildet eksportert, sier Sand.

— Det er mange bilder som kan reddes med litt redigering. Jeg hadde et veldig dårlig kamera før i tiden, men brukte mye tid i photoshop for å fikse på bildene. Det er erfaring, vet du, sier han.

David Andreas Sand hos Pixellus sørger for å holde negativscannerne i arbeid. Hver scanner mates med en negativstripe, og scanner så bildene selv. Det hele lagres på et serverområde hvor bildebehandlerne overtar, og justerer fargene før prosessen er ferdig. Foto: Sindre Skrede

Pixellus kan — og bør for lønnsomhetens skyld — scanne 3000 bilder hver dag, i følge Anne Lise Lunder. Det skaper også et logistikkproblem, som daglig leder og eier av Pixellus Christian Wig har løst ved hjelp av en egenlaget software- og serverløsning.

— Skulle vi ha spesifisert hva vi ønsket av serverløsninger og fått et eksternt firma til å lage det, hadde det for det første tatt alt for lang tid, og for det andre vært en løsning som var utdatert før den ble satt i drift, sier Wig.

I stedet bruker han sin egen kompetanse som sivilingeniør og bakgrunn fra IT-bransjen i arbeidet med å kombinere allerede kjente og eksisterende løsninger.

— Mye er basert på kodegeneratorer, hvor jeg kan spesifisere hva jeg vil ha, og som så gir meg koden som trengs. Ellers baserer vi oss på Lightroom og Photoshop for bildebehandling. Lightroom brukes på ordrer hvor for eksempel et rødstikk i bildene må fjernes, mens Photoshop brukes til mer krevende jobber hvor et bilde må restaureres, forteller han.

Siden Lightroom ikke støtter sentrale databaser, jobber bildebehandlerne med lokale biblioteker for hver ordre. Det gir også en ekstra sikkerhet, i det én kundes bilder kun finnes i ett bibliotek.

— Systemene som håndterer kundens ordrer og organiserer alle bildene endres så ofte vi trenger det. Vi planlegger en utvidelse og endring i nærmeste fremtid for å håndtere behovene til bedriftsmarkedet, som har litt andre behov enn privatkundene, sier Wig.

Scannere i et rom
En rød stripe markerer skillet mellom de ulike scannerne. Systemet for å sortere både de digitale og analoge utgavene av bildene må være nøye, for å hindre at kundenes bilder blir blandet eller forvekslet. Dette er fra ett av Pixellus' scannerrom, hvor 35 mm negativer blir scannet. Foto: Tobias Laundal

— Pixellus viktigste funksjon er å gi unge mennesker, som ellers kanskje bare ville gått på trygd, en plass i arbeidslivet, sier Wig.

Han beskriver mennesker som i dag er helt forandret, hvor foreldrene snakker om tiden før og etter Pixellus. Wig er tydelig stolt av dette — å ha skapt et selskap hvor mennesker med spesielle evner får brukt dem til noe nyttig. Andre selskaper som har gjort noe av det samme er Unicus, som bare har ansatt autister. Det handler om å skape miljøer og arbeidsoppgaver som gjør at autistene kan løse det de ofte er best til: logikk, nøyaktighet og konsentrasjon.

 

På NRKbeta har vi tidligere omtalt en metode for ultrarask digitalisering uten scanner. Det er en slik «lag det selv»-ting som vi liker. Pixellus et selskap hvor «lag det selv»-tanken råder. Systemene de bruker utvikles for å bevare en del av historien vi kanskje glemmer — det som fantes før verden ble heldigital, HD og e-infisert.

Har du papirbilder i det hele tatt? Hva gjør du i tilfelle for å ta vare på dem?

13 kommentarer

  1. Bjørn Kåre Myskja

    Det er noe morsomt å legge merke til at man stresser såpass med å fjerne en look på gamle bilder som de fleste strever etter å bruke på sine 2012-foto (for å lage en atmosfære utenpå det sterile realistiske). Etter min mening burde man holde seg til å fjerne flekker og restaurere ødelagt data o.l. Det rødlige skjæret som stammer fra naturlig korrosjon i det siste bilde-eksempelet er jo faktisk et ganske stilig «filter» da! 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • For restaurering av gamle bilder lar vi kundene på web velge om de vil beholde opprinnelig sepiatoning, friske opp til renere svart/hvitt eller en mellomting. Og de som vil, kan selvfølgelig velge bort all redigering. Men kanskje vi også burde tilby ulike kreative filtre for vanlig digitalisering? Ideen er morsom! (og slike effekter er jo veldig enkelt å legge på, og ikke riktig like enkelt å fjerne i ettertid).

      Hilsen Christian i Pixellus.

    • Kanskje løsningen er å gi kunder 2 bilder: 1 originalt direkte fra scanning og 1 bilde som er uten flekker og oppfrisket.
      Dette med å legge på filter for at det skal se gammelt ut er litt overdrevent for tiden. Hvordan vil dette se ut om 50-60 år når slekta skal se på gamle dager da far var ung? Tenker de ville foretrekke et rent og sterilt bilde som viser virkeligheten på best mulig måte.

      Jeg ser på filter som en moteting på linje med pastellfarger. Sterke farger er kult en stund men varer aldri særlig lenge.

  2. Kanskje på tide å skape et arbeidstrenings-/opplæringstilbud til de med Aspergers/høyt fungerende Autsime som ikke kan eller vil jobbe med data, f.eks. innenfor renovasjon eller renhold?

    Svar på denne kommentaren

    • Trond (svar til Trond)

      (Eller har ikke trykt på linken, så vet ikke om de linker direkte hit, men reklama nevner iallefall artikkelen)

    • Dette var nytt for meg! (og jeg er daglig leder i Pixellus). Hvis Facebook har plassert denne linken som «sponsored», er det iallefall ikke noe vi har betalt for.

  3. Jens-Petter Salvesen

    Det er kanskje ikke så mye merarbeid å gi kunden både en originalfil og en ferdigfikset fil? Betaler gjerne en krone ekstra for å få tilgang til originalfilen, særlig om dere slår dere litt løs med etterbehandlingen. Da har jeg jo en trygg fallback.

    Svar på denne kommentaren

  4. Christian Wig

    Dette er absolutt mulig. Men mht kvalitet og tidsbruk er det veldig mye å vinne ved å gjøre maskinell støv- og ripekorreksjon i selve scanningprosessen (ved et infrarødt tilleggscan for de filmtypene der dette er mulig) kontra manuelt å korrigere for slike skader i etterbehandlingen. Isåfall vil «originalen» fra scanningprosessen også inneholde visse korreksjoner.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.