nrk.no

Med 5D mark III i felt

Kategorier: Film,Foto,Journalistikk,Media,Tester & Video

Det er ikke til å komme fra at 5D mark II fremdeles er et fantastisk godt kamera som tar svært gode bilder. Bilde fra Danmarkstredet, 2011, 5D mark II, EF 16-35 mm f/2.8L II USM. Foto: Sindre Skrede

Dette er en del av en serie på to artikler om arbeid med 5D mark III. Les også Med 5D mark III i felt: etterarbeid.

I 2008 omtalte vi nykommeren Canon 5D mark II, og testet det også opp mot et RED-kamera. Senere har kollega Marius Arnesen hatt kameraet med seg nær sagt overalt, blant annet til Afghanistan. Selv har jeg brukt 5D mark II til diverse filmproduksjon siden 2010, og også som videojournalist.

I fjor var jeg på forskningstokt i Islandshavet i fem uker med 5D mark II: for et par uker siden kom jeg hjem fra nok et forskningstokt, men denne gang med 5D mark III i bagasjen. Er oppgraderingen til mark III verdt pengene?

En person i lettbåt ved et isfjell, holdende på et speilreflekskamera
Journalisten har vært på forskningstokt i arktis to år på rad — i fjor med 5D mark II, og i år med 5D mark III. Men merker man egentlig forskjeller mellom de to kameraene? Foto: Rachel Fletcher

Da Canon i mars lanserte sitt nye EOS 5D mark III lovet de sterkt forbedret video- og lydfunksjonalitet. Dette i motsetning til 5D mark II, hvor videofunksjonen bar preg av å være noe som var påtenkt i siste sekund, og hvor lydnivået måtte stilles inn før opptak. Jeg har nå hatt med meg begge kameraene på to ganske like jobber, og har merket stor forskjell.

Om arbeidet

Jeg har vært med på to fem uker lange forskningstokt, ett i 2011 og ett i 2012. Forskerne om bord har undersøkt havstrømmer i områdene nord for Island, havområder hvor sirkulasjonssystemet fremdeles ikke er kartlagt godt nok. Mitt oppdrag har vært som frilansjournalist, hvor jeg har vært engasjert av forskning.no og Universitetet i Bergen. Ute på jobb er jeg fotograf, videojournalist og skribent. Jeg er med andre ord avhengig av et kamera som er like godt på filmfronten som på bildefronten. Notisblokk og penn, for skribentdelen av jobben, har heldigvis ikke samme prislapp som kamerautstyret, men jeg bruker ofte livescribes smartpen for intervjuer hvor jeg ikke filmer.

Et rødt forskningsskip kalt RRS «James Clark Ross», fotografert i is.
RRS «James Clark Ross» – bilde tatt med 5D mark III i 2012. Foto: Sindre Skrede

På oseanografiske forskningstokt, som dem jeg har vært med på, foregår det svært mye forskjellig. Havstrømmene måles ved hjelp av svært fintfølende instrumenter som ofte settes ut i sjøen for et år av gangen. Disse riggarbeidene involverer en hel rekke mennesker, og dekket på forskningsfartøyene er fulle av snurrende vinsjer, heisekraner wire og tauverk – alt som skal til for å sette sammen et anker, en wire og en bøye med instrumenter som skal stå i havet på flere tusen meters dyp et års tid. Annet oseanografisk arbeid foregår ved hjelp av en instrumentpakke («CTD») som låres over siden av skipet, slik at forskerne kan skape et bilde av vannets tilstand – om strømmer, saltinnhold og temperatur, akkurat her og nå.

Forskningsskipet RV «Knorr» utenfor kysten av Grønland i 2011.
Forskningsskipet RV «Knorr» utenfor kysten av Grønland i 2011, tatt med 5D mark II. Foto: Sindre Skrede

Det hele foregår ombord på et skip, hvor plassen ofte er begrenset, og hvor passasjer, rom og korridorer ofte er trange. Kamera og utstyr som tar liten plass og veier lite er derfor å foretrekke. Å finne det perfekte kombi-kameraet til en slik jobb er ikke nødvendigvis så lett, men i 2011 falt valget på 5D mark II. Dette kameraet er det skrevet langt og mye om allerede — også her på NRKbeta.

En journalist intervjuer en forsker på dekket av et skip, ved hjelp av en 5D mark II.
På jobb om bord på RV «Knorr» med 5D mark II i hånden, SD302 rundt halsen og en pelsbelagt Sennheiser 416 på toppen av det hele. Foto: Pat Keoughan

Med til jobben om bord hadde jeg relativt lik teknisk utrustning begge årene. Den største forskjellen lå i kamerahusene.

Kamerautstyr:

– 5D mark II/III
– Canon EF 16-35 mm L f/2.8 II USM
– Canon EF 70-300 mm f/4-5.6 IS USM
– Canon EF 50 mm f/1.8 II
– Canon EF 100 mm L f/2.8 IS
– Inaro Minima (videolys, 2011)
– LedPro X6 (videolys, 2012)

I tillegg hadde jeg med GoPro for timelapse og bilder fra vinkler jeg ikke kunne feste speilreflekskameraet.

Lydutstyr:

– Sennheiser 416 (mikrofon)
– Sennheiser MKE 400 (mikrofon)
– Sennheiser EW100 G3 (trådløs myggmikrofon)
– RØDE Videomic (mikrofon)
– Sound Devices 302 (lydmikser)
– Sony MDR 7506 (headset)

Mye produksjonsutstyr, et kamerastativ, kamera, datamaskin, koffert, mikrofon
Med begrenset plass til bagasje blir det harde prioriteringer. Mottoet er: elektronikk først, klær etterpå. Dette er deler av utstyret jeg hadde med i 2011. Foto: Sindre Skrede

Ute på oppdrag er kameraet med på alt. Jeg intervjuer forskere så vel som mannskap, utendørs og innendørs. Jeg tar bilder og film av arbeidet på dekk, i maskinrommet, på broen (styrehuset), hvalene, isfjellene og havhestene som passerer skipet – alt dette i all slags vær og under de underligste forhold. Kameraet blir utsatt for regn, sjøsprøyt, tåke, fukt, olje, støv og kulde – samt sol, en sjelden gang innimellom. Jeg opplevde aldri problemer med noen av kameraene.

En fotograf som bytter linser på et kamera.
Siden jeg kun hadde ett kamerahus med meg, ble det mye bytting av linser. Her fra Hurry Inlet, Grønland. Foto: Mirjam Glessmer

Kameraet brukes til både stills og film. Som oftest arbeider jeg som «flue på veggen», og prøver å fange både film og bilder av det som skjer, uten å være i veien. Intervjuer med involverte gjøres ofte på sparket: det å få til intervjuavtaler med mannskap og forskere utenom tidene hvor de arbeider eller gjør jobben sin kan være vanskelig, siden man stort sett jobber hele den tiden man er våken. Det gjaldt for så vidt for journalisten også. De dagene det skjedde mye var jeg oftest oppe rundt frokosttider (rundt 0700), og i seng omtrent ved midnatt. Et par kvadratmeter pult og en stol var arbeidsplassen min, hvor jeg hadde stroppet fast en datamaskin, harddisker til backup og ladestasjoner for diverse batterier som utstyret bruker.

Et stort, rødt skip inne blant isklumper
Det å bryte is er mer tilfredsstillende enn man skulle tro. 10 000 hestekrefter — eller 8,2 megawatt — og 7500 tonn båt som knuser is er en ganske kraftfull opplevelse. Foto: Sindre Skrede

Dagene går som oftest med til å følge med på dekk, filme arbeid som foregår, eller gjennomføre et intervju. Å finne et støyfritt miljø til å gjennomføre intervjuer i er ikke alltid like lett om bord på et skip, men det var stor forskjell på RV «Knorr» (bygget i 1967) og RRS «James Clark Ross» (bygget i 1992). Sistnevnte skip er bygget for å også kunne foreta nøyaktige akustiske målinger, og er derfor svært stillegående. På dager hvor det skjer mye blir det ofte til at man kun har tid til å løpe inn for å skifte batteri og tømme minnekort, før man jobber videre.

Etter middag om bord pleide jeg å sortere materialet og skrive dagens artikkel og redigere en kort film. Om bord på RV «Knorr» i 2011 hadde vi en såpass stabil og «rask» internettlinje (i teorien 64 kbps) at jeg kunne laste opp små videoer (ca 10 MB), men på RRS «James Clark Ross» er internettlinjen spist opp til forskningsformål, så det eneste vi hadde tilgang til der var epost. Det ble derfor ikke så mye redigering av film om bord i 2012, men heller skriving og bildebehandling.

Nedenfor kan du se et videoklipp fra 5D mark III, som er klipp tatt rett fra kamera, uten noen form for redigering:

5D mark II versus 5D mark III

5D mark II i 2011

Før jeg reiste i 2011 var jeg klar over 5D mark IIs svakheter som kombi-kamera. Lydopptak med 5D mark II kan for eksempel være en utfordring. For det første er egenstøyen fra kameraets innebygde lydforsterker påtagende, spesielt i stille omgivelser. For det andre har man ikke manuell kontroll over lydnivået under opptak, som kan gjøre det vanskelig å ta opp intervjuer og lignende i omgivelser hvor lydnivået endrer seg underveis.

På jobb med 5D mark II, EF 16-35 mm, Sennheiser 416 med pels og Sonys MDR-7506. Foto: Rachel Fletcher

Løsningen på dette problemet ble å ta med seg en ekstern lydmikser, Sound Devices 302. Dette er en lydmikser med tre innganger og to utganger. Jeg brukte stort sett bare èn mikrofon, men lot lydmikseren ta hånd om forsterkningen av lydsignalet. Slik unngikk jeg å måtte bruke kameraets innebygde lydforsterker, som gjorde at jeg slapp unna støyen kameraet genererer. Lydmikseren lot meg også overvåke nivåer og justere disse underveis i opptaket, i tillegg til å faktisk høre på lyden som ble tatt opp. Jeg vurderte også en ekstern opptager, men for å spare tid i etterarbeidet brukte jeg ikke dette.

Se video filmet med 5D mark II og GoPro 1 av RV «Knorr» i storm:

Det jeg kunne ha gjort i 2011, som jeg gjorde i 2012, var å ha med en «videomikrofon» med innebygget forsterker, slik som Rødes VideoMic Pro, eller Sennheiser MKE 400. Forsterkerne i disse mikrofonene er bedre enn kameraets, og gjør at man kan unngå støyen. I 2012 hadde jeg med Sennheiser MKE 400, som viste seg å være en god kameramikrofon.

Moiré og rolling shutter kan også være et problem på 5D mark II, men jeg opplevde aldri som dette som et stort problem om bord på RV «Knorr» i 2011. På stills-fronten var kameraet svært godt, men autofokussystemet virket litt utdatert. Her var ikke mitt gamle Canon 400D stort dårligere.

Et forskningsskip under en regnbue mellom noen øyer.
RV «Knorr» ved Færøyene, 2011. 5D mark II, Canon EF 16-35 mm f/2.8L II USM. Foto: Sindre Skrede

5D mark III i 2012

Toktet i 2011 gikk jo fint – så hvorfor kjøpe 5D mark III i 2012? Hadde jeg ikke klart meg noen år til med 5D mark II?

Selvfølgelig hadde jeg det. Det var rett nok upraktisk å alltid dra med meg lydmikseren, med tilhørende kabler, overalt, og det å prøve å holde øye med lydnivåene på mikseren, bildeutsnittet og intervjue noen samtidig – på et rullende dekk – var ikke alltid like lett.

Spesifikasjonene for det nye kameraet lovet derimot et verktøy som var mye bedre tilpasset mine arbeidsmåter. Full manuell kontroll over lydinnspilling var for eksempel viktig for meg. Sammen med utgang for hodetelefoner og et bedre lydkort ville dette gjøre det mulig å få hele kamerariggen mer kompakt og praktisk.

Et speilreflekskamera med mikrofon på står på et stativ, i bakgrunnen hav og is.
5D mark III gjør det langt enklere å lage en mer kompakt kameraenhet, og kontrollene er bedre tilpasset den kombinasjonen av to verdener kameraet faktisk er. Her er 5D mark III, sammen med en Sennheiser MKE 400, i bruk på dekket av RRS «James Clark Ross». Foto: Sindre Skrede

5D mark III ligger uten tvil godt i hånden, og er et stødig og stabilt verktøy. Der jeg tidligere opplevde at videofunksjonen i 5D mark II var en liten morsomhet Canon la til like før kameraet ble satt i produksjon, oppleves det hele mer gjennomtenkt her. Svært mange av knappene kan konfigureres, og du kan selv bestemme hvilken knapp du ønsker til hvilken funksjon. Ved hjelp av en konfigurerbar knapp like ved utløseren er det for eksempel mulig å få en kunstig horisont i søkeren, om man ønsker det.

Kameraets søker er også kraftig forbedret. Denne viser nå 100 % av bildet, og selv om forrige versjon viste 97 %, er det fint å vite at alt du ser i søkeren er det du får. Sammen med søkeren er det verdt å nevne AF-systemet spesielt, som kanskje er verdt oppgraderingen alene. Det er svært raskt og presist, med 64 punkter i motsetning til de latterlige 9 punktene som fantes på 5DII. Det å kunne tracke objekter som beveger seg hurtig er plutselig mulig.

En fotograf står på dekket av en båt utenfor Grønland med soloppgangen i bakgrunnen.
I soloppgang utenfor Grønland. Foto: Mirjam Glessmer

Med 5D mark IIs kjente kontroller var det ikke så vanskelig å gå over til mark III. Likevel er det et par forskjeller jeg aldri helt har klart å venne meg til. I live mode på 5D mark III fokuserer kameraet når man trykker utløserknappen halvveis ned og linsen står i AF (autofokus aktivert). Slik var det ikke på mark II. Der kunne jeg — i live mode — bruke utløserknappen som lysmåler, og kjapt sjekke om eksponeringen var grei. Denne funksjonen, lysmåling uten AF, kan programmeres til en knapp i fronten av kameraet på 5D mark III, så selve lysmåler-biten av det hele kan jeg fortsatt få, det krever bare tilvenning.

Jeg burde kanskje kunne leve med det, men der jeg tidligere kunne stille inn fokus og eksponering på forhånd, bytte utsnitt og vite at alt var greit også til neste bilde, vil kameraet nå fokusere på nytt om jeg trykker utløserknappen halvveis ned. Jeg kan så klart omgå dette ved å sette linsen til manuell fokus, men det ville være svært upraktisk for meg og måten jeg arbeider på.

Man føler seg fort liten i nærheten av isfjell, spesielt når de er så utrolig mye større enn skipet du selv er på. Her i RIB utenfor Kapp Tattershall, Grønland. Foto: Johnnie Edmonston

Noe som også er vanskelig å forstå er hvorfor Canon har valgt å la være med å bygge inn GPS for geotagging av bilder i et kamera til 30 000.

En liten forbedring Canon har gjort med mark III er på-knappen. Tidligere var på-knappen kombinert med en låsemekanisme for rullehjulet på baksiden. Det hendte mer enn èn gang at jeg slo på kameraet, men ikke vred bryteren langt nok til å låse opp hjulet bak. Så var det febrilsk rulling for å endre eksponeringsverdien eller blenderen, før jeg innså hva jeg hadde gjort og kunne vri bryteren til rett posisjon. Nå er det en egen, dedikert bryter for å låse hjulet. På-knappen er flyttet til programhjulet på venstre side, og det fungerer egentlig helt greit.

Se video av RRS «James Clark Ross» som bryter is:

Den største forbedringen på video-fronten ligger i nettopp dette rullehjulet. Med 5D mark III kan man nå endelig justere lydnivåer under opptak, og også blender- og lukkerverdi uten å lage for mye lyd ved å vri på hjul også videre. Et enkelt trykk på «Q»-knappen bak på kameraet under filmopptak forvandler rullehjulet til en touch-sensitiv flate, som kan brukes til å kontrollere lyd, ISO, blender og lukkertid. Dette fungerer også med hansker på, og er helt lydløst.

Værtetting skal være kraftig forbedret på mark III. Dette har jeg ikke fått testet videre, men mark II overlevde heftig regn kombinert med sjøsprøyt og vind, så om mark III er bedre enn det igjen, lar jeg meg ikke bekymre om jeg må ta kameraet med ut i regnet.

En isbjørn vandrer bort fra et blodig selkadaver
Har du noen gang tenkt over hvor upraktisk det er å være et hvitt rovdyr? Bildet er tatt med 5D mark III, Canon EOS 70-300 mm f/4.0-5.6 IS USM. Foto: Sindre Skrede

Erfaringer

Tenker man på bildekvalitet er det ikke noen enorme forskjeller mellom de to kameraene. Har man det som utgangspunkt er det dermed ikke så lett å svare på spørsmålet om mark III er verdt oppgraderingen. For meg var det så definitivt det, men det henger sammen med min arbeidsmåte. Mark II leverer fremdeles veldig gode bilder, både stillbilder og film. Moiré, som i fjor var et problem når mønstre med fine detaljer var i bildet, er ikke lenger noe man trenger å bekymre seg over. Video fra mark III er litt detaljløs i forhold til et dedikert videokamera, men må likevel sies å være veldig god.

Det er ikke til å komme fra at 5D mark II fremdeles er et godt kamera som tar teknisk svært fine bilder. Bilde fra Danmarkstredet, 2011, 5D mark II, EF 16-35 mm f/2.8L II USM. Foto: Sindre Skrede

Støymessig er mark III også kongen over de to, spesielt når man kravler over ISO 3200 og oppover. Dette er definitivt praktisk i mørkere omgivelser, hvor en kan bruke hele ISO-omfanget og vite at en får gode bilder som går an å bruke, også med høyere ISO-verdier. Det blir feil å påstå at mark II hadde store svakheter her, men på dette punktet kan man så definitivt se en kraftig forbedring på bildene fra mark III.

I praktisk bruk er AF-systemet i mark III en helt annen verden enn den man er vant til fra mark II. Plutselig er det lett å ta bilder av fugler i flukt, eller fange det spesielle øyeblikket på dekk når alt virrer rundt deg, eller du står i maskinrommet og ønsker å ta bilde av en detalj i litt dårlig lys. Tracking fungerer faktisk, og er rask og presis.

En havhest svever utenfor en øy.
Med 5D mark IIIs autofokussystem er det mye lettere å ta bilder av objekter som beveger seg hurtig, slik som denne havhesten. Flokker av havhest har det med å følge etter skip, i håp om å finne mat. Her er en representant for flokken fotografert utenfor Jan Mayen i august 2012. Bildet er tatt med mark III og EF 100 mm L f/2.8 IS. Foto: Sindre Skrede

Ser man på bildekvalitet og dynamisk omfang alene, er ikke 5D mark III noe stort hopp fremover. Derimot er det fusjonen mellom et stillbildekamera og et filmkamera som fascinerer meg mest. Der 5D mark II var et godt verktøy som gjorde det mulig for meg å bruke ett kamera til både film og bilder, har mark III gjort det praktisk. Det er rett og slett mye enklere å jobbe med.

Det er verdt å nevne at flere av kontrollene er hentet fra Canons 7D, men det er først i 5D mark III at jeg føler kontrollene spiller på lag som de skal, og at kameraet utgjør en komplett enhet som kan brukes til både stillbilder og video uten for mange kompromisser.

38 kommentarer

    • Terje Nesthus (svar til Ogre)

      Ja, det er ein veldig kjekk «firmware». Det er ikkje ein normal firmware ettersom den berre lagres i minnet og forsvinner når du slår av kameraet.

      Hovedgrunnen til at eg bruker Magic Lantern er at den slår av AGC’en til 5D, slik at lyden blir merkart mykje bedre. Bakrunnsstøy i form av ein hiss-lyd forsvinner, når eg bruker ekstern mic på 5D’en. Eksempel: youtube.com/watch?v=a6zQCAdc_lE

      For det andre får du mykje fin info på skjermen, som kor lenge du har filma, kor mykje plass du har igjen, audio-feed, generell info som ikkje er der til vanlig.

      Ellers har ML mange andre fine funksjoner, så det kan være vel verdt ein test.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Ogre)

      Jeg har aldri brukt Magic Lantern, så det kan jeg dessverre ikke si noe om. Men ser jo ut til at Terje her har vært borti løsningen som tilbys.

      Terje: hva er egentlig forskjellen på MLs audio-kontroll og den kontrollen du selv har når du setter et bestemt lydnivå for opptak? Og, ikke minst, hvilken mikrofon benytter du på din 5D?

    • Terje Nesthus (svar til Sindre Skrede)

      Bruker Røde VideoMic pro. Men standard i 5D har man jo ingen kontroll over lyden, de har bare putta på en liten mikrofon fordi de kan, og det er ingen options på den.

      Så jeg tenker at for ultimat kontroll for filming med 5D og ekstern mic så bør man ha en sånn lydboks, husker ikke hva de kalles, monitor-sak

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Terje Nesthus)

      Man _kan_ stille lydnivå på 5D mark II, bare ikke under opptak. Om kameraet skal stille lydnivået selv (AGC), hjelper det så klart med en mic som forsterker lyden for deg, eller en lydmikser mellom mikrofon og kamera som øker lydnivået.

      Ta en kikk i menyen, se etter «sound recording» -> manual/auto.

  1. Takk for en kjempefin gjennomgang.

    Alltid morsomt å lese kollegers erfaringer. Selv har jeg ikke baller nok til å ta skrittet ut mot å jobbe med DSLR i jobben min som VJ. Har et nytt Panasonic P2 kamera som gjør jobben.
    Dette også fordi det oppleves som et bedre verktøy for kontroll. P2 er litt traktor, mens dette blir elbil. Jeg ser for meg at det vil være veldig utfordrende å lage hendelsesreportasjer med DSLR. Der du henger på situasjoner. Snur og vrir kameraet hele tiden.
    Jeg er redd for at jeg ikke klarer å jobbe kjapt nok med DSLR, ganske enkelt.

    Men…. jeg elsker det å kunne bytte ut optikk. Eksprimentere med dybdeskarphet og lignende.

    Noen spørsmål:
    Sound Devices-boksen, fungerer den tilfredstillende? Er batterikapasiteten god?
    Hvor lenge kan du filme med mark III, er det en problemstilling du må ha i bakhodet, eller er det ikke noe problem?
    Tar du deg selv i å bruke den samme optikken til filming, eller bytter du mye linser?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Roar Halten)

      Hei Roar! Jeg har jobbet litt med P2, men har endt opp med speilrefleks til daglig. Det er det jeg har hatt råd til, pluss at jeg er avhengig av å kunne ta gode stillbilder også.

      Sound Devices 302 fungerer ypperlig. Jeg har brukt SD302 siden 2008, og kan ikke si jeg har oppdaget noe negativt ved den. Den er liten, kompakt og bygget i kraftig aluminium, så jeg stoler på at den tåler en trøkk. Med tre innganger har du også linjer nok til det meste du kommer ut for som ensom VJ. Ut-nivåene kan også justeres, og tilpasses ditt kamera.

      Når det gjelder batteritid varer ett sett batterier stort sett en hel dag på jobb. I kaldt vær blir dette naturlig nok redusert, men det er bare å ha tre AA-batterier i lommen, så er det problemet løst. Zooms H4n (som jeg har brukt en del) varer mye kortere – faktisk irriterende mye kortere.

      Jeg har aldri opplevd batteritiden på mark III som noe problem. Jeg har hatt med meg to ekstrabatterier, og det har holdt lenge. Tok også med en stor, ekstern batteripakke, men den fikk jeg aldri bruk for. Stort sett var det nok å bytte batteri, og sette det andre på lading når jeg var innom arbeidspulten min. Når det neste batteriet gikk ut, var det andre ferdigladet for lenge siden, og klart til bruk.

      Siden jeg filmer mye, blir kameraet ofte stående i live mode, som stjeler vesentlig mer batteri enn om LCD-skjermen skulle vært av. Skal du utenfor rekkevidde av stikkontakter, ville jeg nok hatt med et par batterier til, og vært flinkere til å skru av live mode når jeg ikke bruker kameraet.

      Jeg bytter mye linser, i alle fall når det er praktisk mulig (les: jeg har tid, og omgivelsene tillater det). Det er ofte praktisk å kunne stå litt på avstand, noe en 100 mm kan gi deg. I tillegg blir perspektivet ofte penere enn ved bruk av vidvinkel. Skal du filme mennesker er ikke 16-35 brukbar på så mye annet enn 35 mm: ansiktstrekk og proposjoner blir fordreid og ting ser veldig rart ut på 16 mm.

      I tillegg skjer det ofte mye på avstand når man er på et skip: filmen av isbjørnene over er for eksempel tatt med 70-300-linsen jeg hadde med. Dette er ikke en ideell videolinse, siden kvaliteten er litt så som så. Når det blåser mye beveger frontelementet av linsen seg et par millimeter, nok til å kaste ting ut av fokus. Når det er sagt har jeg hatt linsen i flere år, og den gjør jobben sin, for all del.

    • Hallvard Sandberg (svar til Sindre Skrede)

      Hei, og takk for inspirerende gjennomgang. Sikler selvfølgelig på MIII, men tror lommeboken må styre denne gangen.
      Jobber nå blant annet VJ med P2, men har lyst til å ta i bruk min private MII til noe seriøst.
      Det jeg lurer på er hvordan det er best å gjennomføre rediggeringsprosessen? Altså fra minnekort til sak klar til sending. Hvordan gjør du det?

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Olav Midtgård)

      Takk for skryt! Hvis du med «den grå» mener den nye L-versjonen, har jeg aldri prøvd den. Jeg har lest mye skryt om L-versjonen, men om den er «like god» som den «gamle» 70-300 er jeg ikke videre imponert. Det er en linse jeg vil karakterisere som helt grei, men ikke noe mer. Byggekvaliteten er ikke på topp, og den optiske kvaliteten er heller ikke på topp. Det er litt for mye skrangling her og der, og som nevnt i en kommentar over her, beveger frontelementet seg akkurat så mye (i vind/bevegelse) at ting kastes ut av fokus. Se nøye etterpå isbjørn-videoen over, så ser du litt av problemet. Det blåste vel 30 knop eller mer, og da var ikke den linsen det ideelle valget – men det var det jeg hadde med meg.

      Jeg har faktisk ikke funnet den ideelle telelinse ennå. 70-200 er fantastisk god, men har bare 200 mm brennvidde. 300 mm er også litt for kort, men 100-400, som Canon også lager, er ganske gammel, og er nokså stor. Sigma lager en del linser, men jeg er ikke så imponert over kvaliteten på dem heller.

    • Eirik Lekang (svar til Sindre Skrede)

      Har selv canon 70-200 2,8 II med extender 2x. Da blir det 140-400 mm. Riktignok blir det 5,6 men fortsatt rimeligere og lettere enn å kjøpe en dedikert 400 mm zoom. Synes at skarpheten 70 200 er kjent for forsvinner litt med bruk av extender.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Eirik Lekang)

      Det er det største problemet jeg har med en slik løsning, at det blir 5.6 – men nå er vel 100-400 til Canon uansett 5.6 også på 400 mm, så den helt store forskjellen blir det vel ikke.

      Jeg ønsker meg en optisk perfekt 100-800 mm linse, f/2.8, som ikke er større enn det 70-300 er i dag. Men jeg er litt usikker på når noen kommer til å designe en slik en.

    • Per Ole Hagen (svar til Sindre Skrede)

      Jeg har også 70-200mm f/2.8 IS, «MkI» og den nyeste 2x extenderen, MkIII. Den er faktisk mye skarpere enn den forrige og er en helt akseptabel løsning for å få større lengde enn 200mm med et moderat plassbehov. Er selv en svært fornøyd eier av 5D MkIII, selv om jeg kun bruker det til stillbilder.

  2. Holger Lockertsen

    Flott artikkel! Også veldig nyttig for ein glad amatør som er i ferd med å spare til fullformat SLR. Har gått gradane frå 350D til 50D og brukar eit Canon HFS21 til video. Vurderer både 5d II og III (II pga pris), men syns no det er veldig interessant med den nye 6D’en! Har lånt SLR videokamera til småprosjekt til no, men vil bruka SLR til video i større grad framover.
    Også kjekt å kunne ta litt video når ein berre har eitt kamera med seg fordi ein ikkje tar med seg heile sekken med videokamera og alt…

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Holger Lockertsen)

      Takk skal du ha!

      6D ser for så vidt interessant ut, men AF-systemet virket ikke så veldig imponerende. Det eneste jeg virkelig likte med det kameraet var GPS for geotagging. Forskjellen fra 5D mark II virker ikke å være så stor: kanskje kan du bli like lykkelig med en (billigere) mark II, som en ny 6D?

    • Holger Lockertsen (svar til Sindre Skrede)

      Takk for svar. Godt poeng! Eg skal vente til 6D’en er i butikken før eg bestemmer meg, det er sikkert. AF-systemet er definitivt eit minus.
      Eg elskar at den har innebygd Wifi, i tillegg til GPS’en. Kanskje eg då delar litt fleire bilda frå DSLR på Facebook enn mobilkamera, slik det er i dag? 🙂

  3. God artikkel. Holder selv på med hobbyfotografering. Lite video. Kjøpte for en måneds tid siden 5D MK II for rundt 10 000 kr på tilbud hos en norsk nettside. Svært god pris og en god oppdatering fra mitt 550D.

    Hadde helt klart mest lyst på MK III, men følte ikke oppdateringen var verdt over 10 tusen kroner. 5dMKII har fortsatt fantastisk bildekvalitet samt god høy ISO ytelse. Til hobbybruk er dette et supert kamera. Kan nok se for meg at til profesjonelt bruk vil MK III være en fornuftig oppdatering.

    Noe jeg for øvrig savner med 5d MKII så er det bedre fokus i mørke omgivelser. Finner meg selv i å slå over til live view høy iso og så fokusere manuelt på kontrastområder og så slå av live view for å få riktig fokus (spes. natt/skumrings fotografering natur osv). Andre småting jeg savner er at lyssensor på skjerm ikke slår av skjermen når en legger kinnet inntil kamera, digitalt vater, vanskelig å ta bilder av ørn/fugl i bevegelse.

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Eirik Lekang)

      Høres ut som en flott oppgradering av kameraet ditt! Fokussystemet var noe jeg ikke var så fornøyd med på mark II, så det er en annen verden å komme til mark III.

      Jeg har også irritert meg over at skjermen ikke slås av når man legger ansiktet inntil kameraet. Det er det samme på mark III, så jeg bruker det ofte uten den skjermen på (når jeg ikke filmer). Det meste av info står jo uansett på skjermen øverst på kameraet, eller i søkeren.

    • Eirik Lekang (svar til Sindre Skrede)

      Ja. Det stemmer at skjermen på topp av kameraet viser alle innstillinger. Ettersom jeg kommer i fra et 550 kamera uten toppskjerm er jeg blitt vant til å bruke hovedskjermen, og der slo den seg av når en kom nært med ansiktet. Krever sikkert bare tilvenning å bruke topp skjerm. Takk for tilbakemelding.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Eirik Lekang)

      Jeg kommer selv fra 400D, så jeg kjenner problemet. Jeg har etter hvert blitt vant til å bruke toppskjerm/søker når jeg tar bilder i litt mørkere omgivelser.

  4. Ser at du nevnte at du hadde benyttet kameraet i all slags vær.

    Benyttet du kun GoPro når det var en stor sjanse for å få saltvann over kameraet (storm)?
    Eller holdt du deg bare inne, som vist i klippet over fra 2011?

    Jeg spør fordi jeg lurer på hvordan du eventuelt da beskyttet objektivene.

    Ut i fra min erfaring så er ingen av de objektivene du lister opp særlig gode venner med litt uvær.

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Geir)

      Hei Geir!

      Kameraet – både mark II og III – var/er med ut i all slags vær. Vi var i Siglufjord en gang i 2011, hvor vi skulle hente en del reservedeler og ferske grønnsaker etc. Siden «Knorr» stakk så dypt, og ingen dyptvannskai var ledig, ble det RIB-transport inn til land. Stiv kuling, høye bølger, kombinert med heftig slagregn gjorde det til en våt opplevelse – også for kameraet. Selv om det var nedpakket i en sekk var det dryppende vått av regn og saltvann. Jeg brukte kameraet på land, og hadde det med tilbake til skipet hvor jeg tørket det. Det har fungert helt strålende, også etter den opplevelsen, og gjennom mange regnbyger senere.

      Hvis det regner, bruker jeg ikke annet enn L-linsene til Canon, som er værtette. Både 16-35 og 100 mm er værtettet, og tåler regn. (16-35 er dog avhengig av et tett filter foran i tillegg.)

      En vakker kveld i 2011 skulle jeg ta bilde av solnedgangen. Sjøen var rolig, men akkurat i det jeg skulle ta bildet traff skipet en bølge som sendte kaskader av vann over meg og telelinsen. Jeg tørket linsen så godt jeg kunne, og den har overlevd fint til nå. Bildene jeg tok ble i det minste ganske stilig, her er skyen av vann i ferd med å treffe meg: flickr.com/photos/sinwin/8032732762

      Når været var så ille som på videoen over, får man uansett ikke lov til å gå på dekk, så da er sjansen for saltvann på kamerautstyret liten. (Selv om jeg veldig gjerne skulle vært utendørs, for å få litt tøffere bilder. Men når valget står mellom å holde seg innendørs eller bli skylt overbord, får man heller holde seg inne.) Om kameraet og linsene blir truffet av saltvann, bruker jeg en klut fuktet lett i ferskvann for å få av saltet, før jeg tørker det helt.

      GoPro-kameraene er suverene i det de gir god kvalitet i en 100 % værtett innpakning som også tåler litt juling. Jeg sendte to GoPro ned til 50 meters dyp i år, og det fungerte helt brillefint.

  5. Ingeborg Rønning

    Interessant artikkel! Kanskje litt utenfor hovedemne, men hvordan er det å bruke livescribes smartpen? Fungerer det like bra som de sier? Bruker du mange av appene, eller kun for å få notatene digitalt?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Ingeborg Rønning)

      Hei Ingeborg! Jeg er svært fornøyd med livescribe-pennen, som gjør det mulig å foreta intervjuer uten å måtte holde tritt med notatene hele tiden. Det gjør at jeg kan være mer oppmerksom på det den jeg snakker med sier, heller enn å forsøke å notere ned det vedkommende sa i forrige setning. Det gir en mye bedre samtale.

      Til studier er den også ypperlig, og den innebygde mikrofonen tar opp helt OK lyd selv i store forelesningssaler.

      Jeg bruker ingen apper, mest av alt fordi jeg aldri har følt behovet, og aldri har funnet noen apper jeg har følt jeg har trengt.

  6. Hei,

    jeg må ærlige innrømme at jeg ikke orket lese noe særlig av artikkelen, men jeg NØT de flotte bildene fra et fantastisk landskap. Utrolig stilige farger og komposisjoner. Og nei, jeg har ikke tenkt på hvor upraktisk det er å være et hvitt rovdyr – stilig bilde.

    🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Hei Sindre,

    Tusen takk for kjempebra artikkel.
    Jeg bare lurer på hva du setter lydinstillingene på for å forhindre preamp-hiss lyden. Jeg bruker samme opplegg som deg (men zoom) og opplever at mii ødelegger lyden allikevel. Bruker jeg feil innstillinger kanskje?

    Mvh Ellen

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Ellen Røed)

      Hei Ellen,

      Takk skal du ha, det var hyggelig å høre!

      Om du tar lyden via en Zoom H4n eller tilsvarende, kan du hente ut lyd til 5Den via headsetuttaket. Marius Arnesen hos oss har brukt den løsningen i lang tid, og det virker bra. Kjøp en minijack-splitter med volumkontroll (du får slike på Clas Ohlson). Da kan du bruke ett av uttakene til headset, og det andre kjører du til kameraet.

      På kameraet setter du lydopptak i manuell (som det høres ut som du har allerede). Kjør nivået _helt_ ned (til kameraet ikke tar opp lyd i det hele tatt), og deretter én strek/ett knepp opp. Juster så ut-nivået på Zoomens headset-utgang til du har et greit nivå på kameraet. Slik får du opptak både på din eksterne lydopptager og grei lyd på kameraet.

      Poenget er å sende et såpass kraftig signal inn til kameraet at kameraet ikke trenger å forsterke lyden.

      Mvh
      Sindre

  8. Vegard Mahle Aas

    Takk for en fin sammenlikning av mark 2 og 3. Det var interessant å se hva man går glipp av når man fortsatt har gamlemodellen. Jeg lurer på om du har med deg noen slags rig for å filme med håndholdt kamera. Har du i såfall noen å anbefale?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Vegard Mahle Aas)

      Hei Vegard! Da jeg var ute med RV Knorr i 2011 lånte jeg et oppsett med geværkoble-arm og viewfinder som jeg brukte en del. Imidlertid følte jeg ofte at viewfinderen var mer i veien enn den var til nytte, men den ekstra støtten man hadde i «kolben» var grei å ha i noen tilfeller. (Jeg mener dette var Zacutos «Target Shooter #Z-DTS», i tillegg til en viewfinder fra samme merke.)

      I 2012 på RRS James Clark Ross hadde jeg ikke med meg noen form for stabilisering eller rigg. Det var delvis fordi jeg ikke hadde funnet et produkt jeg virkelig likte (eller hadde råd til), og delvis fordi jeg ikke så den enorme fordelen av en slik rigg på toktet i 2011. Fordelene ble i noen tilfeller oppveiet av ulempene det medførte å dra på et kamera fullt av utstikkende metallarmer og stropper som hang seg opp over alt i trange korridorer og leidere om bord. Det nytter liksom ikke å bygge et speilreflekskamera om til det perfekte videokamera, og likevel beholde fordelene et slikt kamera har: forholdsvis lite, forholdsvis lett og forholdsvis kompakt. Siden jeg i tillegg tok mange bilder, var det ikke alltid jeg ønsket å ha masse video-utstyr hengende på kameraet til enhver tid.

      Når det er sagt er jeg på jakt etter noen gode stabiliseringsrigger til speilreflekskameraer, og lurer på å lage en test på ulike produkter her på NRKbeta. I det siste har jeg sett litt på steadicams Merlin 2, men er usikker på om det, for det første, er det rette produktet, og for det andre kan forsvares rent prismessig.

      Har du noen alterantiver du har sett på?

Legg igjen en kommentar til Geir Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.