nrk.no

Vaskemaskin med full HD

Kategorier: Film,Media,TV & Video

Ikke bare HD – men til og med Vision HD, lover vaskemaskinen. Den er flink til å vaske, så det har sikkert noe for seg. Foto: Sindre Skrede

Vaskemaskinen min har HD. Det er jeg veldig glad for. Jeg vet ikke helt hvorfor den skulle trenge HD, eller hva det innebærer, men de to bokstavene, i uthevet, kursiv og rød skrift jo bety noe ekstra, noe spesielt. Kanskje den strekker alle klærne mine til 16:9 mens den sentrifugerer, eller varmer vaskevannet på 1/50 sekund. Jeg vet ikke, men det er sikkert bra. 

Ikke bare HD - men til og med Vision HD, lover vaskemaskinen. Den er flink til å vaske, så det har sikkert noe for seg. Foto: Sindre Skrede

Har du noen gang lagt merke til det? Hvor mange ting som har «HD» på seg, som egentlig ikke har noe med fjernsyn eller film å gjøre i det hele tatt? Selv om «HD» står for det som kan sies å være en generell term «high definition», er det i dag mest brukt om de forskjellige oppløsningene og måtene vi produserer og sender TV eller film i. NRK sender for eksempel sine programmer i HD, med en oppløsning på 1280×720 pixler og 50 bilder i sekundet.

Men da HD-TV og film kom ble det viktig for elektronikkbransjen å selge oss TV-skjermer med høyere oppløsning enn de gamle. «HD» ble etter hvert et begrep menigmann begynte å kjenne til. Klistret du «HD» på en skjerm, var den bra. Basta. Det samme har vi sett med kameraer: antallet megapixler er i grunnen alt som teller. Har du først oppdratt en hel kundemasse til at «noe» (for eksempel HD, megapixler og lignende) er bra, er det enklere å flyte med strømmen og bruke de samme uttrykkene for å fremme ditt eget — men kanskje totalt urelaterte — produkt.

Det er ikke noe nytt, som annonsen nedenfor viser. Dr. Scotts elektriske korsett fra 1883 hadde naturligvis ingen verdens ting med elektrisitet å gjøre, men «elektrisitet» var en ny og spennende oppfinnelse som skulle løse alle verdens problemer. Satte man derfor «elektrisk» foran noe, ble det straks mer attraktivt.

Eldre reklame for elektrisk korsett.
Jeg vet ikke om Dr. Scotts elektriske korsett ble en kommersiell suksess, men reklamen har i alle fall gått sin seiersgang verden over siden.

I dag har HD overtatt tronen etter «elektrisk», eller andre klassikere som for eksempel denne radioaktive tannkremen. I HDens barndom kunne man komme over TV-skjermer merket «HD ready» – som i bunn og grunn betyr at fjernsynet kunne ta i mot et HD-signal, men ikke nødvendigvis vise det i full oppløsning. Min familie kjøpte sitt første flatskjerms-fjernsyn tidlig på 2000-tallet. Det 25 år gamle kassefjernsynet med CRT-skjerm og bildeaspekt på 4:3 ble kastet ut. Inn kom en elegant TV-skjerm, med både widescreen og tekst-TV, må vite — behørig merket «HD ready». Oppløsningen var på 1024×768 pixler. Fjernsynet klarte å spille av HD-innhold ved å skalere det ned, men et 16:9-bilde skalert ned til en 4:3-oppløsning, presentert på en 16:9-skjerm så aldri pent ut. Men det stod «HD» på fjernsynet, så da så.

 

Når det gjelder vaskemaskinen min, håper jeg den vasker progressivt. Det ville være så dumt å miste annenhver tråd fra hvert eneste plagg.

Har du sett noen produkter merket «HD», som egentlig ikke har noe med bildestørrelse å gjøre? Eller andre produkter hvor produktets fremhevede egenskaper ikke gir mening?

64 kommentarer

  1. Dette er egentlig bare morsomt for den bevisste forbruker, men en snedig trend i tiden. For noen år tilbake var jeg på en ferie i sør-europa og ble vitne til noe lignende på en bil.
    En spanskregistrert Citroen Berlingo kassebil (mest sannsynlig brukt av en lokal håndtverker etter slitasjen å dømme) hadde følgende påklistrede emblemer i sølvblank krom på bakdøren: X5 (en BMW-bilmodell), AMG (mercedes’ stylingavdeling) og Q7 (en Audi-bilmodell).
    Eieren av bilen må åpenbart ha ment at dette var noe bilen manglet fra fabrikk…

    Svar på denne kommentaren

  2. Hmm. Vil nesten beskylde NRK for å være med på samme trenden. 720p interlaced passer riktignok innenfor minimumskravene til definisjonen for HDTV, men er langt fra det folk forbinder med HD i dag.

    Svar på denne kommentaren

    • Sverre Eldøy (svar til Willy Bergsnov)

      Så 720p playouten til NRK fortjener kanskje ikke å bli kalt HD – er det det du vil frem til? 😉

      Noen som vet grunnen til det? Hvorfor skaleres alt ned til 720p? Er det pga prisen på distribusjonen eller er det chain’en som er gammal eller hva er det?

    • Steffen Larsen Tuvmarken (svar til Sverre Eldøy)

      Tatt fra minnet: NRK er medlem i EBU, og de har gjort undersøkelser der man har sammenlignet interlaced og progressive video. Undersøkelsene konkluderer med at progressive er såvidt bedre at de anbefaler 720p foran 1080i. De fleste andre HD-kanaler sender i 1080i. Såvidt meg bekjent er NRKs interne produskjonssystemer i 1080i, men at de konverterer til 720p først under utsendelse. Ettersom NRK sender ut hele bilder (progressive) for hver bildeoppdatering, så krever det omtrent samme båndbredde for tilnærmet samme opplevde kvalitet som for 1080i. I 1080i så sender man annehver linje i hver bildeoppdatering, altså halve bildet. De oppnår derfor ikke besparing på båndbredden sin hvis de vil holde seg til at kvaliteten skal oppfattes som like god som 1080i.

    • Nå burde du vel sette deg mer inn i teknologien før du kommer med et slikt profesjonelt innlegg.

      Gamle TVr oppdatterte annenhver linje.
      Progresive er reel oppløsning, dvs. det er ikke tuklet med pixler. Meg informert sender ikke noen signaltilbydere noe annet enn riktig bilde.

      Interlaced er når du legger til eller fjerner pixler som ikke stemmer med signaltilbyder. Altså en funksjon på TV eller TV boksen.

    • Steffen Larsen Tuvmarken (svar til PTTP)

      Hva mener du jeg ikke har satt meg inn i teknisk? Jeg forsøker ikke å gi meg ut for å være profesjonell på noen måte, jeg bare forsøker å svare Sverre at NRK ikke sparer noe på å sende i 720p istedenfor 1080i som de fleste andre tilbydere har valgt å sende i.

      Gamle bilderørs-tver oppdaterer annenhver linje, helt korrekt. Interlaced er ikke ureel oppløsning, eller tukling med pixler. Og jeg sier heller ikke at noen signaltilbydere sender uriktig bilde.

      Nei, interlaced eller linjeflettet om du vil, er ikke å legge til eller fjerne pixler som ikke stemmer med signaltilbyder det er en måte å sende levende bilder på, akkurat som progressive også er det. Ett kjapt søk på google viste meg at NRKbeta har tidligere skrevet en glimrende artikkel om hva interlacing er med tilhørende illustrasjoner: nrkbeta.no/2008/01/30/hva-er-interlacing/

    • Tore Sinding Bekkedal (svar til Sverre Eldøy)

      Litt bakgrunnsstoff er på sin plass: Interlacing – mellomlinjering på norsk – er en svært enkel analog kompresjonsmetode hvormed man istedet for å sende et bilde på x linjer y ganger i sekundet, bruker samme båndbredde på å sende et bilde på x/2 linjer y*2 ganger i sekundet. Sagt på en annen måte: Man tar halve bilder dobbelt så ofte.

      På en CRT-TV funker dette fantastisk, fordi katoderøret er perfekt egnet til dette. Man bare «tegner et bilde» ved å styre elektronstrålen, fosforens treghet gjør at delbildene blir kombinert på en svært god måte. Problemet er at HDTVer er flatskjermer, og flatskjermer er progressivt scannet; man «laster opp» bilder til dem.

      Da må man «deinterlace» signalet – ta bilder separat i tid og kombinere dem – og å gjøre det rett er virkelig ikke en triviell jobb som definitivt ikke blir gjort godt nok gjort av en billig chip i en TV. Man har ganske klart fått etablert at når NRK sender et ferdig deinterlacet signal på 720p til seeren, vil den gjennomsnittlige seeren oppleve et drastisk forbedret bilde relativt til 1080i, som er den eneste reelt konkurrerende standarden.

      Avstanden i billedkvalitet mellom profesjonell- og konsument-deinterlacere er noe som nesten må ses for å forstås. Den er betydelig, og økningen er langt, langt mer betydelig enn man ville sett fra økningen til 1080-linjers oppløsning.

      NRK bruker en boks som heter «Alchymist Ph. C» til å konvertere fra de diverse interne oppløsningene som sendes ut, til 720p. Ph. C står for fasekorrelasjon, og er et konsept som stammer fra et BBC-forskningsprosjekt fra 1990; en rapport kan lastes ned her: downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/reports/1990-11.pdf

    • Olliken Sampen (svar til Sverre Eldøy)

      Vel p står for progresiv scanlinjer, i motsetning til interlacet (annenhver). En tidligere påstand om 720p interlacet er dermed en motsetning i seg selv 😉

    • Lite sidenotat: Interlacing har en annen egenskap som kan være ønskelig når man snakker om TV. Ved horisontal ‘panning’ vil certikale kontraster i et progressivt bilde tilsynelatende helle til den ene eller andre siden. Ved interlaced scanning vil panning forårsake ‘blurring’, som kan gi inntrykk av et mer naturlig bilde ved f.eks. sportssendinger. Siden 1080i gir høyere oppløsning enn 720p vil jeg foretrekke det – oppdateringen av halvbildene foregår jo fortsatt med 25 fps. Jeg er usikker på hvorfor progressiv scanning skal være så mye bedre enn interlaced…

    • Åsmund VT (svar til Ole)

      Her virker det som om du blander litt bregreper. Først:

      Når du sier at ting heller mot siden ved panning så antar jeg du sikter til det som kalles rolling shutter. Dette er et fenomen som har med teknologien i bildebrikken å gjøre, ikke interlaced/progressiv i seg selv. Det stemmer at dette kan være et problem med speilrefleks – som skyter progressivt – men proffe TV-kamera har ikke dette problemet, uansett hvilken modus de skyter i.

      Når det gjelder det du skriver om at man får mer naturlige bevegelser ved interlaced scan så er det riktig dersom man sammenligner med 25p. Flere oppdateringer pr sekund gir mer naturlige bevegelser, og 50i med sine 50 fields gir jevnere bevegelser enn 25p sine 25 frames. Men 50p, som NRK sender i, skal i utgangspunktet oppleves jevnere enn 50i.

    • Nå har ikke jeg personlig noen preferanse når det gjelder progressive/interlaced, men en av lærerene mine på medelinja jeg går på sier: «Hold dere unna interlaced!» Jeg husker ikke riktig hvorfor, men som sauen jeg er, så bruker jeg nå bare progressive når jeg filmer, selv om jeg på visse kameraer har blitt nødt til å filme 720p.

  3. Dette med HD er det nye «Turbo».
    Opp til nå har omtrent alt mulig som skulle fremheves som litt bedre enn vanlige utgaver merket med «Turbo».

    At for eksempel en vaskemaskin som gikk maks 1400 o/min i stedet for standard 1200 o/min ble merket «Turbo» er jo bare tull. Det finnes ingen turbo i en vaskemaskin. Ikke i de jeg har sett i allefall. Ikke i elektriske boksåpnere, støvsugere eller kaffetraktere heller for den saks skyld.

    Nå er det altså «HD» som har tatt over.
    Nå får man altså HD vaskemaskin. Det neste blir vel kaffetraktere og støvsugere.

    Det blir som keiserens nye klær.

    Svar på denne kommentaren

  4. Er det virkelig nødvendig å lage en ikkesak av noe pga at Dere tydeligvis ønsker å se alt fra et a/v-perspektiv? HD har alltid vært en forkortelse for heavy duty og har blitt brukt av alle bransjer om produkter som gjør en tøff jobb/tåler røff behandling. Om man er litt våken ser man på bildet at maskina tar 8kg og det er mer enn normalt. Derav HD -heavy duty. Vanskelig?

    Svar på denne kommentaren

    • Kimmo Jarinen (svar til Trond Sundal)

      Det er nok riktig det!
      Og Vision HD er nok at du da kan se Heavy Duty vasking gjennom en stor glassdør på maskinen, kanskje i HD oppløsning? 🙂

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Trond Sundal)

      Det er helt sant at maskinen tar 8 kg, og at «HD» godt kan stå for heavy duty. At man da skriver «Vision» foran HD, og benytter tilnærmet samme stil på bokstavene som man vanligvis vil finne på en HD-skjerm (upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b2/Etiqueta_HD_TV.jpg) er vel neppe tilfeldig. Så klart vil vaskemaskinprodusenten trekke på den etablerte normen at «HD» er noe bra, akkurat slik «elektrisk», «turbo» og så videre har blitt brukt tidligere. At «HD» da også kan stå for «heavy duty» er jo bare et lykkelig sammentreff.

      Poenget var ikke nødvendigvis å henge ut hverken vaskemaskinprodusenten eller «HD» i seg selv, men å trekke frem det – og kanskje nødvendige – faktum at man i all reklame spiller på allerede etablerte argumenter eller begreper som publikum kjenner. Noen ganger får det ganske pussige eller morsomme utfall, slik som er nevnt både i artikkelen og gjennom flere eksempler her i kommentarfeltet.

    • Vil vel si at HD-oppløsning klassifiseres som 720p og opp. Nå som RED lager kameraer som skyter i 5K, (Har hørt at de driver og eksperimenterer med 8K og 16K også) må vel det også rehnes som HD?

    • Du har helt rett. Det regnes som HD, men ikke full-HD. Overskriften tyder på at vaskemaskinen er full HD, noe som den ikke er.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Vilius)

      Overskriften (eller vaskemaskinen) er vel i grunnen villedende uansett, siden maskinen neppe har hverken 720p, 720i, 1080p eller 1080i 😉

    • Ser poenget. Men ser ingen grunn til å forvirre leserne ytterligere. Helt greit at HD brukes, så lenge det ikke står full HD, siden disse er to separate ting. Men ja ja, det er jo ikke min artikkel og derfor ingen grunn til å sutre 🙂

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Noiram)

      Det må den ha, for klærne mine beholder heldigvis sin tredje dimensjon også etter vask. Dette på tross av at det ikke er skrevet på utsiden av vaskemaskinen. Slik flaks! 😉

  5. Liker at det er en TVNorge-ansatt som er first post på svaret her – hvor er NRK nå? Hvor er den tekniske kompetansen til NRK? WTF?! Steffen: WTF så det er jo egentlig hekse-HD de driver med er det det du sier? 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Steffen Larsen Tuvmarken (svar til sverre Eldøy)

      Neida, de driver ikke med hekse-HD. Men EBU har gjort større undersøkelser med blindtester og hvem vet hva, der de konkluderte med at å sende 720p oppleves som like skarpt og mer behagelig å se på enn 1080i. Det er jo andre ting som kan ødelegge her, f.eks komprimering. Men en ting som gjør at dette funker meget bra er som det påpekes lenger opp her Alchemist-boksen til Snell. Den er steindyr, men gjør en vannvittig god jobb med å konvertere til det du vil ha den til å levere ut. Fordelen er at dette gjøres ett sted: I NRKs hovedkontroll, så gjør de den teknisk kompliserte biten med å lage knallbilder der. Også kan tven få ett riktig signal slik den viser det (progressivt) Problemet med dette er bare det at så godt som alle set-top-bokser settes opp i 1080i og konverterer NRKs signaler til interlaced, og sender til tven som konverterer tilbake til progressive, og dermed er jobben NRK har gjort ødelagt av billig elektronikk. Men de kanaler som sender i 1080i får utnyttet boksene som best de kan, og får full oppløsning selv om det er interlaced.

  6. Her sies og synes mye rart – tydligvis fra amatører og synsere.
    HD, DH og DHHD er om kort tid utdatert, og diskusjoner om pixler vil gå inn i historien.
    I våre kretser spinner nå tankene om de nye termer, men vi er alle enige om 1081i og 720p ligger på historiens skraphaug, slik vi med et vemodig smil minnes svart/hvitt-TV.
    Progressive interlacede chalone begrenser utviklingen, og speilrefleks er et sidespor, da det ikke lenger brukes.
    De ovenative konkordantene tilsier plangeometri, og det digitale blir byggeklosser i en proliferasjon – som allerede har gitt oss prognat.
    Hvorfor diskutere avlegs teknologi – Her nevnes HD 1280 x 720 og HD 1920 x 1080. Dette er saturnistisk, og frosch x3 vil gi yz, altså ADHD minus A, men pluss H.
    En nematocyst fremtid vil bli ensymetrisk uten 503gh, og befolkningen vil ha full oversikt.

    Svar på denne kommentaren

  7. Geir Børdalen (NRK)

    Hei

    Status for NRK nå er at vi produserer både i standard definisjon og i HD. Nyhetssendingene våre er fortsatt stort sett standard def, men sendingene fra selve nyhetsstudioene går i HD (f.eks Dagsrevyen). Innslagene er fortsatt som regel i standard def. Sporten har kommet et hakk videre og de fleste store sportsarrangementer produserer nå i HD. Distriktssendingene til NRK er fortsatt i standard def.

    Drama, dokumentar, og en god del av magasinformatene produseres i HD – men her kan det fortsatt være enkelte som ikke har fått byttet.

    Hva mener vi så med HD. Det meste av tilgjengelig opptaksutstyr bruker standarden 1080i25 (bildeflate 1920×1080, interlaced, 25 delbilder pr sek). I NRKs hovedkontroller konverteres dette (via det som noen alt har nevnt – Snell Alchymist – til 720p50 (bildestørrelse 1280×720, progressiv scan, 50 delbilder pr sek). Årsaken er bl.a. at det norske bakkenettet ikke kan ta høyere oppløsning enn 720p50.

    Internt i NRK begynner vi å få utstyr som kan ta neste generasjon standard: 1080p50 (1920×1080, progressiv scan, 50 delbilder pr sek), men dette er stort sett utstyr i dypere infrastruktur (rutere, fiberutstyr, konvertere osv). Redigeringsutstyret kan så vidt håndtere dette (men krever mye datakraft) – og opptaksutstyr basert på denne standarden begynner å komme først nå.

    For NRK betyr skifte til HD en langvarig prosess og innebærer skifte av en masse utstyr, så dette tar tid.

    I tillegg finnes standarden 4k (4096×2160) som foreløpig er i bruk bl.a. i norske kinoer. (Digital Cinema) NRK produserer også en god del av våre dramaproduksjoner med utstyr som kan ta denne standarden. De første kameraene (tunge filmkameraer) har vært dominerende, men i år så vi faktisk første generasjon av VJ (journalist) kameraer basert på 4k.

    Må også nevne at noen allerede har begynt å gjøre standardiseringsarbeidet for neste-neste generasjons HD (les: 8k «standarden»). Her er bildestørrelse 7680 x 4320 pixler, progressiv scan og framerate ikke helt avklart (antydet opp mot ca 120 fps). Men her er det masse arbeid igjen – så ikke regn med stor utbredelse før ca 2020. (USA jobber med 2020 som ca startår for dette. Standardiseringsarbeid skjer bl.a. som en del av ATSC 3.0 arbeidet.)

    mvh
    Geir Børdalen
    NRK

    Svar på denne kommentaren

    • Thomas Hvalby (svar til Geir Børdalen)

      1080I, 25 delbilder i sekundet. Dvs. Halvparten av pixlene blir oppdattert hvert sekund? På en TV som har blitt satt til 1080I og har en TV sending på 720p vil resten av pixlene bli «gjettet» til?

      Så interlaced i opptak og sending blir forskjellig?

    • Steffen Larsen Tuvmarken (svar til Thomas Hvalby)

      Med 50hz og 1080i, så sendes det 50 delbilder hvert sekund, hver pixel oppdateres annenhver gang, altså 25 ganger i sekundet.

      Problemet er når tven din får bildet som interlaced, da er det flere måter å gjøre det på, vise samme bildet to ganger, regne ut hva som skulle vært mellom, osv osv. De fleste tver gjør dette relativt bra, men ikke så bra som en proff boks hos nrk kan gjøre det.

    • Takk, takk 🙂

      Hvis TVn står på 1080P med 1080I signalkilde så vil bildet bli tegnet som signalkilde? Men ikke om Tvn står på 1080I, for da vil TVn prøve å legge til ekstra Pixler?

      Hva om Tvn om den står på Automatisk «signalkilde velger» og vet at det er 1080I og deretter beholder samme tegnede pixler om TV har oppløsning på 1920×1080?

    • Geir Børdalen (NRK) (svar til Thomas Hvalby)

      Hei Thomas

      Valg av videokilde på TVen er et sant mareritt og jeg har heller ikke funnet på en ideell innstilling.

      Ideelt sett bør ikke TVens elektronikk (som uansett er forholdsvis billig) ikke brukes til å reformaterer bilde til skjermen. Det gir nemlig alltid dårligere kvalitet.

      For mottak av bakkenettet (720p50) burde dermed TVen alltid være satt til 720p50. Det gir bedre kvalitet enn at TVen reformaterer for 1080p50. (Er ikke helt trygg på hva «automatisk» her vil gi – kan både bety at den alltid reformaterer for 1080p50 og at den bytter til original). Noen som vet noe mer nøyaktig om dette?)

      Utfordringen her ligger i at distribusjon skjer litt forskjellig i forskjellige nett (kabel, satellitt, bakkenett, ip). Så å sette TVen fast til 720p50 gir f.eks dårlig effekt i de nett hvor TV2 distribuerer i 1080i25. Eller som det er hjemme hos oss – når Playstation 3 kobles til (som faktisk leverer et ekte 1080p50 signal på spill).

      Om noen har funnet bedre logikk som kan deles her – så gjør GJERNE det! (Tror både jeg og andre lytter :.) )

      mvh
      GeirB

  8. Jeg har fått meg nye kontaktlinser, MED HD! Så nå håper jeg at jeg får se verden i bedre oppløsning, og en gang i fremtiden kanskje jeg også får se den i 3D.

    (Lenke fjernet fordi den inneholder reklame. Red)

    Svar på denne kommentaren

  9. Min forhenværende AEG vaskemaskin var ikke merket HD, men derimot UPDATE. Selgeren den gangen fremhevet hvor fantastisk det var, som manualen sier:

    New fabrics or new detergents could, in the future, require a new washing technique…Your washing machine is prepared for this eventuality. The controller is fully electronic. The software in which the controller is defined can be re-programmed. If a new state of the art is achieved in washing technology, you can bring your washing machine up to the latest standard with an update.

    Fantastisk!? Egentlig ikke. Fikk aldri forsøkt meg på en update. Problemet var at maskinen lagde hvite striper på sort tøy – og svarte striper på hvitt tøy (interlaced?). Dette var i følge AEG ikke et problem med maskinen (feature?), men vaskemiddelet og bruk av maskinen. Jeg forsøkte aldri Ctrl-alt-delete, men ingenting annet hjalp – bortsett fra å bytte til Miele.

    Jeg håper min neste vaskemaskin er merket med «Cloud».

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Ole Kristian)

      Helt fantastisk!

      Jeg vil også ha en vaskemaskin som cloudsourcer tøyvasken min. Får håpe det kommer snart.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.