Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.
«I’ve missed more than 9000 shots in my career. I’ve lost almost 300 games. 26 times I’ve been trusted to take the game winning shot…and missed. I’ve failed over and over and over again in my life. And that is why I succeed.»
Michael Jordan
Michael Jordan sier det helt perfekt i denne reklamen for Nike. Det er det dette skal handle om. Hvor viktig det er å tørre å feile – og lære av det.
Det Michael Jordan sier, gjelder ikke bare han og andre idrettsutøvere. Det gjelder også Apple, Google, Twitter og mange flere. Bak de fleste suksesser ligger det mange fiaskoer. Og de fleste har feilet langt flere ganger enn de har hatt suksess.
Fail fast, fail small
Hos Google er det en del av kulturen å feile. “Embrace failure” sa Michael T. Jones, teknologidirektør hos Google, som snakket på NRKs fagdag for et par år siden. Google prøver stadig ut nye produkter. Hvis produktet ikke fungerer, prøver de noe annet. De analyserer det og justerer produktet. Marissa Mayer som har jobbet hos Google sier at de lanserer nye produkter tidlig og ofte. Det betyr at ni av ti ideer feiler. “Vårt mål er å feile fort, få produktet ut og se hva brukerne liker”, sier hun til BBC. To eksempler på produkter som har feilet er Google Wave og Google Buzz.
Google-modellen handler om å ta sjanser og feile, fordi det å feile fører deg raskere til det riktige svaret.
Eller som grunnleggeren av IBM, Thomas J. Watson sa:
“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”
“Twitter var et slags sideprosjekt. Du kan si det var en feil som fungerte veldig bra for oss.”, sier Biz Stone, en av gutta bak Twitter. De begynte nemlig å jobbe med podkasting. Etter å ha jobbet med dette i et år, fant de ut at de ikke likte podkasting. De lyttet ikke til podkaster og de ville ikke lage podkaster. Da Apple gjorde podkast tilgjengelig i iTunes, skrinla de produktet. De ble enige om å fokusere på å lage noe de selv ville bruke. Slik ble Twitter til. Hele historien kan leses hos Wired.
I 2007 lanserte NRK yr.no som en rufsete beta med mange kjente feil. Både varslene, design og diagrammer var for dårlige. Noe var kjent fra før, men mye kunne justeres først da man fikk tilbakemeldinger fra brukerne. Å bruke tid på å finne alle feilene selv ville vært alt for kostbart og tidkrevende.
Feil fører deg videre
HBS Working Knowledge skriver at det finnes forskjellig typer feil. Noen ganger forteller feil deg at du skal gi opp og gjøre noe helt annet. Andre ganger, forteller det deg at du skal prøve en annen fremgangsmåte, en ny rute til toppen av fjellet. Eller det forteller deg at du skal ta en omvei. Noen ganger forteller det deg at du trenger hjelp. Og andre ganger, forteller det deg ingenting.
I Silicon Valley er “fail fast” et uttrykk. De fleste ideer funker ikke. For å finne ut dette, er det viktig å feile raskt. I Silicon Valley blir det å feile sett på som et springbrett til det neste du skal gjøre.
Å tørre å feile er en viktig del av det å drive med innovasjon. Det finnes en egen konferanse som handler om dette. FailCon er en endags konferanse for teknologi-gründere, investorer, utviklere og designere som ønsker å studere egne og andres feil, og forberede seg på suksess. Noen av foredragene på årets konferanse i San Francisco er: “The History of Failing to Learn from Failure”, “My Five Biggest Failures as a Startup CEO”, “Pianos, Battleships, and Sneakers: Stories about Design and Failure.” og “Recovering from Failure”.
“Verdsett feilene dine for det de er; verdifulle livsleksjoner som kun kan læres på den tøffe måten… hvis det ikke er en fatal feil, som i det minste andre kan lære av.”
Al Franken
Museet over de feilslåtte produktene
I USA finnes det et eget museum, NewProductWorks Collection, som går under kallenavnet the Museum of Failed Products. Her er det samlet mer enn 120 000 produkter i over 30 år. Hit kommer produktutviklere for å orientere seg. Som det står i denne artikkelen fra the Guardian, er produktutviklere mest opptatt av suksessen de selv vil gjøre, og glemmer å se på bedriftens tidligere tabber. Noen av tabbene du kan finne her er produkter som Pepsi AM, for dem som ønsket en kald drikk om morgenen i stedet for kaffe. Pepsi AM hadde 27% mer koffein i seg enn vanlig pepsi, men få kjøpte dette produktet da de følte seg som outsidere med et produkt som var laget spesielt for dem. Clairol laget produktet Touch of Yogurt Shampoo da yoghurt hadde fått større aksept for å være sunt i USA. Men folk likte ikke tanken på yoghurt i håret. Det ble sett på som klissete og vanskelig å vaske ut. Andre produkter som ikke ble ønsket velkommen var Avert Virucidal Tissues som hadde en veldig klinisk forpakning, samt at folk ble redde når de så navnet virus. Salad Spray var forut for sin tid. Først flere tiår senere var folk klare for å spraye salaten med dressing.
Flaut!
Den viktigste grunnen til at vi ikke tør å gjøre feil, ligger nok i kulturen vår. Hvis vi feiler føler vi skam og skyld. Det føles flaut og skrekkelig. Som liten lærer vi at måten å gjøre suksess på er å aldri gjøre noen feil. Gjør du feil er du dum og slapp. Vi lærer dette veldig grundig, og blir perfeksjonister. Vi tror at det å gjøre feil, har noe med oss som person å gjøre. Så vi insisterer på at vi har rett. Det gjør at vi føler oss smarte og ansvarsfulle. Selvfølelsen vår blir bedre når vi gjør alt riktig. Men for å utvikle oss må vi tørre å gjøre feil og lære av dem. Det å gjøre feil er en viktig del av læreprosessen. For å bli bedre, for å utvikle oss, må vi prøve nye ting, ta muligheter og sjanser. Da er også muligheten for å feile tilstede. Da må vi glede oss over feilene og nederlagene, og prise at vi lærer og vokser. Vi blir bedre. Vi utvikler oss.
Kathryn Schulz kaller seg wrongologist og sier mer om det å ta feil i denne videoen.
Jippi, jeg har gjort en feil!
Google feirer feil. Kanskje vi er flere som skal begynne med det?
Aputsiaq
Marissa Mayer har været CEO for Yahoo! siden juli. De ville ellers passe fint ind i artiklen 🙂
Anne Authen (NRK)
Takk for tips, det har du rett i. Kanskje det blir flere artikler, finnes mye stoff om temaet.
Erik
Grunner til at vi ikke feirer feil:
1. Du blir hengt ut, partert og idioterklært på Twitter.
2. Du blir hudflettet i dagspressen og nyhetsprogrammer om det er fellesskapets penger du bruker på å feile.
3. Du mister jobben i det private.
4. Jørgen Kosmo fillerister deg.(se punkt 2)
5. Siv Jensen blir fly forbanna. (se punkt 2)
Listen er lengre, men jeg slipper andre til for å fylle ut…
Eirik Newth
Å ta feil er både nyttig og viktig – det vet jeg av erfaring. Samme morgen som iPhone ble lansert i Norge, sto jeg på NRK Frokost-TV og erklærte at dette nok ville bli et nisjeprodukt. Jeg var ganske underveldet av teknologien, og sa vel også noe om at dette var en typisk «dametelefon»… 🙂
Men å ta feil i dette spørsmålet ble altså en svært nyttig kurskorreksjon, både ved at jeg ble flinkere til å gjøre visse typer research, mer oppmerksom på hva personlige preferanser (jeg er en ihuga fysisk knottemann) betyr for slike vurderinger, og ved at jeg innså at det å ta feil – og innrømme det i etterkant – er en naturlig del av å uttale seg offentlig.
Så nei, jeg har aldri lagt skjult på dette, tvert imot er min iPhone-fades et favoritteksempel når jeg foreleser og skal illustrere det svært viktige poenget til fremtidsforsker Erik Øverland: «Fremtidsforskning er å ta feil på interessante måter».
Anne Authen (NRK)
Takk for at du deler hva du har lært 🙂
Og veldig bra sitat fra Erik Øverland.
Lars Laading
Bra Artikkel. Viktig å våge å feile og at sjefer tørr å la folkene sine feile.
Poetisk sagt fra Samuel Beckett:
Ever tried.
Ever failed.
No matter.
Try again.
Fail again.
Fail better.
Anders Hofseth (NRK)
Denne ganske fascinerende artikkelen om brukergrensesnitt: Smashing Magazine: You Already Know How To Use It antyder at det er noe hjernekjemi som gjør at vi ikke liker feil.
Bli en superhelt!
[…] deler modige folk sine historier om hva de har lært av feilene de har gjort. NRKbeta har også tidligere skrevet om denne […]