nrk.no

Trykk på disketten for å lagre

Kategorier: Design & Webutvikling

Microsoft Windows 3.1, fra Roger Schultz på Flickr
Microsoft Windows 3.1, fra Roger Schultz på Flickr

I Scott Hanselmans siste artikkel, The Floppy Disk means Save, and 14 other old people Icons that don’t make sense anymore, tar han opp et tema som (iallfall vi) sjelden har tenkt på: Ikoner som symboliserer tradisjonelle databehandlingsoppgaver, er uhyre utdatert.

Microsoft Windows 3.1, fra Roger Schultz på Flickr
Microsoft Windows 3.1, fra Roger Schultz på Flickr

Vi trykker på disketten for å lagre. Disketten – et lagringsmedium som en stor andel av databrukere aldri engang har sett – er symbolet for kanskje en av de viktigere operasjonene man gjør på en datamaskin.

Vi velger noe med radioknapper, som var svært populært i tiden hvor du var heldig hvis bilen kom med en kassettspiller – som fører oss videre til ikonet for telefonsvareren, symbolisert med to ruller tape.

Hvorfor er det slik?

Hacker News-brukeren moocow01 mener det har noe med «enhetskonvergensen» å gjøre: Enhetene vi bruker begynner estetisk sett å likne veldig på hverandre:

The problem is that if we modernized most of our iconography, a heck of a lot of things won’t be able to be represented simply with something distinctive enough. This is largely due to what I’ll call the merging of things into the same form largely driven by computing. For example…

Icon for a phone – rectangular screen
Icon for a TV – rectangular screen
Icon for a tablet – rectangular screen
Icon for a camera – rectangular screen (with a little dot in the corner)
Icon for a video recorder – rectangular screen (with a little dot in the corner)

Old People Icons That Don’t Make Sense Anymore

…og han kan være inne på noe der. I alle fall for en del av de vanlige operasjonene, gjør dagens minimalistiske enheter en dårlig jobb i å symbolisere handlinger.

Men en annen åpenbar grunn er det gamle utsagnet «if it ain’t broke, don’t fix it». Folk er vant til at disketten betyr å lagre. Det er lettere å forstå at TVen er den firkanta boksen med ramme og to insekt-ører på toppen, enn en rektangulær sort boks, som like enkelt kunne vært en tablet, dataskjerm eller telefon. Se også Wikipedia-artikkelen om skeuomorphism.

Det var likevel interessant å bli minnet på at vi trykker på veldig mange gamle ting i løpet av en dag foran PCen.

Kommer du på noen ikoner som kunne trengt en liten oppdatering?

28 kommentarer

  1. Knut Albert Solem

    Dette minner om Kristin Halvorsens kjekling med VG Nett i går. De skrev at hun slengte på røret ved slutten av et intervju, hennes rådgiver påpeker at hun har en iPhone og derfor bare hadde trykket på en knapp.

    Svar på denne kommentaren

  2. Gunnar Tveiten

    Saks for «Klipp ut» er vel også ganske arkaisk ? Det samme gjelder hengelås for «kryptert», fyllepenn for «tekstbehandling», pappeske for «programpakke» og god gammeldags skru-tvinge for «komprimering». Og du må være rimelig nerd for i det hele tatt å skjønne logikken i at du må trykke på en marihøne for å rapportere om en feil.

    Jeg tror ikke det er noe praktisk problem at ikonene representerer ting folk ikkje kjenner til, det å gjenkjenne at lagre-symbolet er en diskett og lim-inn symbolet er ett klipsbrett gjør det ikke noe enklere å skjønne hva knappen gjør.

    Ikonet betyr det ikonet betyr. Det viktigste er at det er lett å kjenne igjen, og at det er brukt konsistent, ideelt sett på tvers av applikasjoner.

    Det er ikke noen veldig logikk i at trekant betyr «spill» firkant betyr «stopp», to rektangler betyr «pause» og to trekanter betyr «hurtig spoling» heller. (for den saks skyld er hele ordet ‘spoling’ arkaisk)

    Svar på denne kommentaren

    • Enig. De aller fleste symboler som brukes gir nok svært liten mening i seg selv. Ingen har noen sinne (forhåpentligvis) brukt en saks på en PC og da gir det seg ikke av seg selv at man bruker det symbolet for å flytte tekst til clipboard. Her er nok gjenkjennelseseffekten viktigere.

      Diskett-symbolet for å lagre finnes ihvertfall i Office 2010

  3. Erik Drabløs

    Hvis du sitter på en Mac er det bare å ta en titt på tastaturet hvis du trenger en påminnelse om at et ikons originale betydning er ganske irrelevant. Der nede, på hver side av mellomromstasten, sitter det skandinaviske symbolet for turistattraksjoner(⌘), av den enkle grunn at de trengte et fint ikon for «cmd». At ikonet som sådan ikke gir noen mening har jo fint lite å si nå.

    (Men som anonym sier, hvem er det som trykker på en diskett for å lagre nå til dags? Lette i alle programmene jeg bruker til vanlig uten å finne en eneste diskett…)

    Svar på denne kommentaren

  4. Eit teikn som blir brukt nok, treng ikkje ha ei analyserbar tyding. Det er få som går rundt og tenkjer «okse» når dei ser bokstaven «A» (sjølv om det er grunnen til formen på bokstaven). På same måte bruker me ein haug med uttrykk som ikkje lenger kan analyserast. Det er nok få som veit kva for ein del av båten det bedritne «draget» er, men me forstår det likevel.

    Svar på denne kommentaren

  5. For de som har har hatt noe befatning med semiotikk og semiologi er dette en helt uinteressant problemstilling i praksis. Om man ønsker å komme med nye ikoner i takt med utviklingen så lykke til, du kommer til å feile. Men å liste opp tegnenes og ikonenes opprinnelse er alltid spennende. Det er ikke noe nytt at arkaiske ikoner blir brukt – med stort hell, et godt eksempel er av/på-knappen på en fjernkontroll, ikonet på den er man godt vant med, men det er få som er klar over at det illustrerer en gammel vippebryter.

    Svar på denne kommentaren

  6. Frank Eivind Rundholt

    Nå er jo diskett-ikonet, saks, forstørrelsesglass og de andre ikonene svært godt innarbeidede symboler.

    Og selv om kanskje analogien til dets originale betyndning er noe utdatert, så fungerer jo symbolene ennå.

    Svar på denne kommentaren

  7. Magne Gisvold

    vel, det er jo ikke noen ny problemstilling, egentlig – selve mappesymbolet i seg selv var kanskje relevant da det kom (de fleste pc-brukere var kontorister, og maskinene ble brukt til å lage tekst- og tall-dokumenter, og lagre dem i et arkiv) – men det tok ikke spesielt lang tid før de aller fleste brukerne var folk som i utganspunktet hadde liten eller ingen kjennskap til slike foldere. (bare ordet folder er jo, vel – bare et ord nå. veldig lite bretting involvert 😉

    Svar på denne kommentaren

  8. Tore Myrstad

    Hvordan kom dere på å skrive denne artikkelen egentlig? Fordi rett etter jeg leste denne artikkelen kom ein engelsk artikkel med samme tema opp på min stumble upon og det eg egentlig lurte på var om stumble upon har sendt deg på samme side og at du så har skrevet din egen artikkel om samme tema?

    Svar på denne kommentaren

  9. Spennende tema. Det slår meg egentlig at det kanskje aldri nødvendig med et totalt redesign heller. Mange av funksjonene med gamle ikoner er jo uansett på vei ut.
    – Lagring: Automatisk a’la google docs.
    – Telefon, tablet, datamaskin, kamera, tv etc. konvergerer stadig nærmere et produkt (padphone / store mobiltelefoner)
    – Radioknappen erstattes av mer dynamiske og presise knapper eller andre måter å velge.
    – flerfinger-bevegelser kan også erstatte klipp-ut og andre komandoer som før trengte ikoner.

    Svar på denne kommentaren

  10. Det er jo ikke bare på data vi bruker symboler fremfor ord. Språket vårt er jo bygd opp på samme måte – det var vel helst slik det startet.

    «Fot i hose» sier du? Jeg har aldri sett en hose.

    Svar på denne kommentaren

  11. Det der med å kalle det for «radioknapp» er det vel strengt tatt bare de som utformer programmene som trenger å bry seg om. Tviler på at noen tenker særlig på at det er radioknapper de bruker når de velger mellom ulike alternativer.

    Jeg kan forstå at det kan virke litt rart og utdatert med en diskett som lagringssymbol, men jeg synes likevell det er mer konstruktivt enn mer abstrakte ting som en sky for å representere noe som har med «skyen» å gjøre. Jeg brukte lang tid på å skjønne hva det var snakk om da folk begyne å snakke om «skyen» for noen år siden. Det er jo bare et buzzword for internett. Selv om ja, det er kanskje ikke mindre abstrakt å bruke en jordklode som som symbol på internett heller.

    Also, hva er greia med symbole man bruker for «play», «pause», «stop», «record» etc? Har de noen mening som har forsvunnet med tiden?

    Svar på denne kommentaren

    • j b (svar til Jonas)

      Du ser ofte henvisning til «radioknapper» i dokumentasjon for sluttbrukere. De kunne vært kalt noe annet, og grunnen er nok delvis at det har vært programutviklere involvert i skriving av dokumentasjonen. Men det er nå en gang slik i en del håndbøker og hjelpetekster.

    • Roy Halvor Frimanslund (svar til Jonas)

      Forsøkte å finne ut litt informasjon om “play”, “pause”, “stop”, “record” knappene. Kilder er nærest umulig å finne med noen logiske forklaringer på opprinnelsene finnes faktisk, selv om disse også var fri for kilder, men jeg fant teoriene flere steder:
      Pause symboliseres med to avlange firkanter – Kan komme fra noteark og fra poesi hvor i begge deler to streker symboliserer pause.
      Play symbolet skulle illustrere retningen som tapen i kassetten ble trukket, så dersom kasetten ble satt i avspilleren bakvendt på en maskin så skal pilen på denne ha pekt mot venstre og ikke høyre. CDer spinner mot klokken og skal ha pil mot høyre med enne logikken.

      Siste er godt eksempel på at et symbol mister sin opprinnelige mening i digital verden, en lydfil har vel ikke en retning?

  12. Min favoritt blant absurde symboler: Da IBM kom med sin «360»-serie av stormaskiner (det var på 1960-tallet) valgte de som logo en sirkel. 360 grader.

    Så kom de med en ny serie – 370-serien. Hva valgte de som symbol for den? En større sirkel!

    Riktignok kom den større sirkelen i tillegg til den gamle, og berørte den i ett punkt. Så 370-symbolet var TO sirkler, en litt større utenpå en mindre. Men forklaringen på symoblikken får en matematiker til å grøsse…

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til j b Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.