nrk.no

Hvor ble det av innholdet?

Kategorier: DRM, Internett, Nett-tv, NRK & Rettighetsbransjen


tv.nrk.no – NRKs nye nett-TV – er nå ute hos publikum i testversjon. Men i den nye – som i den gamle – er det stadig programmer som mangler, eller som forsvinner etter en stund. Vi får ofte spørsmål om hvorfor det er slik.

Mediebruk i endring

Måtene folk opplever innhold på i 2012, likner ikke på slik innhold ble brukt den gang lovverk, avtaler og tenkesettene vi fortsatt har idag en gang ble til. 

Situasjonen er kompleks, for på den ene siden vil vi som publikum ha alt, for alltid. Men samtidig: Folk som er involvert i skaping av innhold ønsker selvsagt å ha et levebrød i 2012 og i 2020. Uansett er det lett å gjenkjenne frustrasjonen som ligger bak denne kommentaren Andreas E skrev på nrkbeta igår: 

Muligheter og problemstillinger knyttet til rettighetsbelagt materiale, åndsverk, kopibeskyttelse og så videre – spesielt i forbindelse med distribusjon på internett – er jo noe som diskuteres i brede ordelag over hele verden.

Heldigvis.

Likevel merker jeg at jeg selv blir stadig mer frustrert over mangelen på utvikling innenfor disse områdene her til lands. Og det knyter seg dypt nede i magen hver gang jeg leser om interesseorganisasjoner og bransjefolk som ikke vil innse at verden i 2012 er en annen enn den var i 1992. Eller i 2002 for den saks skyld. Og som lager eller blokkerer avtaler for å begrense lytteres og seeres tilgang til det materialet de ønsker seg. Og slik begrenser sine egne og artistenes muligheter til å vokse og tjene penger.

Dette er mye av grunnen til at jeg er mer skuffet enn jeg trodde jeg skulle bli over den nye nett-tv-en til NRK.

Dessverre.

Alt dette er nok for min del forsterket av at det her på NRK Beta har vært tre områder jeg har lagt merke til som har vært trukket frem som målsetninger for ny nett-TV: Moderne videostandard, åpent API og ny nettradio. Om videostandarder er det allerede sagt mye av mange som kan uendelig mer enn meg på det området. Men at både API og nettradio er blitt stoppet, forkrøplet eller utsatt på grunn av rettighetsdiskusjoner og stridigheter mellom gamle og nye syn på virkeligheten synes jeg er skuffende. Spesielt fordi det rammer NRK som lenge har gjort en fantastisk innsats for å rokke ved slike gamle og forutinntatte holdninger.

Jeg får lese en bok istedenfor tror jeg. Kanskje skuffelsen legger seg litt da.

Andreas E i kommentarfeltet på Test NRKs splitter nye Nett-TV!

Hvis man skulle startet med blanke ark i dagens virkelighet og skapt et system der innhold er tilgjengelig på måten publikum forventer OG folk skal kunne leve av å skape ting, hvordan kunne lover, avtaler og økonomiske modeller vært skrudd sammen på en ny måte?

16 kommentarer

    • God idé! Har en nesten-ferdig artikkel om det i ermet, men sitter på verdens treigeste mobilnett på Gardermoen akkurat nå, så den får vente til over la-a-anghelgen…

    • Arn_Thor (svar til Øivind)

      Usikret, ja. Svindyrt, nei. Bare å gå i kiosken/butikken og spørre om brukernavn og passord så får du en time gratis. (med mindre jeg nå erindrer erfaringer fra en annen flyplass)

    • Arildm (svar til Arn_Thor)

      Er enda enklere nå. Logg deg på det trådløse nettet, skriv inn mobilnummeret ditt å få en SMS til din enhet. Da får du en time gratis. Du kan ha opptil 3 enheter på samme telefon nummer såvidt jeg har testet (PC, Ipad og telefon). Dette nettverket har (ja sine aber som alle trådløse nettverk) fungerer faktisk meget greit hvertfall på innlandssone. Testet det samme i Bergen, Stavanger og Trondheim (alle over en helg) og hadde ingen problemer med denne løsningen!). Genialt å sende et par mail når du venter på bagasjen på Værnes :).

  1. Nå er det slik at musikk og film er i en liten klasse for seg – siden de faktisk må betales for hver gang de brukes. Det er et prinsipp som nesten ikke finnes noen andre steder.

    Jeg pusset tennene i morges med en tannbørste – den har jeg betalt for en gang og siden kan jeg pusse tennene hver morgen uten at Jordan eller han som designet mønsteret på den skal ha penger.

    Vasken som vannet rant ned i kan jeg også bruke så mye jeg vil, og gjester på besøk må heller ikke betale. Jeg kan skru ut vasken og sette den opp på et offentlig sted og la hvem som helst bruke den – og likevel må jeg ikke betale for hver gang jeg bruker den.

    Det samme gjelder skoene mine, klærne, mobilen, ørepluggene, stolen min, Macen, skjermen, pulten og saksen.

    Er det egentlig ikke litt snodig?

    Nå mener jeg IKKE at det skulle være slik at noen kunne gi ut en film, og så skulle alle fremvisninger av den være gratis. Og jeg mener IKKE at NRK (eller alle slags kanaler på radio, tv og nett) skal kunne sende alt mulig av musikk og video uten å betale for det.

    Men kunne vi på noen som helst måte sett for oss at det fantes en måte å betale for muskk og film EN gang? Uansett hva den som kjøper kunstverket gjør med det etterpå?

    Og her bruker jeg med vilje ordet «kunstverket». Jeg kan for eksempel kjøpe masse bilder av Magne Furuholmen fra a-ha – altså bildene kan lager. Og så sette disse i et galleri og ta penger for det. Og han får INGENTING for det, annet enn prisen jeg kjøper bildene for. Jeg kan sette et kamera foran og streame bildene på nett, ta bilde av dem og selge dem osv.

    Ja, bildene koster mer enn en CD, så det alene er en vesentlig forskjell!

    Og bare for å si det en gang til så jeg ikke blir misforstått: Musikere og filmskapere og alle andre som lager innhold fortjener å få betalt. Jeg bare grubler på om det finnes bedre metoder enn å betale for hver gang…?

    Svar på denne kommentaren

    • Jarle Hammen Knudsen (svar til Øyvind Solstad)

      Det er ikke sånn at film og musikk må betales for hver gang det brukes. Har du kjøpt en CD, DVD eller sang på Itunes, kan du høre på den så mange ganger du vil uten å betale noe ekstra.

      Det er en vesentlig forskjell på tannbørsten og en musikkfil. Tannbørsten blir etterhvert utslitt og du har ikke utstyr for å kopiere den.

      Hvis du tar bilder av kunsten til Magne Furuholmen kan du ikke selge dem uten hans samtykke hvis det faller utenfor sitatretten. Og hvis originalbildene selges er det noe som heter følgerett og kunstavgift.

    • Det som gjør dette til et så betent og vanskelig tema, er vel det at det er blitt så eksepsjonelt enkelt å kopiere musikk og film. Sånn rent teknisk. Alle med en datamaskin og helt grunnleggende datakunnskap kan lage en perfekt kopi på få sekunder. Dette gjør de fra den «gamle» skolen nervøse, og det er jo forsåvidt forståelig. Det er lett å trekke den forhastede koblingen mellom teknisk mulig og «alle kommer til å gjøre det uansett».

      Musikk har man jo kunnet kopiere lenge. Men å spille over fra CD til kasett – eller fra direkteradio til spolebånd – tar tid og krever utstyr og en del innsats. Så dette var jo aldri noen stor fare for platebransjen som helhet.

      På samme måte er det med fotografi og digitale bøker. Og forsåvidt nettjournalistikk. Tannbørster, derimot…

      Som utøvende industridesigner er dette en sammenligning jeg finner interessant. For det er jo selvfølgelig mulig å kopiere både tannbørster og spisestuestoler; det er bare ikke så mange av oss som har en plaststøpemaskin stående i kjelleren. Men også blant de som produserer fysiske ting, er piratkopiering et tema der det brukes mye tid til bekymring. Se bare på hvor mange advokater møbelprodusenten Stokke har ansatt i full stilling for å sloss mot firmaer over hele verden som kopierer tripp-trapp-stolen de fleste av oss har vokst opp i.

      Det interessante er jo at jeg kan gå på IKEA og kjøpe meg en stol – og hvis jeg driver en kafé, kan jeg i de fleste tilfeller sette stolen der og la betalende kunder sitte på den. Men jeg kan altså ikke begynne å snekre identiske stoler og selge disse til folk. Og her blir det interessant: for hvis jeg også spiller ny norsk musikk over høyttalerene i denne samme kaféen, da må jeg betale. Selv om jeg ikke gir fra meg fysiske CD-plater til kundene. Og hver gang jeg spiller samme sang må jeg betale på nytt. Her har musikkbransjen ordnet seg på en helt annen måte enn for eksempel møbelbransjen.

      Forresten: Det rustes opp til nye og lange diskusjoner blant produsenter og designere av fysiske objekter, nå etterhvert som digital printing av 3-dimensjonale objekter blir tilgjengelig for stadig flere og til stadig lavere priser. Snart kan du jo faktisk kopiere tannbørsten din. Eller laste ned en ny en som en datafil og skrive den ut. Dette er jo egentlig akkurat det samme som har skjedd med mange medier:

      Det er først når det blir veldig enkelt å kopiere noe, at diskusjonen virkelig blir opphetet.

      – Andreas Erlandsen

  2. Bjørn Heller

    Opplevde at Lilyhammer plutselig ble borte og ble litt trist… Ble fortalt at det lå en sak på forsiden av NRK.no dagen det ble fjernet, men er ikke så ofte nok innom der.

    Usikker på omfanget som var tenkt rundt APIet som Andreas E. refererte til, men for å skape engasjement og forutsigbarhet rundt dataene er det kanskje mulig å begrense et API til:

    – Programtittel
    – Episode/serie informasjon
    – Kategori
    – Hvor lenge NRK har rettigheter til innholdet
    – URL til innholdet
    – (Metadata som er tilgjengelig)

    basert på dette kan jeg bygge min egen tjeneste som varsler meg når NRK er pålagt å fjerne innholdet jeg er mest interessert i.

    Ett lite varsel -> klikk på en link –> konsumere på tv.NRK.no.

    Disse dataene er vel ikke rettighetsbelagt? Og det passer godt med filosofien jeg har inntrykk av at NRK(beta) tror på: Frigjør dataene! Kanskje ”folk” finner på noe spennende som kanskje reduserer noe av problemet.

    Svar på denne kommentaren

  3. Først og fremst, beklager, litt vel mye av meningene jeg pleier å holde for meg selv slapp igjennom her.

    Husker dessverre ikke hvem som sa det, tror det var en Ted talk, men er litt usikker. Og han sa nok ikke akkurat dette, men det er dette jeg tok fra det.

    I dag vil vi ha alt, alltid, overalt, og uten begrensninger.

    Jeg betaler i dag to selskaper for underholdning, Spotify og seedbox leverandøren min, og jeg er usikker på Spotify.

    Spotify er for tiden under tvil pga regionsperren, en regionsperre som er spesielt synlig (hørbar?) i de nye-ish appene. Har forøvrig betalt for Spotify fra dagen det ble lansert, men da hadde de også utvalget av musikk jeg var ute etter tilgjengelig i Norge.

    Disse to gir meg akkurat det jeg er ute etter, når jeg vil ha det, slik jeg vil ha det og med unntak av Spotify er de eneste begrensningene de jeg selv føler for, og eventuelt kvaliteten på kildematrialet og brukervenneligheten hvis vi skal være pirkete.

    At vi vil ha alt, alltid, overalt, og uten begrensninger besvarer ikke problemstillingen, men jeg er overbevist om at hva enn vi kommer frem til må støtte oppunder og legge til rette for denne innstillingen.

    Et sted vi kan begynne er ved å stille spørsmål ved om det er så lurt at de som tar og påvirker avgjørelsene i dag, gjør det uten å ha den minste snøring om hva de faktisk avgjør. Nå skal jeg ikke påstå det altfor bastant, for jeg kan ikke akkurat bevise det, men det er i hvertfall inntrykket jeg sitter igjen med når jeg leser om f.eks. DLD, eller utsagnet fra PST som nylig ble kommentert her.

    Men hvis ikke de som tar avgjørelsene i dag ikke skal gjøre det pga manglende kunnskap, hvem skal da gjøre det?

    Hvorfor ikke deg og meg? Hvorfor ikke alle som har interesse av problemstillingen? Hvorfor ikke alle i hele landet over 18? Trenger vi egentlig representanter i dag? Vi er i 2012 nå, noen har klart å lage ett system som tjener godt over 900 millioner aktive bruker, det lar de prate samme, planlegge arrangementer og samarbeide om alt mulig rart, hvordan kan det da være problematisk å ha ett system hvor man samarbeider om å ta avgjørelser for 5?

    Er dette så langt bare en serie overdrevent teite spørsmål? Ja, men jeg tror det er her vi må finne på noe, det er her vi må tenke, det er her vi må stille spørsmålene slik at vi til slutt kommer frem til en løsning som ikke kan påvirkes og missbrukes mens de andre partene sitter og skriker på sidelinja.

    Når jeg sier at den politiske løsningen vi har i dag påvirkes og missbrukes tenker jeg hovedsaklig på påvirkning av ett lands politikk av eksterne aktører. Eller sagt på en annen måte synes jeg de fleste vestlige landene bør samle seg og utøve litt politisk press ovenfor klassens bølle (USA) og be de, deres selskaper og interesseorganisasjoner roe seg til H ned.

    Først når disse tingene er avklart kan vi begynne å finne ut av hva vi skal rive ned og hvordan vi faktisk vil bygge det opp igjen, og ikke minst hvordan vi vil gjøre det internasjonalt, hvis ikke går vi nok i akkurat samme felle som vi sitter i nå.

    Og med det kryper jeg tilbake til hulen jeg kom fra.

    Eller, en ting til. Jeg har aldri hørt om at arbeidet disse interesseorganisasjonene, eller de store musikk, bok, tv, eller filmselskapene har utført har ført til mer penger til skaperen av det opprinnelige materialet. Om noe er kanskje den enkleste løsningen at alle “skapere” unngår disse og selger rett til butikken, Tv kanalen, Spotify, iTunes, whatever. Kanskje det kan bli butikk ut av å være det “ærlige” transparente mellomleddet mellom “skaper” og “butikken” ?

    Sånn, da var jeg ferdig.

    Svar på denne kommentaren

  4. En ting som jeg kunne tenke meg er at materiale som er tilgjengelig utenfor Norges grenser blir merket med et eget ikon eller på annen måte identifiseres.

    Da slipper vi som gjerne vil se ting hos NRK mens vi sitter andre steder i verden å lete gjennom ting og få opp melding om at det ikke er tilgjengelig.

    Hadde også vært en ide med en innlogging som gjør at vi kan få tilgang selv om vi ikke er i Norge…

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg skulle akkurat til å skrive en kommentar om det burde komme en app til boxee box. Det er dypt savnet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.