nrk.no

VI VIL HA STRØM

Kategori: Mobil


20120318-161253.jpg

Det har vært mye sutring om telefonlading på SXSW iår.

En av de som holdt presentasjon gikk så langt at han sa at han ønsket seg ingen nyheter neste år unntatt lengre batterilevetid.

MG Siegler oppsummerer det ganske greit på bloggen parislemon:

Folk som legger om planene fordi de trengte å lade telefonene sine. Folk som gikk rundt med ladere. Folk som var ladere. Mophies i massevis. Folk som avinstallerte apper som åt strøm. Folk som satte telefonen i flight mode i områder med dårlig dekning. Folk som lånte andres telefon for å spare strømmen på sin egen.

Det at telefonene våre plutselig kan så mye og løser så mange oppgaver tar på batteriene. Og telefoner som er designet uten utbyttbare batterier gjør at det heller ikke går an å skaffe seg et ekstrabatteri og bytte, med mindre man f.eks. kjøper seg en Mophie, slik kollega Marius har gjort. Det er en kladdass som inneholder to ekstra ladinger til telefonen hans. Litt stor og klumpete, men den ligger godt i hånden og Marius sier han er SVÆRT fornøyd.

For ham handler det om å omgå dødsangsten når han bikker 20% lading, en reell dødsangst, ifølge ham selv – og da er det en billig investering å bære rundt på litt ekstra juice.

Ikke bare telefon

Selv har jeg ikke fått USA-SIMkortet mitt til å virke, så jeg har skrudd av roamingen og hatt masse telefonbatteri tilgjengelig på SXSW. Og iPad’en har så mye å gå på at det aldri er noe problem.

Til gjengjeld har jeg kjørt kamera tomt etter å ha videofilmet litt mye. Jeg hadde ikke noe ekstra batteri og måtte ta taxi tur retur hotellet for å hente lader, og så legge kamera til lading under en sesjon, hvor jeg dermed ikke fikk tatt bilder fra presentasjonen – noe jeg vanligvis bruker som notatblokk.

Så det er ikke bare mobiltelefoner som er så stramt designet at de ikke klarer å pakke all strømmen som trengs for en hel dags intens bruk. Og dette blir ikke bedre når 4G-nettverkene begynner å komme.

Overrask oss!

Dagens batteriteknologi er allerede presset mer eller mindre så langt den går på vekt og størrelse, såvidt vi forstår. Dermed må man rett og slett finne opp noen nye batterier, som virker på en annen måte.

Kan ikke dere kloke NRKbeta-lesere dytte på de dere kjenner i forskningsmiljøer, si at det hadde vært herlig om et norsk forskningsmiljø kunne brukt litt ressurser på å finne opp noen nye, lettere, mindre, mer høykapasitets, mer hurtigladede batterier? Gjerne sikrere, mer miljøvennlige og billigere også, mens dere er igang.

If someone can truly disrupt this space, it will act as a lubricant that accelerates our already amazing pace of technological transformation. 

MG Siegler på parislemon

Vi venter!

42 kommentarer

  1. fr.martinsen

    Ang. problemet ditt med sim-kort i USA. Jeg har kjøpt en ting til 100 dollar som gir meg nettilknytning og jeg kan være hotspot for sju andre. Tingen kan jeg bruke flere ganger. Jeg har kjøpt ubegrenset bruk i en måned for 50 dollar, mener man kunne kjøpe for kortere tid også.

    Svar på denne kommentaren

  2. Før lå hele livet mitt helt i grus og det var ikke håp, men nå etter at iphone kom var det som en engel var sendt fra Apple, jeg kan igjen se lyst på livet og laste ned de nyeste app-ene innen mat og bensin.

    Jeg er drittlei alle om går med nesa si ned i telefonen hele dagen, folk tar med seg iphone på fest for å vise alt den kan gjøre og alt rundt deres sosiale liv dreier seg rundt mobilen.

    Min nydelige Nokia kan både ringe folk og sende sms, og batteriet varer en hel uke før jeg må lade den opp.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er 15 år siden jeg hadde min første lommedatamaskin. Psion 3-serien hadde langt bedre batterilevetid enn dingsene til folk flest i dag.

      Telefon? Hva som helst solid med lang batterilevetid.

      Ingen av dagens mye solgte avanserte lommedingser holder mål som telefon.

  3. Håvard Pedersen

    Spørs om det hjelper å mase på forskningsmiljøene som flere ganger i året de siste 10+ årene har fortalt om at nå, NÅ kommer de nye og bedre batteriene som varer 10 ganger lengre eller veier en tiendedel av våre eksisterende batterier.

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Håvard Pedersen)

      Batterikapasiteten på mobiltelefoner har unektelig blitt bedre. For eksempel hadde Nokia 3310 (fra år 2000) et batteri på 900 mAh. Nyere smarttelefoner har fra rundt 1500-2000 mAh, og batteripakkene har ikke blitt så særlig mye større. Men nei, noen revolusjon kan vi vel ikke si at det har vært de senere år.

      Problemet er vel helst at alt vi stapper inn i telefonene spiser så uendelig mye mer strøm enn det tidligere tiders telefoner gjorde. Husker jeg kunne gå nærmere to uker uten å lade min Sony Ericsson T630 (fra 2004, som hadde et batteri på 770 mAh), men så ble den da heller ikke brukt på langt nær så intenst som min nåværende telefon.

      Vi hørte en del om hydrogenceller og lignende som skulle gi fantastisk brukstid for laptoper også videre – men det ble fort stille igjen. Det var vel ikke så populært å dra rundt på laptoper fulle av eksplosiv hydrogen. Uten at batteripakker nødvendigvis er så mye bedre, dog.

    • Umm litium ion batteriet i telefonen er eksplosive om de skulle komme i kontakt med vann. Luft inneholder svært mye vann 🙂

  4. Det kan også løses på andre måter ved å lage komponenter som bruker mindre strøm. Dessverre spiller det liten rolle når man må lage noe raskere og «bedre». Jeg kunne godt ha klart meg lenge uten mobilprosessorer med ekstra kjerner om det hadde betydd noen timer lengere batterilevetid

    Svar på denne kommentaren

  5. Sturle Sunde

    Eg har alltid med meg Eee-en min med ekstra langt batteri (10 Ah, 14.4 V). Det held til å lade ganske mange dimpar. Skal eg på langtur har eg i tillegg med ei veske med solcellepanel og innebygd batteri frå sunload.de. Veska kan ladast frå ein vanleg stikkontakt i tillegg. Då kan eg gå lenge utan ekstern straum.

    Elles eksperimenterer eg med ulike spoler kombinert med nokre småkomponentar og ein DC-DC-omformar som til saman gjev fin 5V ut i nærleiken av høgspentleidningar i luft. Dette ser eg føre meg at kan marknadsførast blant turgåarar på det ikkje alltid like solrike Vestlandet. Endeleg kan monstermastene brukast til noko fornuftig. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  6. Ørjan Sollie

    Samsung E2370. Dette er telefonen som hoppet over touch-skjerm, droppet prosessorkraft og prioriterte batterikraft. Lades annenhver måned ved lite bruk, annenhver uke med intens bruk.
    Batteriene har blitt bedre enn før. MYE bedre enn før. Og i takt med denne utiklingen har mobilprodusenter funnet nye måter å bruke opp batteriet på. Og siden jeg ser langt flere Galaxy S II i bruk enn E2370, antar jeg at folk flest vil ha fancy heller enn seigt batteri.

    Svar på denne kommentaren

  7. Arnt Joakim Wrålsen

    Å redusere dette til et problem som kun angår batterikapasitet blir for enkelt. Det har blitt gjort betydelige fremskritt innen batteriproduksjon de siste ti-femten årene, men disse fremskrittene blir stadig «spist opp» av telefonprodusenter som stadig putter inn mer strømhungrige finesser i telefonene sine.

    Det kan være vel så effektivt å legge press på de som lager prosessorer, telefoner, apps, OS osv om å utforme sine produkter slik at de reduserer batteriforbruket mest mulig. Jeg tror at man må arbeide på alle «fronter», ikke bare batterifronten, for å løse problemet med kort batterilevetid.

    Svar på denne kommentaren

  8. Anders Utgård

    Så vidt jeg kan se er problemet på SXSW blant annet dårlig dekning, noe som gjør at mobilene må bruke mer strøm på å holde seg på nett, pga høyere effektbruk og hyppigere oppdateringer? Dette er muligens noe en software-tweak kan gjøre noe med..
    Ellers er det bare å innse at avveiningen mellom vekt/størrelse og strøm vil vedvare.. Så lenge mobilen holder like lenge som kroppen, og kan lades når jeg sover, er det greit for meg. Dersom dette ikke holder bruker jeg en http://www.solio.com/chargers/
    som backup, den har i tillegg til 2 ladinger til iPhonen solceller som faktisk funker når man er på tur. I Nordnorge gir en dag med lettskyet pent vær minst en full opplading av iPhone. Noe som igjen betyr evivgvarende strøm ute i villmarka.
    Om vinteren, derimot…. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg er stort sett enig idet som skrives i artikkelen, det å ha strøm på mobiltelefonen er blitt en extra stressfaktor i livet mitt jeg ikke hadde før.

    Clas Ohlson har forøvrig en liten dings til like over hundrelappen som tar 4 AA batterier og skal visstnok holde til to ladinger. Den tar desverre ikke oppladbare batterier (1,2 V) men krever alkaliske (1,5 V)

    Svar på denne kommentaren

  10. Harald Brobakken

    Har bare lyst til å fortelle om noe som jeg har kommet frem til, selv om jeg bare er en hobbyforsker med stor interesse for fysikk og astronomi. Det som følger her er helt sant og og kom av en teori jeg slet med i årevis slik at jeg måtte begynne å eksperimenter selv. Teorien måtte beskrive en fremtidig hendelse, og hvis den inntraff når fremgangsmåten ble fulgt, så mente jeg at det var fakta. Hendelsen jeg forutsa var at hvis jeg gjorde slik og slik så skulle noen lamper lyse, og lyset skulle være vedvarende. Og spør om jeg ble glad da jeg foretok den siste koblingen og at det gikk som jeg hadde spådd, alle lampene lyste og har nå lyst siden 8 januar 2012!
    Så les dette og døm selv!
    Når man ser noe som er helt vanlig og meget godt kjent i naturen, er det ofte lurt å være nysgjerrig og spørre hvordan og hvorfor det skjer. Det er akkurat det jeg har gjort, og resultatet er det som jeg har beskrevet her. Dessverre er det slik at folk nøyer seg med å konstantere at det bare er slik, men det fører bare til stagnasjon, og man kommer ikke videre, men hadde jeg fortalt hvordan jeg kopierte naturens metode til å lage strøm ville du snart forandret mening!
    På bordet mitt står det et apparat, og på toppen av dette apparatet er det plassert 20 lyspærer som nå har lyst natt og dag i 12 uker.
    Ved siden av lysene ligger det et batteri på 6 volt.
    På bordet står det også et apparat til, hvor det er koblet til 7 lyspærer som også har lyst i 12 uker, men det er koblet til et batteri på 3 volt.
    Batteripolene er isolert fra hverandre, men polene har hver for seg en tilkobling til dette apparatet.
    Jeg har altså laget 2 apparater som hver består av en plastbeholder som er fylt med en spesialkonstruert elektrolyse som jeg rett og slett kaller «suppa»!
    Rundt og utenpå disse beholderne ligger det et metallbånd som er koblet til minuspolen på et batteri.
    Plusspolen på batteriene er koblet til den ene enden på lys-kretsen og den andre enden til en elektrode som er i kontakt med suppa i beholderne.
    Og når det er koblet på den måten, begynner lampene å å lyse, og de har ikke slukket enda.
    Det jeg ønsker meg er at noen skal få ett av disse apparatene, slik at de kan se med egne øyne at jeg ikke farer med juks, men forstå at jeg er kommet over en slags tråd-ende som kan inspisere fagfolk til å nøste videre.
    Jeg ser ikke bort fra at jeg kan ha oversett noe, som kan vise at jeg tar feil, men jeg synes det er merkelig at lampene ikke slukker etter å ha lyst i nesten 3 måneder? .
    Og det kan bety at strømmen som får lampene til å lyse kan ikke komme fra batteriet, for da hadde det vært utladet for lenge siden.
    Dette er tull og tøys vil nok de fleste si, men hvem som helst er velkommen til å ta dette i øyesyn, for det er helt utrolig det jeg er kommet frem til!
    For det er utrolig at det går an å produsere strøm på en så enkel og billig måte, og hvis det er en snev av sannhet i det så har det stor betydning for både klima og energikrisen.
    Er vi så innelåst i vårt paradigme at vi nekter å innrømme fakta?
    Greier vi ikke å tenke på at det er mulig å produsere strøm på en annen måte enn det som gamle forskere har lært oss?

    Svar på denne kommentaren

    • Det du skriv er ikkje so lett å tolke, men for meg ser det ut til at du har lagd eit batteri. Det er ingen heksekunst. To typar metall ned i nesten kva som helst slags elektrolytt vert eit batteri. Når den kjemiske energien er oppbrukt er batteriet ditt tomt.

      Kor mange watt er pærene dine på? Om du har ei pære på 60W eller seks på 10W er det same. Det er styrken som er interessant, ikkje talet på lamper. Om du klarar å få meir enn 100 Wh ut av 1 kg batteri, er det verd å skrive om.

    • Harald Brobakken (svar til Sturle)

      Hei Sturle. Hvis du leser dette og bor i nærheten av Oslo så ønsker jeg å forære deg dette oppsettet mitt som nå har lyst med en effekt på nesten 6 watt siden 15 september 2012. Det følger ingen betingelser med dette, men vil bare at du skal granske og observere det, og jeg tror du kommer til å bli overbevist og det vil også forundre deg. Det blir jo en del kwatt i løpet at denne tiden!

  11. Harald Brobakken

    Først vil jeg takke for svaret. Du er ikke den første som sier akkurat det samme, og til å begynne med så var jeg selv helt sikker på at det bare var et batteri som fungerte slik du beskriver. Men dette batteriet, eller beholderen med det jeg kaller «suppe» har bare ett kontaktpunkt, og det er koblet til den ene enden på lyssløyfen. Den andre enden på sløyfa er koblet til plusspolen på et batteri på 6 volt.
    Minuspolen på batteriet er festet med teip utenpå denne beholderen, og når alt er koblet slik begynner alle lampene å lyse, og det betyr at hver lampe forbruker litt strøm, men jeg synes det er lov å undre seg når lampene nå har lyst i snart 3 måneder uten at lysstyrken er svekket, og uten at batteriet blir utladet? Om det er slik som du sier at det hele er et batteri, så er det i hvertfall et batteri som har vart i 3 måneder, og jeg har aldri hørt om et batteri som har vart så lenge uten å bli utladet.
    Lampene er parallellkoblet slik at spenningen er lik på alle lampene, (6 volt)mens selve strømmen er jevnt fordelt i alle.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Brobakken (svar til Harald Brobakken)

      Jeg tillater meg å komme med en tilføyelse til mitt siste innlegg, og det er at jeg tror, men ikke påstår, at så lenge batterispenningen er konstant, og det må den jo være siden det ikke er fysisk kontakt mellom pluss og minuspolen, så skaper det en konstant strøm i suppa som går i gjennom lyssløyfen og som altså får lampene til å lyse over lengre tid?
      Det forklarer i hvertfall hvorfor batteriet ikke går tomt. For moro skyld koblet jeg den samme lyssløyfen direkte til et analogt batteri, og da slukke lysene etter noen få timer!

    • Du må teikne dette. Og oppgi spesifikasjonen på lampene, elles er opplysninga verdilaus. Aller helst målingar av både straum (ampere) gjennom krinsen og spenning (volt) over lampene, slik at du veit kor mykje effekt dei faktisk brukar.

      Eit vanleg batteri kan gjerne halde liv i nokre lysdiodar i månadsvis. 60W lyspærer er det verre med. Slik du forklarar det no leier plasten straum (ja, det finst plast som leier straum, til dømes i antistatiske posar) og fungerer som ein motstand som får lampene til å lyse svakare og lenger. Har du målt motstanden i begge krinsane?

      Det er veldig typisk for folk med «fantastiske» oppdagingar at dei legg ut lange utgreiingar utan å avsløre nokon relevante detaljar. Når dei endeleg fortel detaljane viser det seg at dei har misforstått funksjonen fullstendig og at greia vart oppfunnen for 200 år sidan. (Ohms lov er 185.)

  12. Til dere som har et par spennende løsninger, bokstavelig talt, over her.

    Jeg er bosatt et sted hvor vi ikke har tilgang til strøm, annet enn via aggregat. Jada, jeg vet, men det går faktisk an å leve på dette viset 😉

    Det jeg ønsker meg er at om dere kommer opp med gode og aller helst miljøvennlige løsninger på hvordan små apparater, pc-mobil-lamper-radio og til nød tv (så gubben blir fornøyd) kan brukes uten å trenge «normal» strøm, så hadde jeg blitt kjempeglad for å få teste det ut.

    Vi har høyspent over øya her jeg bor, vi er ellers omgitt av hav, og har mye vind.
    Bare så det er nevnt, jeg vet at solceller er oppfunnet og vindmøller likeså. Men jeg trenger løsninger som ikke krever store investeringer, for rik blir man ikke av å leve på ei øde øy 😉

    Håper kloke hoder har ideer 😉

    Svar på denne kommentaren

  13. Harald Brobakken

    Til Sturla vil jeg si at det like bra om man bruker en glassbeholder, men her får du i hvertfall se hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde, men jeg skal være den første til å innrømme at jeg tar feil, hvis noen ønsker det!
    Det er nok mange som lurer på hvordan jeg vil forklare årsaken til at det går en vedvarende strøm i denne suppa. Jeg tror at nøkkelen til det ligger i karbon 12, og dens tilblivelse. Den engelske fysikeren Fred Hoyle er mester for denne oppdaginga. Han fant ut at eneste mulighet for at helium4 skulle bli omdannet til karbon 12 var at først måtte to helium4 kjerner kollidere og bli til beryllium8, og siden måtte enda en helum4 kjerne smelte sammen med beryllium8, og bli til karbon12, men problemet da var at karbon12 hadde større masse enn summen av beryllium8 og helium4, og jo større forskjell på massen, jo lenger tid ville det ta å bli omgjort til energi,og siden beryllium 8 er svært ustabil og eksisterte i bare en milliondel av en milliarddel av et sekund, så derfor ble tiden for knapp til at masseforskjellen kunne bli til energi. så eneste mulighet til at denne fusjonen med ytterlig en helium4 kjerne i et så lite tidsrom, måtte massen til beryllium og helium 4 være akkurat lik massen til karbon 12.
    Derfor mente Hoyle at det måtte eksistere ett arrangement av karbonkjernen som førte til det han kalte eksitert karbon12.og det vil si at karbonkjernen hadde samme massestørrelse som beryllium8 og helium4, men beholdt samme energimengde som den vanlige kjernen!
    Hoyle til og med tallfestet hvor mye mer energi denne formen for eksitert karbon vil ha til overs, og forutsa at det var 7,65 MeV, (megaelektronvolt), og når en slik størrelse innen kjerneforskning, Willy Fowler senere bekreftet at Hoyle hadde rett, så forstår vi hvor ekstrem stor vitenskapsmann Hoyle var!
    Men det var dette som var utgangspunktet for den teorien jeg slet med. Jeg visste derfor at eksitert karbon hadde litt energi til overs, og tenkte at hvis forholdene var de rette, ville karbon avgi denne energien, noe jeg trodde når karbon blandes i jern. Da trodde jeg at forholdene i jernet var slik at karbon avga energi som så ble omdannet til magnetisme?
    Og da tenkte jeg at hvis jeg kunne finne de rette forholdene og blande inn litt karbon, så kanskje energien som karbon avga kunne bli til elektrisk strøm?
    Og da skulle det være lett å forstå at jeg ble glad, da jeg foretok den siste koblingen og det gikk som forventet, lampene lyste!

    Svar på denne kommentaren

    • Dersom eg eller andre skal kunne forklare kvar du tek feil, er eg redd du må svare på spørsmåla i staden for å ause ut endå meir svada.

    • Harald Brobakken (svar til Sturle)

      Jeg hadde egentlig ikke tenkt å svare på det siste innlegget ditt, for av erfaring vet jeg at når noen slipper opp for motargumenter begynner de å angripe personen. Det jeg har skrevet er basert på observasjoner og iakttagelser som jeg og mange andre har gjort i lang tid.
      Jeg har bare ett formål, og det er et bedre miljø for alle, og det er en innstilling som alle burde ha, men du er rask ute for å stoppe meg og isteden fremheve din egen fortreffelighet og og din egen viten. Du kan godt være professor i fysikk for min del, men jeg stoler mer på det jeg ser, enn på det som du lirer av det på en overlegen måte. Det er bra å ha kunnskap, men hvis kunnskapen fører til at man slutter å tenke selv så hjelper det ikke med bare kunnskap, men blir isteden stående på stedet hvil!

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Harald Brobakken)

      NRKbeta ber om at folk behandler hverandre respektfullt og ordentlig i kommentarfeltet vårt.

      Når det er sagt: Hvis vi ser bort fra formen («tar feil», «svada») er jo Sturles spørsmål betimelige oppfølgingsspørsmål: Dersom du har gjort en oppdagelse du ønsker å dele med verden og mener den vil revolusjonere området, vil en klarere dokumentasjon av oppfinnelsen din (et opptegnet koblingsdiagram, fotografier, spesifikasjon av hva den såkalte «suppa» består av, angivelse av verdier på batterier og lyspærer, målinger av spenning og strøm) gjøre det enklere å avgjøre om det dreier seg om en ny, vesentlig oppdagelse eller ei – og eventuelt å hjelpe deg videre. Slik jeg forstår det når du skriver kan se med egne øyne at jeg ikke farer med juks, men forstå at jeg er kommet over en slags tråd-ende som kan inspisere fagfolk til å nøste videre, ønsker du at det du eventuelt har funnet skal komme samfunnet til gode.

      Mange av NRKbetas lesere har betydelige kunnskaper å bidra med, men de behøver konkrete og reproduserbare data å forholde seg til for å kunne hjelpe.

    • Ifølge patentstyret.no vil den være allment tilgjengelig senest 18 måneder fra søknadsdato så dette kan ta en stund. Regner med vi får en grundig teknisk gjennomgang med tegninger når den tid kommer 🙂

    • Eg har ikkje komme lenger enn dette: Ei spole (stort areal er bra, men hugs at du skal ha ho med deg) er kobla til ein likerettar og ein kondensator for utjamning av spenninga. Dette er vidare kobla til ein DC-DC-konverter som eg hadde liggjande frå eit tidlegare prosjekt. To zenerdiodar (ein på inngangen og ein på utgangen) passar på at ikkje spenninga vert for høg for nokon av komponentane. Når det magnetiske feltet frå kraftleidningane (populært kalla «stråling») er kraftig nok, vil det bli indusert vekselspenning i spola. Spenninga går via likerettaren til DC-DC-converteren og ut som rein regulert 5V.

      Det er mange problem med dette oppsettet. Spenninga inn varierer veldig med type spole, orientering av spola og kor mykje straum som går gjennom linja. Prøvar eg å trekkje ut meir straum enn eg har tilgjengeleg fell inngangsspenninga under minimum for DC-DC-converteren, og eg må fjerne lasta for å få normal spenning ut att. Dette bør eg kunne løyse med eit buffer av oppladbare batteri, som helst skal ladast effektivt utan å overladast når utgangen ikkje er i bruk. Kombinasjonen enkel å lage, effektiv, lett å ta med seg og praktisk i bruk er ikkje enkel..

    • Ole-Martin Lyng (svar til sturle)

      supert! kommer til å lagre skrivet m de viktige backups 🙂

      lykke til med utviklingen. håper å se en artikkel på dette snart. monstermaster til (annen) nytte hadde jo gitt en del nye tilhengere vil jeg tro.

      skal se jeg tar en tur i elektro-sjappa, og frem med loddebolten over påske.

      åhhh… hvor jeg elsker nettet og kreativt tenkende!!!

  14. Harald Brobakken

    Fysikkens skjulte skatt!
    Denne gangen sender jeg brevet direkte til Sturla for at han skal bedømme verdien av av det jeg påstår, og da er det opp til den å kunngjøre dette ut til folk som har interesse av å prøve sannhetsgehalten i det jeg skriver!
    I dag er situasjonen den at en hel verden roper på fornybar og ren energi, og myndighetene bruker milliarder på milliarder for å løse dette problemet.
    Derfor er det frustrerende å se at ingen er inne på tanken om at det kan finnes andre metoder til å fremstille strøm på enn det som de fant ut for et par hundre år siden. Denne mailen handler nettopp om en slik helt ny måte som er grundig utprøvd, og lagt opp slik at andre interesserte også kan etterprøve metoden. Min mening er at vi kommer ikke videre før vi finner billigere og enklere måter å fremstille strøm på, og jeg er sikker på at jeg har gjort en oppdagelse som vil tilfredsstille kravene til en helt ny, billig og enkel måte å elektrifisere hele verden på, og hvis det bare er en snev av sannhet i det jeg har oppdaget vil det bli slutt på energi og klimakrisen.
    Derfor føler jeg meg forpliktet til å fortelle det jeg har oppdaget for det vil faktisk redde verden.
    Jeg forstår ikke denne kranglingen om at denne globale oppvarmingen er menneskeskapt eller ikke og synes tiden som blir brukt på denne uenigheten rett og slett er sløsing med kostbar tid, som heller skulle brukes til å forske på hvordan man kan stoppe denne oppvarmingen.
    Man må med andre ord gjøre noe isteden for å krangle, og det er det jeg forsøker å hjelpe til med, for slik som situasjonen er nå må alt som virker interessant undersøkes, for blant 1000 ideer kan det være én som treffer blinken.
    De fleste av oss vet lite om fysikk og enda verre, vi vet ikke at vi vet lite, allikevel hender det at amatører har hjulpet vitenskapen med å finne en løsning.
    Jeg kunne sende bilder at dette superbatteriet som i virkeligheten er et lite kraftverk og noe lignende ble i sin tid levert Patentstyret med søknad om patent på denne oppfinnelsen. Patentstyret har gitt oppfinnelsen grønt lys for å gjøre den alment tilgjengelig for alle, derfor prøver jeg på ny mulighet til å gjøre det kjent, men lykkes ikke det går jeg ikke av veien for å informere Kina som er i akutt behov for ren energi, for vi kan ikke tillate at våre barnebarn skal vokse opp til et liv med munnbind hvis de må ferdes ute!
    Det gikk glatt i gjennom dette nåløyet og er omtalt i Norges patenttidene nr. 21!
    Men hva går så denne nye måte til å fremstille elektrisk strøm på, og hvilken rolle spiller astrofysikk i denne vanlige fysikken?
    Astrofysikk må sies å spille hovedrollen i denne metoden som beskrives her. Etter min mening virker dette etter samme prinsippet som man gjør for å få lys som faller på en solcelle til å forvandle seg til elektrisk strøm, men da er forutsetningen at det eksisterer en kraftkilde som påvirker solcellen, og når det gjelder lys så er det solen som er denne kilden som er den man trenger for å få en konstellasjon grunnstoffer for å produsere ren elektrisk strøm.
    Derfor må man bruke fantasien litt og tenke seg at det eksisterer en annen, ukjent og usynlig kraftkilde som jeg tror eksisterer i universet og som påvirker materien, og hvis de riktige grunnstoffene i materien er satt sammen på en bestemt måte så avgir materien strøm!
    Denne kraftkilden kan være opphavet til strømmen av nøytrinoer!Denne konklusjonen er jeg kommet frem til etter en utrettelig aldri gitt opp troen på at jeg har snublet bort i en viktig oppfinnelse!
    Det er dette jeg har gått og fundert på i nesten hele mitt liv, men utstyret mitt er langtfra noe å skryte av når man skal eksperimentere med slike Etter flere hundre forsøk som samtlige har gitt det samme resultat, har overbevis meg, og jeg har ikke tenkt å gi meg før ekspertene finner en løsning som jeg kan akseptere! Det meste av utstyret består for meste av et 12 volt batteri, noen få grunnstoffer som er kjøpt på apoteket(kull,sink, jern og selen og kobber blandet ut i saltvann) og en gjenstand av isolerende materiale med 12 kammer med åpning øverst, og så 12 celler som er 60 mm høye med en diameter på 10 mm og som passer akkurat til hvert sitt kammer.
    Cellene fylte jeg opp med denne grunnstoffblandingen og med en elektrode koblet jeg den til batteriets plusspol.
    Denne blandingen jeg har lager er jeg nokså sikker på at den ikke er den beste, så jeg ville gjerne ha prøvd bor og silisium, men de stoffene har jeg ikke fått tak i.
    Utenpå og helt rundt denne enheten med 12 kamre strekte jeg en ikke isolert kobbertråd. Kobbertråden som ser ut til å kopiere batteriets spenning og blir da en ekstra plusspol, og tro det eller ei. Da hadde jeg ett batteri med 2 plusspoler og derfor 2 strømkretser og dette kan man forsikre seg om ved hjelp av et voltmeter. Den svarte testledningen kobles til batteriets minuspol, mens den røde testledningen kobles henholdsvis til batteriets plusspol(kontroll batterispenningen) og kobbertråden. (kontroll spenningen i den andre strømkretsen) Lyset får man ved å koble den ene enden på en lys-sløyfe til kobbertråden og den andre enden til minuspolen. Altså mellom pluss 2 og minuspolen! Og strømmen i den andre strømkretsen blir varig.
    Når jeg kobler det hele til, og før jeg kobler til lysene, viser instrumentene lik spenning på begge strømkretsene, men når jeg belaster den andre strømkretsen synker spenningen der, først til 6 volt og etter noen minutter stopper nedgangen ved 5,10 volt og der blir spenningen stående i lang tid, men batterispenningen er ved begynnelsen 12 volt, men her synker også den etter noen minutter. Her stopper nedgangen ved 11,70 volt.
    Det betyr at batterispenningen ikke har sunket mer enn 30 mV på nær 1000 timer!
    Det virker faktisk som om batterispenningen kopieres over til kobbertråden, noe som er omtalt i patenttidende, og derfor dannes det altså en ekstra plusspol.
    Jeg tror nemlig at spenningen i den belastede strømkretsen burde være nærmere 12 volt, men jeg har ikke klart å komme opp i mer en 5 volt. Det fører til at lysstyrken bare er halvparten av full strømstyrke!
    Oppsettet som jeg har igjen ble påbegynt den 1 oktober 2013 og har i hele denne tiden lyst, men dog med halv lysstyrke, noe som er beskrevet her!
    Jeg får meg ikke til å tro at et batteri kan vare så lenge, derfor regner jeg med at det er gjort en oppfinnelse og mitt største ønske er en støtteerklæring fra dere som ville tenne et håp hos folk og da ville det også bli fart i sakene.
    Skeptikere som ikke har særlig tro på dette synes nok at etterprøvingen er latterlig og motivasjonen for å prøve er nok ikke til stede, derfor har jeg ganske grundig utprøvet en annen og enda en enklere måte å etterprøve denne saken og den er så enkel at den passer for ungdomskoleelever og de som ikke har noe særlig utdannelse!
    Utstyret man må ha i tillegg til denne grunnstoffblandingen er et batteri, et elektrode ned i blandingen, og et voltmeter og ett eller flere helt vanlige glass.
    Rundt og utenpå glasset strekkes en kobbertråd og så fylles glasset med denne blandingen og med en elektrode som altså stikkes ned i blandingen som kobles den til batteriets plusspol.
    Da har man det jeg har nevnt før et batteri med 2 plusspoler og 2 strømkretser og spenningen i de 2 strømkretsene måles på vanlig måte og da vil man snart finne ut at spenningen er lik i begge strømkretsene!
    Glasset erstatter cellene, og fordelen med glass at det blir lett å foreta justering på blandingen, og er garantert skikkelig isolering mellom de to plusspolene. Justeringen er en tålmodighetsprøve og man bør ikke gi seg om man ikke med engang får noe utslag på voltmeteret. Når jeg har greid det må også andre greie det og ved å bruke glass får man sikrere bevis for at man er inne på noe viktig!
    Sturla etterlyser data og omsider fikk jeg tak i de nødvendige data. Batteri: 12 volt, merket 3 ampere. Hele lyskjeglen på 60 små lamper gir 36 watt,og det er det batteriet kan prestere. Lampen er merket med 0,5 ampere og i sin helhet betyr at lysstyrken er 6 watt, og 36/6 gir en brenntid på 6 timer.
    Noe som stemmer med fabrikkens påtegnelse. Dette gjelder når batterispenningen er 12 volt, men i den i den andre strømkretsen kommer jeg opp i mer er 5 volt og lysstyrker blir litt under halv og det betyr at brenntiden forlenges til over 12 timer. (hvis strømmen kommer fra batteriet))Men det er ingenting i mot oppsettet mitt som har brent uavbrutt i over 1000 timer!
    Synes du dette er svada så er det feil med instrumentene!

    Svar på denne kommentaren

  15. For å blusse opp denne tråden igjen med hensyn til Brobakkens batteri:

    Hvis det han sier er sant, så skal jeg oppsummere litt med halvpessimistiske tall.
    Han sa tidligere at lysene har lyst i 3 måneder, har ikke hørt noe mer om lysene lyser enda, men uansett så er 5W x 2160 timer = 10,8 kWh.
    For å oppnå dette må batteriets ekvivalent vært på 6V og 1800 Ah (amperetimer).
    Til sammenligning er et stort bilbatteri på 12V 100Ah, omgjort til sammenlignbare 6V 200Ah.

    For å oppnå 3mnd med 5W effektforbruk måtte da Brobakken brukt 9 store bilbatterier.
    Enda mer fenomenalt er det om det lyser ennå.
    Hvis han har brukt en beholder med diverse grunnstoffer, og litt kobling her og der, så kan jeg rett og slett ikke forstå hvordan dette er mulig…

    Jeg tror vi fleste er skeptikere og krever forklaringer på fenomenet, og jeg skulle gjerne hørt mer om hvordan dette har gått, og om noen har bekreftet dette?

    Min konklusjon ved det jeg kan lese av Brobakkens forsøk, er at det har blitt tilført ekstra energi på en eller annen måte, enten ved menneskelig innblanding eller et nytt uforklarlig fenomen. Et hjemmelaget batteri kan aldri få denne kapasiteten med mindre innholdet byttes ut regelmessig.

    Svar på denne kommentaren

  16. Malvin Nybakk

    Morn Øystein. Det ble faktisk sendt en radiodokumentar den 260414 om Harald Brobakk og hans eksperimenter. Vet ikke linken fungerer, men det er bare å søke etter «Det lyser ennå» på NRK sine radioprogrammer. http://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/mdup01001814/26-04-2014

    Anbefaler alle å høre denne dokumentaren. For det er et av de tristeste bevisene på hvorfor en aldri må avvike fra den vitenskapelige metoden når en driver med eksperimenter. Ble faktisk meget ukomfortabel av dokumentaren siden den viser det menneskelige bak alle «fantastiske» oppfinnelser som aldri blir realisert. Hvis en parallelt kjører en Google av Brobakk og gjennomgår hans kommentarer på diskusjonsfeil, så er dette et av de beste eksemplene jeg har sett på pseudovitenskap og alle dens fallgruver. Men også et av de såreste fra et medmenneskelig ståsted. For når en bestemmer seg for sannheten først og så ber andre om å ukritisk verifisere denne sannheten, så ender det med tragedie. Som Ibsen skrev: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

    Håper noen kan følge opp historien rundt Brobakk for han fortjener annerkjennelse fordi han gjennom sin virksomhet har gitt oss et av de beste eksemplene på hvorfor vi bør følge den vitenskapelige metoden og akseptere resultatene fra eksperiment. Spesielt når de gir oss resultater vi ikke ønsker. 🙂

    Mvh. Malvin Nybakk.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.