nrk.no

Hack hjernen smartere

Kategori: Konferanser og messer


Jekket opp IQ’en 20 poeng med et nesten risikofritt program

20120310-150938.jpg

Dave Asprey fortalte fredag en svært fullsatt sal på SXSW om hvordan han hadde gått ned 50 kilo i vekt, blitt smartere og fått suksess.

Høres ut som typisk amerikansk dagtids-TV med en mann som skal selge en selvhjelpsbok, en religion eller et postordreprodukt. Den lille forskjellen var at det han solgte var ideen om å reprogrammere hjernen – og det gjennom et ganske omfattende program.

Aspreys liv som entreprenør tidlig på 1990-tallet, da han begynte å selge T-skjorter med teksten Caffeine: My drug of choice og bilde av koffeinmolekylet via internett. Jeg fikk ikke helt med meg om han sa han først, eller blant de første i verden med netthandel. Men tidlig var det uansett. En mer uttømmende biografi på mannen finner du på LinkedIn.

Det går nedover

Karrieren hans bruste videre, men han gikk stadig mer opp i vekt og etterhvert begynte hjernen hans å fuske. Asprey har også Aspergers Syndrom, og ønsket å redusere noen av symptomene.

Han spanderte på seg en hjernescanning, og fikk vite at det var noen deler av hjernen som ikke virket helt etter boken:

20120310-151649.jpg

Han sa: En av tingene du ikke vil at noen skal si om hjernen din, er «takk for en interessant henvisning».
Dermed begynte han med et omfattende program for å trene opp og endre deler av hjernen sin. Men før vi snakker om hjernevaskprogrammet hans, skal vi gå gjennom noen andre ting:

Hjernen er ikke alene

Lumosity leverer en serie spill-liknende små treningsprogrammer som øver opp ulike hjerneferdigheter. Mike Scanlon er en av grunnleggerne av Lumosity og Chief Scientist der. Han fortalte oss at hjernen er i konstant endring. Dette kalles nevroplastisitet. Denne plastisiteten kan være negativ, som når Googlesøk gjør oss dumme fordi vi ikke lenger behøver huske ting, men den kan også være positiv – at vi kan trene opp ulike hjernefunksjoner.

Hvor godt hjernene våre virker, lar seg måle og kvantifisere. Den mest brukte skalaen for dette er den kjente, men ikke spesielt presise IQ – intelligenskvotient.

Som et sidespor kan nevnes at IQ-scoren øker i befolkningen, den går i snitt opp 10 prosentpoeng pr generasjon, så skalaen justeres jevnlig for å holde snittverdien på 100. Scanlon sier at denne endringen er alt for rask til å være evolusjon, og at den derfor må ligge i miljøet.

20120310-183742.jpg

Lumosity opererer i stedet for IQ med begrepet Brain Performance Index, som er sammensatt av ulike ferdigheter:

20120310-152025.jpg

Ytre faktorer som spiller inn

Man kan som sagt trene opp hjernen med spesifikke treningsprogrammer. Men man kan også endre på hjernens betingelser, slik Bertie Wooster foran særlig vanskelige oppgaver pleide be Jeeves spise et fiskemåltid for å skjerpe hjernen. Fisk hjelper nemlig. Andre ting også:

Lumosity har sammenliknet 750 000 brukere som har fylt ut deres Brain Grade test og justert for alder, kjønn og utdannelse.

20120310-184031.jpg

En merknad her: Studien er basert på selvrekrutterte folk som selvrapporterer. Og det kan være ulike bakenforliggende årsaker til ting som hvorfor folk sover et gitt antall timer pr natt. Likevel er funnene artige, og noen av dem kan forklares fysiologisk.

Seks timer søvn for en mann, syv for en kvinne og åtte for en idiot

Sitatet i overskriften er tillagt Napoleon Bonaparte, som selv sov fire timer pr. natt. Lumositys undersøkelser viste at de beste hjernene er de som i snitt får 7 timer søvn pr. natt. Folk som sover mer enn det, har dalende resultater.

20120310-185757.jpg

Mens sana in corpore sano

Det er også ytelsesforskjeller på dem som trener og dem som ikke gjør det:

20120310-185847.jpg

Opp til 2 ganger i uken med trening er det sammenheng mellom gode resultater på hjernetester og trening. Men det er små forskjeller på dem som trener fra 2-6 ganger i uken.

Trening er bra for hjertet og hjernen, og aerob trening stimulerer nevronvekst. Men for hjernens del er moderat trening nok.

Drikk passe

Scanlon ville ikke komme med noen anbefaling, men påpekte at folk som drakk 1-2 enheter daglig scoret bedre enn dem som ikke rørte alkohol.

Alkohol og hukommelse

20120310-190927.jpg

Alkohol og hastighet

20120310-191002.jpg

De friskere tipsene

Start med hjertet

Dave Asprey – T-skjorteselgeren som reprogrammerte seg selv – hadde et ganske omfattende program for seg selv. Han begynte med hjertet.

Hvis du skal hacke hjernen din, bør du hacke hjertet og nervesystemet først.

Ved hjelp av en liten dings til $200 trente han seg opp til å synkronisere hjernebølgene og hjerterytmen. Den lyste rødt når du ikke fikk det til, grønt når det funket.

20120310-191041.jpg

Dual N-back

Deretter gikk han videre til dual N-back-trening og fokusert oppmerksomhetstrening.

Ekstern stimulering

Etter å ha drevet med disse tingene (som kanskje ikke virker så skremmende), gikk har videre over i ikke prøv dette hjemme-land. Transkraniell likespenning-stimulering med hjemmelaget tDCS-rigg, for eksempel. Den ser jo enkel ut, men, nei. Vi tror likevel ikke det er noe for NRKbeta.

Han drev også med å stimulere hjernen med FIR og laser. Det virket det nærmest som ikke engang han kunne anbefale. Men fornøyd var han likevel.

nevrofeedback

For å øke blodtilstrømningen til fronten av hjernen drev han med nevrofeedback, og hadde bilder av alfa-bølgene sine før og etter for å vise fremskrittet.

Bytt lyspærer – bruk briller

20120310-191108.jpg

For å kontrollere melatonin-nivåene var det tydeligvis et poeng å ha LED- eller halogen-pærer og å unngå fluorescerende lyskilder. Det var også mye å hente på å bruke orange briller om natten.

Lyd-trening

Lyder, derunder hvit støy, var visstnok også svært nyttig.

Og så denne fisken

Kostholdet spiller også en vesentlig rolle for den prefrontale cortex’en. Mat med høyt fettinnhold, lavt toksininnhold og masse kaffe var priceless.

Han måtte nødvendigvis gå relativt kjapt gjennom programmet sitt, men på nettsiden hans kan man lese mer – og kjøpe boken og produktene…

The bleeding edge

Noe av dette høres drøyt ut. Selv beskrev panelet Aspreys punkt som What people on the fringe are doing (that *might* be safe-ish soon). Men mye av det han gjorde rimte med ting Scanlon fra Lumosity og en tredje paneldeltaker, Dan Wetmore, opprinnelig fra Stanford University, men nå i eget selskap, snakket om. Heldigvis finnes det mindre dramatiske ting pysene blant oss kan stelle med:

Hjernehacking for begynnere

På den mer urisikable siden har vi programmene til Lumosity, som vi nevnte innledningsvis. Små spill som trener opp spesifikke egenskaper. A-magasinet hadde en artikkel for en tid tilbake (umulig å finne på nett – beklager) der en fyr fortalte at han brukte blant annet Lumosity for å øke sine mentale prestasjoner.

Inspirert til å prøve noe nytt, testet undertegnede det en periode i fjor. Jeg hadde ifølge appen fremgang:

20120310-191244.jpg

Selv synes jeg det var vanskelig å kjenne hvor mye av fremgangen som var en isolert evne til å utføre testene raskere og hva som faktisk fikk hjernen til å bule ut på de rette stedene. Men jeg fikk ihvertfall børstet støv av hoderegningen og boostet reaksjonsevnen. Og ikke minst – jeg følte meg litt smartere. Det bør aldri undervurderes.

Men jeg fornyet likevel ikke betal-abonnementet, for jeg fikk litt den følelsen jeg får av Scientologene – Dette går fint, men du trenger ett kurs til. Og morsomme var ikke spillene.

13 kommentarer

  1. Smarte folk drikker 1-2 enheter alkohol om dagen. Noe å merke seg for avholdsbevegelsen.

    (Nå kan jo det være mange grunner til at statistikken er som den er. Men likevel en artig sammenheng.)

    Svar på denne kommentaren

  2. Savner litt kritisk tilnærming her.

    Vi har altså *en* person, som utvilsomt var over middels intelligent i utgangspunktet, som hevder noe som for meg høres helt absurd ut. La oss se på noen av påstandene:

    1. Han har gått ned 50kg i vekt. Javel. Folk har gjort det før. Jeg kjøper ikke boka eller programmet hans for det…

    2. Han har gått opp 20 IQ-poeng. Javel. Fra hva? Til hva? Med hvilke(n) test(er)? Det er vanlig å øke score i IQ-tester en del ved å øve på IQ-tester og lignende oppgaver. 20 poeng høres mye ut, men jeg kan desverre ikke nok om IQ-testing til å vite om det er helt usannsynlig statistisk sett. Hadde vært kjekt med en ekspert på IQ-testing som uttalte seg om dette.

    Fyren hadde forøvrig Aspergers syndom og viste til problematiske hjernescan-bilder, kan det ha noe med saken å gjøre? Har endret kosthold noe med saken å gjøre? Er det noe som tyder på at resultatene har noen relevans for resten av oss?

    3. Lumosity: Forskning har vist at det ikke virker. Ingenting tyder på at å spille dataspill inspirert av psykologiste tester øker IQen noe mer enn å f.eks løse kryssord. Forskning klarer ikke en gang å vise at å lumosity-type oppgaver over tid virker bedre i å øke din score i å løse lumosity-type oppgaver, enn f.eks kryssord. Ingen magi her med andre ord.

    4. IQ øker i befolkningen. Dette er statistikk tatt ut av kontekst. Delvis riktig, men ikke hele sannnheten. Økningen kommer hovedsaklig i befolkninger der man går fra å være U-land til I-land. I Norge og USA øker ikke IQ lenger. Kosthold og/eller levestandard kan åpenbart ha noe å si, men vi vet egentlig ikke hvorfor.

    5. Jeeves var en romanfigur. Om han ble smartere av spise fisk rett før han skulle løse en vanskelig oppgave, hjelper det nok ikke meg og deg.

    6. Alkohol og søvn.

    Hva Napoleon mente om søvn er i grunnen ganske uinteressant i 2012. Det er mulig det stemmer at det er en sammenheng mellom hvor lenge man sover og intelligens. Men det betyr overhodet ikke at du blir smartere av å sove mindre. Smarte folk er gjerne B-mennesker også. Du blir ikke smartere av å være oppe lenger på kvelden heller.

    At smarte folk drikker passe mye gjør ikke at du blir smart av å drikke passe mye.

    7. Dual-N-Back. Som wikipedia-artikkeln du linker til sier: Dette er en psykologisk test for å måle et eller annet teknisk/psykologisk jeg ikke orker sette meg inn i eller oversette fra engelsk. Ingenting annet enn en senere svært kritisert forskningsrapport tyder på at trening med denne testen skal være godt for noe.

    8. Synkronisere hjernebølgene og hjerterytmen. Hjemmelaget tDCS-rigg. Nevrofeedback. Bytt lyspærer, bruk orange solbriller om natten, lytt til støy.

    Dette nærmer seg det absurde. Finnes det i det hele tatt forskning som kan gå god for noe av dette? Hva skal dette være godt for?

    9. Tren to ggr i uka. Joda sikkert lurt. Kjøper ikke boka eller programmet ditt likevel…

    10. Fisk, kaffe, fett. Sikkert ikke et spesielt skadelig koshold. Men kan umulig skjønne at dette kan være basert på forskning. Dette er synsing på høyt nivå.

    Svar på denne kommentaren

    • Enig. Oppsummert:
      Balansert kosthold med fisk og grønt.
      Regelmessig trening og pass på vekta.
      Ikke drikk for mye, bare litt innimellom.
      Ha et variert liv og opplev noe nytt hver uke.

      Og dette er vel åpenbare anbefalinger som «alle» vet. Det holder å kjøpe dagbladet noen dager så får du påpekt det innlysende 🙂

    • Forskning baseres på hypoteser, så mye av dette kan vel heller ses på som hypoteser det kan forskes på.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Jo Totland)

      Jeg tror din skepsis er berettiget.

      Artikkelen er et forsøk på å relativt nøytralt formidle hva som ble snakket om under en session, samtidig som det var meningen (fikk det tydeligvis ikke helt til) å antyde en viss syrlig skepsis til det mannen sa.

      For meg hørtes endel av det ut som det skjæreste new age-vås, men jeg ønsket å primært formidle panelets versjon, selv om jeg vel la inn et slags forbehold om årsak og virkning og selvrapportering.

      Når det gjelder referansen til Wodehouse og sitatet som er blitt attributtert Napoleon, er det jeg som har puttet dem der – de er mer tilstede som pynt enn som bevis på noe som helst (i likhet med deLillos-referansen). Beklager om de mudret til historien.

      Skal prøve å være strengere neste gang.

  3. Dei aller fleste norske menn får målt sin IQ på sesjon. Av dette gode talmaterialet veit vi at gjennomsnittleg IQ for norske menn har gått konstant nedover sidan 1970. Det er interessant å merke seg at nedgangen blant dei som vel å bli lærarar er spesielt kraftig. Frå 7,3 til 6,2 (skalaen går frå 1 til 9) på 30 år.

    Elles er eg mykje samd med Jo Totland over.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Jo Totland Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.