nrk.no

Når terrenget ikke stemmer med kartet

Kategorier: Kommentar,Nettjenester,Nettjuss & Rettighetsbransjen

Sjøkart er en av tjenestene kartverket driver som er delvis brukerfinansiert. Vi har alle tilgang til sjøkart via nettsider som norgeibilder.no, men ikke til selve grunnlaget for karttegningene.
Sjøkart er en av tjenestene kartverket driver som er delvis brukerfinansiert. Vi har alle tilgang til sjøkart via nettsider som norgeibilder.no, men ikke til selve grunnlaget for karttegningene. Skjermdump fra kartiskolen.no.

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

De greske myndighetene, som ellers er lite populære i eget land for tiden, sier det så fint: myndighetenes data tilhører folket.

Det burde gjelde i Norge også.

Hårteigen og sti
Kart- og geodata er ikke fritt tilgjengelig informasjon i Norge, i motsetning til i mange andre land. NRKbeta mener at frislipp vil komme både samfunnet og sluttbrukerne til gode. Foto: Sindre Skrede

Dessverre gjør det ikke det. Ikke for alt. Selv om vi har et åpent samfunn med både postjournaler, anbudsrunder og det ene med det andre, har vi fortsatt ikke fri tilgang til kart og geodata for våre egne landområder.

Flere andre land i Europa har allerede lagt ut kartdata fritt tilgjengelig for nedlasting. Det gjelder for eksempel Finland, Frankrike, Storbritannia og Hellas. Der Roosevelt i 1942 sa «look to Norway», er det kanskje på tide at norske myndigheter ser til USA, hvor data produsert og samlet inn av offentlige etater lenge har vært fritt tilgjengelig.

Data.norge.no

I rettferdighetens navn skal det sies at norske myndigheter har opprettet portalen data.norge.no, som er et flott initiativ som samler store deler av de allerede frie data offentlighetsloven gir oss rett til å få innsyn i. Paradoksalt nok er det som finnes av karttjenester på nettstedet, stort sett laget for å fungere i helt andre land enn Norge, nettopp på grunn av manglende kartdata her til lands. I tillegg finnes tjenester som kart i skolen, hvor det samles mye god kartinformasjon på ett sted. Alt dette er vel og bra, men også grunnlaget for disse tjenestene bør være åpne og tilgjengelige for alle.

På data.norge.no presenteres flere argumenter for deling av myndighetenes data:

  • Effektivisering og innovasjon: Gjennom åpne data deles kunnskap både i og på tvers av offentlig og privat sektor. Deling av offentlige data legger til rette for mer samordning og kreativitet.
  • Næringsutvikling: Fritt tilgjengelige data skaper et nytt marked i form av applikasjoner og nye tjenester som inneholder offentlig informasjon.

… og det sier i grunnen det meste; argumentene er der, og ønsket er der sikkert: problemet er at kart- og geodata er noe myndighetene i Norge tjener penger på å selge. Skal man plutselig frigi dette materialet, forsvinner samtidig deler av inntektsgrunnlaget til departementene som eier det hele.

Kanskje er nytteverdien for samfunnet vanskeligere å se enn den direkte inntekten et departement har fra salg av det som burde vært fritt materiale. 

Nordkapp
Nordkapp - nesten lengst nord i Norge. Hvor Nordkapp ligger, vet vi, men nøyaktig hvor grensen for Nordkapp kommune går, utleveres ikke uten at man betaler. Foto: Sindre Skrede

Det vil uten tvil være en stor fordel om også datagrunnlaget for tjenester som kart i skolen er åpent og tilgjengelig også for andre utviklere. Slik vil terskelen for å utvikle tjenester som benytter seg av materialet bli lavere, og tilgangen for sluttbrukerne blir bedre.

Finansiering

I offentlighetsloven gis det hjemmel for å ta betalt for visse tjenester ved innsyn i offentlig materiale, noe som blant annet gjelder for Statens kartverk. Kartverket har opprettet selskapet Norsk eiendomsinfo som dristribuerer Statens kartverk sine produkter. Det hele koker dermed – tilsynelatende – ned til et spørsmål om finansiering, og ikke nødvendigvis vond vilje: så lenge kartverkets tjenester delvis finansieres gjennom brukerbetaling, blir det neppe fritt fram for kreative sjeler å utnytte den enorme mengden materialet både du og jeg – indirekte – allerede har betalt for.

Sjøkart er en av tjenestene kartverket driver som er delvis brukerfinansiert. Vi har alle tilgang til sjøkart via nettsider som norgeibilder.no, men ikke til selve grunnlaget for karttegningene.
Sjøkart er en av tjenestene kartverket driver som er delvis brukerfinansiert. Vi har alle tilgang til sjøkart via nettsider som norgeibilder.no, men ikke til selve grunnlaget for karttegningene. Skjermdump fra kartiskolen.no.

Resultatet er at karttjenester som finnes på nettet, utenom de kartverket selv driver, gjerne er basert på gammel, utdatert informasjon, er mangelfulle, eller rett og slett ikke eksisterer.

Det er over mange år investert store summer i oppmålingen av landområdene våre: ved å frigi materialet vil investeringen komme samfunnet enda bedre til nytte. Det finske kartverket, som for ikke lenge siden frigav store deler av sine data, grunngir sitt valg med at tilgang på nøyaktige kartdata vil stimulere til samfunnsøkonomisk vekst. Lantmäteriverket i Finland mener altså at ulempen med bortfallen inntekt langt på vei blir oppveiet av de store fordelene tilgangen til materialet vil ha for samfunnet. NRKbeta tror dette også vil gjelde i Norge.

 

Kjenner dere flere land som har frigitt kartdata? Og hvilke nye tjenester, eller forbedring av eksisterende, kunne dere sett for dere, dersom kart- og geodata over Norge var fritt tilgjengelig? 

21 kommentarer

  1. Gunnar Tveiten

    Kartdata generelt, burde være offentlige. Men spesielt grotesk er dette med kommunegrenser og slikt.

    Det er nemlig slik at politivedtekter og lignende, som for eksempel regler om båndtvang og/eller restriksjoner på åpen ild i utmark kan variere fra kommune til kommune.

    Dermed har du en situasjon der du ikke kan vite om du kan ha hunden løs eller ikke på et gitt punkt. For å vite det må du nemlig vite hvilken kommune du befinner deg i, og den informasjonen er ikke offentlig tilgjengelig.

    Og det er temmelig absurd. Kanskje man burde framprovosere en sak; prøve å få opp en sak på manglende bruk av bånd, og så prosedere på at man ikke kunne vite at man befant seg i en kommune med båndtvang, fordi det offentlige på konkret forespørsel nektet å oppgi de nøyaktige kommunegrensene.

    Det er ganske absurd å si: «Vi nekter å fortelle deg hvor kommunegrensene går, men du må følge politivedtektene i den kommunen du befinner deg i.»

    Svar på denne kommentaren

  2. Jon Tingvold

    Bør også fås frem at 90 % av utgiftene til Statens Kartverk likevel blir betalt gjennom skatteseddelen.

    Statens Kartverk i 2009 brukte 744 milloner, og budsjetterte med et inntekter på 80 milloner.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jon Tingvold

    Er det forresten noen motargumenter mot dette?

    For meg virker det som om alle er enige om dette. Men hvordan er responsen fra myndighetene? Er de i mot? Eller er det bare ingen i Staten som gidder å ta tak i det?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Jon Tingvold)

      Jeg oppfatter det slik at det ofte er det økonomiske argumentet som går igjen, men jeg regner med at bildet er langt mer komplekst enn dette.

      Som du skriver er det en liten del av kartverkets budsjett som er brukerbetaling, men selv om andelen er liten er det likevel mye penger. Vi tror uansett at tapet av disse langt på vei blir opphevet av de samfunnsøkonomiske fordelene ved et frislipp av dataene, men da må «noen» se alt dette i en større sammenheng: kartverket må naturlig nok få dekket et eventuelt (de kan jo fortsette å selge kart og tjenester også etter at data er frigitt) inntektstap på et eller annet vis.

    • Gunnar Tveiten (svar til Sindre Skrede)

      Av og til kan man lure på om det er komersielle interesser inne i bildet. Inntektene til statens kartverk er jo på bare 80 millioner, eller mindre enn 20,- pr nordmann.

      I mellomtiden pakker Garmin og andre komersielle aktører disse dataene i formater tilpasset deres GPSer og selger disse videre til sluttbruker *rådyrt*.

      En enkelt kopi av topografiske data for hele norge koster fra dem ca 20.000,- og da har jeg ikke regnet med sjøkart som koster en tilsvarende sum dersom du skal ha hele kysten.

      Dette er selvsagt hyggelig for Garmin, jeg tipper at omsetningen av kart ut mot sluttbruker er minst en størrelsesorden større enn inntektene fra salg av rådata, med andre ord at minst 90% av det jeg og du betaler for kart i butikken havner hos komersielle mellom-menn, og *ikke* hos kartverket.

      Selger kartverket kartdata til privatpersoner overhode ?

  4. Trond Hindenes

    Er det ikke slik at kartdata er gratis for privat bruk, men må betales for av kommersielle aktører? Som ivrig fjell-mann er jeg en flittig bruker av kart.statkart.no, som er en glitrende kart-tjeneste. Det finnes også smartphone/tablet-apper som benytter samme kartdatagrunnlag.

    -Trond

    Svar på denne kommentaren

    • Morten Olsen Lysgaard (svar til Trond Hindenes)

      Det er korrekt at det er gratis å bruke kart.statkart.no.
      Men det er ikke gratis å laste ned de underforliggende dataene som dette kartet er satt sammen av.
      Jeg kan prøve å forklare. Du kan se på Oslo på kartet, alle gater etc. ligger der. Du tenker, dette hadde vært fint å ha på GPSen min i bilen.
      Det går ikke an, du kan kun bruke tjenesten, du kan ikke få tak i «filene» som kartet er laget av.
      På samme måte, sett at du vil lage en ruteplanlegger for å finne raskeste vei fra ett sted til ett annet uten bommveier. Det er helt umulig med tjenestene fra statkart fordi de bare gir deg bilder, og ikke selve dataene, the hard cash.

  5. Morten Olsen Lysgaard

    Jeg driver et prosjekt om åpene kartdata: http://openaviationmap.org
    Prosjektet handler om å samle åpene data for VFR flyving, det vil si hobbypiloter.
    I Norge er det Luftsfartstilsynet og Avinor som sitter på disse dataene, og de holder knallhardt på de. Jeg har flere ganger kontaktet de angående tilgang til datagrunnlaget for deres tjenester, men de avfeier det hele med at det vil forringe kvaliteten og sikkerheten i produktet å gi det ut i et åpent dataformat. Det eneste man kan få fra de er papir med tekstdata og papirkart.
    Når man skal fly i VFR, det vil si at man navigerer hovedsakelig ut ifra terrenget, er det meget viktig med gode kart. Man er akkurat like hjelpeløs som en båt uten de.
    Ser man på andre land, slik som Tyskland, Sverige, Ungarn, USA og en mengde flere deler de ut alle data gratis under tanken om at det kommer til å gavne flysikkerheten og den allmenne kunnskapen om luftfartsregler. Denne holdningen skulle jeg likt å sett i Norge.
    Brukere som jeg har fått med meg i prosjektet har samlet inn åpene og offisielle data fra sine land og databasen vår vokser i et forrykende tempo, bare ikke i Norge. Jeg føler det er litt paradoksalt at en person fra Norge starter et prosjekt for åpene flydata for så å finne ut at det kun er mulig å gjennomføre i de fleste andre land. Jeg har faktisk lurt på om jeg rett og slett skal scrape alle dataene fra Luftfartstilsynet uten tillatelse for så å fremprovosere en debatt.
    Når det gjelder flykart holder heller ikke argumentet om kommersielle interesser. Ihvertfall ikke fra hobby flygere da denne gruppen er forsvinnende liten i Norge.

    Svar på denne kommentaren

    • Sverre Didriksen (svar til Morten Olsen Lysgaard)

      Jeg ser på nettsiden din at dere ikke har noe samarbeid med OpenStreetMap. Hadde ikke det vært fordelaktig for begge parter? OpenStreetMap sitter jo med en betydelig menge kartdata etterhvert. Uten å ha sjekket vil jeg anta at alle flyplasser er med og ofte også rullebaner og andre detaljer. Og veinettet er jo på et helt annet nivå enn det dere har.

      Forøvrig tror jeg bare det er et spørsmål om tid før Kartverket må dele sine data. Flere og flere land kommer til å gjøre dette. I tillegg vil det komme konkurranse fra bl.a. OpenStreetMap på deler av dette markedet. Stinettet på store deler av østlandet f.eks. er bedre dekket i OpenStreetMap enne i Kartverkets data.

    • Sverre Didriksen (svar til Sverre Didriksen)

      Og jeg driver forresten nettstedet frikart.no som er et resultat av dataene i OpenStreetMap. Her finner man både veikart og topografiske turkart til GPS, helt gratis.

    • Morten Olsen Lysgaard (svar til Sverre Didriksen)

      Jo da, selvfølgelig har jeg sammarbeid med OSM. Det er dog begrenset hvor tett dette kan være. Jeg bruker den samme software stacken. Jeg har også skrevet et program som importerer rullebaner, takseveier etc. fra OSM. Resultatet av dette kan du se i Norge på siden min. Dataene har desverre ikke så veldig høy kvalitet og ikke noe standard skjema, dette gjør de litt vanskelige å jobbe med siden flydata krever litt høyere kvalitetskontroll enn kartdata for bakken.
      Jeg ser du lager kart for Garmin via OSM. Jeg er veldig interessert i å lære meg hvordan dette kan gjøres. Hvis du vil kan du godt få bli med i teamet bak prosjektet? Det har seg sånn at over halvparten av alle GPSsystemer i småfly er av Garmin, Garmin 1000. For å tå i bruk dataene fra prosjektet mitt er det naturlig å skrive et program som konverterer de til kartfiler for den.

  6. Anders Hofseth (NRK)

    Jeg er på SXSW-konferansen og har nettopp kommet ut fra et foredrag holdt av Jennifer Pahlka i organisasjonen Code for America, som hjelper amerikanske myndigheter – først og fremst i byer – å bygge bedre systemer for samfunnet.

    Et ekstremt inspirerende foredrag som dere skal få høre mer om, om ikke alt for lenge. Men det virker på sin plass å fortelle allerede nå at hun dro frem 7 ting man kunne gjøre for å hjelpe oss selv å skape et bedre samfunn; nummer fem på listen var å kjempe for åpne offentlige data.

    Hun hadde noen utrolig fine eksempler på tjenester bygget for å forbedre samfunnet. Og når jeg tenker etter tror jeg forsyne meg alle eksemplene hun dro frem var avhengige av åpne kartdata (som de faktisk har i denne ellers ganske gjennomkommersialiserte nasjonen USA). Just sayin’…

    Svar på denne kommentaren

  7. Vidar Gundersen

    Artikkelforfatteren kunne nevnt åpne kartprosjekter som tilbyr frie data og at det i disse dager er flere større nettsteder som bytter til kart basert på slike kartdata. F.eks. Foursquare og Apple. OpenStreetMap (OSM) som blir nevnt i kommentarene, er et brukergenerert kart på lik linje med oppslagsverket Wikipedia. Man har Waze som bygger kart basert på data som en navigasjonsapp aggregerer opp mens folk bruker den. I Norge samler medlemsbaserte organisasjoner frivillig inn kartdata uten å slippe fri det resulterende datagrunnlaget. F.eks. Turistforeningen[1], Skiforeningen, orienteringslag og historielag. Disse legger gjerne sin informasjon inn i kartdata fra Kartverket. Unntak: Jeg har sammen med DNT Oslo og Omegn deltatt i innsamling av nye data for merkede stier i Oslomarka som ble delt, og de har donert data for DNT hyttene til OSM.

    Kartverket tilbyr ferdige kartbilder som bør være nok for mange bruksformål, men disse ser man at i svært liten grad blir benyttet på nettsteder og i apper. Argumenter mot disse kan være at kartenes dekning er begrenset til Norge (apper er gjerne globale) og at kartdata fra Oslo kommune mangler. Det betyr at samfunnets kartdata ikke kommer folket til gode på de arenaene hvor vi i dag bruker kart.

    Kartverket viser liten eller ingen vilje til å teste ut frigivelse: F.eks. kunne man tilby et API til stedsnavnregisteret, slippe fri enkelte temaer som kommunegrenser (nevnt her), landskap (Skog og landskap som vedlikeholder AR50 har sluppet rådata med begrensninger for redistribuering sik at man ikke kan bygge videre på disse), tilgang til å tegne frie kart etter flyfoto fra Norge i bilder, evt. begrenset til vernede områder, f.eks. Markagrensen hvis man kan påberope «innsynsrett» i miljødata.

    «Sharing (data) is the first step towards community.»

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Vidar Gundersen)

      Hei Vidar,

      Det finnes mange gode prosjekter der ute, men de er ofte nettopp et resultat av at det ikke finnes frie kartdata – derfor må vi lage kartene selv. Det kan bli bra, men også vanskelig å lage fullgode løsninger når for eksempel kommunegrensene i Norge ikke er fritt tilgjengelig informasjon.

      Det er ikke dermed sagt at åpne, brukergenererte kart ikke har noe for seg, men det kunne vært så utrolig mye lettere, og tjenestene kunne blitt så mye bedre, om de nøyaktige kartdata myndighetene allerede sitter på hadde blitt frigitt.

  8. Øyvind Solstad

    nrkbeta.no/2009/07/03/data-som-vi-alt-har-betalt-for/

    «Såvidt jeg har kunne bringe på det rene har Kartverket et budsjett på rundt 400 millioner kroner i året. Så selger de kart for en brøkdel av dette, rundt 7-8 millioner i året. Tallene har ingen på Kartverket ville bekrefte, men heller ikke avkrefte.

    Uansett er det peanøtter. Det er valgår i år, og hvis en minister kjenner sin besøkelsestid – legg en kraftig føring på Kartverket:

    1) Slipp fri datene.
    2) Lag et API som gjør det mulig for alle som ønsker å bruke dem.
    3) Gi Kartverket penger til å kjøre servere som tåler dette.»

    Svar på denne kommentaren

    • Vidar Gundersen (svar til Øyvind Solstad)

      Jeg tror manglende kompetanse på dette i Kartverket er årsaken til at man holder igjen. De andre frislippene vi har sett av betydelige offentlige data har blitt drevet igjennom av egne medarbeidere.

      Nylig ble historiske flyfoto gjort tilgjengelig blant annet via finn.no sin kartløsning. Noen av disse er fra 1937 og dermed «out-of-copyright». Er disse satt opp som en åpen tilecache?

    • Mats Taraldsvik (svar til Vidar Gundersen)

      Jeg tror ikke det er noe i veien med kompetansen — Kartverket er langt fremme i bruk av fri programvare, veien til frie data er ikke så lang derfra.

      Det er ganske sikkert ikke Kartverket som har tatt disse flybildene — de tilhører sannsynligvis en privat aktør, noe som gjør de vanskeligere å tilgjengeliggjøre fritt.

  9. Mats Taraldsvik

    Problemet med frie og åpne kartdata er nok litt mer komplekst enn det presenteres her.

    Det aller viktigste er at Kartverket ikke sitter på all geodata som trengs (etter å ha vært på presentasjoner og pratet med folk, er inntrykket mitt endret — faktisk er det fra Kartverket selv jeg har hørt ønsker om mer åpne data). For å få frie geodata trenger vi også Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor/Luftfartstilsynet og mange flere til kollektivt å fatte samme vedtak om frie og åpne geodata.

    Det er derfor liten tvil om at dette er nødt til å fattes politisk, og er vanskelig for enkeltinstansene å gjøre mye med selv. De fleste står dessverre «fast» i tankesettet om at data må være lukket på grunn av sikkerhet og kontroll.

    (Jeg kom hjem fra geomatikkbransjens årlige samling, Geomatikkdagene 2012, i går (se twitter: #gd12).)

    Svar på denne kommentaren

    • Gunnar Tveiten (svar til Mats Taraldsvik)

      Det er sant at Kartverket ikke sitter på alle data. Men de sitter likevel på veldig mye data.

      Og dette med kritisk masse vil ha en tendens til å dra med mindre aktører når de store allerede er med. Legger du sammen de dataene som kartverket disponerer, med de dataene som OpenStreetMap allerede har, og gjør alt dette tilgjengelig under en fri lisens, så er kritisk masse trolig nådd.

      Med det mener jeg at kartgrunnlaget er godt nok til at flere og flere bruker det, og det igjen vil føre til at flere og flere datakilder vil ønske å ha sine data «der brukerne er».

      Denne måneden skiftet geocaching.com fra Google Maps til OpenStreetMap. Apple har annonsert at de vil gjøre det samme i standard kart-applikasjonen i sine operativsystemer.

      Men for all del, du har rett, det er mange andre enn bare kartverket som kan/bør bidra ved å gjøre sine geografiske data tilgengelige under en fri lisens.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.