Canon lanserte i dag 5D mark III, et kamera fotografer verden over har ventet på i lang tid. Sammen med 1D X har Canon nå to helt nye kameraer som konkurrerer direkte med Nikons nylig lanserte D4 og D800. For forbrukere så vel som profesjonelle er alle de fire kameraene høyst interessante – men hvor langt har utviklingen egentlig kommet siden lanseringen av 5D mark II i september 2008?
Etter Nikons lansering av D800 for vel en måned siden var det nok mange som var spent på hva Canon ville svare med. Flommen av rykter som har versert på diverse nettsider de siste dagene viste seg å stemme, og endelig kom kameraet mange har ventet på: Canon 5D mark III.
Forgjengeren, Canons 5D mark II, var det første speilreflekskameraet som kunne ta opp full HD-video, og har siden blitt svært utbredt både blant amatører og profesjonelle filmskapere. Kameraet åpnet et helt nytt marked ved å være et forholdsvis billig og lett kamera med fullformats bildebrikke og et stort utvalg av ulik optikk. NRK benytter for eksempel 5D mark II i flere av sine produksjoner. Nikon har hengt litt etter på filmfronten i sine speilreflekskameraer, men med D800 kan det nå se ut som om de endelig konkurrerer seriøst med Canon på dette feltet. Spesielt interessant for NRK, og oss her i NRKbeta, er naturligvis funksjonene for videoopptak.
Lover kraftig forbedring
Basert på spesifikasjoner alene er det naturligvis vanskelig å mene noe om kvalitet på stillbilder og video. Begge produsenter lover (naturlig nok) sterkt forbedret kvalitet i alle kanaler i forhold til tidligere modeller.
Den mest åpenbare forskjellen på de to kameraene er antallet megapixler. Nikons D800 kan skilte med 36,3 megapixler, mens Canons nye 5D mark III holder seg til 22,3 megapixler på samme brikkestørrelse.
På spørsmål om motivasjonen bak valget produsentene har tatt, svarer Canon at de ønsker å konsentrere seg om bildekvalitet, støy og dynamisk omfang heller enn oppløsning. Nikon på sin side oppgir ønsket om høy oppløsning i seg selv, mulighet for større utskrifter og crop-muligheter i etterarbeidet som bakgrunnen for sitt valg.
Høyst interessant er det også å få vite at 5D mark III ikke lenger kun henter informasjon fra hver tredje pixellinje når video hentes fra den store sensoren. Nå lover Canon et nytt system for nedskalering til HD-video hvor hele sensoren tas i bruk, som drastisk vil redusere sjansen for moiré og rolling shutter.
Vi synes det er litt underlig med et så høyt antall pixler som på D800; det krever mye av optikken som står foran brikken og fotografen bak kamera for å få et brukbart resultat. At Nikon kjører høy oppløsning som et salgsargument i seg selv virker også litt «enkelt»; deres nye flaggskip D4 har «kun» 16,2 megapixler. Om Nikon mener antallet pixler er svært viktig i seg selv, og ikke bare som et salgsargument, hadde vel også D4 fått et tilsvarende antall pixler?
Audio-kontroll og rå video på HDMI
Nytt på både 5D mark III og Nikons D800 er peakmetere for overvåkning av lydnivå under filmopptak. Hverken Nikon eller Canon kunne på fotomessen i Lillestrøm i dag svare oss på spørsmål om lydforsterkene i kameraene var forbedret. Canon lovet dog full manuell kontroll over lyden også under opptak, noe som ikke er mulig på Nikons D800. Begge kameraer har også fått minijack for lyd ut.
Nikon har lyttet til brukerne, og lover rå video ut på HDMI. Canon skuffer oss ved å ikke kunne tilby det samme. Kan hende ønsker de ikke å ødelegge markedet for sitt nye videokamera, C300?
Canon lanserte også en ny blitz, som kan kontrolleres vha. radiosignaler (noe Nikon har hatt i lang tid allerede), et «batterigrep» for trådløs overføring av bilder og en GPS-mottaker for geotagging av bilder. At GPS ikke blir bygget inn i profesjonelle speilreflekskameraer er høyst besynderlig, og noe vi sliter med å forstå. Selv simple kompaktkameraer har GPS innebygget. At vi skal måtte kjøpe en separat, overpriset GPS-mottager som må plasseres i blitzskoen på kameraet for å få geotagget bildene våre virker håpløst komplisert i 2012, spesielt når kamerahuset koster nær 30 000 kroner.
Overpriset er også den trådløse overføringsboksen, «WFT-E7B». For en simpel boks med et batteri, en USB-port, wifi- og bluetooth-brikke ligger prisen på mer enn 6000 kroner. Siden både 5D mark III og Nikon D800 nå kommer med kortspor for både CF- og SD-kort er det dog fullt mulig å sette inn et Eye-Fi kort i SD-sporet, og dermed unngå overpriset ekstrautstyr om du ikke har bruk for de andre funksjonene E7B-boksen har.
Stor prisforskjell
Mens D800 selges for rundt 22 000 kroner, går 5D mark III for nærmere 30 000. Det er en rimelig stor prisforskjell, og det gjenstår å se om 5D mark III er verdt det.
Vi i NRKbeta håper å få testet de ulike kameraene, i sær D800 og 5D mark III, når de endelige produksjonsmodellene kommer senere denne måneden. Canon lover for eksempel dramatisk reduksjon i problemer som moiré og rolling shutter, to viktige ting å unngå når man bruker kameraet til filming.
Det skal bli spennende å se om kameraene holder det de lover. I så tilfelle har 5D mark II fått en verdig arvtager – enten det blir Nikon D800 eller Canon 5D mark III.
Hva tror dere? Klarer Nikon å ta opp kampen mot Canons videofunksjoner?
24-70 II og 5D3 til den nette sum av 50.000. Begynner Canon å ta seg litt vel mye betalt?
Blir spennende å se nedskaleringen!
Prisene er uten tvil stive. Spørsmålet er vel helst når, og ikke om, prisene kommer til å synke. Får vi håpe, i alle fall!
Må innrømme at jeg ble litt skuffet over manglende «ren» HDMI signal fra 5D markIII… Med en ekstern opptaker ville dette gitt en ukomprimert, fantastisk bildekvalitet. Her har Nikon lyttet mer til filmskaperne enn Canon.
Men så gjenstår det å se den forbedrede bildekvaliteten som Canon skryter av! Det blir spennende. 🙂
At D800 har mye høyere oppløsning enn D4 er jo bare fint. På denne måten gir Nikon oss to helt forskjellige kameraer til ulike bruksområder. Den lavere oppløsningen på D4 gir mulighet for mye høyere skuddtakt enn hva D800 har. Ypperlig for natur, action og sportsfotografer. For landskap, bryllup, portrett er den høye oppløsningen i D800 kjærkommen.
At den høye oppløsningen skal gjøre det vanskeligere å gi brukbare bilder, slik det nevnes over, kan jeg ikke forstå.
«Canon lanserte også en ny blitz, som kan kontrolleres vha. radiosignaler (noe Nikon har hatt i lang tid allerede)»
Dette er vel feil? Nikons (gjeldende) blitsfjernstyring bruker optisk signalering i likhet med Canon sitt eksisterende (og fremdeles aktuelle) system.
For avanserte brukere av fjernstyrt blits ser dette nye systemet til Canon ut til å være en nær perfekt løsning hvis man kan holde seg til Canon-utstyr.
Det har du tydeligvis rett i! Her har nok journalisten vært sterkt forvirret i gjerningsøyeblikket.
Trådløs blitzstyring vhja radiokommunikasjon har vært vanlig for alle systemer med utstyr fra uavhengige produsenter lenge.
Det var det jeg hadde latt meg fortelle, men dessverre koblet jeg det veldig feil da jeg skrev artikkelen. Beklager!
Radiobasert avfyring har vært tilgjengelig lenge fra Pocketwizard og mange andre produsenter av varierende pålitelighet.
Radiobasert styring med mulighet for å endre lysstyrke og avfyringsmodus (vanlig/HSS) dukket opp rundt 2009? Pocketwizard og Radiopoppers har løsninger for Canon/Nikon mens Paul Buff har sin egen løsning for sine lyssystemer. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til andre slike systemer.
Jeg har selv kun testet Pocketwizard FlexTTL og ble ikke veldig imponert da jeg testet det med en 580EX2 og tilhørende EMC-sokk, så at Canon integrerer slik funksjonalitet på en bra måte er for meg en gladnyhet.