nrk.no

NRK tester fjernproduksjon

Kategorier: NRK & TV

Erik Hansen i kontrollrom.
Prosjektleder for fjernstyring, Erik Hansen. Foto: Sindre Skrede

SVT har gjort det, YLE vil det, og NRK er såvidt i gang: fjernproduksjon av programmer kan spare både penger, mennesker og teknikk. Et studio trenger kun kameraer, mikrofoner og lys; ved hjelp av ny overføringsteknikk kan regi, kamerakontroll og script i prinsippet sitte hvor som helst. 

— Når vi vet at for eksempel HD1 har 250 produksjonsdøgn i året, og HD2 også er rundt på produksjon mer eller mindre konstant, er det klart at fjernproduksjon av programmer er attraktivt, spesielt logistikkmessig, sier prosjektleder Erik Hansen i NRK.

NRKs HD2 og HD1 side ved side i Wyllerløypa under snowboard-VM 2012.
Kan fjernproduksjon erstatte OB-busser? I mange tilfeller ja, mener NRK. Foto: Sindre Skrede / NRK

Enkelt forklart betyr fjernproduksjon at kablene mellom kameraene og regikontrollen, som mikser den ferdige TV-sendingen, forlenges. Til en normal produksjon utenfor tilrettelagte studio med kontrollrom, brukes i dag en outside broadcast-buss lokalt på stedet, som for eksempel under VM i snowboard 2012. Alt av kameraer, mikrofoner og lokal distribusjon av bilde- og lydsignal går da via bussen. TV-sendingen går ut fra bussen, enten via fiber, satellitt eller IP, til NRKs hovedkontroll på Marienlyst, hvorfra det hele sendes hjem til deg og meg.

Fjernproduksjon, derimot, vil innbære at OB-bussen fjernes fra kjeden. Alt av kamera og lyd vil kobles sammen ved hjelp av Camera Control Units (CCU), som så sendes til «et eller annet» som kan pakke alle signalene sammen. «Pakken» sendes så over en fiberkabel eller en stabil nettlinje til en mottager som altså kan være plassert hvor som helst. Her blir signalene pakket ut, og kan så mikses sammen og justeres i et kontrollrom. Dette kontrollrommets funksjon vil tilsvare en OB-buss, men kan være for eksempel et kontrollrom som vanligvis styrer et studio på Marienlyst.

Under OL i London skal TV-sendingen fra NRKs London-studio fjernproduseres. Under sees en skisse av det tekniske oppsettet.

Skisse over fjernproduksjon - til venstre: kamera og lydoppsett i f.eks. London, til høyre: regikontroll hos NRK Marienlyst. "Et eller annet" system skal samle inn alt av signaler fra kamera og mikrofoner i studio (venstre del), sende dette over en fiberkabel (blå) til et kontrollrom i Oslo (høyre del).
Skisse over fjernproduksjon - til venstre: kamera og lydoppsett i f.eks. London, til høyre: regikontroll hos NRK Marienlyst. "Et eller annet" system skal samle inn alt av signaler fra kamera og mikrofoner i studio (venstre del), sende dette over en fiberkabel (blå) til et kontrollrom i Oslo (høyre del). Hovedforskjellen fra dagens modell med OB-buss er at regikontrollen ikke må være på samme fysiske sted som produksjonen foregår.

«Et eller annet» er på skissen over illustrert med Nimbra 380. Nøyaktig hvilket system for pakking og sending av signaler som velges for framtiden, er usikkert.

— Vi har ute en forespørsel, og venter på anbud fra flere forskjellige leverandører, sier Hansen.

Enklere logistikk

— Poenget med fjernproduksjon er å utnytte NRKs eksisterende infrastruktur på en bedre måte. Fjernproduksjon kan ikke alltid erstatte en produksjonsbuss, men det er mange produksjoner hvor det er mer hensiktsmessig å bruke fjernproduksjon enn en hel buss, sier Hansen.

Som eksempel nevner han NRKs kommende OL-studio i London til sommeren. Det hele har et nokså enkelt teknisk oppsett: tre kameraer og et studio som stort sett skal brukes til intervjuer mellom sportsstevnene.

— Normalt ville vi ha lagt beslag på en hel OB-buss, for eksempel HD1 med kapasitet til 24 kameraer, for denne svært enkle produksjonen. Det ville, på godt nynorsk, vært «overkill» av en annen verden, sier Hansen.

Ved hjelp av fjernproduksjon slipper NRK å ta med seg hele kontrollrommet til London. I stedet sendes alt av signaler til en allerede eksisterende regikontroll i Oslo. Mer enn halvparten av funksjonene (eller oppgavene, om man vil) vil kunne løses sentralt:

– Regi (producer)
– Script
– Grafiker
– Bildemikser
– Lydmikser
– Kamerakontrollør
– Lydtekniker
– Teknisk leder

I andre enden, enten det er et studio, en pressekonferanse eller et sportsarrangement, må følgende funksjoner dekkes:

– Fotograf
– B-lyd (som setter ut og justerer mikrofoner)
– B-lys (setter ut og justerer lys)
– Lokal teknisk leder

I flere tilfeller vil det naturligvis måtte være flere fotografer for å dekke alle kameraer, men det er uansett et langt mindre team som må sendes ut «i felt».

Kontrollrom til studio 2, NRK Marienlyst
Ved fjernproduksjon kan NRK utnytte kontrollrom som vanligvis kun brukes til å kontrollere sendinger fra TV-studio. Her fra ett av kontrollrommene til studio 2. Foto: Sindre Skrede / NRK

— Vi har testet dette på forhånd, i flere omganger. Det mest utfordrende er å finne et system som pakker signalene og sender dem på en ordentlig måte dit vi vil ha dem. Alt det andre er i grunnen det samme «gamle», sier Hansen.

Over lange avstander kan forsinkelser i signalgangen bli et problem. Dette er ikke nødvendigvis på grunn av avstanden i seg selv, men forsinkelser i utstyret som brukes til å sende og motta signalet, og spesielt dersom signalet må rutes gjennom flere ledd.

— Under testing fant vi ut at opp til 200 millisekunders forsinkelse gikk greit nok. Forsinkelser ut over det blir fort en utfordring, spesielt for kamerakontrollørene, sier Hansen.

— De justerer eksponering og fargebalanse, og når forsinkelsen blir for stor, er det lett for å overkompensere. Når kontrollørene ikke så effekten av justeringene sine umiddelbart, ble bildet enten alt for lyst eller alt for mørkt, sier han.

Ved overføring fra London regner han med en forsinkelse på maksimalt 50 millisekunder, noe som er helt uproblematisk i denne sammenheng.

— Vi vil leie oss en forbindelse, enten via IP eller fiber, hvor leverandøren kan garantere en maks grense for forsinkelse. Vi komprimerer bildesignalene til JPEG 2000, som vi finner har minst forsinkelse ved komprimering og utpakking, sier Hansen.

Erik Hansen i kontrollrom.
Prosjektleder Erik Hansen mener fjernproduksjon vil lette logistikken for NRK, og frigjøre ressurser. Foto: Sindre Skrede / NRK

Mister nærhet – frigjør OB

Sveriges Televisjon har drevet en del med fjernproduksjon. SVT eier ikke lenger eget OB-utstyr, men leier i stedet inn slike tjenester når de trenger det. Skiskyting i Sibir i fjor ble produsert av SVT ved hjelp av fjernproduksjon.

— Fordelene er at vi kan frigjøre OB-bussene slik at de kan brukes der de trengs mest. I tillegg sparer vi reisedøgn, siden vi ikke trenger like mange mennesker fysisk til stede i for eksempel London. Av penger sparer vi helst det det koster å ta med en diger OB-buss overalt, sier Hansen.

— Ulempene må være at de som sitter i regikontrollen mister nærheten til produksjonen. Noen ganger er det greit å være tett på ting der det skjer, for eksempel under store sportsarrangementer, sier han.

Foreløpig er det å få selve overføringsteknikken til å spille sømløst sammen den største utfordringen, samt å sørge for god kommunikasjon mellom regikontrollen og studioet eller arrangementet der ute – både visuelt og verbalt.

— Men dette er et felt hvor NRK har stor kompetanse, så vi regner med å løse de tekniske utfordingene uten store problemer. Vi ser fram til å prøve alt i praksis nå under OL i London, og så vil vi se på andre typer programmer som kan være aktuelle for fjernproduksjon. «Sommeråpent» kan for eksempel være et program som godt kan egne seg for denne typen produksjon, avslutter Hansen.

21 kommentarer

  1. Jørgen Upsaker

    Gleder meg veldig til å se om dette vil fungere tilfredsstillende.

    Vil det ikke kreves rimelig høy båndbredde for å overføre x antall SDI-signaler, spesielt, frem og tilbake? Det må jo koste en del for den linja, men det er sikkert mye å spare i forhold til å ha utstyret over alt..

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Jørgen Upsaker)

      Linjeleie er etter sigende dyrt, ja – men det spørs hva man leier. En fiberlinje blir fort dyr om man leier såkalt «mørk fiber», dvs. at man leier én usplittet fiber fra A til B. Ofte er ikke det nødvendig, og man kan klare seg med f.eks. én farge i en fiber eller lignende. Ellers er IP et alternativ i noen sammenhenger. Det er også billigere.

      Jeg må overlate til de involverte å svare på et mer detaljert nivå 🙂

    • Hei Jørgen.

      «Budsjettet» vårt for linjekapasitet er på 1GB/s.
      En HD-SDI kanal som komprimeres med JPEG-2000 vl ha en båndbredde på ca. 200MB/s.

      Siden vi trenger signal fra tre HD-kameraer vil dette beslaglegge halve kapasiteten.
      Da har vi plass til både retur-video, styringssignaler, lyd, kommando, rødt-lys/tally og datakapasitet på toppen.

      Erik H. (prosjektleder NRK)

    • Ja dette lurer jeg også på.
      Og så lurer jeg fælt på om det er mulig å få undertekster på dette nett-tv. Det aller meste er programmer som allerede har undertekster i tekst-tv, det må være mulig å overføre disse til nett-tv?

    • Geir Børdalen (svar til Øystein)

      Hei Øystein

      Undertekster er mer enn bare teksting av utenlandsk tekst til norsk i vår verden. Fra våre hovedkontroller i TV tekster vi faktisk både til norsk (åpen norsk), tekster for høreselshemmede (lukket norsk) tilgjengelig via side 777 i tekst-TV. I tillegg tekster vi også noen programmer til samisk, og faktisk også til dansk (!) for dansk kabel-TV (det siste betaler danskene for).

      For å gjøre bildet enda mer komplekst ønsker vi også å tilgjengeliggjøre NRK tegnspråk, og jobber også med noen helt nye funksjoner for blinde, synshemmede, døve og hørselshemmede.

      Tilbake til teksting: Når dette skal tilgjengeliggjøres til nett har vi vært helt avhengig av å samkjøre operasjoner for TV og for nett. Det betyr at vi f.eks må ha en helt klar logistikk på merking av tekstefiler opp imot programmene. (Dette har vi etablert nå nylig, og gjort nødvendige endringer i produksjonssystemene rundt teksting.)

      Når nytt nett-TV kommer har vi som Anders Hoffseth kommenterer også gitt mulighet for at teksting (dvs. «åpen norsk») er tilgjenglig. Denne teksten kan slås av og på i bildet fordi vi lar dette følge programmene som metadata (og brenner det ikke inn i bildet). Men dette gjelder primært PC, MAC og Linux plattformen. For mobil og nettbrett har vi en rekke utfordringer, bl.a. pga manglende støtte for Flash på iPad. Her jobbes det med å løse saken på andre metoder. På enkelte mobilplattformer kan det være at vi må brenne inn teksten i transkoding. Utfordringene over kan gjøre at teksting blir lansert i flere faser – og med litt forskjellige støtte for forskjellige plattformer i første runde.

      Tekst blir også søkbart og tilgjengeliggjort på andre måter i ny nett-TV.

      GeirB (prosjektleder)

    • Dette høres kjempebra ut! det blir spennede å se hvordan dette kommer til å fungere fremover. også var det veldig interessant å lese om de tekniske utfordringen og logistikken som ligger bak dette 🙂
      Jeg vet om mange som kommer til å sette stor pris på muligheten til å fullt utbytte av nett-tv.

      takker for infoen.
      ps: kommer det til å være en åpen beta?

    • Geir Børdalen (svar til Christoffer)

      Hei Cristoffer

      Ny nett-tv fra NRK er ikke langt unna, men ikke tenk på dette som en enkelt lansering. Vi har jobbet med dette i en stund nå, og det vi bygger er en helt ny infrastruktur fra NRKs produksjonsapparat og ut til dere. Det betyr at vi redesigner alt med hensyn på metodikk, databaser, integrasjoner, transkoding og live enkoding, metadata (logistikk og systematikk), overvåkning, og tilgjengeliggjøring for publikum.

      På toppen av dette bygger vi en helt ny visningsopplevelse integrert i nrk.no. Dermed kommer også lanseringen i faser, og med mer og mer funksjonalitet og plattformstøtte etter hvert.

      Vi arbeider for at dette skal bli veldig bra for dere som brukere.

      mvh
      GeirB (prosjektleder)

  2. Mads Andreassen

    Det må da være billigere å lage en mindre utrustning enn å bruke HD1 eller HD2. Dette må da være noe som også kan brukes i andre sammenhenger. Bygge en Flight med 3 CCU’er, 3 RCP’er, en av de mindre bildemiksene (Dette finnes det jo flust av nå), liten lydmiks, mikrofoner etc., monitor med multiviewer, kameraer må man vel kunne låne fra HD1 eller HD2 og alt annet nødvendig (converters, intercom etc. ) må vel få plass i en flight. Mediatec har to i utleieparken sin: mediatecgroup.com/broadcast/areas/13-outside-broadcast/categories/35-flightpacks/products/123-ppu-me…

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (svar til Mads Andreassen)

      Hei Mads

      Størrelsen på utrustningen som brukes avhenger helt av hvor stor produksjonen er. Dersom det er få kilder (kameraer, videoavspilling osv) kan produksjonen løses med enklere mobile løsninger. Pakken du nevner minner faktisk veldig om den HD produksjonen NRK gjorde under Bejing OL i 2008, hvor vi ikke hadde noen HD infrastruktur i NRK. Da ble det bygget en liten installasjon i vår lydkontroll 2 med en liten bildemikser, som også hadde innebygd multiviewer + EVS opptagere og det store lydbordet i LK2.

      Men dette var en liten parallell produksjon i HD for NRK1 (kun åpnings- og avslutningssermoni og live sendinger (ikke redigering!) for Viasat 4 (som vi hadde en samarbeidsavtale med).

      Den store OL produksjonen er i en helt annen størrelse med et utrolig antall kilder (OL i London har f.eks over 40 stadionfeeder), lokalt studio, kommentatorinstallasjoner (mange parallelle!), kommunikasjonssystemer (meget komplekse). Dette gjør at vi får helt andre behov enn det som en liten installasjon kan dekke.

      Det betyr ikke at vi ikke bruker mindre eller middels mobile installasjoner også. En middels mobil installasjon er f.eks den som ble brukt under OL i 2010 – og som senere også ble brukt under «Hurtigruten – minutt for minutt».

      Det som er nytt for London 2012 er at vi planlegger å kjøre mesteparten av den tunge tekniske operasjonen hjemmefra vårt studio 1 i Oslo (med remote kameraer i London via fiber). Dette er det artikkelen prøver å beskrive.

      Men her overlater jeg til andre som er nærmere på denne produksjonen med å gi flere detaljer i tillegg.

      GeirB (Kringkaster, x-lyd på OB (nå investeringansvarlig, NRK))

    • Mads Andreassen (svar til Geir Børdalen)

      Takk for svar!

      Det jeg tenkte, var at det står i artikkelen at:

      — Normalt ville vi ha lagt beslag på en hel OB-buss, for eksempel HD1 med kapasitet til 24 kameraer, for denne svært enkle produksjonen. Det ville, på godt nynorsk, vært “overkill” av en annen verden, sier Hansen.

      At denne tre-kamera studioproduksjonen kunne vært erstattet med noe mindre er det vel ingen tvil om, men hvis man i tillegg skal sende ut de feedene som skal på luften, ha eget kommentatorsystem og intercom så skjønner jeg jo at man ville trengt en litt heftigere utrustning. Uansett så er det meget spennende, dette med fjernproduksjon. Kunne vel spart vannvittig mye penger om OB-team hadde sluppet å flytte bussene sine og crewene rundt på alle fotballarenaer i Norge, men dette blir vel kanskje for stort.

      En siste ting. De nye Blackmagic Design mikserene bruker jo ethernet/cat5 for å kople kontrollpanelet til selve boksen hvor kildene blir koplet til. For da ville jo selve mikseren stått på location, mens kontrollpanelet stått et helt annet sted. Da ville man jo sluppet å pakke inn alle signalene, kun sendt en Multi-view, pgm, kanskje AUX’er (avhengig av hvor opptakere står) og monitor til KK som i mange produksjoner bare trenger å være et signal som blir switchet gjennom RCP’ene og ruteren (det er vel sånn det funker i bla. OB-team’s HD5 hvor man ikke har plass til så mange KK-monitorer. Da ville man vel spart en god del båndbredde også?
      Men BMD switcherne er vel ikke stabile nok til å bruke professjonelt, men det er jo en mulighet.

    • Alle proffe bildemiksere har fjernet panelet fra selve mikseren, og dve-er og andre komponwnter er også ofte skilt ut som egne bokser i racket, så blackmagick er ikke alene om dette. Men mikserene er jo laget for å være plassert i nærheten av panelet, så vet ikke helt om de vil like å måtte sende styringsdataene gjennom mange ekstra ledd. Kunne jo vært morsomt å teste. Tror uansett ikke det er så mye å tjene på det, med pgm, kk-velger og en ferdig multiviewer så er du jo allerede oppe i tre signaler, og da har du ingen fleksibilitet sammenlignet med å bare sende tre kamerabilder og distribuere de i kontrollrommet.

      Er forøvrig enig i at de tekniske forutsetningene for produksjonen kommer dårlig frem i artikkelen, både NRK og OB-Team har jo så klart både mindre busser og flightløsninger. Men spennende prosjekt, selv om jeg tror vi kommer til å trenge små busser også i fremtiden. 🙂

    • Det vil ikke være noe problem å kjøre flerkamera-fotballkamp i fjernproduksjon.

      Det vil nok være en fordel å ha bildemiks main frame plassert i nærheten av bildemiks panelet, det er ingen grunn til at panelet skal være i en regikontroll i Oslo mens main frame på stadion i Stavanger (f.eks.). Det bør jo være minst mulig utstyr å koble på location; (1) kamera, (2) bane-mic, (3) kommentatorboks, (4) fjernprodukjson sendeutstyr. (Med andre ord, likt som skissa over.) Main frame er dyr, dessuten kan den benyttes i flere produksjoner jo mindre den er på reise, det er jo her fordelen med fjernproduksjon ligger; høy utnyttelsesgrad på utstyr og personal med minst mulig reisetid.

  3. Mads Andreassen

    Takk for svar!

    Det jeg tenkte, var at det står i artikkelen at:

    — Normalt ville vi ha lagt beslag på en hel OB-buss, for eksempel HD1 med kapasitet til 24 kameraer, for denne svært enkle produksjonen. Det ville, på godt nynorsk, vært “overkill” av en annen verden, sier Hansen.

    At denne tre-kamera studioproduksjonen kunne vært erstattet med noe mindre er det vel ingen tvil om, men hvis man i tillegg skal sende ut de feedene som skal på luften, ha eget kommentatorsystem og intercom så skjønner jeg jo at man ville trengt en litt heftigere utrustning. Uansett så er det meget spennende, dette med fjernproduksjon. Kunne vel spart vannvittig mye penger om OB-team hadde sluppet å flytte bussene sine og crewene rundt på alle fotballarenaer i Norge, men dette blir vel kanskje for stort.

    En siste ting. De nye Blackmagic Design mikserene bruker jo ethernet/cat5 for å kople kontrollpanelet til selve boksen hvor kildene blir koplet til. For da ville jo selve mikseren stått på location, mens kontrollpanelet stått et helt annet sted. Da ville man jo sluppet å pakke inn alle signalene, kun sendt en Multi-view, pgm, kanskje AUX’er (avhengig av hvor opptakere står) og monitor til KK som i mange produksjoner bare trenger å være et signal som blir switchet gjennom RCP’ene og ruteren (det er vel sånn det funker i bla. OB-team’s HD5 hvor man ikke har plass til så mange KK-monitorer. Da ville man vel spart en god del båndbredde også?
    Men BMD switcherne er vel ikke stabile nok til å bruke professjonelt, men det er jo en mulighet.

    Svar på denne kommentaren

  4. Spennende lesning, og velskrevet artikkel!

    Tolker jeg dere rett på at det i overskuelig framtid fortsatt være en OB-buss på større kameraproduksjoner, som f.eks. Host-sendingene fra Holmenkollen, hvor dere trenger et stort antall kamera og det er en fordel at regi er lokalt til stede?

    Mens f.eks. de nasjonale sendingene fra Holmenkollen vil kunne kjøres med fjernsystemet?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Geir)

      Hei Geir!
      Jeg skal la dem som jobber direkte med dette korrigere meg om jeg feilinformerer deg nå, men ja: jeg vil si du har rett i dine antagelser.

  5. Geir Børdalen

    Både HD1 og HD2 er utstyrt med 2 parallelle produksjonskjeder og kan derfor kjøre både norsk sending – og host-sending (ved behov). Av og til splittes dette likevel i forskjellige busser pga dimmensjonene i host-sendingen.

    Fjernproduksjon er først og fremst en gevinst i forhold til OL og større evenementer hvor reise/oppholdsutgifter kan være kjempehøye. (Priser skrus opp i «himmelen» pga stort press på hoteller, transport og annet. Og pga dette kan det også være veldig vanskelig å få nok akkrediteringer (tilgang til stadioner, radio/tv-senter osv).

    Overlater til dagens OB-gjeng å gi mer detaljer.

    GeirB (x-OB, nå bakmann på investeringer)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Geir Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.