nrk.no

Speilrefleks, wirecam og snowboard

Kategorier: NRK,Trådløst & Video

Wifi-mottager
Wifi-mottageren fra Teradek kan fås både med SDI inn eller HDMI. I profesjonell sammenheng foretrekkes ofte SDI (som her), men 5D mark II har HDMI ut. Foto: Sindre Skrede / NRK

I vår forrige artikkel om TV-produksjonen av VM i snowboard lovet vi å dra tilbake til løypene. Her kommer resultatet av vårt siste besøk:

Med to forskjellige VM som skal dekkes samtidig, er det mye arbeid for de involverte. Vi fikk likevel tid til å snakke med noen av dem som gjør snowboard-sendingene mulig. Blant rekvisittene som brukes kan vi nevne hypermotion, live speilrefleks over wifi, wirecam og intet mindre enn to OB-busser. 

Bli med bak kamera i Wyllerløypa. 

24 kameraer er i sving under VM i snowboard
24 kameraer er i sving under VM i snowboard - her er ett av dem, montert på kran, i bunnen av halfpipen. Foto: Sindre Skrede / NRK

— Når du skal lage TV-produksjon av noe sånt som VM i snowboard, tar du med deg en OB-buss (OB: Outdoor Broadcast, journ. anm.), en samling kameraer – både «vanlige» og de mer spesielle, og mange, mange meter kabel – for å si det enkelt, forteller gruppeleder for NRKs utstyrsseksjon for storproduksjon Jon Dag Skagmo.

OB-bussen tar seg av alt av regi, lyd- og bildekontroll. Det betyr at de som sitter i bussen kontrollerer hvilket bilde som sendes ut til de tusen hjem, og hvilken lyd som skal akkompagnere bildet. I tillegg sitter det flere personer som har såkalt kamerakontroll. De justerer eksponering og hvitbalanse for fotografene der ute, slik at fotografen kun trenger å konsentrere seg om å ha et pent komponert bilde.

Ut fra OB-bussen strekker det seg dermed kilometervis med kabel til de ulike kamerapunktene, i tillegg til kabler til påsynsskjermer og lignende.

På forhånd må alt av tekniske krav naturligvis planlegges og tegnes opp. Hvor mange kameraer skal en ta med seg? Hvilke kameraer er ønskelig å bruke på arrangementet en skal dekke? Hvor skal disse plasseres? Hvor mange fotografer er tilgjengelig? Hvem skal ha regikontroll? Hvor må det strekkes kabler?

Det må også skaffes til veie nok strøm til å drive det som trengs av TV-teknikk. Som nevnt i forrige artikkel krever HD1 2 x 63 ampère-kurser. Én av kursene går til generelle ting i bussen som ventilasjonsanlegg, lys og så videre, mens den andre er forbeholdt alt av teknikk: miksepulter, skjermer, kommunikasjon – samt alt av kameraer. Det er nemlig slik at produksjonsbussene distribuerer strøm til kameraene som kobles til, enten via fiber- eller triaxkabler.

— Vi foretrekker det slik: da trenger vi ikke legge fram egne strømpunkter, og vi har bedre kontroll over den strømmen vi trenger, sier Skagmo.

To stykk triax-kabler strukket opp til toppen av halfpipen.
To stykk triax-kabler strukket opp til toppen av halfpipen. Foto: Sindre Skrede / NRK

Strømkursen som går til teknikk er både spenningsregulert og voktet av skilletrafoer. Hverken HD1 eller HD2 har backup i form av UPS, bortsett fra på visse datamaskiner, så man er avhengig av at strømforsyningen ikke svikter.

— I Norge er det vanligvis ikke et problem med tilgang på strøm, og vi har derfor valgt å ikke ha et fordyrende batterisystem på bussene våre, sier Skagmo.

En standard SMPTE-fiberkabel består av for det første selve fiberkabelen, men også to kobberledere, som gir strøm til kameraet. Derfor kalles det også gjerne «hybridkabel». Gjennom fiberdelen går det følgende signaler: bilde fra selve kameraet (det fotografen komponerer), bilde tilbake fra bussen (kalt «retur»: bildet viser det som faktisk sendes ut på luften), kommunikasjon (lyd, for å kommunisere med regi), tally (det vil si et lys på kameraet som viser om man er på luften eller ikke) samt styringssignaler til kameraet (eksempelvis eksponering, hvitbalanse og filtre, som styres av kameraoperatører i bussen).

Som nevnt i forrige artikkel er det lagt ut et sted mellom 10 og 13 000 meter kabel. Dette er i all hovedsak fiberkabel og triaxialkabel. Sistnevnte er en litt eldre type kabel, men som fortsatt kan brukes ved å benytte fiberkonvertere i hver ende. Det er likevel ikke slik at triax-kabler kan sende like mye informasjon frem og tilbake som en fiberkabel, så funksjonaliteten for fotografer og regi blir begrenset. Det er derimot ingen forskjell i kvalitet på bildet fra kameraet.

NRK har fremdeles kilometervis av triax på lager, som brukes enn så lenge. Fiber er nemlig svært dyrt.

Konverter - triax til fiber
Konverterboks fra triax-kabel (rød) til fibersignal (svart). Foto: Sindre Skrede / NRK

Dobbel produksjon

Siden forrige uke har HD2, NRKs andre produksjonsbuss, tatt oppstilling ved siden av HD1. NRK produserer både den nasjonale og den internasjonale sendingen under VM i snowboard.

NRKs HD1 og HD2 side ved side.
NRKs HD1 og HD2 side ved side. HD1 hadde 250 produksjonsdager i fjor. Foto: Sindre Skrede / NRK

HD1 har kapasitet til 24 kameraer. HD1 tar seg av den internasjonale produksjonen, mens HD2 står for den nasjonale. Det hele er lagt opp slik at HD2 mottar et såkalt «skittent» signal fra HD1: det betyr at sendingen slik den produseres fra HD1, med grafikk og det hele, også går til HD2. HD2 har i tillegg tre kameraer som kun brukes for den nasjonale sendingen. Det kan være reportere ute i felt, intervju- og studiokameraer – kort sagt ting som foregår på norsk.

Det hele sendes til NRK Marienlyst og hovedkontrollen der via fiberkabler fra Wyllerløypa. Dette er kabler som allerede finnes og er lagt i området.

Live med speilrefleks

Produksjonen benytter flere spesielle kameraer under VM. Superslowmotion-kameraer og hypermotion-kameraer er i og for seg interessante, men har vært i bruk i flere år. For eksempel er bildene du ser fra skiskytter-VM når kulene treffer blink tatt opp med et hypermotion-kamera, som kan ta opp til 1500 bilder per sekund i full HD. Slike bilder blir sendt til OB-bussen via fiber, og tas kontinuerlig opp på det som kalles en EVS-server (HD1 er utstyrt med XT(2)). Denne serveren tar opp for eksempel de siste 20 sekundene fra et hypermotion-kamera, slik at regikontrollen kan klippe dette inn om ønskelig.

Spesielt under denne VM-produksjonen, dog, er bruken av et speilreflekskamera til en live-produksjon. Vi har tidligere skrevet om bruk av speilrefleks til produksjoner som ekstremsportveko, men til aldri live-sendinger.

Canon 5D mark II i Wyllerløypa.
Canon 5D mark II i Wyllerløypa. Ved hjelp av en wifi-sender (montert på toppen av kameraet) skal bilder sendes ca 20 meter bort til stillaset i bakgrunnen. Derfra går signalet på fiber ned til OB-bussen. Foto: Sindre Skrede / NRK

— Motivasjonen for å bruke speilrefleks er i bunn og grunn at det er forholdsvis billig, og at det finnes optikk til dem som kan gi veldig tøffe bilder, forteller Jonas Østhassel.

Han står halvveis opp i Wyllerløypa like ved et digert hopp, med et 5D mark II utstyrt med eksternt batteri og wifi-sender koblet til kameraet via HDMI. Kameraet skal utstyres med en 8 mm fisheye-linse, og plasseres i et hull gravd ut midt foran på hoppet.

— Slikt kan det bli veldig tøffe bilder av, men akkurat nå er utfordringen å få det hele til å fungere. Trådløse systemer er ikke alltid så stabile som vi skulle ønske, sier Østhassel.

Wifi-mottager
Wifi-mottageren fra Teradek kan fås både med SDI inn eller HDMI. I profesjonell sammenheng foretrekkes ofte SDI (som her), men 5D mark II har HDMI ut. Foto: Sindre Skrede / NRK

På tross av at Canons 5D mark II ikke gir ren video ut via HDMI, mener Østhassel at kameraet er brukbart til effekt-bilder slik planen er her.

— Vi hadde så klart ønsket oss rå video ut, men på grunn av en viss forsinkelse i wifi-linken, kan vi aldri bruke dette som live-kamera uansett. Det kan være så mye som et sekunds delay, så bilder fra dette kameraet blir nok helst brukt til replays underveis. Til det fungerer det helt greit, sier han.

Siden kameraet er plassert midt i løypen, er det uråd å strekke kabler bort til kameraet. Et stort batteri på 9,2 ampèretimer (mot kameraets originale batterikapasitetet på 1,8 Ah) driver både kamera og wifi-sender.

Mottageren er plassert 15-20 meter unna kameraet, like utenfor løypen. Selv denne distansen viser seg å være problematisk, men plassering av antenner for både sender og mottager viser seg være viktig.

Østhassel sjekker signalet fra speilreflekskameraet.
Østhassel sjekker signalet fra speilreflekskameraet, plassert på et hopp midt i selve Wyllerløypa. På tross av kort avstand, kan det være problematisk å få svake wifi-signaler til å nå fram. Foto: Sindre Skrede / NRK

Wifi-signalet på 2,4 GHz har ikke spesielt stor rekkevidde med den lave sendeeffekten som er lovlig å bruke. Vann stopper for eksempel disse signalene svært effektivt – så de store mengdene snø hjelper ikke akkurat på signalgangen.

— Men vi får det nok til før vi skal i gang med sendingen, sier Østhassel.

Et annet kamera det er lett å bli fascinert av, er et kamera som vandrer opp og ned langs 750 meter wire strukket langs hele Wyllerløypa. NRK eier et eget wirecam, men under dette arrangementet er firmaet Airtime Unlimited leiet inn, da NRKs kamera er opptatt et annet sted.

Wirecam over Wyllerløypa
Wirecam over Wyllerløypa. To wire holder det hele oppe, mens to andre wire sørger for å trekke kameraet opp og ned. En fiberkabel sørger for signalgang og strøm. Foto: Sindre Skrede / NRK

Festet til en høy mobilkran nede på stadionområdet, og en lift øverst i bakken, går to kraftige wire. På disse vandrer en slags kameradolly, med et kamera plassert på en plattform som kan beveges i alle tre akser.

Wirekameraet var såvidt kommet på plass da Beta var på stedet, så vi fikk dessverre ikke mulighet til å snakke med operatørene.

Følgecam på ski

En annen mann som arbeider med et interessant kamerakonsept, er Jon Håtveit. Han setter utfor bakkene med twintip-ski, sendesekk og kamera, og søker å holde utøverne i bildet kontinuerlig, for å få bilder som både er tett på, preget av action og fra en vinkel vi vanligvis ikke får se.

Jon Håtveit følger utøverne ned både halfpipe og slope, med sendesekk på ryggen, kamera i hånden og ski på bena.
Jon Håtveit (nede til høyre) følger utøverne ned både halfpipe og slope, med sendesekk på ryggen, kamera i hånden og ski på bena. Foto: Sindre Skrede / NRK

— Direkte enkelt er det kanskje ikke, men jeg har etter hvert en åtte-ti års erfaring med dette, og da går det veldig greit, sier Håtveit.

— Det er ofte mye å tenke på på en gang, men det er også veldig gøy. Jeg bruker helst vanlige twintip-ski. Det gir god kontroll og balanse, sier han.

Etter å ha fulgt utøverne ned halfpipen, tar Håtveit trekket opp igjen og følger neste utøver ned løypen. Det krever stor konsentrasjon å holde et godt bilde samtidig som man skal følge med på hvor ens egne ski er på vei.
Etter å ha fulgt utøverne ned halfpipen, tar Håtveit trekket opp igjen og følger neste utøver ned løypen. Det krever stor konsentrasjon å holde et godt bilde samtidig som man skal følge med på hvor ens egne ski er på vei. Foto: Sindre Skrede / NRK

Lørdag og søndag sender NRK finalene i VM direkte. Etter det begynner et stort opprydningsarbeid for de involverte fra NRK: da skal alt utstyret pakkes ned igjen, før det bærer i vei til neste sportsarrangement.

28 kommentarer

  1. Også ser vi resultatet av denne løsningen. Med follow-camet skurrer det ført på tv-sendingen. Ikke er kameraføreren særlig flink heller. Mye produksjonsfeil også. Midt under run er det to-tre sek med andre ting, dårlige vinkelvalg i enkelte tilfeller.

    Svar på denne kommentaren

  2. Kameraer som brukes er Sony HDC1000, Sony HDC1500, Sony HDCP1 (wire), Sony PMWEX3 (skicam),Sony HDC3300 (superslowmotion) og Antelope Hypermotion. I tillegg kommer Bradley minikamera og Canon D5 som effektkameraer.

    Svar på denne kommentaren

  3. Har sett live surfekonkuranser på nett hvor man brukte små fjernstyrte helikoptre, surfernes gopro bilder og gps på surferne for å tracke hvor fort og langt de bevegde seg. Vm sendingene dere lager nå er bare helt rå, digger higspeedkameraet, dere har en vannvittig kul jobb, stikk og kjøp noe mere «toys».

    Svar på denne kommentaren

    • Hvilken effekt(1), og hvilken frekvens(2) sendes det fra sekken til Jon? Og hvordan er kommunikasjonen hans med bussen(3)?
      Og til sist: hvordan kommer han seg opp igjen(4)? Skitrekket er vel litt tregt?

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Torstein)

      Jeg kan dessverre bare svare sikkert på ditt spørsmål nummer fire: Håtveit tar skiheisen opp umiddelbart etter at han kommer ned. Det tar litt tid, så han rekker derfor stort sett bare å filme annenhver utøver, såvidt jeg kunne observere.

    • Åsmund VT (svar til Torstein)

      Når det gjelder samband så brukes halv-duplex radioer med basestasjoner på bussen. Det hender man bruker andre løsninger, men dette er standardløsningen for fotografer som ikke kan bruke kablet samband over ccu-en. (Med forbehold om at jeg ikke har hatt noe med akkurat dette kameraet å gjøre på denne produksjonen.)

  4. Simon klovning

    Tusen takk for denne artikkelen! Mye jeg lurte på som jeg fikk svar på. Var oppe i løypa i dag, og ble kraftig imponert både over kjøring og filmingen. Disse gutta fortjener drøsser med skryt!

    Svar på denne kommentaren

  5. Mads Rennesund

    I sekken til Jon er det en effektforsterker på opptil 1W på senderen, Vizlink sin sender går bare opp til 250mW. Frekvensen er NRK sin egen for bruk til trådløse kameraer og ligger i 2,2 GHz-båndet.

    Svar på denne kommentaren

    • Kay Sundberg (svar til Kristian)

      Cable cam ble levert av Airtime Unlimited. På toppen av Slopestyle var det montert et tårn på ca 10m og i bunnen av bakken stod det en mobilkran med feste for cable cam på ca 30m høyde. Mellom tårnene ble det spent opp flere tau på ca 800m lengde. Tauene ble festet i tårnet på toppen, så håndtrukket ned bakken til mobilkrana som lå med armen nede, festet i denne og så ble armen hevet.

Legg igjen en kommentar til Åsmund VT Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.