Speilrefleks, wirecam og snowboard

---

I vår forrige artikkel om TV-produksjonen av VM i snowboard lovet vi å dra tilbake til løypene. Her kommer resultatet av vårt siste besøk:

Med to forskjellige VM som skal dekkes samtidig, er det mye arbeid for de involverte. Vi fikk likevel tid til å snakke med noen av dem som gjør snowboard-sendingene mulig. Blant rekvisittene som brukes kan vi nevne hypermotion, live speilrefleks over wifi, wirecam og intet mindre enn to OB-busser. 

Bli med bak kamera i Wyllerløypa. 

— Når du skal lage TV-produksjon av noe sånt som VM i snowboard, tar du med deg en OB-buss (OB: Outdoor Broadcast, journ. anm.), en samling kameraer – både «vanlige» og de mer spesielle, og mange, mange meter kabel – for å si det enkelt, forteller gruppeleder for NRKs utstyrsseksjon for storproduksjon Jon Dag Skagmo.

OB-bussen tar seg av alt av regi, lyd- og bildekontroll. Det betyr at de som sitter i bussen kontrollerer hvilket bilde som sendes ut til de tusen hjem, og hvilken lyd som skal akkompagnere bildet. I tillegg sitter det flere personer som har såkalt kamerakontroll. De justerer eksponering og hvitbalanse for fotografene der ute, slik at fotografen kun trenger å konsentrere seg om å ha et pent komponert bilde.

Ut fra OB-bussen strekker det seg dermed kilometervis med kabel til de ulike kamerapunktene, i tillegg til kabler til påsynsskjermer og lignende.

På forhånd må alt av tekniske krav naturligvis planlegges og tegnes opp. Hvor mange kameraer skal en ta med seg? Hvilke kameraer er ønskelig å bruke på arrangementet en skal dekke? Hvor skal disse plasseres? Hvor mange fotografer er tilgjengelig? Hvem skal ha regikontroll? Hvor må det strekkes kabler?

Det må også skaffes til veie nok strøm til å drive det som trengs av TV-teknikk. Som nevnt i forrige artikkel krever HD1 2 x 63 ampère-kurser. Én av kursene går til generelle ting i bussen som ventilasjonsanlegg, lys og så videre, mens den andre er forbeholdt alt av teknikk: miksepulter, skjermer, kommunikasjon – samt alt av kameraer. Det er nemlig slik at produksjonsbussene distribuerer strøm til kameraene som kobles til, enten via fiber- eller triaxkabler.

— Vi foretrekker det slik: da trenger vi ikke legge fram egne strømpunkter, og vi har bedre kontroll over den strømmen vi trenger, sier Skagmo.

Strømkursen som går til teknikk er både spenningsregulert og voktet av skilletrafoer. Hverken HD1 eller HD2 har backup i form av UPS, bortsett fra på visse datamaskiner, så man er avhengig av at strømforsyningen ikke svikter.

— I Norge er det vanligvis ikke et problem med tilgang på strøm, og vi har derfor valgt å ikke ha et fordyrende batterisystem på bussene våre, sier Skagmo.

En standard SMPTE-fiberkabel består av for det første selve fiberkabelen, men også to kobberledere, som gir strøm til kameraet. Derfor kalles det også gjerne «hybridkabel». Gjennom fiberdelen går det følgende signaler: bilde fra selve kameraet (det fotografen komponerer), bilde tilbake fra bussen (kalt «retur»: bildet viser det som faktisk sendes ut på luften), kommunikasjon (lyd, for å kommunisere med regi), tally (det vil si et lys på kameraet som viser om man er på luften eller ikke) samt styringssignaler til kameraet (eksempelvis eksponering, hvitbalanse og filtre, som styres av kameraoperatører i bussen).

Som nevnt i forrige artikkel er det lagt ut et sted mellom 10 og 13 000 meter kabel. Dette er i all hovedsak fiberkabel og triaxialkabel. Sistnevnte er en litt eldre type kabel, men som fortsatt kan brukes ved å benytte fiberkonvertere i hver ende. Det er likevel ikke slik at triax-kabler kan sende like mye informasjon frem og tilbake som en fiberkabel, så funksjonaliteten for fotografer og regi blir begrenset. Det er derimot ingen forskjell i kvalitet på bildet fra kameraet.

NRK har fremdeles kilometervis av triax på lager, som brukes enn så lenge. Fiber er nemlig svært dyrt.

Dobbel produksjon

Siden forrige uke har HD2, NRKs andre produksjonsbuss, tatt oppstilling ved siden av HD1. NRK produserer både den nasjonale og den internasjonale sendingen under VM i snowboard.

HD1 har kapasitet til 24 kameraer. HD1 tar seg av den internasjonale produksjonen, mens HD2 står for den nasjonale. Det hele er lagt opp slik at HD2 mottar et såkalt «skittent» signal fra HD1: det betyr at sendingen slik den produseres fra HD1, med grafikk og det hele, også går til HD2. HD2 har i tillegg tre kameraer som kun brukes for den nasjonale sendingen. Det kan være reportere ute i felt, intervju- og studiokameraer – kort sagt ting som foregår på norsk.

Det hele sendes til NRK Marienlyst og hovedkontrollen der via fiberkabler fra Wyllerløypa. Dette er kabler som allerede finnes og er lagt i området.

Live med speilrefleks

Produksjonen benytter flere spesielle kameraer under VM. Superslowmotion-kameraer og hypermotion-kameraer er i og for seg interessante, men har vært i bruk i flere år. For eksempel er bildene du ser fra skiskytter-VM når kulene treffer blink tatt opp med et hypermotion-kamera, som kan ta opp til 1500 bilder per sekund i full HD. Slike bilder blir sendt til OB-bussen via fiber, og tas kontinuerlig opp på det som kalles en EVS-server (HD1 er utstyrt med XT(2)). Denne serveren tar opp for eksempel de siste 20 sekundene fra et hypermotion-kamera, slik at regikontrollen kan klippe dette inn om ønskelig.

Spesielt under denne VM-produksjonen, dog, er bruken av et speilreflekskamera til en live-produksjon. Vi har tidligere skrevet om bruk av speilrefleks til produksjoner som ekstremsportveko, men til aldri live-sendinger.

— Motivasjonen for å bruke speilrefleks er i bunn og grunn at det er forholdsvis billig, og at det finnes optikk til dem som kan gi veldig tøffe bilder, forteller Jonas Østhassel.

Han står halvveis opp i Wyllerløypa like ved et digert hopp, med et 5D mark II utstyrt med eksternt batteri og wifi-sender koblet til kameraet via HDMI. Kameraet skal utstyres med en 8 mm fisheye-linse, og plasseres i et hull gravd ut midt foran på hoppet.

— Slikt kan det bli veldig tøffe bilder av, men akkurat nå er utfordringen å få det hele til å fungere. Trådløse systemer er ikke alltid så stabile som vi skulle ønske, sier Østhassel.

På tross av at Canons 5D mark II ikke gir ren video ut via HDMI, mener Østhassel at kameraet er brukbart til effekt-bilder slik planen er her.

— Vi hadde så klart ønsket oss rå video ut, men på grunn av en viss forsinkelse i wifi-linken, kan vi aldri bruke dette som live-kamera uansett. Det kan være så mye som et sekunds delay, så bilder fra dette kameraet blir nok helst brukt til replays underveis. Til det fungerer det helt greit, sier han.

Siden kameraet er plassert midt i løypen, er det uråd å strekke kabler bort til kameraet. Et stort batteri på 9,2 ampèretimer (mot kameraets originale batterikapasitetet på 1,8 Ah) driver både kamera og wifi-sender.

Mottageren er plassert 15-20 meter unna kameraet, like utenfor løypen. Selv denne distansen viser seg å være problematisk, men plassering av antenner for både sender og mottager viser seg være viktig.

Wifi-signalet på 2,4 GHz har ikke spesielt stor rekkevidde med den lave sendeeffekten som er lovlig å bruke. Vann stopper for eksempel disse signalene svært effektivt – så de store mengdene snø hjelper ikke akkurat på signalgangen.

— Men vi får det nok til før vi skal i gang med sendingen, sier Østhassel.

Et annet kamera det er lett å bli fascinert av, er et kamera som vandrer opp og ned langs 750 meter wire strukket langs hele Wyllerløypa. NRK eier et eget wirecam, men under dette arrangementet er firmaet Airtime Unlimited leiet inn, da NRKs kamera er opptatt et annet sted.

Festet til en høy mobilkran nede på stadionområdet, og en lift øverst i bakken, går to kraftige wire. På disse vandrer en slags kameradolly, med et kamera plassert på en plattform som kan beveges i alle tre akser.

Wirekameraet var såvidt kommet på plass da Beta var på stedet, så vi fikk dessverre ikke mulighet til å snakke med operatørene.

Følgecam på ski

En annen mann som arbeider med et interessant kamerakonsept, er Jon Håtveit. Han setter utfor bakkene med twintip-ski, sendesekk og kamera, og søker å holde utøverne i bildet kontinuerlig, for å få bilder som både er tett på, preget av action og fra en vinkel vi vanligvis ikke får se.

— Direkte enkelt er det kanskje ikke, men jeg har etter hvert en åtte-ti års erfaring med dette, og da går det veldig greit, sier Håtveit.

— Det er ofte mye å tenke på på en gang, men det er også veldig gøy. Jeg bruker helst vanlige twintip-ski. Det gir god kontroll og balanse, sier han.

Lørdag og søndag sender NRK finalene i VM direkte. Etter det begynner et stort opprydningsarbeid for de involverte fra NRK: da skal alt utstyret pakkes ned igjen, før det bærer i vei til neste sportsarrangement.