nrk.no

ACTA – en foreløpig analyse

Kategorier: Internett & Nettjuss


Truer den plurilaterale ACTA-avtalen ytringsfriheten på nett?
av Gisle Hannemyr
Opprinnelig publisert 2012-01-28 på Gisle Hannemyrs spor.

Gisle Hannemyr er forsker og forfatter – med særlig interesse for bruk og design av Internett-baserte tjenester. Han er tilknyttet Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo som forsker og universitetslektor. Denne artikkelen er reprodusert fra hannemyr.com med hans tillatelse.
To hvitkledte aktivister med et skilt med teksten "ACTA harms freedom", sorte kryss av tape over leppene, sort kryss på en laptop og et "lik" under et hvitt laken med teksten "Copy = Right"
Act Up-Paris and La Quadrature's ACTAivists in Luzern, in front of the negotiation site. Foto: LQDN CC BY-NC-SA

ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er en avtale som er et resultat av en rekke møter mellom representanter for WTO-statene Australia, Canada, EU, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore, Sveits og USA. Avtalen tar sikte på koordinere arbeidet for å håndheve immaterielle rettig­heter (opphavsrett og varemerkerett) over landegrensene. Avtalen er kontroversiell. Det norske Datatilsynet har en faktaside som er kritisk til avtalen.

ACTA er utarbeidet som en WTO-avtale. I fortalen for ACTA sies det at ACTA er ment å utfylle en WTO-avtale fra 1994 som kalles TRIPS (Trade-Related aspects of Intellectual Property Rights). Norge er som medlem av WTO automatisk tilsluttet TRIPS. Men til forskjell fra TRIPS er ACTA definert av WTO som en plurilateral avtale. Dette innebærer at WTO-medlemmer ikke automatisk tilsluttes ACTA.

Norge har ikke deltatt i forhandlingene omkring ACTA, og er heller ikke forpliktet av vårt WTO medlemsskap eller av EØS-avtalen til å signere eller ratifisere ACTA.

Så langt har det ikke kommet signaler fra sentale norske politikere som indikerer at noen av dem mener at Norge bør slutte seg til ACTA. Dersom de rettslige tiltakene som er foreslått i ACTA skal gjelde i Norge, må to ting skje:
1) Stortinget må vedta at Norge skal slutte seg til (ratifisere) ACTA; og
2) Norsk lov må endres slik at den blir i samsvar med ACTA.

Som det framgår av diskusjonen under er norsk lov imidlertid allerede i hovedsak i samsvar med ACTA – med to unntak: Norge opererer med et noe annet kriterium for hva som utgjør en straffbar opphavsrettskrenkelse enn ACTA. Og i Norsk erstatningsrett benyttes en annen beregnings­modell for utmåling av erstatningsbeløp i sivile opphavsrettstvister enn den som ACTA anviser. Begge disse unntakene drøftes nedenfor.

1. Innledning

ACTA er ingen populær avtale blant folk flest. I Polen ble det i 15 minusgrader den 26. januar 2012 avholdt massedemonstrasjoner i protest mot at Polen og 21 andre EU-land samme dag signerte avtalen. Kader Arif, medlem av av EU-parlamentet for Sosialistpartiet, sluttet seg til denne protesten og trakk seg dagen etter fra stillingen EU-parlamentets rapporteur for ACTA. Avtalen vil imidlertid ikke være bindende for noe land før avtalen er ratifisert av et folkevalgt organ (i Norge er dette Stortinget, i EU er dette EU-parlamentet). Selv om mange land, både innenfor og utenfor EU, har signert ACTA, så har ingen land så langt ratifisert ACTA.

Både i tradisjonelle medier og i bloggosfæren har fordømmelsen av ACTA vært massiv. Danske Ekstrabladet beskriver konsekvensene av å adoptere ACTA på følgene måte:

Hvis du f.eks. får en tatovering af et copyrightet logo, tager et billede og smider på Facebook, ja så kan du risikere at blive smidt af nettet, få en bøde eller sågar komme i fængsel! Og gør du noget tilsvarende med f.eks. musik eller film er fængsel helt sikkert indenfor rækkevidde.

Interessant nok står ingen ting i avtalen om at signaturpartene er forpliktet til å “smide” noen av nettet. Heller ikke står den at den som deler et enkelt musikkspor eller en film skal bli kastet i fengsel. At slike bestemmelser ikke er en del av avtalen mener imidlertid protestbevegelsen mot ACTA er irrelevant. De hevder ACTA er et spill for å få etablert et nytt, overnasjonalt verdenspoliti som vil være eid og kontrollert av opphavsrettsindustrien. Avtalen er bare første skritt, hevder kritikerene. Når avtalen først er etablert vil den bit for bit bli utvidet med nye, drakoniske rettslige og industrielle virkemidler som til slutt vil strupe all kreativitet og frihet.

Møtene i den 11-stats gruppen som har forhandlet ACTA har ikke vært offentlige. Forhandlingsresultatet (et dokument på 26 sider) ble offentliggjort 15. november 2010. Kritikere av ACTA mener imidlertid begrepene som brukes i det offisielle dokumentet er «koder» for langt mer dramatiske og drakoniske begreper som bare forhandlingspartene fullt ut forstår.

ACTA er tilsynelatende en handelsavtale, men med strafferettslige elementer. Det er uvanlig for en handelsavtale. Kritikere sier at dette er opphavsrettslovgiving utkledd som en handelsavtale.

ACTA-avtalen inneholder en bestemmelse om at det skal opprettes en permanent arbeids­gruppe som løpende skal arbeide med revisjon og oppfølging av avtalen. Siden den teknologien som muliggjør forfalskninger og distribusjon av ulovlige kopier er i kontinuerlig utvikling kan dette virke som et nyttig arrangement dersom avtalen ikke etter kort tid skal bli overkjørt av den tekniske utviklingen. Kritikerene hevder imidlertid at denne arbeidsgruppen blir etablert for at opphavsrettsindustrien lett skal kunne utvide avtalen med stadig mer drakoniske rettslige og industrielle tiltak.

Den permanente arbeidsgruppen vil bare ha forslagsrett. Det vil være opp til signaturpartenes folkevalgte organer å ratifisere eller avslå endringer i avtalen. Avtalen kan dessuten når som helst sies opp ensidig av hver enkelt av signaturpartene (med 6 måneders varsel). Men dette gir ikke god nok sikkerhet mot utglidning, hevder kritikerene. Konfrontert med en salamitaktikk vil teknologi-inkompetente politikere ikke være i stand til å stå i mot at opphavsrettsindustrien skive for skive tilraner seg mer og mer makt på bekostning av det sivile samfunnet.

Symptomatisk for denne kritikken av ACTA er teksten: “The only ting you need to know about ACTA”, av Rick Falkvinge, grunnlegger av det svenske Piratpartiet. Falkvinge mener det er helt unødvendig å lese avtaleteksten for å mene noe om ACTA. Det eneste man trenger å vite, ifølge Falkvinge, er at opphavsrettsindustrien har et sterkt ønske om å få ACTA ratifisert. Hva som faktisk står i ACTA-avtalen er uvesentlig. Denne teksten er et forøvrig et eksempel på hva nettet på sitt verste kan gjøre med en politisk diskurs. Falkvinges argumentasjon utgjøres i sin helhet av i alt ni hyperlenker. Hver av disse lenkene peker på en nettkommentar som omhandler et overgrep som Falkvinge mener at opphavsrettindustrien har begått. Falkvinges framstilling er således et skoleeksempel på brudd på den aller første normen i Arne Næss’ saklighetslære (unngå tendensiøst utenomsnakk). Samtlige argumenter Falkvinge framfører mot ACTA i denne teksten handler så langt jeg kan se om noe helt annet enn ACTA.

2. Avtaleteksten

I motsetning til Rick Falkvinge mener jeg man bør ta seg tid til å studere teksten. Den endelige og offisielle teksten til avtalen ble publisert i april 2010 og kan blant annet lastes ned fra nettstedene til den australske regjeringen og Europakommisjonen. Min analyse baserer seg på lesing av denne teksten.

Nedenfor er min foreløpige analyse av de mest kontroversielle delene av avtalen som handler om Internett og ytringsfrihet. Det vil si avsnittene som dreier seg om kriminalitetsbekjempelse (Criminal Enforcement) og om håndheving av immaterielle rettigheter på det digitale området (Enforcement of Intellectual Property Rights in the Digital Environment).

Vage formuleringer

Slik jeg leser avtalen, så er mange av de foreslåtte tiltakene kun vage formuleringer på festtalenivå. Avtalen innebærer for eksempel at “kompetente myndigheter” hos signaturpartene (the Parties) må ha den nødvendige ekspertise til å bekjempe kriminalitet på det immaterielle området, og at signaturpartene bør oppmuntre til at det blir samlet inn statistikk om immaterielle krenkelser, osv. Kritikere hevder at denne vagheten i seg selv er farlig, fordi det kan «skjule» seg langt mer drastiske tiltak bak de vage formuleringene enn de som faktisk er beskrevet i teksten. Dette kan umulig stemme. En internasjonal avtale er som en kontrakt. Uansett hva som har blitt sagt i utkast, møtereferater og fortrolige samtaler på bakrommet, så er det bare den teksten som er ratifisert av folkevalgte organer som er rettslig bindende for signaturpartene.

Når det gjelder konkrete rettslige tiltakene som signaturpartene vil bli forpliktet til å sette i verk, så dreier det seg om forholdsvis få tiltak. Jeg finner kun to elementer i avtalen som ikke allerede er en del av gjeldende rett i Norge, nemlig kriteriet for at at ulike krenkelser kan utløse strafferettslige reaksjoner, og modellen for å beregne det sivilrettslige erstatningsansvaret ved ulovlig kopiering. Jeg drøfter begge i detalj lenger nede,

Et typisk eksempel på hvordan avtalen ordlegger seg er avtalens artikkel 27.4, der det står:

A Party may provide, in accordance with its laws and regulations, its competent authorities with the authority to order an online service provider to disclose expeditiously to a right holder information sufficient to identify a subscriber whose account was allegedly used for infringement

Det dreier seg altså om å konstatere at signaturlandene kan lovfeste at tjenestetilbydere kan beordres av en dommer el.l. å utlevere abonnementsdata til rettighetshavere. Det står ikke engang at de skal gjøre dette, bare at de kan (may).

Dette er forøvrig et tiltak jeg personlig er sterkt i mot, og som jeg tidligere har protestert i mot. Men nå er altså denne bestemmelsen, helt uavhengig av ACTA, blitt en del av norsk lov, akkurat som den allerede, i form av det såkalte IPRED-direktivet er en del av EU-retten. Forslaget er selvsagt like uspiselig når det er innlemmet i ACTA, men ACTA utgjør altså ingen forskjell siden dette allerede er gjeldende rett i Norge og i EU.

Industrisamarbeid

En mye kritisert bestemmelse er artikkel 27.3:

Each Party shall endeavour to promote cooperative efforts within the business community to effectively address trademark and copyright or related rights infringement while preserving legitimate competition and, consistent with that Party’s law, preserving fundamental principles such as freedom of expression, fair process, and privacy.

Kritikere hevder at «cooperative efforts» her er en slags kode for private para-legale institusjoner som vil bli brukt til å krenke nettbrukeres personvernrettigheter og rettssik­kerhet. Jeg leser ikke umiddelbart noe slikt inn i denne bestemmelsen, men mer pene ord som oppfordrer industri-aktører til å samarbeide om slike ting som holdningskampanjer og retningslinjer for brukerskapt innhold. Men dersom slike «cooperative efforts» skulle munne ut i institusjoner som handler i strid med personopplysningsloven, alminnelig rettssikkerhet, eller overordnede menneskerettigheter som European Convention on Human Rights og The EU Charter of Fundamental Rights, så er dette ifølge norsk rett og EU-retten lovstridig. Og det vil fortsatt være lovstridig i land som ratifiserer ACTA, fordi disse lovene vil være overordnet ACTA.

Straffbart medvirkningsansvar

I artikkel 23.4 står det at signaturpartene skal ha lover som gjør det straffbart å medvirke (aiding and abetting) til brudd på immaterielle rettigheter. Noen kritikere av ACTA mener at medvirkning til opphavsrettbrudd ikke bør være straffbart. Andre kritikere hevder at denne bestemmelsen kan lede til en funksjons­utglidning der det straffbare medvirkning­ansvaret omfatter stadig flere, som for eksempel tjenestetilbydere og søkemotorer.

Når det gjelder den første innvendingen, så har det seg slik at det straffbare medvirknings­ansvaret allerede er en del av både norsk rett og EU-retten, slik at ACTA på dette området bare stadfester gjeldende rett. Når det gjelder den andre innvendingen, så kan enhver rettslig bestemmelse bli utsatt for funksjonsutgliding. Formuleringen i ACTA gjør det verken mer eller mindre sannsynlig at medvirkningsansvaret utvides.

Kommersiell skala

I artikkel 23.1 står det at signaturpartene skal legge til rette for bruk av strafferettslige sanksjoner mot ulovlig kopiering og varemerkeforfalskninger i kommersiell skala (commercial scale). Denne formuleringen benytter et annet kriterium for strafferettslig ansvar enn det som benyttes i dagens norske åndsverklov.

I norsk lov kan det sanksjoneres både strafferettslig og sivilrettslig mot opphavsrett­krenkinger, og kriteriene for å utløse straffeansvar og sivilrettslig erstatningsansvar er forholdsvis like.

I norsk åndsverklov finnes det en bestemmelse som sier at man har rett til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til privat bruk når dette ikke skjer i erhversøyemed. Denne retten gjelder imidlertid ikke dersom eksemplaret som kopieres allerede er en ulovlig framstilt kopi, eller et eksemplar der vernede tekniske beskyttelsessystemer er omgått (jf. åvl. § 12 fjerde ledd). Åvl § 54 annet ledd og § 55 tredje ledd setter imidlertid som vilkår at det foreligger forsett for å utløse straffeansvar eller erstatningsansvar ved overtredelse av åvl. § 12 fjerde ledd. ACTA mangler denne koblingen mellom ansvar og forsett. I stedet, sier ACTA, skal ansvaret knyttes til det merkelige uttrykket “kommersiell skala”, men uten å gi dette uttrykket noen klar definisjon. Det sies bare at dette som et minimum bør omfatte kommersielle aktiviteter som gir utøveren en direkte eller indirekte økonomisk fordel. Det er etter min mening ikke spesielt klargjørende.

Selv om ACTA opererer med andre kriterier enn åndsverkloven for å utløse straffeansvar, er dette neppe en endring som vil få store praktiske konsekvenser. Selv om dagens åndsverklov åpner opp for at strafferetten kan brukes mot ulovlig kopiering, er i praksis alle saker som handler om ulovlig kopiering i Norge sivile, ved at den hvis opphavrett er krenket tar ut et sivilt søksmål mot den som krenker. Om man bytter ut “forsett” med “kommersiell skala” i åvl § 54 annet ledd vil vi neppe få flere straffesaker mot fildelere.

Uansett mener jeg at uttrykket “kommersiell skala” er uheldig. Uttrykket er for upresist til at det bør brukes rettslig, og jeg mener at strafferetten bare bør kunne benyttes mot forsettelige vinningsforbrytelser på det opphavsrettslige området. Bestemmelsen kan videre tolkes slik at “kommersiell skala” også omfatter ikke-kommersiell fildeling mellom privatpersoner dersom virksomheten har et visst omfang. Jeg mener strafferetten ikke bør kunne brukes i slike saker, og at dagens praksis, med adgang til å gå til sivilt søksmål mot ikke-kommersielle fildelere, er tilstrekkelig for å ivareta rettighetshaverenes interesser.

Erstatningsbeløp

ACTA forplikter signaturpartene til å legge til grunn at tap ved opphavsrettskrenkelser kan måles i markedsverdien av de av de produkter som er forfalsket eller kopiert. I artikkel 9.1 heter det:

In determining the amount of damages for infringement of intellectual property rights, a Party’s judicial authorities shall have the authority to consider, inter alia, any legitimate measure of value the right holder submits, which may include lost profits, the value of the infringed goods or services measured by the market price, or the suggested retail price.

Denne måten å beregne erstatningsbeløp på benyttes ikke i Norge i dag. I åndsverkloven § 55 står det bare at:

Skade som voldes ved overtredelse […] kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler

I praksis betyr dette at den part som har lidd skade bare har rett til å få erstattet det umiddelbare økonomiske tap vedkommende er påført pga. den klanderverdige handlingen. I den tidligere omtalte Napster.no-saken forsøkte rettighetshaverene å få en erstatning beregnet ut fra markedsverdien på hver enkelt fil, multiplisert med antall nedlastinger. Med utgangspunkt i denne beregningsmodellen (som altså er den modellen ACTA mener bør brukes) mente saksøker at tapet var på NOK 540 000. Retten forkastet imidlertid denne modellen, og tok i stedet utgangspunkt i hvor mange av de brukerne som lastet ned musikk fra Napster.no som ville kjøpt musikken på lovlig måte dersom ulovlig nedlasting ikke hadde vært mulig. Basert på dette fastsatte retten skjønnsmessig det økonomiske tapet til NOK 75 000. Deretter plusset retten på 25 000 som erstatning for andre kostnader (som arbeidet med å oppspore saksøkte, etc.) slik at erstatningsummen endte på NOK 100 000 – altså mindre enn en 1/5 av det beløpet saksøkers og ACTAs beregningsmodell ville ha gitt.

3. Oppsummering

Skal jeg oppsummere min analyse av ACTA, så mener jeg at avtalen er kritikkverdig fordi avtalen har elementer som kan ha en avkjølende effekt på ytringsfriheten. Men det må samtidig understrekes at det ikke er snakk om helt nye elementer. Noen av disse elementene, som medvirkningsansvaret, har lenge vært en del gjeldende rett. Andre ble innlemmet i norsk rett så sent som i fjor (når Stortinget vedtok datalagringsdirektivet).

Uttrykket “kommersiell skala” er dårlig, men det vil neppe ha særlig praktisk betydning om dette uttrykket blir tatt inn i norsk rett.

Den nye beregningsmodellen for sivilrettslig erstatning ved ulovlig kopiering som ACTA vil innføre er etter min mening uproporsjonal og bryter med norsk rettspraksis. Men det dreier seg bare om å skjerpe sanksjonene mot en handling som allerede er rettstridig. At det kan bli mer kostbart å tape et sivilt søksmål om ulovlig kopiering av kommersiell musikk og film er nok lite hyggelig for de som driver med slikt – men noen trussel mot ytringsfriheten er ACTAs beregningsmodell for erstatningsbeløp ikke.

For å gjøre det klart hva jeg mener: ACTA er ingen god avtale. Men den bør kritiseres på grunnlag av hva som faktisk står i den, ikke på grunnlag av hva man tror står i den, eller fordi man ikke liker opphavsrettsindustrien.

Når alt kommer til alt, så er de rettslige tiltakene som man finner i ACTA i hovedsak allerede gjeldende rett i USA, EU og Norge. ACTA vil altså neppe gjøre større skade på ytringsfriheten og det frie Internett, enn den skade som allerede er skjedd gjennom lover som allerede er vedtatt, som datalagringsdirektivet.


27 kommentarer

  1. Jens Christian

    Selv om avtalen bruker begrepet commercial scale, så er det etter min mening ikke nødvendigvis problematisk å beholde et annet begrep i norsk rett, så lenge begrepet minst omfatter det samme.

    Nå har ikke jeg lest avtaletekstene, men jeg synes også det høres veldig rart ut å blande sammen ett begrep knyttet til hvorvidt lovbruddet er gjort fortsettelig (med vilje) og et begrep som etter min mening sier noe om hvor stort omfanget må være for at virksomheten skal være straffbar (kommersiell skala). Er ikke nettopp den norske avgrensningen mot privat bruk nettopp en tilsvarende avgrensning som kommersiell skala, bare med motsatt fortegn?

    Svar på denne kommentaren

  2. Til samanlikning med SOPA og PIPA er ACTA ein mykje bedre løysing på problemet. Piratkopiering er ikkje moralsk forsvarlig. Det skal ikkje gå an å flykte frå piratkopieringslovene ved å flytte virksomheten din til eit anna land. Det er dette både SOPA og ACTA prøver å bekjempe, men på heilt ulike måtar.

    Det er bedre at landa i verden sammarbeidar om å bekjempe problemet enn at eit land tar på seg ansvaret åleine. Det er fleire som har funne ut at lova i USA har så alt for lange armar. Du skal ikkje kunna bli dømt i eit anna land enn der forbrytelsen fant stad.

    Dersom eg skulle ha tatt med meg kamera på kino og lasta opp filmen etterpå vil eg heller bli stilt for ein norsk domstol for ein forbrytelse som skjedde i norge, enn å bli utlevert til eit land eg ikkje har sett mine bein i og der eg ikkje har noko tillit til det juridiske systemet. Eller endå verre bli straffa utan dom som det kjem fram i SOPA.

    Problema med ACTA er desverre for mange. Vagt formulert, uretferdige erstattningar, for få medlemsland og ingen sanksjonar mot land som ikkje følger avtalen i praksis.

    Det er eit bra forsøk, men ACTA er ikkje gjennomtenkt med tanke på å ta nettpiratar. Det er mulig å få på plass ein internasjonal avtale som er bedre enn ACTA og som ikkje trenger å bli slept inn gjennom bakdøra.

    Det blir spennande å sjå om ACTA fungerer mot nettpiratar eller om det ligg ein annan agenda bak.

    Svar på denne kommentaren

  3. Gisle Hannemyr fremstår her som håpløst naiv.
    ACTA er en avtale som vil søke å innskrenke all bruk av kopibeskyttet materiale. Det er IKKE slik det fremstår i denne artikkelen kun «trademarks», musikk eller film det her er snakk om men alle former for kopibeskyttelse. Opphavsrett vil bli en gullgruve for multinasjonale selskaper der samarbeid og kreativitet vil være forbeholdt de som kan betale. I fattige land vil f.eks. jordbruket måtte betale masse for å få lov å bruke såkorn utviklet av designere og ingen andre sorter vil være mulig å oppdrive. YouTube o.l. som i dag er viktige informasjonskanaler vil bli radikalt endret fordi all form for skrevet eller uttalt tekst, alle symboler, musikk ect. vil bli sperret. Det at noe finnes fra før er IKKE ensbetydende med at det er bra at det er slik… Internett er viktig på så mange områder at vi ikke kan la kopibeskyttelse hindre fri tilgang og deling av informasjon slik ACTA legger opp til. Dette burde være en handlingenes tid der vi sa NEI til innskrenkninger i våre rettigheter som nettbrukere. Ikke en tid der naive folk fremstiller begrensninger som et menneskelig fremskritt. På nett stjeler man i prinsippet ikke noe ettersom originalen fremdeles finnes. Uendelig mye mer å si om dette emnet men jeg nøyer meg istedet med å legge ved en link som forklaler noen av de viktigste momentene. youtube.com/watch?v=FOOhccwY74Y

    Svar på denne kommentaren

    • Gisle Hannemyr (svar til Stravinsky)

      Stravinsky,
      jeg vil foreslå at du selv setter deg ned og leser avtalen (det er lenke til den i artikken min).

      Den videoen du lenker til ut til en video av Anonymous er kort og godt – FUD. Jeg mener det knapt finnes en eneste sann påstand i den.

      Som jeg skriver: «ACTA er ingen god avtale. Men den bør kritiseres på grunnlag av hva som faktisk står i den, ikke på grunnlag av hva man tror står i den, eller fordi man ikke liker opphavsrettsindustrien.» Det var nettopp denne videoen fra anonymous jeg tenkte på når jeg skrev dette.

      Som en som vokste opp som en hacker, synes jeg det er trist med det mentale forfallet som nå sprer seg innenfor denne bevegelsen. Folk gidder ikke lenger sette seg inn ting, men svelger villig propganda distribuert av maskekledde spin-doktorer som ikke en gang gjør et forsøk på å koble påstandene sine til noe konkret (i form av en kildehanvisning eller lignende). Primitive DDOS-angrep (gjerne mot uskyldige tredjeparter) blir glorifisert som «hacking». I ytringsfrihetens navn mobiliseres det til blokkader og boycott-aksjoner for å forhindre at personer man er uenig med, slipper til med sine argumenter.

      Jeg mener det er snakk om en avledingsmanøver. En nøye iscensatt pakke desinformasjon som holder hoi polloi opptatt med å protestere mot noe de blir fortalt er forferdelig farlig i forhold til det frie Internett. Og samtidig som dette skjer, blir stadig mer av adgangen tl å ytre seg og muligheten til å spre informasjon lukkes inne bak vegger der prisen for å slippe inn er at man både blir overvåket og sensurert (med utgangspunkt i EULAer langt mer drakonisk enn noen lov vedtatt av noe folkevalgt organ), og der man som menneske i praksis er betraktet som en vare.

      Dersom du mener at opphavsrettsindusstrien er ille, så bør du sette av litt tid til å sette deg inn i hva de store Internett-selskapene som den 18. januar sluttet seg til Internett-blackouten mot det «opphavsrettindustrien» selv driver på med.

      Det vi nå er vitne til er en tilbaketrekning fra politikken av demokratiet. Buskapet til «Anonymous» er at enhver regulering gjennom demokratiske, folkevalgte organer må unngås. I praksis får vi da et «fritt» Internett der kontroll over informasjonen og spredning av den i praksis vil tillegge enheter som WikiPedia, Twitter, FaceBook, Google, Reddit, etc.

      På TED2011 holdt Eli Parisier presentasjonen: Beware online filter bubbles. Den, og boka den er basert på, gir et mye bedre bilde av hvor Internett er på vei enn Anonymous’ avledningsmanøvre.

    • Kritikken av ACTA man finner på nett i dag rettes delvis mot tidlige avtaleutkast som ble lekket fra de hemmelige forhandlingene. Forhandlinger svært få fikk innblikk i, selv myndigheter i landene som var med i prosessen. Disse utkastene inneholdt langt mer «drakoniske» provisjoner enn hva man finner i dag. Dette er dokumentert tidligere.

      Argumentet om at man ikke kan kritisere ACTA, fordi det finnes andre, minst like viktige trusler mot det åpne internett finner jeg underlig. Det flere protesterer mot er en trend, der de samme interessegruppene forsøker å forme lovverket etter sine forretningsmodeller. Det tar mange former, både gjennom lokale lovforslag som DMCA, SOPA\PIPA, IPRED og handelsavtaler \ organisasjoner ACTA \ press fra WTO (mot enkelte regjeringer).

      Det er i hovedsak de samme aktørene som står bak alle disse og man ser en inkrementell forverring av vilkårene for ytringer og fri utvikling av teknologi. Disse aktørene forsøkte i sitt siste lobbystunt å få innført regelrett sensur (disse midlene finnes allerede gjennom ICE, men det er en annen diskusjon). Dette var en mye mer umiddelbar trussel for hele nettet enn algoritmebasert filtrering informasjon. Da har man i hvertfall muligheten til å omgå det.

      Din analyse mangler det viktigste momentet, du setter ikke ACTA i perspektiv. Gjør man det trer et helt annet og mye dystrere bilde frem.

  4. Gisle Hannemyr skriver at Norge ikke vil være forpliktet av ACTA, med mindre våre folkevalgte ønsker det. Dette er riktig, vi trenger ikke slutte oss til denne handelsavtalen. Men ACTA krever også at de som slutter seg til, også endrer sitt lovverk i tråd med avtalen.
    Det som er litt uklart for meg, er om dette kommer til å gjøres bare på nasjonalt nivå, eller om EU sentralt vil gjøre det også. Spørsmålet blir da om vi må godta lovgivning fra EU om ACTA på samme måte som vi stort sett godtar all lovgivning fra EU (Som f. eks det ble hevdet at vi måtte da DLD ble vedtatt)
    Det som er litt interessant her er at Sveits var det eneste EFTA-landet som deltok i ACTA-forhandlingene. Sveits er også det eneste av EFTA-landene som står utenfor EØS-avtalen. det bør gi grunn til bekymring, selv om det ikke sier oss noe konkret.
    Jeg tror ACTA møter motstand like mye på grunn av hemmeligholdet man forsøkte under forhandlingene og måten den ble innført i USA og EU, som på grunn av det faktiske inneholdet.

    Svar på denne kommentaren

  5. Gisle Hannemyr

    EU-kommisjonen uttalte i oktober 2010, rett etter at det endelige utkastet av ACTA var ferdigstilt: «ACTA will not change the body of EU law as it is already considerably more advanced than the current international standards.» jf.: ACTA draft falls from skies.

    Dette endelige utkastet fra oktober 2010 er forøvrig nøyaktig den samme teksten som litt senere ble offentliggjort som «final and approved version». At bloggosfæren fortsatt hisser seg opp over «hemmelighold» og insisterer på å forholde seg til WikiLeaks-formidlede utkast i 2012, mer enn ett år etter at den offisielle versjonen av avtalen ble offentliggjort, synes jeg gir grunn til ettertanke.

    For ordens skyld. ACTA er per 1. februar 2012 ikke ratifisert av noe land. Heller ikke av EU, USA eller Sveits. I EU er det meningen at EU-parlamentet skal debattere og stemme over ACTA i juli 2012. Et forslag om at avtalen skal ratifiseres må oppnå flertall i EU-parlamentet dersom EU skal ratifisere avtalen.

    I USA har presidenten rett til å ratifisere avtaler på vegne av USA dersom avtalen ikke krever endringer i USAs lover. Det diskuteres for tiden i USA om dette er tilfelle. Dersom man kommer til at ACTA innebærer lovendringer i USA må ACTA stemmes over i senatet (som kan avvise ratifisering av ACTA med simpelt flertall).

    Siden du trekker fram Sveits, så vil jeg nevne at dette er det eneste landet i Europa der det ikke er ulovlig å laste ned opphavsrettsbeskyttet materiale som er lagt ulovlig ut på nett, jf. dette oppslaget på bloggen min.

    Svar på denne kommentaren

    • Gisle:

      Jeg refererte til de første lekkasjene så tidlig som i 2008. Mest som en forklaring på mange unøyaktige påstander.

      Ser at du hopper fint over mitt hovedpoeng i forrige innlegg.

      Forøvrig finner jeg Ars Technicas nyeeste artikkel med oppsummering mye mer informativ, nøyaktig og satt i perspektiv. Den finner de som er interessert her.

      «On the merits, the problem with ACTA is less that it would require changes to American or European law as that it would become another mechanism for Western governments to force poorer countries to adopt bad copyright policies. For example, the treaty requires signatories to adopt anti-circumvention rules similar to those in the American DMCA, and a regime of statutory damages like the one that produced a $1.5 million judgment against Jammie Thomas-Rasset for infringing 24 songs. Once ACTA is adopted by wealthy countries, the US government is likely to make its adoption a factor in its Special 301 report, which lists countries Washington regards as having insufficiently strong copyright laws. Thanks to this kind of arm-twisting, copyright treaties that are adopted in the US and Europe are eventually foisted on the rest of the world.

      More generally, the treaty continues the one-way ratchet toward ever-stronger copyright protections. ACTA establishes a new, higher minimum of copyright protections and enforcement that countries must provide, but it doesn’t require countries to preserve mechanisms like fair use and intermediary immunity that protect intellectual freedom.

      If Congress ever decides that IP rights have swung too far in one direction, it can always rebalance them by changing the law, right? Not exactly. International agreements like ACTA bind the hands of legislators unless the US is willing to withdraw from them first.

      That’s why Rep. Darrell Issa (R-CA) last week called ACTA «more dangerous than SOPA.» He added, «It’s not coming to me for a vote. It purports that it does not change existing laws. But once implemented, it creates a whole new enforcement system and will virtually tie the hands of Congress to undo it.»

    • Gisle Hannemyr (svar til Kristian)

      Dersom ditt hovedpoeng var at ikke setter ACTA i perspektiv, så ser jeg ikke helt hva jeg skulle ha svart. Det er din mening. Det er vel neppe noe jeg kan legge til som kan få endret på det.

    • Tango-Mikke (svar til Gisle Hannemyr)

      «At bloggosfæren fortsatt hisser seg opp over “hemmelighold” og insisterer på å forholde seg til WikiLeaks-formidlede utkast i 2012, mer enn ett år etter at den offisielle versjonen av avtalen ble offentliggjort, synes jeg gir grunn til ettertanke.»

      Dette synes jeg virker litt urettferdig, det meste jeg har lest om ACTA i det siste, forholder seg til den offisielle versjonen, eller selve prosessen med undertegnelse og ratifisering.
      Det at bloggosfæren (og sosiale medier) hisser seg opp nå er ikke spesielt rart, og du svarer egentlig greit selv på hvorfor: Den kommende avstemningen i EU-parlamentet, og diskusjonen rundt om ACTA vil kreve lovendring i USA. Det er nå folk har mulighet til å påvirke, og engasjementet som ble utløst under debatten om SOPA/PIPA.

  6. Gjeld ikkje ACTA landbruk og fiskeri, altso? Kvifor valde då EU-rådet å godkjenne avtala på eit møte i landbruks- og fiskerikomitéen?

    Du skal ikkje sjå vekk frå at Rick Falkvinge, Kader Arif, Michael Gheist og mange andre har litt rett i kritikken sin. Hugs at forarbeidet til denne avtala er hemmeleg, og mange premiss for korleis ei avtale skal forståast vert lagt der.

    Det kan og løne seg å lese ACTA saman med TRIPS. Dei inneheld mykje av det same, men ACTA er strengare på fleire punkt. Til dømes er det ikkje automatikk i at importerte varer med falskt varemerke skal øydeleggjast i TRIPS. Ein skal sjå det i forhold til kor alvorleg brotet er. Kjem du derimot over grensa med ei falsk Rolex-klokke på armen seier ACTA derimot at klokka skal øydeleggjast på di rekning. Det er ganske mange liknande punkt. Eg har ikkje studert desse avtalene so nøye sjølv, men trur nok du vil finne fleire lover og forskrifter som må endrast dersom du les litt meir kritisk gjennom teksten. Somme land, m.a. India, hevdar at ACTA er i strid med TRIPS, nettopp på grunn av mykje strengare reglar på mange felt.

    Svar på denne kommentaren

    • Gisle Hannemyr (svar til Sturle Sunde)

      Som det også framgår av artikkelen avgrenser min kommentar til avtalen seg til de delene av ACTA som handler om Internett og ytringsfrihet (som er felt som jeg tror at jeg vet noe om). Når det gjelder landbruk, fiske og falske Rolex-klokker, så får noen som vet noe om dette kommentere.

      Det er korrekt at det er helt vanlig å trekke inn forarbeider for å forstå og tolke lover og avtaler. Men det gjelder vel å merke offentlig kjente forarbeider, som f.eks. den åpne debatten som blir ført mellom de folkevalgte i samband med lover implementerer en ratifisert internasjonal avtale blir vedtatt og innlemmet i et nasjonalt lovcorpus.

      Påstandene om at forkastede avtaleutkast og hemmelige arbeidsnotater er å anse som «forarbeider» for ACTA, eller at dokumenter som aldri har vært forelagt lovmakerene i etterkant skal kunne dukke opp som troll-i-eske og endre meningen i evt. nasjonal lovgiving er enda mer FUD fra aktører som i mangel av argumenter har forfalt til å spre FUD. ACTA skal, som alle andre avtaler, håndheves av nasjonale myndigheter i samsvar med nasjoale lover. Endres ikke lovverket som følge av ratifisering av ACTA (både Australia og EU er allerede sagt klart fra at de mener at ACTA ikke legger føringer som nødvendiggjør at lovverket endres) vil ACTA heller ikke få noen praktiske konsekvener mht. håndhevelse i disse landene. Dersom ACTA legger føringer som resulterer i lovendringer, vil dette være en helt normal lovprosess og skje med samme transparens som annet lovarbeide.

      Jeg ser at Michael Gheist mener at ACTA vil gjøre lovendringer i Canada nødvendig. Det kan godt være riktig (jeg kjenner ikke Canadisk lov). Men jeg deler i alle fall med Gheist det syn at ACTA ikke får noen rettslig effekt i et land før et lands lovgivende forsamling vedtatt en slik lov. At flertallet i en lovgivende forsamling blidt vil vedta nye lover som implementerer rettslige virkemidler som kun finnes hemmelige arbeidsnotater som verken de eller vi får se – tror jeg, mildt sagt, er et lite sannsynlig scenario som bryter med all konstitusjonell rett i demokratiske land.

      Og igjen: ACTA er ennå ikke ratifisert av EU. Heller ikke av landbruks- og fiskerikomiteen. At de har adoptert ACTA betyr bare at de mener at avtalen er relevant for det arbeidsområdet som omfattes av komitéens mandat, og at de derfor har rett til å mene noe om den.

    • Sturle Sunde (svar til Gisle Hannemyr)

      Det verkar ikkje som om du har lese noko av kritikken mot ACTA. Du siterer flåsete frå Rick Falkvinge, og det verkar ikkje som om du har sett deg inn i kva han faktisk skriv. Og du avfeier Kader Arif med framandordet «rapporteur», og får det til å høyrest ut som ein slags rapportskrivar, når ei god norsk omsetting kan vere sjefsforhandlar. (Guardian kallar han «lead negotiator over Acta».) Poenget er at ACTA har absolutt ingenting med landbruk og fiskeri. Det er ein av mange bakvegar og smug som har vore brukt for å halde prosessen løynd for omverda, saman med det eigentlege innhaldet i avtala.

      Du avfeier alle «may» som at dei ikkje er so farlege. Det er jo berre «kan», og sjølvsagt skal vi ikkje det. Kvifor vil dei ha det i ei avtale då? Eg er ikkje ekspert på internasjonal avtalejus, men vi har nok av døme på at slike «may» vert til «skal» her i Noreg når EU-direktiv skal implementerast. Det kan hende dei tyder meir enn det, akkurat som «bør» i Grunnlova.

      Kader Arif har vore sjefsforhanldar over ACTA i EU-parlamentet sidan 2007. Rick Falkvinge vart nyleg kåra til ein av dei 100 viktigaste tenkjarane i verda av Foreign Policy. Michael Geist er professor i jus. Du skal ikkje sjå vekk frå at dei kan ha litt greie på det dei skriv om.

      Kva skal vi med ei internasjonal avtale som ikkje endrar noko som helst, og kvifor har dei brukt so mykje ressursar på å få det til? Eg trur Kader Arif, Rick Falkvinge og Michael Geist har mykje rett i kritikken sin, og at kanskje du skal lese heile avtaleteksten ein gong til. Det kan hende at du har gått glipp av noko viktig når du berre har lese den delen du var spesielt interessert i.

  7. Gisle,
    Det jeg prøver å forklare deg er at vi må være skeptiske til avtaler som søker å innskrenke og/eller overvåke nettbruken. Det være seg ACTA,SOPA\PIPA,IPRED eller Datalagringsarkivet.

    Bakgrunnen til denne skepsisen er forankret i min overbevisning om at et åpent nett der informasjon kan deles fritt er til beste for nettbrukerne.
    Jeg ønsker ikke at det skal være lovløse tilstander men mener det bør være politiets oppgave å påse at folk følger loven og at sanksjonene mot den enkelte må stå i forhold til lovovertredelsens art.
    Slik jeg ser det er det ikke noe behov for å straffeforfølge privatpersoner for brudd på opphavsretten. Grunnen er at samfunnet måtte brukt uendelig med ressurser på å sikre at lovene på dette området ble overholdt. Jeg tror det ville stride mot folks almene rettsoppfatning om slike saker ble prioritert på bekostning av annen kriminalitet.

    Så til Anonymous og hva de representerer. Det er helt klart mange betenkeligheter med Anonymous og deres metoder. Men på den annen side klarer de å få oppmerksomhet rundt disse spørsmålene som massemediene til stor del har ignorert. Slik jeg oppfatter deres budskap ønsker de å motvirke sensur, overvåking og begrensninger i menneskerettighetene. Det er mulig de benytter seg av metoder som ikke er bra men de uttalte målene deres er å sikre frihet for enkeltmennesket på alle områder og det mener jeg er en prisverdig målsetting.

    Hva er forresten din egen agenda? Jeg finner det merkelig at du istedet for å debattere folks innlegg kun er ute etter å gjenta dine egne standpunkter. Ikke bare når det gjelder denne saken men i alle de sakene du tar opp. Hvorfor gir du f.eks. ikke noe saklig svar til Kristian(over)som utfordrer dine standpunkter?

    Et annet moment er at du ikke tar tak i mine argumenter men avfeier dem fordi jeg ikke har lest hele teksten. Men jeg uttaler meg mest prinsipielt og med bakgrunn i den informasjonen som jeg har tilegnet meg gjennom media om hovedtrekkene i avtalen. Det kan ikke være slik at kun de som har lest ACTA teksten har mulighet til å mene noe om den fordi da ville 99 prosent av befolkningen ikke ha noen stemme i debatten.

    Jeg er selv musiker og komponist og skulle slik sett ifølge ACTA få mye bedre kompensasjon for det jeg skaper. Jeg forblir imidlertid svært skeptisk og har ingen tro på at ACTA er løsningen. Nettet har sin egen dynamikk og det er viktig at kunnskap og kultur deles og mangfoldiggjøres IKKE begrenses.

    Svar på denne kommentaren

    • Gisle Hannemyr (svar til Stravinsky)

      Stravinsky,
      dersom du har lest kommentaren min, så bør du ha fått med deg at jeg også er kritisk til ACTA (jeg er også kritisk til SOPA, PIPA, IPRED og Datalagringsdirektivet – selv om det ikke framgår av akkurat denne kommentaren). Og jeg er for et åpent og fritt Internet og alt det der.

      Jeg mener jeg både har kommentert Kristian og dine innlegg så langt som det har hensikt å gi noen kommentar.

      Men når Kristian skriver «Argumentet om at man ikke kan kritisere ACTA, fordi det finnes andre, minst like viktige trusler mot det åpne internett finner jeg underlig.» – i en tråd som er plassert under et innlegg der jeg faktisk kritiserer ACTA – da har det ingen hensikt å svare. Jeg mener det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang: Altså både kritisere ACTA og andre uheldige utviklinger. Folk som bruker tiden sin til å sloss mot stråmenn skal få lov til å ha hobbyen sin i fred.

      Og jeg avfeier ikke dine argumenter fordi du ikke har lest hele teksten. Jeg forteller deg at dine argumenter etter alt å dømme er hentet fra ca. 7 minutter med FUD som en anonym pudding har lagt ut på YouTube. Jeg mener du kan gjøre en forholdsvis enkel realitets-sjekk, ved å sammenligne påstandene i denne videoen du har valgt å tro på, med det som faktisk står i ACTA-dokumentet. Så jeg foreslår at du finner ut av ting ved å gjøre en slik sjekk. Men gidder du ikke sjekke, så tror jeg ikke at noe jeg kan fortelle deg om ACTA vil gjøre noen forskjell. Du velger selvsagt selv hvem og hva du vil tro på.

      Du spør om min egen agenda. Er det ikke mulig å bedømme det jeg skriver uten å knytte den opp mot en eller annen agenda? OK: Min agenda er å formidle mine inntrykk av de delene av ACTA som handler om Internett og ytringsfrihet basert på lesing av dokumentet selv (i motsetning til inntrykk basert på hva diverse blogger og medier – som stort sett skriver av fra hverandre). Men siden det later til at du ikke tror på noe av det jeg skriver, vil du neppe tro at dette er min agenda heller.

    • Jeg mener det er snakk om en avledingsmanøver. En nøye iscensatt pakke desinformasjon som holder hoi polloi opptatt med å protestere mot noe de blir fortalt er forferdelig farlig i forhold til det frie Internett.

      Dersom du mener at opphavsrettsindusstrien er ille, så bør du sette av litt tid til å sette deg inn i hva de store Internett-selskapene som den 18. januar sluttet seg til Internett-blackouten mot det “opphavsrettindustrien” selv driver på med.

      Men når Kristian skriver “Argumentet om at man ikke kan kritisere ACTA, fordi det finnes andre, minst like viktige trusler mot det åpne internett finner jeg underlig.” – i en tråd som er plassert under et innlegg der jeg faktisk kritiserer ACTA – da har det ingen hensikt å svare. Jeg mener det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang: Altså både kritisere ACTA og andre uheldige utviklinger. Folk som bruker tiden sin til å sloss mot stråmenn skal få lov til å ha hobbyen sin i fred.
      ———————–

      Det er mulig svaret var ment for andre, men det jeg lenket til var artikler om ACTA med samme mål som din; å rydde opp i desinformasjonen. Opplevde derfor ditt svar som en ‘avledningsmanøver’ all den tid jeg ikke refererer til noe FUD eller Anonpåstander, men hva som faktisk står i den endelige avtalen og din tolkning av dens betydning.

      Jeg var nok upresis i at min kritikk. Oppsummeringen av avtalen og dens effekter er i mine øyne for mild da det mangler et større perspektiv. Hva jeg siktet til ble godt beskrevet i lenken jeg gav. Kanskje jeg heller burde stillt spørsmålet: Hvorfor ble ikke slike momenter med i din artikkel?

      Ars Technica er forøvrig kjent som et seriøst nyhetssted med redelig journalistikk.

    • Gisle Hannemyr (svar til Kristian)

      Kristian,
      fint at du likte kommentaren til Timothy B. Lee i Ars Technica. Jeg synes forøvrig også den er god. Og jeg må selvsagt finne meg i at du synes den er bedre enn min.

      Du spør om hvorfor min artikkel ikke har med de momentene som Timothy B. Lee har med. Vel, noen av poengene (som f.eks. kritikken av ACTAs beregningsregler for erstatninger) har vi da begge med?

      Når det gjelder det Lee skriver om USAsk «arm-twisting» i forhold til å påtvinge resten av verden et strengere opphavsrettsregime, så er neppe slik USAsk maktutøvelse betinget av, eller knyttet opp mot, ACTA (eller IPR for den saks skyld). Dette perspektivet er selvsagt del av all internasjonal politikk. Du finner en utmerket analyse av USAsk og vestlig maktbrukt i forhold til andre land i boka Empire av Hardt og Negri (Harvard University Press).

      Jeg er ikke uenig med Timothy B. Lee i at ACTA kan inngå som en komponent i slik maktutøvelse. Men siden jeg mener jeg at dette allerede skjer på en rekke andre og langt viktigere områder enn IPR – som for eksempel pengepolitikk, industriutvikling, proteksjonisme – valgte jeg å ikke drøfte dette perspektivet i en kommentar til ACTA.

      Det er forøvrig en rekke andre perspektiver som er utelatt fra min kommentar. Som alltid, når man skriver en tekst, er man nødt til å prioritere hva som tas med. Det er blant annet derfor et mangfold av ytringer er viktig. Ulike skribenter prioriterer ulike momenter.

    • Takk for godt svar.

      USA utøver helt klart press på mange områder, og flere av de er nok vel så effektive for å få gjennom avtaler av mange slag. Når det er sagt synes jeg det er viktig å informere flest mulig om utviklingen slik at de skjønner konsekvensen utover den enkelte lovtekst.

      Man kan gjerne mene at mange av disse spørsmålene er USA-spesifikke, men med millionerstatninger per dom vil det fort bli lønnsomt med sivile søksmål, selv om man taper noen. DMCA (lov i USA) er på mange måter forsøkt eksporter av amerikanske myndigheter til både EU og resten av verden.

      Her er forresten neste i serien av lover:
      arstechnica.com/tech-policy/news/2012/02/beyond-acta-next-secret-copyright-agreement-negotiated-this-weekin-hollywood.ars

      Kunne du vært interessert i å skrive en artikkel fra en slik vinkling (om Norge selvfølgelig) og ditt syn på utviklingen?

  8. Først takk for at Acta i det hele tatt blir nevnt også på dette sted.
    Det foreliger så mange «non-disclosure» avtaler at en kan bli litt skremt.
    Men teksten foreligger og er kritkkverdig.

    Det er noe upresist å ufarligjøre den med at innholdet i all hovedsak er en del av gjeldende norsk rett. Datalagringsdirektivet er ikke det enda, og vil bli rettslig prøvet.

    Det er slik at datalagringsdirektivet er ulovlig i Tyskland etter rettslig prøving.
    Med den begrunnelse at den strider mot Menneskerettighetene EMK Art 8. Dette selv om formålet var å bekjempe alvorlig kriminalitet.

    Acta går langt i å kreve at forholdene skal legges til rette for bevissikring og oppbevaring.

    Det er altså ikke mulig å gjøre dette i Tyskland, da en må legge til grunn at terror og alvorlig kriminalitet veier tyngre enn opphavsrettigheter.
    Men det vil nok være mulig i Norge etter 1. April – selv om det ble lovet på tro og ære at DLD kun skulle omfatte alvorlig kriminalitet.

    Så i allefall hos EU’s største medlem kan det fort handle om opphavsrettighet vs menneskerettighet, dersom praksisen blir at en overvåker nettbruken etter DLD-metoden.

    Hvordan skulle de ellers klare å sikre bevis?

    Svar på denne kommentaren

  9. Kevin Brubeck Unhammer

    Takk for god og detaljert informasjon 🙂

    Ein ting eg lurer på er om overlappet mellom krav i ACTA og allereie innførte system vil gjera det praktisk vanskelegare å gå tilbake på slike krav (IANAL, så beklagar viss eg er veldig upresis i terminologien her). Hypotetisk: viss (1) IPRED og ACTA begge sa at «Each Party shall make ISP’s keep 12 month logs of citizens torrent usage» (berre for å ta noko som me veit ikkje står der), og (2) nokon gjekk til sak à la http://www.digitaltpersonvern.no for at det ikkje skulle gjelda i Noreg – ville saka vore vanskelegare viss ACTA var ratifisert enn viss berre IPRED var det? Eller er det sånn at overlappet av krav ikkje speler ei rolle for moglegheitene til å få annullert sånne krav i ettertid?

    —–

    Det som gjer meg mest skeptisk til ACTA er eigentleg kva det med industrisamarbeid kombinert med strengare sanksjonar kan føra til i enkelttilfelle. psychologytoday.com/blog/dsm5-in-distress/201201/is-dsm-5-public-trust-or-apa-cash-cow har eit døme på korleis ein påstand om «varemerkebrot» blei nytta til å knebla ein kritikar (her av prosessen rundt utvikling av diagnosemanualen DSM 5). I ein rettssak hadde klagaren sannsynlegvis ikkje vunne fram, men når partane har såpass ulike økonomiske føresetnader at den eine berre ser seg nøydt til å gi opp utan kamp, så hjelper det ikkje alltid kven som har retten på si side. Og med strengare sanksjonar å skremma med, i tillegg til at fleire saker kan gå til strafferett heller enn sivilrett, så frykter eg at det blir endå tyngre å stå i mot. Det er ikkje det at ratifisering av ACTA betyr slutten på ytringsfridom, berre at det kan gi endå meir skyts til dei som bruker skremmetaktikkar, og at maktforholdet då kan bli endå skeivare.

    Svar på denne kommentaren

    • Dette blir veldig hypotetisk.

      IPRED er et EU-direktiv som Norge og EU er enig om ikke er er relevant i forhold til det indre marked, og som Norge derfor ikke er forpliktet til å forholde seg til under EØS-avtalen. Norge har SVJV verken plikt eller mulighet til å «ratifisere» IPRED. (Gjeldende rett i Norge, slik bl.a. Høyesterett konkluderte i den såkalte Max Manus-saken, er imidlertid allerede i samsvar med IPRED.)

      ACTA er en internasjonal avtale som det både er frivillig å slutte seg til, og å tre ut av.

      Men for å svare generelt: Når det gjelder slike EU-direktiver og internasjonale avtaler, så kan de ikke innlemmes i norsk rett dersom de strider mot andre lover som gjelder i landet. Når det gjelder vanlige lover, som Stortinget kan endre eller oppheve med simpelt flertall, så er ikke dette noe stort problem – man bare synkroniserer lovendringen. Når Stortinget vedtok Datalagringsdirektivet endret de samtidig på Ekomloven og Straffeprosessloven (blant annet bestemmelsene om taushetsplikt) slik at disse ikke skulle stå i veien for direktivet.

      Med Grunnloven er det anderledes. Den er det ikke lett eller raskt å få endret (og godt er det). Dersom Høyesterett kommer til at en ny lov vedtatt av Stortinget inneholder bestemmelser som strider i mot Grunnloven, så annulleres loven. I tilegg finnes Menneskerettlova, som gir Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (ECtHR) siste ordet i tvister som dreier seg om menneskerettigheter. Dersom Storinget vedtar en lov som ECtHR mener strider mot menneskerettighetene, annulleres loven. Tilsvarende «sikkerhetsmekanismer» mot at den lovgivende makt i et land misbruker sin makt, finnes også i andre demokratiske land der konstitusjonen bygger på det såkalte maktfordelingsprinsippet.

      Vi har nylig sett et eksempel på dette i Tyskland, når Bundesverfassungsgericht i 2010 slo fast at den implementasjon av Datalagringsdirektivet som den tyske Forbundsdagen hadde vedtatt, stred i mot den tyske Grunnloven. I Tyskland er derfor p.t. vedtaket om å innlemme EUs Datalagringsdirektiv i tysk lov, annullert. For ordens skyld: Bundesverfassungsgericht sa ikke EUs Datalagringsdirektiv var i strid med Grunnloven. Det var den form Forbundsdagen hadde gitt innlemmingen i tysk lov, som Bundesverfassungsgericht kom til var grunnlovsstridig.

      Dersom Stortinget skulle finne på å vedta en lov, med utgangspunkt i en ratifisert internasjonal avtale, som en gruppe borgere mener er i strid med Grunnloven eller menenskerettighetene, så kan gruppen klage loven inn for Høyesterett og ECtHR. I så fall er det disse domstolene som har siste ordet. Dersom Høyesterett eller ECtHR gir klage-gruppen medhold vil loven bli erklært ugyldig og annullert. Den innsamling av penger du lenker til er ment å finansiere en slik klage til Høyesterett og ECtHR over Stortingets vedtak mht. gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.

      Jeg oppfatter det derfor ikke slik at «overlapp» som du kaller det, vil gjøre det vanskeligere å annullere en slik lov. Det eneste som betyr noe, mht. annullering, er forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene.

      Når det gjelder den saken du refererer mht. det kritiske nettstedet dsm5watch.wordpress.com/, så er den et godt eksempel på misbruk av IPR-lovgiving til å ramme legitim kritikk. Denne typen misbruk oppfatter jeg som et USA-spesifikt problem, som henger mer sammen med innebyggede skjevheter i det USAske rettssystemet. Disse skjevhetene er ikke IPR-spesifikke, men henger sammen med at borgere i USA ikke har den samme beskyttelse mot misbruk av det sivile rettsapparatet som jeg mener borgere i Norge og Europa her. I USA er ofte den som blir saksøkt uten grunn nødt til å selv betale regningen for å forsvare seg selv om vedkommende faktisk vinner saken. Dermed har enkeltpersoner ikke råd til å vinne sivile søksmål i USA. Når det gjelder ACTA, så finnes det i artikkel 9.5 en klausul om at den tapende part i et sivilt søksmål skal erstatte alle de kostnader (advokatkostnader og andre utgifter) som motparten har hatt. Denne bestemmelsen finnes forøvrig allerede i europeisk og norsk rett, og virker etter alt å dømme «avkjølende» på lysten til å gå til ugrunnede søksmål her. Alle de eksemplene jeg kommer på derman har lykkes med å bruke IPR (opphavsrett eller varemerkerett) til å avgrense ytringsfriheten hører hjemme i USA. Jeg vet at bl.a. Scientlogikirken har forsøkt å benytte opphavsrett for å å kneble kritikere i Europa, men uten å lykkes med det.

      Jeg er forøvrig enig i at misbruk av IPR mot kritiske ytringer er et problem, men dette problemet har lite med ACTA å gjøre.

    • Sturle Sunde (svar til Gisle Hannemyr)

      Jeg er forøvrig enig i at misbruk av IPR mot kritiske ytringer er et problem, men dette problemet har lite med ACTA å gjøre.
      Har det eigentleg det?

      Tenk om du er på veg heim frå Sveits eller Nederland eller Ungarn eller Storbritannia eller eit anna land der nedlasting av opphavsrettsverna kultur til privat bruk er lov, og baggasjen din vert sendt på rundtur slik som ofte skjer når ein skal fly, og hamnar i USA. I baggasjen har du ein minnepinne med eit par filmar du lasta ned. (Eller det kan vere materiale som Kevin her nemner, det vert det same.) Etter ACTA kan USA innføre ei lov om at alt transitt-gods skal gjennomsøkast på jakt etter den typen materiale for destruksjon erstatningskrav.

      Du vert so dømt til å betale kostnadane ved destruksjon, sakskostnader, erstatning og tort og svie på nokre hundre tusen millionar dollar, utan å ha gjort noko ulovleg. Men etter ei internasjonal avtale som Noreg har skrive under på (dersom Noreg underskriv ACTA), har USA rett til å gjere dette. Eg veit ikkje om USA kjem til å informere deg om at du er dømd, eller om du må dedusere deg fram til det utifrå at baggasjen din vart destruert. Det seier ACTA ingenting om. Dersom du reiser til USA eller eit land USA har utleveringsavtale med risikerer du då livstid i gjeldsfengsel i USA, og det utan å ha gjort noko som er ulovleg i Noreg eller dei landa du har vore i.

      Etter gjeldande internasjonale avtaler skal det svært mykje til før ein har lov til å kverrsetje gods i transitt til andre land.

  10. Petter T. Bossum

    Jeg er uenig angående Falkvinge’s kommentar om ACTA.

    Etter SOPA/PIPA og den konstante masinga om å tøye regelverk/rettigheter til deres vilje, hvorfor skal vi ha noen grunn til å stole på opphavsrettsindustrien? Når du står ovenfor en avtale lagd av en fyr du ikke stoler på, SKAL din første tanke være at dette er uaktuellt. Å bli sett på i et fordelaktig lys når du foreslår noe er et privilegie kjøpt gjennom gode forslag, ikke en rettighet enhver slange skal ha.

    Når det gjelder vi/de som er villige til å bruke store mengder tid på å sette oss inn i saken er naturligvis saken annerledes, men hva er galt med at menigmann tenker slik?

    Forøvrig, at noe allerede er lov er ikke noe godt argument for å skaffe mer av det. Vil den allerede eksisterende lovgivningen bli verre å avskaffe om det kommer gjennom? Vil den bli mer ligitim og vanlig?

    Svar på denne kommentaren

  11. Hello,

    sorry I do not speak Norvegian, but you credited me for the picture, whereas the credits shall go to another LQDN member. And by the way, I rebuilt my blog from scratch, and removed the «ACTA Casino» post from it.

    You should directly link to LQDN’s website instead of mine, that would be more useful.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Gnonthgol Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.