Nettjenester

Sosial lesing: Genistrek eller enda mer mas?

News-boks på din Facebook-profil-side.
News-boks på din Facebook-profil-side.

Washington Posts Social Reader
Washington Posts Social Reader
Etablerte media forsøker stadig nye måter å finne fram i det sosiale landskapet internettet sakte men sikkert er i ferd med å transformeres til. En av disse nyvinningene er en, om mulig,enda tettere integrering med Facebook.

«Social Readers» kalles fenomenet, og foreløpig er det avisgigantene Washington Post, The Independent og The Guardian som fører an.

Sosial-hva-for-noe?

En «Social Reader» er kort fortalt en Facebook App der den aktuelle medieaktørens innhold pakkes i en egen versjon for Facebooks brukere.

Hvordan forsiden ser ut, og hvilke nyheter som prioriteres, avgjøres i stor grad av hva dine venner leser.

Sosial lesing på Washington Post
Sosial lesing på Washington Post

Washington Posts lanserte sin «Social Reader» allerede i september 2011. De har alliert seg med flere sentrale media-partnere, og presenterer nyheter fra The Associated Press, Express Night Out, Foreign Policy, GlobalPost, The A.V. Club, Reuters, The Root, SB Nation, Slate, Sugar Inc., WetPaint Entertainment and Mashable.

Ved lesing av artikler får dine venner beskjed om at du har lest ditt eller datt. Har flere av dine venner lest samme artikkel, noe som i teorien skulle gjøre artikkelen enda mer relevant for deg, slås denne informasjonen sammen til en infoboks i god ny Facebook-stil.

X leste akkurat Y
X leste akkurat Y

«Social Readers» er på mange måter storebror til muligheten for å logge inn på nettsteder med din Facebook-konto, for deretter å like og anbefale. «Washington Post Social Reader» er da også bygd på Facebook Open Graph-system, som etter hvert er spredt godt rundt.

«Social Readers» representerer en kraftigere låsing av brukeren i kraft av at brukeren må være logget inn med sin Facebook-bruker for å få tilgang til tjenesten, og det «sladres» i utgangspunktet i øst og vest om dine aktiviteter.

News-boks på din Facebook-profil-side.
News-boks på din Facebook-profil-side.

Som alltid hos Facebook har du imidlertid mulighet til å bestemme om du vil at denne type informasjon skal dukke opp på din profil eller ikke, og om du skal «plage» dine venner med informasjonen i deres nyhetsstrøm. (Det gjøres enkelt via Facebook Apps settings)

Dette tar oss til det som egentlig er det interessante spørsmålet her.

Fungerer sosial lesing? Er det en positiv og nyttig greie, eller genererer det bare støy i en allerede støyfull nyhetsstrøm?

På et eller annet vis ønsker vel alle å få med seg det viktigste som skjer. Men et sosialt nettverk er aldri bedre enn den samlingen venner du har der inne. Det være seg interesseverdien i statusoppdateringer, bilder, check-ins og nå også lesestoff. Her ligger også både styrken og svakheten til sosial lesing. Foreløpig er det få av mine venner som bruker tjenestene, og de som gjør det er ofte first-movers som følger med i front av de fagfeltene de interesserer seg for. Som også tilfeldigvis er de samme som jeg interesserer meg for. Nytteverdien er dermed relativt høy.

Hva som derimot skjer når VG Rampelys, Side2, Se&Hør og Kjendis.no kommer med «Social Readers» tør jeg nesten ikke tenke på engang.

Whats in it for them?

Så hva er det så som gjør «Sosial Readers» attraktivt for de ulike mediehusene?

Skal vi tro nettstedet allfacebook.com, er en betydelig vekst, og da spesielt blant unge brukere, noe mediehusene så langt har opplevd.

Allfacebook.com skriver:

Yahoo News: Since adding deep integration with Facebook’s Open Graph, more than 10 million users of the social network have activated the social news features, and Yahoo! News has seen a 600 percent increase in traffic from Facebook.

The Washington Post: Since launching its social reader app for Facebook, the app has drawn more than 3.5 million monthly active users, 83 percent of which are 35 or younger.

The Independent: More than one million monthly active users have connected their Facebook accounts to the U.K. newspaper’s social news functions, and The Independent has seen articles from the late 1990s crack its most-shared and most-views lists.

The Guardian: Its Facebook app totals almost four million monthly active users, and it has generated nearly one million page impressions daily, with more than half of its users 24 or younger.

Her i NRKbeta ser vi både fordeler og ulemper med denne typen tjenester. Det er både enkelt å bli anbefalt både gode og dårlige artikler gjennom slike tjenester, noe som både gjør at vi liker og misliker de…

Hva tror dere? Har «Social Readers» en framtid? Er det gull? Eller bare irriterende?

17 kommentarer

  1. Jeg synes det er pur irritasjon. Det er liten overlapp mellom facebook-venner og de jeg faktisk bryr meg om å vite hva leser. Yogatanters fjasing med spektralsteiner vil jeg helst ikke vite om, men det er uhøflig å fjerne slekta fra face også.

    Jeg får heller interessante lenker fra de jeg har valgt å følge på twitter.

    Svar på denne kommentaren

  2. Som Ante sier over her – det er jo dette man har twitter til! Nå har ikke jeg fjesbok, blant annet fordi jeg ikke orker denne evige «nyhetsstrømmen» og det å følge venner og families liv på nett framfor å prate med dem i virkeligheten. Jeg har twitter, og det holder i massevis hva informasjonsmengde angår. Jeg synes denne utviklingen er litt skremmende, egentlig.. At alt skal bli så «tilpassa» og «relevant» og komme til oss på ett sted – folk må da ha evne til å klikke seg inn på en nettavis og lese de nyhetene de er mest interessert i? Skal dette også bli en del av den evinnelige identitetsbygginga som hele tida foregår på sosiale medier, der det eneste folk er opptatt av er hvordan de fremstår på facebook? Det var selvfølgelig satt på spissen, men jeg tror folk blir utrolig bevisst på hva de gjør, hva de leser, hva de hører på av musikk (jfr. det at Spotify også er blitt en del av facebook) osv. – det man ville kalt «self conscious» på engelsk. Og det kan jo bli for mye av det gode. Dessuten tror jeg vi har godt av å unnlate noen deler av livet vårt til oss selv. Alt MÅ ikke deles hele tida.

    Svar på denne kommentaren

  3. Har faktisk lest mindre artikler fra Washington Post etter social reader ble introdusert. Før fulgte jeg gjerne linker venner / bekjente fra USA delte, og leste de som var interessante.

    Kjenner jeg er skeptisk til WP social reader – jeg vil selv ha kontroll med hva jeg anbefaler på facebook og det er ikke nødvendigvis alt jeg leser, jeg er også redd for å spamme vennene mine.

    Svar på denne kommentaren

  4. Ikke at jeg syntes det du leste var uinteressant, Marius, men den appen gikk relativt raskt på min blokkert-liste (enda godt det går an). Passiv deling = spam, det være seg en avis, Spotify eller hva vet jeg. Det er mine 2 øre.

    Svar på denne kommentaren

  5. Det er lett å bli snever i tankegangen når det man leser er basert på det man pleier å lese samt det venner leser. Det er faktisk ganske nyttig å se alternative synspunkter av og til. Jeg kan ikke bare få nyhetene mine fra brukbare kilder som infowars.com og rt.com, det er greit å se hvaslags propaganda NRK lirer av seg fra tid til annen for å få ett inntrykk av tøvet folk flest blir hjernevasket med.

    På samme måte som jeg synes «sosiale» skreddersydde nyheter er dumt synes jeg også søkemotorenes nye fremgangsmåte for å vise resultater er tragisk. Jeg får andre resultater når jeg er innlogget, og jeg får andre resultater avhengig av hvilket land det ser ut til at jeg søker ifra (Tor). Det blir en form for .. sensur.

    Svar på denne kommentaren

  6. Det stemmer rett og slett ikkje at facebook-vennene dine er ein god indikator på kva du vil like å lese.
    Men det kan vere ein annan grunn til at dette brer om seg.

    Det er ein del toppnyheiter og kuriøse saker som «alle» kan lese. Når vennene dine gjer at du får opp lenker til disse sakene gjennom Yahoo news, er sjansen større for at du leser den saka hos akkurat Yahoo. Når ein aktør byrjer med sosial lesing må difor alle andre henge seg på for ikkje å lekke lesarar.

    Lesaren har ingen ekstra nytte av dette, sidan han/ho ville ha lest same sak ein annan stad uansett. For mediebedriftene er dette ein ny måte å drive lesarane inn mot nettsida, samtidig som facebook-appen lar dei og annonsørane finne ut meir om lesarane.

    Det vil vere mykje snakk om personlig tilpasning av nyheitsfeeden og anbefalinger frå venner, men dette er berre pynt utan bevist effekt. Ein kjedelig men fungerande forretningsmodell ligg i bunnen.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg synes de er både kule/interessant og litt masete.

    I det store og det hele tror jeg de vil bli litt som Flipboard fungerer i dag. Facebookfeeden er fylt med masse uengaskjert fjas, mens twitterfeeden er fylt med mest ting jeg er genuint interessert i. Det etter at jeg har blokket stort sett alt av apper på Facebook og skjult en del av de mest plagsomme.

    Problemet til Facebook, som folk allerede nevner over, er at du ikke helt selv velger hvem du er venn med og ender dermed opp med å vite rimelig intime detaljer om mange du egentlig ikke bryr deg om noe særlig. Twitter derimot er mye mer offentlig og en velger selv aktivt hvam/hva man vil følge og får dermed mer interessante poster. Begge deler fører forøvrig til en innholdboble på godt og vondt.

    Svar på denne kommentaren

  8. Så langt har denne nye appen gjort lite anna enn å irritere meg litt.

    De første par gangene jeg så en interessant artikkeltittel klikka jeg, men titlene har ikke vært interessante nok til at jeg har gidda eller villet legge til en ny app sjøl. Det er jo mye anna jeg kan lese i stedet, og jeg er ikke interessert i å legge til en FB-app bare for å få med meg noen artikler som kanskje er interessante.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg synes det er slitsomt, riktignok leser «vennene» mine en og annen gang en interessant artikkel, men i all hovedsak er det støy.

    Jeg lar meg også irritere over at jeg ikke kan lese de artiklerne på den vanlige nettsiden til avisen, men presses inn i facebookversjonen. Og jeg er ganske overbevist om at mine venner ikke alltid er interessert i å vite alt jeg leser – som kan være mye. Er det noen interessant eller spennende så kan man dele det, men det får nå være gresner for hva for pjatt man skal dele med andre, synes nå jeg.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Betalest