nrk.no

Platebransjen: Bruddet mellom NRK og IFPI

Kategorier: Musikk og lyd & NRK

graf som viser ukentlig radiolytting via nettradio - direkte og on demand

foto av knust CD-plate

I forrige uke ble det brudd i forhandlingene mellom NRK og IFPI, som representerer de største plateselskapene. Selve historien får du god oversikt over i artikkelen Uenighet med platebransjen begrenser NRKs musikkbruk, men NRKbeta tenkte det kunne være nyttig med litt mer bakgrunn. Men først:

Hvorfor er det blitt brudd

IFPI-direktør Marte Thorsby sier til Dagens Næringsliv:

– Forhandlingene har brutt sammen fordi NRK og musikkprodusentene er uenige om konsekvensene av NRKs digitale satsing og økte tilgjengelighet til musikk i flere kanaler og formater, og er uenige om verdien av musikk i NRKs ulike tilbud.

IFPI-direktør Marte Thorsby til DN 7. desember

Hvorfor forhandler NRK og IFPI

IFPI representerer de såkalte «fire store»; Universal, EMI, Warner og Sony og flere andre selskaper, plateselskaper som til sammen har utgivelsesrettighetene for 70-80% av musikken som selges i Norge.

NRK har – med hjemmel i åndsverkloven – rett til å sende denne musikken i radio og vi har rett til at den fremføres i TV. Dette betaler vi opphavsmenn, utøvere og plateselskaper for gjennom avtalefestede summer til organisasjonene TONO og Gramo. Men åndsverkloven har ikke tatt høyde for at man skal kunne høre radiosendinger om igjen på nett eller via podcasting, og dersom en programskaper bruker et stykke musikk for å lydlegge et klipp i et TV-program, faller det utenfor hva NRK kan gjøre med hjemmel i loven og med utbetaling kun til utøvere og opphavsmenn. Da defineres det nemlig som kopiering. Og da behøves, juridisk sett, tillatelse fra den som sitter på publiserings- og utgivelsesrettighetene – forlag og plateselskap.

Å i praksis håndtere dette enkeltvis er tungvint for alle parter. Derfor har store kringkastere avtaler med organisasjoner som IFPI, og betaler én stor sum pr år, som fordeles på plateselskap og rettighetshavere utifra innsendte rapporter fra kringkasterne på hva som er brukt. NRK rapporterer musikkbruk på sekundnivå for alle kanaler til rettighetsorgansisasjonene, så fordeler organisasjonene videre etter sine fordelingsnøkler. Dette er et effektivt system for oss kringkastere, og gir en jevn og pålitelig inntekt for musikkbransjen. Når det fungerer. Men nå er altså forhandlingene gått i lås. Og partene står et godt stykke fra hverandre.

Hva står striden om?

Hovedkonflikten er hva skal det koste. I DN sist onsdag forteller ansvarlig for musikkrettigheter i NRK, Per Ole Hagen at IFPIs forslag innebærer at avtalen ville kostet 800% mer i 2014 enn i 2010, og at dagens prisnivå tilsvarer det som betales i Sverige og Danmark. Marte Thorsby svarer:

- Det er ikke korrekt at vi krever en økning på 800 prosent, men økningen er vesentlig fra 2010. dete mener vi er rimelig tatt i betraktning de store endringene som følge av NRKs digitale tilbud, sier Thorsby. Hun mener prisøkningen er naturlig så lenge utgangspunktet er lavt. - Ifpi har ikke råd til å la NRK få rimelig tilgang til rettigheter som gjør at de kan bidra til å utkonkurrere de kommersielle aktørene. Om ikke NRK må betale for rettighetene på lik linje med andre, så subsidierer musikkbransjen i realiteten NRKs virksomhet. Det kan ikke være riktig, sier Thorsby.
faksimile fra DN 7. desember 2011

I forhandlinger holdes gjerne detaljene tett til brystet. Vi har prøvd å komme oss litt nærmere hovedtrekkene i uenigheten:

Rettighetssjef i NRK Turid Schnell sier til NRKbeta at IFPIs posisjon tar utgangspunkt i at de forventer en sterk økning i nettradiobruk med NRKs nye programspiller. IFPI vil at den nye avtalesummen skal settes med utgangspunkt i at økningen kommer til å skje. NRKs posisjon er – ifølge Schnell – at NRK ikke nødvendigvis er negative til å betale mer dersom bruken blir større, men at en avtalesum ikke kan ta noe nær en åttedobling for gitt på forhånd, når erfaring fra for eksempel BBC viser at ny og bedre spiller ikke gir drastisk økning i radiobruk.

Status idag

Her er tall for bruk av on demand nettradio sammenliknet med direktelytting på nettradio og radiolytting via radio-radio de siste par årene:

graf som viser ukentlig radiolytting via kringkastede kanaler og nettradio

Nettradio er de nederste grønne linjene. For å gjøre det enklere å se utviklingen, har jeg også laget en for kun nettradio:

graf som viser ukentlig radiolytting via nettradio - direkte og on demand

Det er den nederste grågrønne linjen, den for on demand nettradio, som er kilden til uenigheten.

Hva er konsekvensene

Nettradio reprise

NRK kan ikke tilby radioprogrammer produsert etter 1. januar 2012 for reprise i nettradio dersom de inneholder musikkinnspillinger som eies av et IFPI-plateselskap. Det gjelder altså ikke musikken i seg selv. Så Rihanna kan godt sitte med en kassegitar og synge en sang i P3morgen, og vi kan tilby den i reprise, ettersom det da ikke er plateselskapets innspilling som blir brukt. Men dersom den samme sangen spilles fra en plate, er det no go. Vi kan heller ikke tilby programmer med IFPI-musikk som podcast, men det blir egentlig en hypotetisk problemstilling, ettersom vi det siste drøye året allerede har måttet klippe vekk musikk fra podcastene.

Bakgrunnsmusikk i TV

Ofte bruker man musikk som bakgrunnselement i TV-produksjon. Har man ikke spesialkomponert musikk er det vanlig å hente en bit fra en plate. Etter 01.01.12 vil vi ikke kunne hente denne musikken fra et IFPI-plateselskap uten å eventuelt klarere bruken direkte med det enkelte plateselskap i hvert tilfelle. Dette er såpass omstendelig og kostbart at det mest sannsynlig blir musikk fra FONO-organiserte selskaper, musikk fra Urørt og såkalt Production music du får høre i TV-produksjoner der det ikke finnes spesialkomponert musikk.

Musikkvideoer

Musikkvideoer fra IFPI-selskaper kommer også inn under ting vi ikke lenger kan sende på TV – de er jo også innspilt musikk, og i tillegg så er de ofte produsert for plateselskapet, som så gir visningsrettigheter på samme vis som en ekstern programprodusent gir visningsrettigheter for et program de har laget. Det ironiske med musikkvideoene er at de er jo noe plateselskapene lager for at de skal vises frem, så sånn sett er de jo nærmest reklamefilmer for artistene som er laget for at kringkastere skal vise dem. Men det kan vi nå ikke lenger gjøre uten avtaler med hvert enkelt plateselskap for hver enkelt video.

Hva tenker NRKbeta

Vi skal ikke mene så mye – NRK er part i dette og det ser fort kleint ut om man skal prosedere sin egen halvdel av en sak, men vi kan fortelle hva vi tror vi ser.

Digitaliseringen av samfunnet berører mange bransjer. Som så mange andre bransjer, bokbransjen, pressen og for den del oss kringkastere, føler musikkbransjen seg frem til den beste måten å håndtere endringene på. NRKbeta har tidligere skrevet endel om musikkbransjens utfordringer (se boks nederst i artikkelen).

Kanskje ligger noe av de egentlige årsakene der. Selv om streaming nå setter en effektiv stopper for ulovlig fildeling og etterhvert passerer nedlasting i omsetning, gir det ikke samme marginer som det salg av fysiske produkter ga bransjen. Det selger heller ikke de 11 andre låtene på albumet -de som folk ikke hadde tenkt å kjøpe, men betalte for tidligere. Og det gir ingen ny salgsbonanza fra arkivet som den CD-overgangen ga. Alle disse faktorene kan gi et press på å sikre inntekter gjennom andre kanaler. En av dem kanskje avtalelisensiering med selskaper som NRK. Og det er selvfølgelig en legitim ting å forsøke å prise det man tilbyr så høyt som mulig og håpe at kunden synes det er en grei pris.

NRK har ikke villet godta prisen IFPI satte i denne omgang. Men vi trenger jo musikken fra disse plateselskapene, og IFPI-selskapene har antagelig fordeler av at musikken deres kan høres i TV, radio og på nett utover det de får i lisensinntekter. Dermed har nok begge parter sterk interesse av å nå en enighet til slutt. Så vil fremtiden vise hvor mange lisenskroner det skal koste. I mellomtiden kan vi jo kose oss med Radioresepsjonen-podcastene og Dagsnytt 18 – begge deler ganske musikkfritt.

NRKbeta har skrevet endel om CD’ens død og musikkbransjen:
Platebransjen frir til departementet med gamle tall
Platebransjen: Festen er over, det er IKKE kake igjen
Historietime: Fildelerne – musikkbransjens mareritt
Historietime: Slik fikk CD’en fotfeste
Historietime: Musikkbransjen på ti minutter
Gjesteblogg: I anledning CD’ens død
Overlever musikken CD’ens død? del 1
Nowhere Man (om artister som ikke ønsker å være tilgjengelig på dagens plattformer)
Gratulerer med våte bukser (om The Pirate Bay-dommen)

50 kommentarer

  1. Harald Korneliussen

    «Men vi trenger jo musikken fra disse plateselskapene»

    Gjør dere nå egentlig det? Mer enn dere trenger f.eks fotballrettigheter?

    Jeg synes det bare er bra at NRK bruker pengene på andre ting, f.eks nettsatsingen 🙂 Musikkbusinessen kan dere jo gi til folk som har mer fornuftige lisensieringsmodeller – det finnes veldig mye bra utenfor de fire store også (det finnes til og med veldig mye bra katalogmusikk).

    Svar på denne kommentaren

    • Vi velger ikke musikk ut fra hvilket selskap som gir den ut. Slik funger det for radio, men nå må vi forholde oss til selskapene for TV. Det er synd. Men kanskje vil musikk fra andre steder, som FONO, urørt og forskjelige musikkbibliotek få mer oppmerksomhet nå.

      Per Ole Hagen, ansvarlig for musikkrettigheter i NRK

    • Harald Korneliussen (svar til Per Ole Hagen)

      Jeg vet ikke helt hvordan prosessen foregår, jeg så for meg at en NRK-produsent hadde tre valg:

      1. Bestilt verk. Ikke så ofte det er budsjett til det, antagelig.

      2. Katalogmusikk/produksjonsmusikk. Jeg er klar over at Universal og co. har store kataloger med musikk beregnet på lisensiering til bruk i TV-produksjoner o.l. Disse vil vel antagelig ikke være tilgjengelig nå, men jeg forstår det slik at det er kommet mye konkurranse fra mindre aktører i denne bransjen, med greiere lisensbetingelser og fortsatt store kataloger med musikk som for det meste aldri har blitt brukt.

      3. Eller så kan de velge kjent, fremført, populær musikk, f.eks Rihanna. Jeg forstår det slik at det var en glatt jobb før (skjønt dere måtte klippe den bort fra podcaster o.l)? Men ikke er det nå?

      Og nå som avtalen med IFPI er brutt, er det en del av de

    • Du har forsåvidt rett i disse valgene, men det finnes flere.

      1 Ja, vi kan bestille nykomponert musikk, og det gjøres i mange sammenhenger allerede. Kanskje blir det mer av det nå? Det bestemmer de enkelte programmene selv.

      2 Hele FONO-katalogen er tilgjengelig for oss. Vi har en avtale med FONO som gjør at vi kan bruke all musikk utgitt på FONO-selskap. I tillegg alle videoene deres.

      3 Urørt-basen er tilgjengelig for bruk i NRK, også i TV.

      4 Vi har inngått en avtale med AUX Publishing om bruk av all musikk fra deres bibliotek av produksjonsmusikk. De eier rettighetene til bl.a. Sonoton-biblioteket og veldig mange andre.

      5 Det finnes flere andre tilsvarende tilbydere av produksjonsmusikk, men vi inngår ikke noen konsernavtale med disse. Det er selvsagt lov å bruke dem for de redaksjonene som ønsker det.

      6 Vi kan klarere låter enkeltvis hos de internasjonale plateselskapene. Ulempen er at låtene må klareres låt for låt, og det er en mye mer tidkrevende prosess enn da vi hadde en avtale med dem, tilsvarende FONO-avtalen. Det samme vil gjelde for musikkvideoer.

      Per Ole Hagen, ansvarlig for musikkrettigheter i NRK

  2. «(…) Det gjelder altså ikke musikken i seg selv, så Rihanna kan godt sitte med en kassegitar og synge en sang i P3morgen og vi kan tilby den i reprise, ettersom det da ikke er plateselskapets innspilling som blir brukt (…)»

    Ofte har majorselskapene også forlagsrettighetene for musikken, og det vil si at om nevnte artist, eller andre, fremføreren en av artistens hitlåter må det hentes inn rettigheter til dette også. Tekst og melodi er også rettighetsbelagt, ikke bare innspillingen.

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole Hagen (svar til Dan)

      Forlagsrettighetene ligger hos Tono, uavhengig av hvem som eier forlaget, og der har vi avtale.

      Per Ole Hagen, ansvarlig for musikkrettigheter i NRK

    • Ja, men når man innkopierer eller tar opp et verk på nytt så skal forlaget eller opphavspersonene gi samtykke til dette, og det skjer vel ikke når dere spiller inn en låt i radio eller TV-studio? TONO samler selvsagt inn pengene, man kan ikke gi godkjennelse til bruk av verket.

  3. Petter Reinholdtsen

    Kanskje en god anledning for NRK å titte nærmere på musikk med lisenser som ikke krever royalties, f.eks. de fleste av Creative Commons-lisensene.

    Det finnes jo flere arkiver med CC-lisensiert musikk som kan brukes uten bruksbetaling. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  4. Greit nok så er dette ønsketenkning, men hvor artig hadde det ikke vært om dere gikk til Spotify og fikk disse rettighetene nå? Eller WiMP for den saks skyld. Jeg hadde ikke stoppet og le tror jeg….

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole Hagen (svar til Alfred)

      «Problemet» med Wimp og Spotify er at abonnement gir deg rett til å spille musikken privat, mens offentlig fremføring krever egen lisens. Derfor er ikke dette noe alternativ for NRK.

      Per Ole Hagen, ansvarlig for musikkrettigheter i NRK

    • For podcaster kunne man kanskje bare ha lenket til musikken på Spotify og/eller Wimp? Da ville ikke NRK bryte noen lisenser.
      Ulempen er at den enkelte lytter vil måtte ha et abonnement hos en av dem hvis han/hun ønsker å høre musikken.
      Dessuten måtte det vel lages nye apper for avspilling av podcasts, som kunne lese av lenkene og spilt dem av på riktig tidspunkt. Men det burde vel ikke være noe stort problem.

    • ..eller snu litt på det og tilby podcastene som spillelister i Spotify/Wimp. Ikke at det ville vært praktisk sånn som publisering fungerer der i dag, men.

    • Jørgen (svar til ad)

      Hadde vært et artig prosjekt å se om det ble tatt godt i mot. Delt opp stikkene og putta det inn med musikk i mellom. Ofte er det noen av sangene i Radioresepsjonen jeg har lyst til å høre, men ikke alle, så har jeg valget helt selv 🙂

  5. NRK kan vel holde det gående ganske lenge med Urørt-arkivet + innspillinger som er gjort live i NRK P2 Kulturhuset eller andre deler av NRK?

    Da får jo musikerne betalt direkte også, det er jo også fint.

    Svar på denne kommentaren

  6. For det første tykkjer eg det er bra at podcastar kjem utan musikk. Eg og P1 har svært ulik musikksmak. For meg er det berre positivt å kunne høyre desse programma utan musikken. Uansett om denne saka får ei løysing eller ikkje, vonar eg at NRK kan tilby podcastar utan musikk i framtida.

    Elles støttar eg framlegget frå Petter Reinholdtsen om å bruke fri og CC-lisensiert musikk fullt ut. Demonstrer at det er mogleg å lage god radio og godt fjernsyn utan IFPI-musikk, og sjå kor lang tid det tek før artistane protesterer og dei første plateselskapa melder seg ut.

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole Hagen (svar til Sturle)

      Sturle – det er ikke alltid så enkelt. Fordi om noe kan brukes fritt i privatsfæren, er det ikke alltid gitt at det kan brukes fritt til kringkasting. Jeg har ikke sjekket ut disse CC-lisensierte musikkbasene. Hvis de kan brukes til kringkasting, og kvaliteten tilsvarer det vare programfolk krever teknisk, musikalsk, lydmessig), er det selvsagt ingen problem med å bruke det også. jeg tror bare ikke det vil dekke alle behovene våre.

      Per Ole Hagen, ansvarlig for musikkrettigheter i NRK

    • Overraskende og ikke minst skuffende at ansvarlig for musikkrettigheter i NRK ikke vet mer om CC-musikk og har sjekket ut dette nærmere.

    • Per Ole Hagen (svar til Jørgen)

      Jørgen, jeg har sjekket litt og fant mange samlinger, men også denne begrensingen:

      «Under CC licenses, synching the music to images amounts to transforming the music, so you can’t legally use a song under a CC No Derivative Works license in your video.»

      Siden den aktuelle bruken for NRK vil være å bruke musikken sammen med levende bilder, dvs. det som kalles innkopiering eller synkronisering, vil denne bruken kunne være begrenset av CC-lisensieringen. Jeg sjekket også en av katalogene, jamendo.pro, og den har en 7 sider lang og detaljert «General Terms and Conditions» som beskriver rettigheter, begrensinger og betaling for bruk tilsvarende vår bruk.

      Jeg har slett ikke noe i mot CC-lisensiert musikk, men jeg ser ikke helt hvordan det vil kunne erstatte musikken fra IFPI-selskapene. Vi har en god avtale med de uavhengige norske selskapene, FONO, og vi har hele urørtbasen som kan brukes. I tillegg har vi inngått en blanket avtale med en leverandør av mellom 25 og 30 forskjellige kataloger med mengder av produksjonsmusikk. Her kan brukerne våre logge seg på, velge det de vil bruke og vite at all musikken er klarert for den bruken vi trenger i NRK. Hvis noen av våre medarbeidere vil bruke musikk fra andre kilder, som f.eks. CC-lisensiert musikk må de jo gjerne det. Men da må de forsikre seg om at vilkårene dekker den aktuelle bruken, utveksling med andre kringkastere, osv.

    • Husk at det finnes mange forskjellige CC-lisenser som er ulike fri. Man kan ikke bare si «CC-lisenser er fri å bruke [eller ikke]»

      Eksempel på gode lisenser:

      CC-BY, CC-BY-SA.

    • Per Ole Hagen (svar til Ulrik)

      Takk for oppklaringen, Ulrik. Det er altså slett ikke noe forbud mot å bruke CC-lisensiert musikk i NRK, så lenge attributtene ikke strider mot vår bruk, som jo er forskjellige fra privat bruk.

  7. Dan – vi har dette samtykket i form av en såkalt blanket license hos NCB, som er en del av TONO-avtalen, så vi behøver ikke spørre dem for hver gang vi innkopierer musikk.

    Per Ole Hagen, ansvarlig for musikkrettigheter i NRK

    Svar på denne kommentaren

  8. Asbjørn Ulsberg

    Det hadde vært fantastisk om NRK kunne vært fanebærer for å bryte opp musikk-monopolet til IFPI, som kan føre til at artister uten platekontrakter og annen CC-lisensiert musikk når ut til massene. Det hadde vært et utrolig bra prosjekt å gjennomføre i et halvt års tid å ikke spille én eneste IFPI-låt på noen NRK-kanaler og se hvordan IFPI reagerer. De må tilpasse seg en digital virkelighet og den eneste måten de kan gjøre det på er ved å gjøre seg selv irrelevante på en relevant måte. Irrelevante blir IFPI og alle mellomledd mellom artist og konsument over tid i alle fall, så det er opp til IFPI hvordan de ønsker at dette skal utarte.

    Nå skjønner jeg at dette ikke egentlig er et alternativ for NRK — Gud forby om A- og B-listene ikke skulle inneholde stort sett 100% av det samme innholdet som VG-lista. På den annen side tror jeg det er fullt mulig å lage god radio uten å spille de samme låtene som man allikevel hører over alt ellers; jeg tror grunnen til at folk hører og ser på NRK er de utrolig gode produksjonene, programmene og menneskene bak spaker og mikrofoner, og i langt mindre grad på grunn av musikken. Folk som hører og ser på pga. musikken hører og ser på på andre, komersielle radio- og TV-kanaler allerede allikevel.

    Stå på krava, NRK!

    Svar på denne kommentaren

  9. Ah, gode nyheter! Sitter selv i en studentradio, og stor avtale med Tono ville medført at vi måtte laget reklamespots, eller generert annen inntekt for å betale Tono. Da ble det Creative Commonsmusikk fra Jamendocom. Tono prøvde seg, skulle ha betalt siden de forvaltet «all musikk i Norge» som de selv sa. De kom ikke særlig langt.

    Dette blir en spennende sak å følge!

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole Hagen (svar til Marvin Wiik)

      Bare for å ha sagt det – NRK har et godt forhold til TONO og en god avtale med dem. Det samme gjelder foreningen for de uavhengige norske plateselskapene, FONO.

  10. Det finnes femti tusen gratis musikkalbum på Jamendo som NRK og alle andre kan bruke. Jeg bruker det omtrent som radio med gmpc/mpd. IFPI tilbyr stort sett bare dårligere musikk, så det er ikke noe tap om NRK aldri bruker noe fra dem igjen.

    NRK nettradio får neppe særlig flere lyttere uansett om NRK kommer med ett nytt avspillerprogram, sannsynligheten for at det får særlig markedsandel er latterlig lav. Eldre kommer neppe til å bytte fra FM-radio til noe moderne program, og yngre mennesker som meg har Internett og min generasjon har dermed oppdaget at NRKs «nyheter» er løgn og propaganda som har lite med virkeligheten å gjøre. Derfor tviler jeg på at ett nytt program vil gi særlig mange flere lyttere.

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Arvid Jørgensen (svar til PaalO)

      Ekko og mange andre program er i gang igjen med podkastpublisering. Vi satser på at tilbudet ikke blir alt for kutta i antall programmer som podkaster. Men selve innholdet er jo nå helt barbert for musikkinnhold. Og det er nok overraskende på mange hvor mye musikk som brukes i radio uten at du egentlig registrerer det. Kun Filmpolitiet har kasta inn håndkledet når det gjelder videre publsiering. Se nrk.no/podkast

  11. Jeg syns det er merkelig stille rundt dette. Hva skjer videre?
    Jeg håper ikke nrk og ifpi sitter og venter på innspill fra den andre. Er det noen som snakker sammen eller er det isfront mellom partene?

    Svar på denne kommentaren

  12. TV-promo uten IFPI-musikk

    […] mellom NRK og plateselskap-organisasjonen IFPI strandet (du kan lese mer om det i saken Platebransjen: Bruddet mellom NRK og IFPI), er det flere i NRK som har måttet finne nye løsninger på […]

    Svar på denne kommentaren

  13. Innspillet om Wimp og Spotify avfeies litt enkelt etter min mening. NRK programmer som f eks «Herreavdelingen» er selvsagt tilgjengelig (uten musikk) gjennom iTunes. Hvorfor skal liksom iTunes være en OK distribusjonskanal og Wimp ikke?

    Tenk om NRK kikket på å løse litt opp i sine egne nettstrategi? Wimp og Spotify for den saks skyld, har fullstendig overlegne brukergrensesnitt i forhold til både NRK Nettradio og NRKs podcasttilbud. Tenk dere at Herreavdelingen podcasten er tilgjengelig i to kanaler – en gjennom RSS uten musikk og en gjennom f eks Wimp med musikk, der sendingen er tagget med riktig musikk og det er abonnentens abonnement som styrer økononmien og strømmen tilbake til riktig plateselskap og artist, på helt vanlig måte.

    Du verden så mye mer profesjonelt det hadde vært? Men NRK vil sannsynlig ikke teame opp med Wimp for å få det til å skje – selv om det ville ført til at langt flere ville ha hørt NRKs programmer On Demand enn det forholdsvis beskjedne antall lyttere man har nå.

    Men jeg forstår at dette er vanskelig, NRK – og min støtte går selvsagt til dere i de forhandlingene som foregår med platebransjen. Jeg tror de er en bransje som hverken opererer ut fra sitt eget eller artistenes beste på lang sikt. De sager av gren etter gren de sitter på – og er godt i gang med å grave sin egen grav i forhold til den digitale streaming on demand revolusjonen som vi forbrukere har tatt til oss for lenge siden.

    Stå på NRK! All støtte herfra

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole Hagen (svar til Jon Haugen)

      Du hare noen interessante tanker, Jon. Jeg skal ikke gå inn på NRKs nettstrategi, det er utenfor mitt ansvarsområde. Men tankene rundt Wimp synes jeg personlig er interessante. Du har helt rett i at det ikke er helt uproblematisk å samarbeide med en kommersiell aktør som Wimp. Men i dag har vi jo lenker til Wimp, Spotify og YouTube på spillelistesidene våre. Det løser ikke det interessante innspillet ditt, men det er jo en måte å få hørt musikken vi spiller i radioprogrammene våre, for de som er interessert i det.

  14. Dersom det vi har hørt til nå i januar er representativt for hva vi kan vente uten IFPI-avtale er jeg ubetinget tilhenger av å fortsette uten noen ny avtale. Jeg synes det har vært stor variasjon, mye «gammelt gull» og mange nye, spennende bekjentskaper på musikksiden siden nyttår.
    Keep on the good work!

    Svar på denne kommentaren

  15. Sigrun Borlaug

    Eg er veldig glad i NRK og brukar så og sei berre det. Spesielt har eg vore stor brukar av nettradio, då som regel i opptak. Tykkjer det er veldig dumt at dette ikkje er tilgjengeleg lenger. Podkast-tilbudet har jo også blitt kraftig redusert. Eg trur eg har forstått det meste om striden mellom NRK og IFPI. Det er likavel ein del ting eg ikkje forstår. Irriterar meg over at program som bla. Lørdagsrådet, Norgesglasset, Ekko og Mellom himmel og jord slutta å sende ut, eller redusert podkast-tilbudet. Regner med det er fordi desse inneheld bakgrunnsmusikk frå IFPI, men kunne de ikkje berre bruke av musikk de har rettigheitar til, når det gjeld bakgrunnsmusikken då? Og når det gjeld opptak i nettradio. Kunne de ikkje kutta vekk all musikken før den blei lagt ut i opptak. Eg for min del har aldri brydd meg om musikken, har alltid spolt forbi uansett. Syns det er forferdeleg trist at dette tilbudet ikkje er lenger, for dette har vore veldig viktig for meg og som eg har hatt stor glede av.

    Svar på denne kommentaren

    • Paul Arvid Jørgensen (svar til Sigrun Borlaug)

      Takk for innspill, Sigrun. Det finnes teknikker som gjør det mulig å lage musikkløse versjoner av radioprogrammene ved hjelp av alternative opptaksteknikker. Men det er et stort prosjekt å få det til på alle NRKs program, og vi har ikke prioritert dette fram til nå. Men noen redaksjoen benytter faktisk teknikken for sine podkaster allikvel.
      NRKs nettradio er ment å være et tilbud for å høre radiorpogrammene på Internett. Altså ønsker vi at de skal kunne høres slik programmet var da det gikk på radio.
      Med NRKs podkasttilbud har vi eksperimentert med ulike måter å redigere programmene. Når du i dag laster ned noen av våre mer enn 50 podkaster er det altså versjoner helt strippet for musikk du blir tilbudt. Men det er avtalene vi har som styrer det meste av hvordan vi pakker programmene. I utgangspunktet har vi ment at det beste er å tilby dem slik programskaperne opprinnelig lagde dem. Men så må vi tilpasse oss virkeligheten til en hver tid.

    • Per Ole Hagen (svar til Frode)

      Hei Frode.

      Vi bruker ikke noe musikk eller musikkvideoer fra IFPI-selskap i fjernsynsprogram som er produsert av NRK etter 1. januar i år. Da ser jeg bort fra bruk av artister og musikere live, som ikke omfattes av konflikten. Lydverket er et utmerket eksempel på et program som har lagt om hele programmet på grunn av denne situasjonen.

      Vi bruker i dag musikk fra FONO-selskapene, fra urørt-basen, og fra forskjellige produksjonsmusikkdatabaser. Vi håper etter hvert å få tilgang også til de uorganiserte plateselskapene som hverken er medlem av IFPI eller FONO – norske og internasjonale, men dette tar nok litt tid.

  16. Som både musiker og ivrig bruker av NRKs digitale tilbud, synes jeg denne utviklingen er bare trist. Og min opplevelse av IFPI er nå at de ikke representerer mine interesser på noen måte gjennom sin håndtering av digitalisert distribusjon. Metoden de bruker nå er å gjøre bruk av musikk så vanskelig som mulig (innenfor gjeldende avtaleverk), slik at brukerne av musikken (både NRK og sluttbrukerne) skal være villig til å betale mest mulig for å få en enklere løsning.

    Det triste er at det finnes mye annet enn musikk man kan bruke tiden sin på. Og i en hektisk hverdag fylt med mange lett tilgjengelige underholdningstilbud på internett, er det ikke musikken som kommer til å vinne kampen om sluttbrukernes tid.

    NRK gjør en viktig jobb med å bringe kvalitetsmusikk ut til folk flest, og gjøre vanlige lyttere oppmerksomme på musikkopplevelser de bør få med seg. Mange oppdager noe nytt på denne måten – slik jeg også har gjort flere ganger gjennom NRKs programmer. Antagelig hadde jeg ikke hatt den musikkinteressen jeg har i dag uten hjelp av NRK.

    IFPI er tjent med å bruke bl.a. NRK som medaktør for å fokusere på gode musikkopplevelser. Fokuset må være på musikk av god kvalitet – i alle sjangere – ikke på det som gir raskest inntjening etter innspilling. Hvis man fokuserer på den gode musikken, er sjansene større for at musikkinteressen vil holde seg oppe, kanskje til og med øke (?).

    Slik der ser ut nå, er IFPI mer opptatt av å forsvare inntekter enn av å bruke de ulike kanalene til å komme i kontakt med nye lyttere. Hvorfor kan ikke de som lever av å selge musikk, legge mer vekt på å komme i dialog med dem som lytter til den?

    Er det behovet for å banke størst mulig inntekter av masseproduserte «hits» som styrer? Eller finnes det fortsatt spor av entusiasme for å drive med musikk?

    Jeg vil i hvert fall protestere høylytt mot den veien IFPI har tatt i møtet med et seriøst tilbud som NRK representerer, og be IFPI tenke mindre på sine fortjenestemarginer og mer på at god musikk skal nå ut og fenge flere lyttere. Lyttere som kanskje oppdager en helt ny musikalsk interesse gjennom et godt radioprogram.
    Slik jeg har gjort.

    Svar på denne kommentaren

  17. God gjennomgang og IFPIs argumentasjon forventet Uansett, kan jeg som lisenbetaler forvente et tilbud bestående av muligheten til lytte/se å i opptak?
    Podkaster? Dette tar meget lang tid og en ordning burde skje siden det forringer NRKs tilbud betydelig.Jeg tenker da spesiellt nettradio.

    Hva er status i saken? En det fremdeles utelukkende et økonomisk spørsmål? Hvor mye forlanger IFPI? Hva forlanger IFPI som NRK ikke vil gi?

    Pfh mange takk og med vennlig hilsen

    Christopher

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole hagen (svar til Christopher)

      Betimelige spørsmål, Christopher.

      Status pr. i dag er at det er ingen formell kontakt mellom NRK og IFPI. Vi jobber mye med å ha alternative musikkilder for fjernsyn, slik at situasjonen ikke skal påvirke det tilbudet vi gir av live fjernsyn. Der går det faktisk ganske så bra med musikk fra urørt, FONO og diverse produksjonsmusikkdatabaser. Så har vi problemet med musikkvideoer for enkelte program, hvor vi ikke kan bruke hverken hele, eller smakebiter fra videoer produsert av IFPI-selskap. Dette burde bekymre de norske artistene som har kontrakt med IFPI-selskapne, siden deres eksponeringsmuligheter på fjernsyn har blitt dramatisk dårligere etter nyttår.

      Det siste problemet, at vi ikke kan sende on demand i nettradioen, har jo to årsaker. Den nettradioen vi har i dag er på vei til å fases ut og blir snart erstattet av vår nye spiller. På den nye kan vi sette selektive rettigheter på forskjellige program, slik at program som ikke inneholder musikk fra IFPI, kan sendes, mens de som inneholder IFPI-musikk kan stoppes. Den gamle nettradioen kan ikke det, slik at der er det alle programmene, eller ingen.

      Det overordnede spørsmålet, er jo betenkeligheten over at en interesseorganisasjon som IFPI, eller FONO, for den saks skyld – om konflikten var med dem – kan sperre hele NRKs on demandtilbud på radio over en uenighet om vederlag. Vi har faktisk en situasjon for live radio, hvor avtalen er sagt opp fra GRAMOs side, og hvor vi skal starte forhandlingene om vederlag, men hvor Åndsverkloven likevel gir oss rett til å sende radio selv om vi ikke er enige om vederlaget. Og om vi nå ikke skulle klare å bli enige, blir saken sendt til en nemnd som bestemmer vederlaget. Denne retten har vi ikke for on demand radio, der sitter produsentene (= plateselskapene) på denne retten.

      Du spør om status i saken. Vi har ikke fått noe signal om at IFPI vil renonsere på kravet sitt, som ville bety en firedobling av vederlaget for 2012, en seksdobling for 2013 og en åttedobling for 2014. Når det gjelder selve teksten i avtalen, hvilke rettigheter vi skulle erhverve, var vi helt enige før det ble brudd. Hele saken dreier seg om penger, hvor den varen vi betalte en sum for som begge parter var enig om i 2010, plutselig skulle mangedobles i de neste årene – uten at vi i NRK helt ser at varen har forandret seg.

  18. Ser at det stadig kommenteres på denne saken siden den ble lagt ut – bra at den holdes varm.

    Det jeg savner mest er helt klart jinglene fra Radioresepsjonen som jeg hører på om kvelden (halv dag forsinket fra radiosendingen). At noen som har mulighet til å høre på radio klokken 12 mens de jobber skal få en helt annen opplevelse av sendingene enn de som hører på med forsinkelse klokken 20 rimer dårlig med den nye «innhold framfor sendeskjema» tankegangen, så krysser fingrene for at IFPI og NRK kan bli enige. Saken har interessert meg såpass mye at jeg har vurdert kjøpe en opptaker til DAB-radio med timer. Ser også at det er et tilbud ute i pirat-sfæren for sendingene med musikk. Alt dette vitner om lytterinteresse som både IFPI og NRK burde ta tak i. Akkurat nå tjener vel IFPI null og niks fra radiosendingene (kanskje).

    Svar på denne kommentaren

    • Per Ole Hagen (svar til Henrik)

      Hei Henrik
      jeg kan godt forstå frustrasjonen din, og skulle gjerne ha hatt en løsning. Som jeg sa i den forrige kommentaren, er ikke-lineær radio, det som også kalles on demand eller forskutt radio, det som er verst i denne saken. Det at vi ikke bruker IFPI-musikk og musikkvideoer på fjernsyn, rammer først og fremst plateselskapene. Det at vi ikke får lov til å sende ikke-lineær radio, rammer først og fremst lytterne.

  19. Lars Andreas Lindstøl

    Podcast-tilbudet har virkelig blitt stusselig etter at «alle spor av musikk» er borte. Resultat: Jeg laster faktisk ikke ned podcastene lenger og jeg har en snikende mistanke om at det ikke bare gjelder meg. Så jeg spør; hva er det som mangler for å få musikken tilbake? Får vi musikken tilbake?

    Svar på denne kommentaren

  20. Camilla Bruvik

    Hei!
    Er det noen fremdrift i forhandlingene eller står det helt stille? Savner virkelig å kunne lytte til «hele» Herreavdelingen med musikken, og ikke bare snakket…

    Det er jo ikke så mange av oss som bruker On Demand, i hvert fall ikke ifølge statistikken… Er det blitt færre nå som det ikke spilles musikk?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Frank Eivind Rundholt Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.