nrk.no

Jeg har 59 slaver. Hvor mange har du?

Kategorier: Internett,Journalistikk & Nettjenester

Skjermskudd fra Slavery Footprint: "How many slaves work for you"

Rundt i verden sitter 59 slaver for å holde meg med forbrukerelektronikk, klær og maten jeg spiser. Det er ikke så hyggelig å tenke på. Men når jeg er oppmerksom på det, øker ihvertfall sjansene for at jeg vil gjøre noe for å endre på det.

Foto av en samling smilende lekefigurer som sitter i en sardinboks på en strand
human trafficking av Leonard John Matthews på Flickr - CC BY-NC-SA

Folkeopplysning finner nye former

NRKbeta er veldig glade i fortellergrep som gjør vanskelige ting lettere å fatte. For oss som lærte å lage film og TV på 1990-tallet, var den brasilianske dokumentaren Ilha des Flores, Blomsterøya, en av de store gralene i folkeopplysning. Filmen viste på en effektiv og leken måte større sammenhenger i et samfunn, og banket umerkelig, men effektivt, inn massevis av lærdom. Etter 13 minutter satt man igjen, hadde ledd, smilt, sukket, rynket pannen i vantro, følte man forsto ting og hadde en ubendig lyst til å forandre verden.

Nye tiår har gitt nye formspråk og nye verktøy. Og med dem, mulighetene for å la folk justere hvordan de vil ha folkeopplysningen. Av og til kan man også personalisere seg selv inn i bildet.

Hvor mange slaver har du?

Slavery Footprint snublet vi over i går kveld. Den er svært grundig skrudd sammen. Dermed hadde en ellers rastløs herremann ingen problemer med å sitte og fylle ut detaljer om forbruksmønsteret sitt i nærmere 10 minutter (man kan cruise gjennom mye kjappere, altså. Frykt ikke), samtidig som en god del ny viten skled inn via sidesynet. Og det virket ikke kjedelig ett sekund. En liten ekstrabonus var at testen, spillet, visualiseringen, hva-man-nå-skal-kalle-det, ikke var Flashbasert, og dermed fint funket på iPad i en sofa.

Skjermskudd fra Slavery Footprint - en person med hodetelefoner omgitt av en mengde forbrukerelektronikk og valgknapper fra Technophobe til Gadget geek
Skjermskudd fra Slavery Footprint

Hvor passer DU inn i bildet?

Hvor i verden du bor har noe å si for beregningene, så tjenesten kan bruke posisjonering i nettleseren for å plassere deg på kartet. Om ikke du klikker ja til dette, sier den «Geocoding error» etter en liten stund. Men du kan bare skrive inn stedsnavn og fortsette.

Skjermskudd fra Slavery Footprint - utsnitt av et stilisert verdenskart og en boks der man kan skrive inn hvor man bor

Du får 11 spørsmål der du skal klikke på alternativer for hva du eier og forbruker. Du har også hele tiden mulighet for å fintune hvor mye te og kaffe du drikker osv.

Skjermskudd fra tjenesten

Denne måten å kommunisere budskap på er noe vi har sansen for i NRKbeta. Det er på mange måter en dokumentar 2.0, selv om fortellerspråket ikke er film. Og som dokumentarfilmen er den solid faktabasert. Og som dokumentaren har den et budskap og et mål.

Angående målet

Hovedpoenget vårt med å skrive om Slavery Footprint er å snakke om en tjeneste som bruker nettets muligheter på en nyskapende, solid og – ikke minst overbevisende – måte. Men på grunn av dette siste setter den også igang noen tankeprosesser om forbruksmønstre. Tankeprosesser som kanskje kan være ekstra nyttige nå i starten av konsumhøytiden vi går inn i. For mange av oss er det kanskje ikke realistisk å klare seg uten slaver. Men man kunne kanskje prøvd å kutte litt i staben.

Eksempler på julegaver vi selv tidligere har fått som ikke setter fotspor (eller snarere, gode fotspor) er gaver til Wikimedia Foundation (som lager Wikipedia) og Room to Read – digitale gaver som gjør hele verden litt klokere. Og selvsagt finnes også gaver som er mindre slaveintensive enn andre, for eksempel et gavekort på en hverdagsmiddag i januar, en tur på skøytebanen eller et strandhugg i juli. Det er verdt en tanke.

Men altså først og fremst: Unn deg en annerledes og rik fortelleropplevelse på Slavery Footprint – enten du har 2 eller 20 minutter.

Skjermskudd fra Slavery Footprint: "How many slaves work for you"

27 kommentarer

  1. Ingeborg Rønning

    Synes dette er en veldig fin fortellermåte. Lagt opp på en bra interaktiv måte, som gir deg lyst til å svare. Håper vi får enda flere slike «dokumentar 2.0» fremover.

    Selv fikk jeg 43 slaver, urovekkende.

    Svar på denne kommentaren

    • Ja. Det jeg begynte å tenke på er der hvor det står hvor mange slaver man har sammenlignet med de andre som har tatt testen, som er angitt til å være 25. Hvis dette representerer gjennomsnittet i den vestlige verden, så vil det for USAs befolkning alene (ca. 300 mil. innbyggere) være mer enn 7.1 mrd. slaver, som igjen er mer enn hele verdens befolkning. Det får meg til å lure på hvor alle slavene gjemmer seg…? 🙂

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til asdf)

      Hehe
      Jeg vil anta at mange – som meg – svarer for husstanden sin, ettersom undersøkelsen spør etter hvor mange barn, hvor mange rom man har i huset osv. Er ikke så lett å dele opp dette. Dermed er det nok endel som svarer for litt flere enn en. Men er enig i at det er store tall her. Ifølge nettsiden vi snakker om er det 27 millioner som arbeider som slaver på verdensbasis.

    • Helst Anonym (svar til Anders Hofseth)

      Anders: Selv om man regner per hustand, blir tallet litt stort.

      112,611,029 husstander i usa per 1.4.2005
      ref: cencus.gov (Kan noen oppdatere)
      Gang dette opp med snittet på 25 slaver per husstand.
      2815275725
      Altså nesten 3 milliarder slaver bare i usa.

      2,2 millioner husstander i Norge. (ref ssb per 1,1 2011)
      Altså 55 millioner slaver som jobber for norge.

      4 948 089 husstander i Sverige.
      123 millioner slaver som jobber for sverige.

      Ser du noen feil med denne statistikken med tanke på at det er estimert 27 millioner slaver i hele verden ?

      Og en stor del av disse jobber innenfor «mursteinindustrien» i India.

    • Blir nok litt søkt å bare gange opp antall slaver i gjennomsnitt for hver person med antall personer i vesten, eller for den slags skyld husstander i USA eller skandinavia. Antall slaver er nok ikke myntet på slaver som kun forsørger deg eller din husstand med billigere klær og elektronikk. Samme slave kan jo i teorien lage flere elektronikkdeler som deretter kan brukes av mange personer.

      Si at en slave jobber hos en tekstilfabrikk. Denne slaven vil mest trolig jobbe lange tider på fabrikken og lage tekstiler som brukes i veldig mange plagg som selges i vesten og dermed være slave for flere av husstandene du bruker i regnestykket ditt. Så å bruke 1 til 1 forhold mellom slaver og husstander blir nok ikke helt riktig.

      Ved å kjapt regne på tallene du har hentet, uten å kvalitetsjekke dem først, ser man at om man kun fordeler de 27 mill slavene på antaal husstander i USA vil hver slave «jobbe» for ca 4.17 husstander. Dette tallet vil selvfølgelig bli større desto flere husstander du fordeler de 27 millioner slavene på, men ser jo ikke helt urealistisk ut utifra forutsettningene i dette regnestykket.

    • Helst Anonym (svar til Jørgen)

      Jørgen: var akkurat det som var poenget mitt.

      Jeg har ikke 25 slaver som jobber for meg, det er 25 slaver som bruker noen usle minutter på å lage et produkt som jeg og mange andre kjøper.

      1 slave i utregningen skulle tilsvare noe sånn som 8 minutter per hushold. Og da har vi kun regnet med hustander i deler av europa og usa.
      I tillegg tar du utgangspunkt i at slaven jobber 20 timer i døgnet, noe som ikke stemmer med hvordan de har definert slaver.

      Tar du med Canada, store deler av russland, asia og europa blir det nok nærmere 1 minutt per slave.

      Framstillingen er laget som om det er du som er ansvarlig for slavene, og at de bruker all sin tid på deg.
      Dette er feil.

      Slaveproblemet kan løses med internasjonal regulering.
      Regulering som sier at selskaper som bruker slaver blir avviklet, og eierne av disse selskapene også mister alt de eier.

      Du løser ikke problemet med å overdrive det og skyve det over til uskyldige.

  2. Jeg er skremt av den sosialistiske selvhøytidelighet som denne testen er. Grusomt vrøvl! Sjekk feks June Arunga John Stossel. De SKRIKER etter investeringer i Afrika. Og de advarer mot bistand. Som sirkulerer i eliten. Holder dem ved makten. Mens rike land fortsetter å stenge fattige land ute fra handelen.

    Hva er definisjonen av slaveri? Er det slaveri når folk frivillig reiser for å jobbe et sted? Der de får mindre fattigdom enn der de reiste fra? Barnearbeid er i noe grad nødvendig endel steder. Selvfølgelig foregår det misbruk og ulovligheter. Men da er ikke løsningen F Æ R R E arbeidsplasser som trenger ansatte! Fattige land må jobbe seg opp. Begynne et sted. Handel må gjennomsyre samfunnet. Så blir det mindre desperat religion, og mer penger og holdninger og frihet til å tillate p-piller.

    Der det er mer økonomisk frihet er det også mindre økonomiske forskjeller. I kapitalistiske land er de fattigste mindre fattig enn middelklassen i sosialistiske undertrykkende land med mye makt hos myndighetene. Sosialisme kontra frihet. Eksemplene er mange i nyere og tidligere historie. Hvem melder seg til å pelle seg ut i naturen UTEN å ta noe med seg? Da klarer man vel ikke å brødfø halvparten engang av verdens 7 milliarder.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til J J)

      Den underliggende definisjonen av slaveri er antagelig noe i retning av at «slaver er mennesker som behandles som eiendom som kan kjøpes og selges, og som tvinges til å arbeide. De kan holdes mot sin vilje fra det øyeblikk de er fanget, kjøpt eller født og har ikke rett til å forlate sin eier, nekte å arbeide eller kreve lønn.» Dette er – kjapt oversatt – definisjonen fra Wikipedia

      Slik jeg forstår Wikipedia, er FNs anslag på antall som faller inn under definisjonen 27 millioner stykker på verdensbasis. Dette er også tallet som brukes av tjenesten, så vi kan vel anta at det er sammenheng mellom definisjon og omfang.

      Organisasjonen bak beskriver metoden og forteller at de har brukt eksperter på området for å fintune algoritmene. NRKbeta har også sjekket med en norsk ekspert hvorvidt tjenesten virker tilforlatelig. Vi har ingen grunn til å tro at det er vesentlige metodiske svikter i den, selv om den selvsagt er en rask kalkulator.

    • Ja, uenigheten ligger vel i definisjonen av slaveri. Misbruk av definisjonen. Og at man fokuserer helt feil. Det blir «oss egoistiske rikinger i befolkningen i rike land». Istedenfor fokus på sosialistiske og andre korrupte undertrykkende MYNDIGHETER i fattige land, men også i rike land. Som ikke gjør mer mot slaveri og misbruk av folk i sitt eget fattige land.

      Hvor ofte ser vi kraftig kritikk slippe til mot vår fantastiske statsmann og landsfader Jens Stoltenberg for disse problemstillingene?

      Dvs flere hundre prosent tollmurer, dumping av overskudd mot fattige land så prisnivået ødelegges. Fordi i fattige land er det svært skadelig for arbeidsplasser, mens i rike land kan man oftere si ja takk til subsidierte varer fra andre land, fordi ens egne arbeidere kan ansettes i andre yrker.

      Subsidier koster nemlig landet selv dyrt. Norges jordbrukssubsidier feks. Det er vel store hindre på andre varer også mellom rike og fattige land. Vi i Norge er så søkkrike at vi merker det ikke i nærheten så mye som feks EU og USA.

      Fattige land kunne tjene mye mer på å få selge varene sine, kontra det de får i bistand. Verden har ikke en kake med fastsatt størrelse. Den berømte kaken er et bilde på fordelingen parter imellom. Men kakens totalstørrelse kan vokse ENORMT mye mer. Uten at vi ødelegger kloden. Såklart er det alvorlige miljøproblemer. Men disse kan løses, hvis de ikke overskygges for mye av klimaløgn-religionen!

      Befolkningens problemer i BÅDE rike og fattige land, kan bekjempes enda mer hvis subsidier og særinteresser fratas makt i hele verden og man får mer ekte frie markedskrefter. Verden er EN verden, som henger tett sammen.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til J J)

      De 27 mill menneskene det snakkes om her er:
      * mennesker som behandles som eiendom som kan kjøpes og selges
      * som tvinges til å arbeide
      * som kan holdes mot sin vilje fra det øyeblikk de er fanget, kjøpt eller født
      * som ikke har rett til å forlate sin eier
      * som ikke kan nekte å arbeide
      * og som ikke kan kreve lønn

      Jeg antar du ikke mener dette hører inn under «misbruk av definisjonen. Og at man fokuserer helt feil».

      Både verdensøkonomi forøvrig og politikk er interessante tema, men noe på siden av NRKbetas temaområde. Denne saken handler om måten en interaktiv visualisering er brukt for å kommunisere et budskap om bruk av slavearbeid som definert over.

      Dersom du ønsker å diskutere fortellermodellen e.l. er du hjertelig velkommen til det under denne saken, men lengre utlegninger om politikk og økonomi hører annetsteds hjemme.

    • Jeg ser poenget ditt med tema. Og jeg kan godt finne på no annet å gjøre nå hehe. Men jeg syns vel at viktige emner bør kunne debatteres overalt. Det er vel ikke verre enn at de som misliker mine lange innlegg og meninger kan bruke rulleknappen til de mer teknisk orienterte innleggene. Jeg liker selv oppslag om duppeditter og teknologi. Fantastiske ting.

      Jeg er også veldig opprørt over grusomt misbruk og utnytting av folk. Men nøyaktige tall for dette er svært usikkert. Ulike tall og definisjoner brukes. Ulike politiske oa motiver bakenfor tallene og definisjonene. Dessverre har ingen mulighet til å gå så nøye inn i dette at man finner nøyaktige beviste tall. Blir vel mye anslag. Og mitt fokus var hvordan REDUSERE grusomhetene da? Stor enighet at omfanget er stort. Det var slik denne vinklingen irriterte meg. Og selvfølgelig tar jeg avstand fra at forbrukere i rike land har slaver som jobber for seg. Da dekker man til de EGENTLIGE årsåkene og løsningene. Etter min mening. Takk! Ha en god kveld!

  3. Testen var pedsgagogisk og vakkert designet og antallet slaver er vel snarere antalle slaver som teoretisk sett har vært borti de produktene du bruker, ikke slaver som kun produserer dine ting. Hovedsakelig er det et tall som skal hjelpe folk (ved å appelere til deres samvittighet) til å tenke over hvor tingene de ukritisk har kjøpt kommer fra.

    Selv fikk jeg 15 slaver, og de fleste av dem var i kleskapet. Betyr dette at det mest humane jeg kan gjøre er å gå naken? Jeg liker selv å tro det, men særlig humant hadde vel ikke ALLE mine medmennesker på kollektivtransporten syntes det var.

    Over påpeker J J at det nødvendigvis ikke er så synd på disse menneskene som jobber for lite i dårlige omgivelser fordi det er bedre enn alternativet. Dette er en sak med mange sider, men det som gir J J rett til en viss grad er at hvis vi slutter å kjøpe ting vi ikke trenger. Så ender vi opp med å spare mesteparten av pengene våre, og da blir det virkelig lite for fattige å gjøre. Og det å bare gi penger ukritisk til prosjekter slik UD gjør når de skal gi bort de siste 8 mrd på en uke er en gigantisk katastrofe.

    Den beste løsningen på fattigdom er å gi alle mennesker i verden en garantert minsteinntekt. De fleste godt utdannete sosialister og liberalister vil være enige i dette (Milton Friedman støttet basic income).

    7mrd * $2 * 365 = ca $5 000 mrd i året, så kan man sikkert finne en enkel måte å skille ut den rikeste halvparten som definitivt ikke trenger disse pengene.
    Pengene heves ved registrering av fingeravtrykk og vips er man på $2500mrd/år…noe som tilsvarer 4% av verdens BNP og vil utrydde ekstrem fattigdom.

    I mellomtiden kommer jeg til å spare opp min andel av de stadig mer bortsløste oljepengene i håp om at jeg finner noe nyttig jeg kan bruke dem på.

    Svar på denne kommentaren

  4. Anders Hofseth

    Hehe. Ser den.

    Men et ønske om en bedre verden og en fascinasjon for teknologi er ikke gjensidig utelukkende. Og hadde jeg blitt gitt valget mellom dagens modell og en dyrere iPhone produsert på mer anstendig vis, er det ikke gitt at jeg ville valgt den billigere av de to.

    Det foregår ting på internasjonalt nivå rundt bedrifters samfunnsansvar, og man kan kanskje håpe det slår rot og setter seg i alle ledd. Jeg kjenner for eksempel en fyr som brukte mye arbeidstid på å sikre at stenbruddene for marmoren som skulle brukes til et større offentlig bygg ble drevet på humant vis. Stiller man slike krav – og følger dem opp – er det en mulig vei.

    Svar på denne kommentaren

  5. Tankevekkjande verktøy, og den politiske/sosiale dimensjonen skaper sjølvsagt debatt. Og det er vel slik eg ser det heile poenget med tenesta.

    Verktøyet minner meg om Prezi. Ein stor svakheit ser ut til å vera at det ikkje er muleg å gå tilbake, det manglar ein ‘Forrige’-knapp.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg har en bråte med slaver i kjelleren.
    Fant ut at det var billigere enn harddisker nå om dagen, så jeg tvinger dem til å memorisere binære tall.

    ..
    Circa like saklig som den utregningen artikkelen referer til.

    Vi betaler alt vi kjøper i Norge.

    At det ikke kommer nok penger til alle som er med på å framstille produktet gjør ikke oss til slaveholdere, men produsentene av produktet.

    Følger vi tankegangen at det er konsumentene som er ansvarlige for hvordan pengene fordeles er vi alle slaveeiere for mye mer enn 59 slaver.

    Det er 1% av befolkningen som er ansvarlig for dette, de som styrer 99% av ressursene.

    Svar på denne kommentaren

  7. From China with love

    […] Noe av det som har gjort DealExtreme.com til den suksessen det er i dag, er konseptet med fri frakt. Jepp, du hørte riktig. Uansett hva du bestiller fra nettbutikken, som holder til i Hong Kong, koster det deg ingen ting i frakt. Hvordan det er mulig å bestille det man måtte ha lyst på til en dollar eller to fra den andre siden av jorden, og så få herligheten levert gratis, skjønner vi riktignok ikke helt her i NRKbeta, men noe av svaret finner vi nok i artikkelen Jeg har 59 slaver. Hvor mange har du? […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Svein Ølnes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.