nrk.no

Platebransjen frir til departementet med gamle tall

Kategorier: Kommentar & Musikk og lyd

Avisoverskrift: Nytteløst å stoppe tyveriene fra nettet

Det er tid for ny åndsverkslov, og plutselig er det som om de siste årenes lærdom er skylt vekk.

Avisoverskrift: Nytteløst å stoppe tyveriene fra nettet

Søndagens Aftenposten var som en liten tidsreise for en som er opptatt av musikk og musikkbransjen. Under overskriften Nytteløst å stoppe tyveriene fra nettet, står rettighetsorganisasjoner i pent ordnet rekke og sier ting de sa gjennom mye av 2000-tallet. De får følge av en analytiker som sier:

avisutklipp: "mange er i ferd med å bygge opp sine digitale plate- eller filmsamlinger"
Faksimile fra Aftenposten 20.11.2011

EDIT: Lenke til artikkel – takk til NRKbetaleser henriko som klarte å finne en lenke til artikkelen.

Where to start?

Groundhog Day 2

Det er litt som i filmen Groundhog Day, hvor en fyr blir sittende fast i tid, for på ny og på ny våkne opp til samme dag. Bare at i denne virkelighetens Groundhog Day hadde faktisk musikkbransjen klart å komme seg løs og beveget seg et knepp videre, før den igjen svuppet tilbake til 00-tallsretorikken. I sommer sa direktøren for de store plateselskapenes organisasjon, IFPI, Marte Thorsby til Dagens Næringsliv i sommer i saken Pirater omvendes:

Vi har sett at streamingtjenestene har fått flere og flere brukere de siste årene […] Det er særlig interessant at 74 prosent av de under 30 laster ned mindre ulovlig enn de gjorde tidligere. Jeg mener dette betyr at vi har klart å møte forbrukernes ønsker om gode og lovlige tjenester.

Marte Thorsby, IFPI til Dagens Næringsliv 18. juni 2011

Hun fortsatte rett nok med det noe mer programmatiske:

Vi ser en nedgang, men det betyr ikke at det ikke er et problem. Det lovgivningsarbeidet som nå gjøres rundt åndsverkloven er veldig viktig, akkurat slik tilbudet av lovlige tjenester er veldig viktig.

Marte Thorsby, IFPI til Dagens Næringsliv 18. juni 2011

Mer Spotify = mindre nedlasting

Det er interessant (men kanskje ikke overraskende) å se at en høy andel av de spurte i Norstats undersøkelse for IFPI rapporterer at streaming dekker behovet for musikk:

Nå viser en ny undersøkelse fra IFPI, de multinasjonale plateselskapenes interesseorganisasjon, at piratkopieringen av musikk synker hos dem som tar i bruk streamingtjenester som er billige eller gratis.
[…] En tredjedel av de spurte sier at de bruker lovlige streamingtjenester. Den største er Spotify, som er brukt av 25 prosent av de spurte. 12 prosent sier at de bruker norske Wimp eller andre tjenester. Denne bruken får piratene til å stjele mindre musikk. Hele 57 prosent av de som bruker streamingtjenester sier at dette har ført til at de laster ned mindre musikk fra «ulovlige tjenester som for eksempel Pirate Bay, Norbits, Bear Share, Direct Connect eller lignende». I gruppen under 30, der de fleste og ivrigste piratene finnes, sier hele 74 prosent at Spotify og de andre streamingtjenestene har begrenset piratkopieringen.

Dagens Næringsliv 18. juni 2011

Artikkelen spesifiserer ikke når undersøkelsen ble gjennomført, men disse tallene er altså for en gruppe der 25% bruker Spotify, 12% bruker WiMP etc. Ifølge TNS Interbuss har nå 45% Spotify og 19% WiMP – altså nær en dobling av begge tall. Man kan anta at doblingen ytterligere fremskynder avpiratiseringen av Norge.

Høy betalingsvilje

37% av disse Spotifybrukerne er nå betalende, noe som i og for seg ikke gjør så mye fra eller til for artistene, de får samme utbetaling pr lytting enten det er reklamelyttere eller premiumlyttere, men det sier noe om betalingsvilje. I gruppen med flest aktive fildelere, 15-29-åringene, er tallet langt høyere. Der har 80% Spotify, 41% av disse betaler. I tillegg har 21% WiMP.

Det ser ikke ut til at 99 kr/mnd oppleves som en uoverstigelig barrière. I den laveste inntektsgruppen, de som tjener under 200.000 i året, er det 40% av Spotifybrukerne som har tatt seg råd til abonnement. Inntektsgruppen med lavest antall betalende, 200 000-299 000, har 32% betalende. De øvrige sliter seg gjennom reklame og et mer amputert tilbud.

Utviklingen har vært slik siste 1,5 år:

graf som viser utviklingen i streaming - tall fra TNS Interbuss

Streaming virker

Da musikkbransjen etter endel motstand aksepterte streamingtjenester som Spotify, klarte de til slutt å komme seg ut av hullet de gravde for seg selv på 90-tallet ved å ikke tilby effektive lovlige nedlastningsmuligheter. Det er mildt ironisk at Spotify på mange vis fungerer som lisensordningen IFPI raste mot i 2009 – tjenesten var sågar et av eksemplene i Solhjells blogginnlegg.

At streaming virker og at andelen betalende brukere øker, viser at så lenge bransjen gir publikum et velfungerende tilbud, har publikum ikke problemer med å betale for det. Tall fra Spotify viser at gruppen som er mest interessert i musikk også er gruppen som oftest betaler abonnement. Vi kan se det i sammenheng med en canadisk undersøkelse som viser at det er de mest musikkinteresserte som både bruker mest penger på kjøp av musikk, og som også har vært de ivrigste nedlasterne (ikke så rart egentlig – jo mer interessert, jo mer er man villig til å satse. Vi har skrevet om dette tidligere i Historietime: Fildelerne – musikkbransjens mareritt). Dette bør bety at gårsdagens mest aktive fildelerne er dagens mest aktive streamingabonnenter. Det er jo musikk de er ute etter, ikke en kriminell løpebane for å spare tre kroner pr dag og streaming er betydelig mindre hassle enn nedlasting.

Dermed kunne man kanskje tenke problem solved – ny virkelighet akseptert av alle parter – livet går videre på den nye måten – alle er glade. Men nei. Midt oppi den nye virkeligheten kommer en artikkel lastet med retorikk som får den til å se ut som et opptrykk fra 2006 eller deromkring.

Hvorfor?

Løsningen ligger i avisens stikktittel: «Åndsverkloven» og ingressen: Mens politikerne finpusser på ny åndsverklov, rapper vi fra nettet i stor stil. Frustrerte opphavsrettaktører ser at anmeldelser ikke fører frem.. Det er en bearbeidelse av åndsverkloven på trappene. Kanskje ikke den store omskrivningen som etterhvert må komme for å tilpasse lovverket til Virkeligheten Etter Internett – for den krever nok at mange internasjonale avtaler justeres av land som er større enn oss – men kanskje et siste forsøk på å tøyle den nye virkeligheten. Og foran lovendringer har mange interessenter sine agendaer.

illustrasjonsfoto som viser innsiden av en ombygget elektrisk lekegitar
Bent guitar 12 av jaypee4227 på Flickr CC BY-SA-NC

Vi som har vært i media en stund vet at det finnes firmaer, kommunikasjonsbyråer, som jobber med å lage ferdige pakker med saker – forslag til vinklinger, intervjuobjekter, ferdige sitater, tallmateriale og undersøkelser som viser det som passer – og vi vet også at mange redaksjoner med glede tar imot slike pakker, krydrer med noen egne intervjuer og trykker det. Denne saken hadde endel indikatorer på å være basert på en slik pakke: Intervjuobjektene som slapp til i de to faktasakene hører til i samme interessesfære; plateselskaporganisasjonen IFPI, komponistorganisasjonen TONO, Simonsen Advokatfirma som «har anmeldt flere hundre saker på vegne av opphavsrettsorganisasjoner» og Produsentforeningen. Men særlig at knaggen var en undersøkelse gjort for IFPI, for alt overmål ett år gammel, og dermed a) ingen nyhet, men også – og kanskje viktigst – b) en undersøkelse som er fullstendig utdatert: I mellomtiden er (som man kan se i grafen over) antall Spotifybrukere doblet og platebransjen har vel gått et stykke i å si at dette er effektivt mot fildeling. Så der sitter avisleser Hofseth søndagsmorgenfrisk med et glass appelsinjuice og alle antenner ute, og så sier en markedsanalytiker dette:

avisutklipp: "mange er i ferd med å bygge opp sine digitale plate- eller filmsamlinger"
Faksimile fra Aftenposten 20.11.2011

Hvem er det som er i ferd med å bygge opp musikksamlinger i 2011? Hadde han sagt bygge ned ville det stemt med indikatorene vi har sett de par siste årene, ref bl.a. artiklene Nowhere Man og Overlever musikken CD’ens død?

Det var ingen annen utvei for en vitebegjærlig herre enn å ringe journalisten mandag morgen og finne ut av hvordan denne saken var blitt til nær utgangen av streamingåret 2011.

Sannheten

Det viste seg at redaksjonen selv hadde igangsatt artikkelserien. Bakgrunnen var ny åndsverklov og høringsuttalelsene som var kommet. IFPIs høringsuttalelse (som antagelig er verdt et studium – har ikke hatt tid til finlesing, skal prøve igjen over helgen) brukte en Synovate-rapport for Norwaco som underlag for sine betraktninger om lovendringene. Og ettersom tallene fra undersøkelsen ikke hadde blitt omtalt tidligere, hadde de ønsket å gjøre noe på det.

Der lå altså forklaringen på hvorfor støvlaget nennsomt var børstet vekk fra en rapport som etterhvert kanskje hadde større historisk enn praktisk interesse. Men mysteriet markedsanalytikeren gjensto: På hvilket grunnlag uttalte han «mange er i ferd med å bygge opp sine digitale plate- og filmsamlinger»? Var det sakset ut ute av kontekst fra høringsuttalelsen? Nei. Det var et ferskt intervju, fortalte journalisten.

Hva analytikeren sa

Jeg ringte Synovate og ble satt over til en litt rusten Rune Eilertsen. For ham refererte jeg uttalelsen og spurte hva han baserte den på.

Han kunne fortelle at de hadde målt digital kopiering for Norwaco en gang årlig siden 2001/2. En periode så de en voldsom vekst i digitalkopiering. Da hadde vi et formatskifte. Når de så det flate ut, var den effekten borte, og folk gikk over til å fylle på med det som var nytt. (Beskrivelsen minnet endel om Platebransjen: Festen er over det er IKKE kake igjen.) Tallene deres viser at det var en peak i musikkopieringen i 2006 og det er perioden frem til da de har pekt på at en mulig effekt som kan ha bidratt til en ekstra boost, en slags akkumuleringseffekt i de foregående årene hvor man i en overgangsperiode hadde behov for å erstatte/konvertere eksisterende samling, som nå er erstattet med et mer normalt tempo. Så sitatet er tidsmessig upresist.

Aha. Analytikeren har beskrevet noe som ligger 5 år tilbake i tid, men i aftenpostenartikkelen har det blitt stående så det ser ut som det fortsatt er aktuelt. Han fortalte at han hadde full influensa forrige uke, og var for rask med sitatsjekken.

Dermed er det forklart. Det er ikke skjedd plutselige tilbakefall i utviklingshistorien. Verden har ikke skiftet retning de siste to månedene. Folk driver ikke og bygger opp musikksamlinger.

Høringsuttalelsen

I anledning lovendringene de ønsker, siterer IFPI fra en foreldet undersøkelse som taler til deres fordel, samtidig som de overser funn i Norstat-undersøkelsen de også har bestilt. Sistnevnte taler for at problemene er i ferd med å løse seg av seg selv, etter at bransjen i større grad tillater tjenestene publikum ønsker. De burde rukket å få det med om de hadde villet, høringsuttalelsen er datert 30.9.2011 – over tre måneder etter at IFPI uttaler seg positivt til DN i saken Pirater omvendes.

I høringsuttalelsen skriver de, som om alt er ved det gamle:

Til tross for at tilbudet av gode lovlige tjenester i dag er større enn noensinne, fortsetter krenkelsene av opphavsrett m.m. på Internett i et enormt omfang, noe som i tillegg til å påføre rettighetshaverne store tap også truer lønnsomheten til de nye lovlige tjenestene. IFPI Norge er enig med departementet i at det er vanskelig å konkurrere med det som ulovlig tilbys gratis og at en tilfredsstillende reduksjon av den ulovlige aktiviteten derfor også forutsetter muligheter for rettighetshavere til å håndheve opphavsrett m.m. på Internett

Deres egen undersøkelse og enkel logikk sier det stikk motsatte. For noen år siden formulerte en av våre lesere NRKbetadoktrinen. Den sier: The only way to control your content is to be the best provider of it. Det jevnt økende antallet betalende Spotifybrukere viser at det er fullt mulig å konkurrere med gratis ulovlig nedlasting så lenge tilbudet virker godt og er anstendig priset.

Hei, hva med stakkars meg da?

Høringsuttalelsen belegger behovet for – i praksis – bl.a. innskrenkninger i personvern og ytringsfrihet med vendinger som:

Mens internettilbyderne de siste 10 årene har opplevd en vekst i omsetningen fra under én milliard til over ti milliarder norske kroner, har rettighetshaverne til musikk, film og TV-serier som distribueres via Internett — til tross for store investeringer i nye lovlige tjenester — vært maktesløse tilskuere til at tapene ved denne utviklingen muliggjort av tjenester levert av nevnte internettilbydere langt har overskredet inntektene. Platebransjen har f.eks. i den samme 10-årsperioden opplevd et omsetningsfall på omkring 50 %.

NRKbeta foreslår at du leser sitatet én gang til med følgende endringer: «nye lovlige tjenester» erstattes med «tjenester publikum ikke har ønsket», «maktesløse» erstattes med «handlingslammede» og «omsetningsfall på omkring 50 %» bør suppleres med «kort etter en periode med tilsvarende vekst, som følge av et vanvittig gullrush du kan lese mer om i denne artikkelen

salgskurve for musikk i Norge 1977-2010. LP og kassett daler gradvis utover 1990-tallet, mens CD-salget kommer opp i den doble høyden av de foregående formatene. Fra 1999 daler salget igjen og i 2010 er det på 1984-nivå.

Fremtidshåpet

I denne Aftenpostensaken (som vel de fleste nå har forstått engasjerte og irriterte meg endel) er det i rettferdighetens navn også glimt av virkelighetens lys. Den inneholder et intervju med fire studenter om deres vaner. De forteller litt om virkeligheten de foreslåtte lovendringene vil møte:

– Man er jo selvfølgelig klar over at det ikke er lov, men det er vanskelig å ta lovverket seriøst når det er så mange som laster ned ulovlig. Det er nesten blitt en sedvane; man oppfatter det som lovlig fordi det er blitt så utbredt, sier Mats Gottenberg.

[…]

– Jeg ser ikke noe behov for å laste ned musikk når det finnes gode betalingsløsninger som Spotify.

[…]

– Det er jo så utrolig enkelt. De har et utrolig stort utvalg, og dét er noe man er villig til å betale for. Vi betaler hver måned, men ser ikke på det som noen stor investering, sier Anine Charlsen.

fra artikkelen Vanskelig å ta lovverket seriøst, mener studenter i Aftenposten papir 20. november 2011

Og avslutningsvis er det statssekretær Lubna Jaffery i Kulturdepartementet:

Det er viktig for oss at de som skaper kunst har råderett over produksjonen sin ... Siden håndhevingen av opphavsrett også kan berøre hensynet til personvern og ytringsfrihet, er det viktig å finne balanserte løsninger sier Statssekretær i Kulturdepartementet Lubna Jaffery
Faksimile fra Aftenposten 20.11.2011

Hun gir et håp om at departementet ikke automatisk vil gå dypt inn i urimelighetenes land for å gi en bransje som selv har plassert seg i en dårlig situasjon en vektøykassefull av gårsdagsløsninger for å kunne løse problemer som allerede er i ferd med å løse seg selv.

illustrasjonsfoto fra en gitareffektboks

NRKbeta har skrevet endel om CD’ens død og musikkbransjen:
Platebransjen: Festen er over, det er IKKE kake igjen
Historietime: Fildelerne – musikkbransjens mareritt
Historietime: Slik fikk CD’en fotfeste
Historietime: Musikkbransjen på ti minutter
Gjesteblogg: I anledning CD’ens død
Overlever musikken CD’ens død? del 1
Nowhere Man (om artister som ikke ønsker å være tilgjengelig på dagens plattformer)
Gratulerer med våte bukser (om The Pirate Bay-dommen)

58 kommentarer

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Julius E)

      Det jeg er skeptisk til, er å drive såkalt cherry picking – plukke ut vilkårlige fakta (og til og med utdaterte sådanne) for å påvirke lovgivere.

      Lovendringene som er ute på høring innebærer endel ting som kan misbrukes, slå feil ut og lede til tilstander man kanskje ikke ser konsekvensene av.

      Dersom det er slik som det kan se ut på andre og ferskere undersøkelser, at bransjens piratbekymringer for en stor del fordamper med streaming, og det kun står igjen mindre øyer av fildeling rundt marginale artister som er utilgjengelige via streaming, rettferdiggjør det etter mitt syn ikke de foreslåtte lovendringene. Platebransjen er i slutten av en epoke, filmbransjen vil jeg gjette ligger en håndfull år bak, og bokbransjen – tja – ca det samme?

      Innen nye og mystiske lover er vedtatt vil antallet tilfeller der de kan føre i noen retning antagelig være nær utdødd. Men lovene – og dem som måtte ønske å bruke dem – vil vi ha i lengre tid.

      Derfor.

  1. Anders Hofseth (NRK)

    Et lite beklager til våre lesere – vi har et serverproblem som gjør at ALLE kommentarer går i spambøtta og må av-spammes manuelt.

    Det jobbes for å løse det, men om kommentaren din ikke kommer på, er det ikke nødvendigvis din skyld…

    Svar på denne kommentaren

  2. Takk for artikkelen. Jeg stusset over artikkelen selv, og er glad for at noen gikk den i sømmene. Det er et interessant tema, og spennende bransje, i en spennende tid.

    Jeg er skuffet over Aftenposten som trykker «nye» saker med «støvete» fakta. Det er misvisende, og jeg føler meg skuffa.

    Svar på denne kommentaren

  3. Håvard Bartnes

    Jeg er forundret over at så mange selskap trekker seg fra streamingtjenester som Spotify samtidig som det ryktes om CD-platens død i 2012.

    Da står man igjen med utdaterte kassetter solgt på bensinstasjoner langt utenfor allfarvei. Samt en og annen digital platebutikk som selger musikken overpriset. I alle fall sett med de øyne som betaler 99,-/mnd for «all musikken i hele verden». Du får ikke kjøpt all musikken i hele verden for 99,-/mnd. Du får kanskje kjøpt ett album i måneden. Hvor man kanskje bare liker ei låt. Som man kanskje bare gidder å høre på et dusin antall ganger før man er lei.

    Svar på denne kommentaren

  4. Ikke spesielt imponerende av Aftenposten, veldig bra av NRKbeta! Håper dere fortsetter å holde oss oppdatert på hva som skjer med åndsverksolvern fremover.

    Synes du lar Lubna Jaffery slippe litt lett unna på slutten der. «de som skaper kunst» (i form av musikk) har jo gjerne gitt fra seg mye av rettigheter og inntekter til plateselskaper. Om plateselskapene «skaper kunst» kan selvsagt diskuteres, men det er ikke mitt inntrykk i alle fall.

    På den andre siden så er det dette som er realiteten for øyeblikket, men det betyr ikke at det for alltid vil være slik. I USA har jo for eksempel Netflix begynt å finansiere noen egne TV-serier i stedet for å lisensiere alt fra de gamle distributørene. Kan jo bli interessant hvis Spotify begynner å signe artister! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. Er noen overrasket over at en av verdens mest korrupte bransjer, som er den desidert største svindleren av artistenes inntekter, også lyver og bearbeider pressen, myndigheter o.a. til sin egen fordel?

    Lurer på om de som idag jobber i disse «bransjeorganisasjonene» har glemt sine egne ungdomsdager på 80-tallet med massiv kopiering av kasetter på gutterommet på kveldstid. Nei det var vel guttestreker det kanskje, hundrevis av innkjøpte og kopierte Maxell og BASF kasetter til tross.

    Snakk om å skyte med maskinkanon i glasshus!

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Magnus)

      Microsoft Excel – mitt hovedvåpen enten det er snakk om 250 000 tweets eller en kort tallserie (mest fordi jeg ikke kan noe annet). Det er egentlig bare snakk om å bruke litt tid på å velge farger, linjetykkelser og skalaer som tydeliggjør, og ikke prøve å fortelle for mange historier i samme graf…

  6. Bra artikkel, men savner problematisering av A) hvor lite gjennomsiktig utbetalingsordningene til f.eks. Spotify er (hvor mye får en artist per avspilling?), og B) er det faktisk mulig for mindre artister å tjene mer enn 20-30 kroner i året på å være del av Spotify/Wimp-universet?

    Her er streamingtilbyderne særdeles vage når de blir spurt, og det er nok ikke tilfeldig. Må de for eksempel ha 300-400 millioner abonnenter for at det skal være mulig å gi en anstendig betaling til de minste? Eller må de øke abonnementsprisen til 3-400 kroner per måned?

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard Bartnes (svar til Øivind)

      Her er streamingtilbyderne særdeles vage når de blir spurt, og det er nok ikke tilfeldig. Må de for eksempel ha 300-400 millioner abonnenter for at det skal være mulig å gi en anstendig betaling til de minste?

      Alle artistene vil vel uansett få betalt etter hvor ofte de blir spilt. En liten, ukjent artist kan ikke forvente å få mer betalt selv om antallet abonnenter øker – det er slett ikke sikkert abonnentene har hørt om eller ønsker å høre på artisten!

    • Jeg antar det er en viss sammenheng mellom hva Spotify og Wimp betaler ut til artistene, og hvor store abonnementsinntekter de har – det siste er jo selve nøkkelen til hva artistene får betalt.

      Så hvis en liten artist fikk betalt X kroner per avspilling med abonnementsinntekter tilsvarende f.eks. 100 millioner kroner (et tilfeldig valgt tall), er det vel ikke urimelig at vedkommende får betalt mer hvis f.eks. abonnementsinntektene til streamingtjenesten stiger til 200 millioner kroner?

    • Håvard Bartnes (svar til Øivind)

      Jeg ser tankegangen din, og er tilbøyelig til å være enig i at prisen per stream kan settes noe høyere når inntekten er større (men dog – utgiftene vil jo også øke, så å anta at store deler av økningen kan puttes tilbake til artistene er nok utopisk).

      Men uansett – om Spotify (tilfeldig valgt leverandør) har 200 000 abonnenter (tilfeldig valgt tall) eller 2 000 000 (også tilfeldig valgt tall 🙂 ). Dersom prisen per stream økes fra 1,- (tilfeldig) til 2,- (tilfeldig), vil det ha minimalt å si for artisten dersom det fremdeles artisten bare streames 100 ganger per måned.

    • Øivind Idsø (svar til Håvard Bartnes)

      Hvis det er slik det faktisk fungerer, har de mindre artistene alt å tjene på å holde seg unna streaming-tjenester. Å selge usle fem egenproduserte CDer i måneden vil gi betydelig bedre inntekter enn å være på Spotify.

    • Anders Hofseth (svar til Øivind Idsø)

      Jeg ser resonnementet ditt om man ser det isolert. Men jeg vil anta at nettoinntektene av å selge 5 egendistribuerte CD’er (en hundrelapp?) ikke monner noe mer eller mindre enn la oss si en tier fra Spotify i det store og hele. Men den indirekte inntekten som følger av å være tilgjengelig og synlig på et såpass viktig distribusjonsnettverk som Spotify har gevinster man kan ta ut andre steder. Om disse 5 CD-kjøperne istedet (på grunn av bredere distribusjon) er 20 personer som dukker opp og ser deg på en konsert, får du fort mer enn en hundrelapp igjen for det. Spesielt om de koser seg og kommer sammen med flere neste gang.

      Det er ganske mange år siden jeg spilte i et band som laget CD, men vi lagde vel et opplag på 1000, og fikk knapt igjen studioutgiftene på salg, langt mindre resten av produksjonsutgiftene. Timebetalingen for å pushe dem orker jeg ikke tenke på en gang. Er man småfisk tror jeg man – idag som for 20 år siden – må se på musikkinnspillinger som promoutgifter. Da er det viktigere med bred tilgjengelighet enn om man tjener 1, 10, 100 eller 1000 kroner – alle disse summene er uansett så små brøkdeler av utgiftene at de ikke gjør særlig praktisk forskjell.

    • Idéen om at alle skal bruke streamingtjenester som et springbrett for å få spilt live et eller annet sted er jo fin, men det sier seg selv at det overhodet ikke er plass til at alle mindre artister spiller live. Husker enda da jeg selv ga ut en tolvtommer på et belgisk selskap for 15 år siden (og vel så det – vinyl!), og selv med beskjedne 1200 solgte eksemplar satt jeg igjen med 10.000 kroner. De samme sangene skulle blitt spilt *ekstremt* mange ganger på Spotify for at jeg ville sittet igjen med samme sum.

      «Mindre artister» er naturligvis et vagt begrep, og med en gang en spiller i band, bruker studio osv. stiger kostnadene. Men disse kostnadene blir jo ikke mindre ved at musikken legges ut for streaming? Forskjellen nå blir det at så å si ikke ligger penger i musikksalget overhodet, og at en derfor MÅ sørge for å få spilt live et (eller to eller tre) steder for i det hele tatt å se NOE penger. At du nærmest sidestiller 1 kroner og 1000 kroner kan forøvrig tyde på at du ikke helt er kjent med inntektsnivået blant mindre artister, og hvor ulikt en verdsetter 1 og 1000 kroner, men det får nå så være. 😉

      Dessuten tror jeg du overvurderer inntektene ved å spille live for mindre artister. Det er ikke snakk om store summer for de fleste.

      Utgangspunktet blir jo til syvende sist om en mener løpet er helt kjørt for musikksalg, og mener en det blir perspektivet selvfølgelig farget av det, og Spotify og Wimp vil naturlig nok framstå som noe en enten bare må like, eller så kan en like godt gi seg med musikk. Litt usikker på om det er så sort/hvitt.

    • Anders Hofseth (svar til Øivind)

      Rett nok.

      Jeg overtabloidiserer når jeg setter 1 og 1000 i samme bøtte, men jeg tenker altså på omsetning og ikke nettoinntekt. Om man får igjen 0,03% eller 3% av utgiftene monner uansett ikke mye, var poenget mitt. Jeg vet litt om inntektsnivået i bransjen, og det er ikke spesielt lystig. Men jeg tror ikke salg av selvfinansierte CD’er nødvendigvis er veien å gå på tampen av 2011.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Øivind)

      Det er et veldig stort sprik mellom 0,0012 kroner per streama låt som det står i Lydverket-artikkelen (forøvrig en regnefeil – burde stått 0,00078 kroner, eller om vi tar det med dagens pund-kurs 0,081 øre) og 3 øre pr stream, som Jørn Dalchow skriver i en kommentar lengre ned – 37 X forskjell, faktisk.

      Med forbehold om at jeg ikke har noe mer å gå på enn to enkelt-tall, kan det enten virke som Jon Hopkins har en ekstremt mye dårligere deal enn Jørn Dalchows artister, eller at det er et stort sluk (agent/management/plateselskap/distributør/e.l.) mellom Spotify og Hopkins som spiser opp 97% av inntektene hans.

    • Andreas Sagen (svar til Anders Hofseth)

      Jeg abonnerer på Spotify og kjøper vinyl. CD har ingen funksjon lenger (bortsett fra at kvaliteten er noe bedre enn på streaming, og da kan man like gjerne kjøpe på vinyl, som er mye hyggeligere).

      Men tjene penger på Spotify? Glem det. Hvis man spiller konserter en gang i blant, tjener man hundre ganger mer på å selge hjemmebrente CD-er. Til og med vinyler tjener man mer på å selge. Jeg har noen greier ute på Spotify, men det er bare et par låter for å reklame for vinylen.

      Det virker som om noen mener det er en motsetning mellom å straffeforfølge tyveri av andres arbeid og å forbedre streamingtilbudet. Det skjønner jeg ikke helt.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Andreas Sagen)

      Jeg vet ikke om jeg er denne «noen» som mener det er en motsetning mellom å straffeforfølge tyveri av andres arbeid og å forbedre streamingtilbudet., Andreas, men jeg kan jo likevel redegjøre for hva jeg tenker rundt det:

      Det foreligger ønsker om å endre åndsverkloven i en retning som «også kan berøre hensynet til personvern og ytringsfrihet», for å si det med statssekretærens ord. I slike situasjoner mener jeg det er vesentlig å vurdere konsekvensene av endring/ikke endring og å studere beslutningsgrunnlaget nøye.

      Konsekvensene: Dersom det er slik at ulovlig fildeling er et raskt avtagende fenomen på grunn av fungerende streamingtjenester, vil bransjens økonomiske tap ikke lenger være en vesentlig motivator. Kunstnernes kunstneriske råderett over sin produksjon (som var grunnen til at man for lenge lenge siden begynte å tenke på beskyttelse av åndsverk) må vel kunne sies å i svært liten grad berøres av hverken streaming eller endringer av lov den ene eller den andre veien.

      Straffeforfølgelse av tyveri (nå har vel hverken straffeforfølgelse eller tyveri noe særlig med denne lovendringen å gjøre, men la oss godta tabloidiseringen) som kan se ut som det er i ferd med å naturlig dø ut må da veies opp mot øvrige samfunnshensyn, mulighet for misbruk av bestemmelser osv. Personlig tror jeg de foreslåtte endringene vil være meningsløse til sitt påtenkte formål innen de er vedtatt og ødelegger mer enn de reparerer.

      Beslutningsgrunnlaget: Jeg mener det er nødvendig å påpeke at IFPI forleder departementet ved å bruke utdatert tallmateriale, presumptivt mot bedre vitende: Datoen på høringsuttalelsen, 30. september 2011, er så lenge etter Norstatundersøkelsen Marte Thorsby uttalte seg om til DN 18. juni 2011 at IFPI måtte ha rukket å få inn endringer i høringsuttalelsen om de hadde villet det. Jeg tar det også for gitt at de er minst like interessert som meg i utviklingen og følger godt med, jeg regner med at de har minst like god (sannsynligvis betydelig bedre) tilgang til tall som meg og at de utifra dette bør se at de maler et bilde som ikke forteller alt de vet, og som jeg også mener de burde vite ikke var sant i september 2011.

    • Musikerne som spiller på opptakene blir helt «glemt» mht. avregning for streaming og nedlasting, akkurat som ved CD-salg.

      Det fungerer bra å få utbetalt vederlag ved radiospilling, så det er underlig at platebransjen (og nå streaming og nedlastingstjenestene) slipper unna å beregne vederlag til musikerne?

  7. En virkelig flott artikkel, kjekt å se at ikke alle i media er livredde for en tilsynelatende altfor mektig platebransje, samt at man faktisk bruker sin status som statsmakt til å gå kollegaer i sømmene og irettesette der det er nødvendig.
    Jeg håper og tror at du vil få en god karriere videre 😀

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tor-Andre)

      Takk.

      Var egentlig ikke min hensikt å irettesette kollegaer. Slik jeg har forstått saken, har en antagelig mikroskopisk notatfeil hos journalisten ført til at denne «5-årsfeilen» har oppstått i teksten. Så har en influensasyk ekspert ikke lagt merke til den, og når intervjuet er godkjent har ikke journalisten hatt grunn til å tro at det ligger en tikkende bombe i teksten.

      VI journalister er av nødvendighet generalister, og vet litt om alt. Men vi må lene oss på eksperter på de fleste felt. Når tilfeldighetene sammensverger seg (som i dette eksempelet), skal man være relativt inne i saken for å avsløre feil. Og andre tilfeldigheter ville at jeg brukte mye tid på å sette meg inn i musikkbransjen for et års tid siden og kunne se at regnestykket ikke gikk opp. Men jeg tror ikke vi kan, skal eller bør forvente at journalister skal være så dypt inne i detaljene på alt de skriver om. Darkside’n er nemlig at mye av det man skriver om temaet fort blir veldig nærsynt (les artikkelserien min om musikkbransjen om du ikke tror meg 😉 )

      En annen sak er hvorvidt det er riktig eller galt å basere en såpass omfattende sak på et så likelydende utvalg kilder, eller om Aftenposten burde fått en second opinion når faktagrunnlaget er en høringsuttalelse. Høringsuttalelser er i sin natur ensidige (det er meningen), og sånn sett en kommunikasjonsbyråsak XXL.

  8. Musikkbransjen fortjener lite og intet.
    Siden musikkbransjen startet sin hysteriske jakt på sine egne kunder har jeg av prinsipp ikke kjøpt en CD. rinsipp, ikke en krone til musikkbransjen.

    Hvorfor jeg ikke vil kjøpe noe av dem: forfølgelse av barn i USA, via blokkering (såkalt kopisperre) av lovlig innkjøpte CDèr som ikke virket på bilspillere til løgn og bedrag.

    Hele tiden har det vært åpenbart at det eneste som skulle til var et tilbud som folk ønsker.

    For et års tid siden hadde jeg en nesten glipp, fikk lyst på en CD og bestemte meg for et prinsippavvik. Skulle kvelden før høre på låta på youtube, det som kom opp var at den var krevd fjernet av Sony…. vel det ble ikke noen handel. Takk Sony

    Som en gubbe på godt over 50 har jeg kopiert musikk og video kasetter, cdèr, fylt opp musikkspillere og USB stikker osv. men jeg har også lagt igjen masse penger til bransjen, fram til nå i de siste årene. Jeg har bestemt meg at de skal ikke få en krone av meg (det går an å høre musikk likevell). Jeg oppfordrer alle til å ha litt mer prinsipper. Hva med en facebook aksjon med en kjøpefri måned, ikke en låt, ikke en cd, da enten generelt eller rettet mot en av de store aktørene. Oppnår man f.eks 10-15% nedgang med en slik aksjon er man sikret internasjonal oppmerksomhet. Kanskje selskapene lærer at kundene er venner, ikke fiender som skal nedkjempes. Den dagen de er «mine venner» skal de også få litt av mine penger.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg har vært «pirat» siden 80-tallet. Samtidig har jeg vært trygt plassert i den demografiske gruppen som bruker aller mest av inntekten sin på kunst&kultur, bl.a. ved å bruke penger på musikk. Jeg har vokst opp med dette og ser ingen motsetninger, men blir stadig fortalt gjennom media at jeg koster diverse bransjer masse penger. Merkelig, siden jeg fremdeles bruker et femsifret beløp i året på musikk, film, tv og spill.

    Det er fristende å skrive et langt innlegg om hvorfor platebransjen graver sin egen grav med taktikken de fører, men jeg ønsker ikke lenger å hjelpe dem å unngå en sikker død. Tvert imot håper jeg den kommer snarlig, slik at utøverne kan få tilgang til bedre distribusjonsmodeller.

    Alle dere kreative mennesker der ute, hvis dere ønsker å leve av å skape kultur så sørg for at dere ikke selger rettighetene til verkene deres til IFPI-medlemmer. Se heller mot fremtiden, og hvis dere lurer på hvordan dere da skal få solgt verkene deres – spør en nerd. Vi kan hjelpe dere.

    Svar på denne kommentaren

  10. CD salget stuper og f.eks. i en by som Fredrikstad finnes det ikke lenger noen Platebutikk. Platekompaniet måtte legge ned sin avdeling pga. sviktende salg.
    Jeg er selv musiker og låtskriver og må innrømme at jeg så og si aldri kjøper CD er mer. Imidlertid abbonerer jeg både på Spotify og Wimp.

    Svar på denne kommentaren

  11. Hei, tusen takk Anders.
    Jeg håper virkelig at du har en lysende karierie.

    Selv om jeg skulle ønske det kom mer fra NRKBeta sine sider. Siden jeg sjekker den hver dag.

    Håper virkelig at du opprettholder kvaliteten du har vist fram i denne artikkelen.

    De som sier at nettaviser ikke har tid til og gode dype artikler. Tar feil.

    Svar på denne kommentaren

  12. Det er svært misvisende når ordet «tyveri» blir brukt i denne sammenhengen. Tyveri har en helt bestemt juridisk definisjon: «Å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i den hensikt å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.»

    Ingenting borttas ved ulovlig fildeling; derfor rammes slik virksomhet av brudd på opphavsrettsetten, ikke tyveribestemmelsene. Distinksjonen er svært viktig, ikke minst fordi tyveri er en langt mer alvorlig forbrytelse, både i lovens øyne og slik folk flest ser det. Derfor bør man skille skarpt mellom de to også i vanlig, ikke-juridisk språkbruk.

    Svar på denne kommentaren

  13. Jeg må også stille meg i hyllingskoret! 🙂 Så flott med litt grundig arbeid bak en slik artikkel!

    En annen ting som irriterte meg veldig med denne artikkelen var at det på forsiden sto noe sånt som «platebransje og artister fortviler». Men inni selve artikkelen var det ikke ett eneste ord om artistene. Det var bare IFPI og andre der, men de som opphavsrettsbransjen alltid hevder at de gjør alt dette for ble ikke engang nevnt. Jeg syns det er utrolig dårlig å slenge ut en slik påstand og så ikke engang forsøke å rettferdiggjøre den.

    Jeg ble irritert nok til å sende et par sure tweets i rettning @aftenposten (ikke fått svar selvsagt. Følger de engang med?), men å ring tenkte jeg ikke på. Kudos til deg for det! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  14. Flere som skriver her som jeg forstår ikke vet hvordan dette fungerer. Ca. 1/3 av all omsetning i dagens norske platebransje var pr. oktober fra streaming, tilsvarende ca. 124 mill. kroner, noe som er mer en alt digitalsalg i 2010. Samtidig vil fortsatt mange i markedet ha CDen, men den er blitt veldig vanskelig å få tak i siden vi nå bare har rundt 40 nogenlunde platebutikker igjen. Bensinstasjoner kan du for det meste glemme etter at den største grossisten gikk konkurs ved påsketider. Spotify betaler i dag rundt 3 øre pr. stream mens WiMP betaler rundt 20 øre for den samme lyttingen. Stor forskjell som for det meste skyldes at snittprisen dras ned av Spotifys reklamefinasierte abonnementsmodell. Den tiltrekker seg nok mange brukere, men bidrar samtidig til lav lønnsomhet. Det er umulig i dag for artister og plateselskap å få en utgivelse til å gå økonomisk rundt med dagens utbetalinger. Heldigvis stiger stykkprisen sakte, men fortsatt lenge til modellen blir bærekraftig, m.a.o. at et marked dominert av streaming kan finasiert produksjonene. Fra folk som ikke forstår musikklivets samlede økonomiske økosystem hører man ofte at bransjen gjerne kan fø for endelig kan alle komme ut og spille live i stedet. De som har satt seg litt inn i dette vet at livemarkedet er sprengt og nye ukjente artister som oftest er henvist til å spille for døra eller enda verre, det amerikanske konseptet ‘pay to play’. De som tjener på livemarkedet er først og fremst de etablerte artistene som har bookingagent. Faktisk står brorparten av landets artister i dag uten bookingagent. Streamingmodellen er som en buffet der man er avhengig av at ikke alle har like stor apetitt. Vi trenger brukere som hører mye og brukere som hører lite musikk, men som begge betaler like mye for å komme inn på ‘buffeten’. Da stiger snittprisen pr. stream. Får vi samlet sett mange nok inn på buffeten av alle typer musikkforbrukere vil det kunne bli økonomi i modellen. Problemet er at vi i dag har hovedvekt av unge brukere og de er storspisere i buffeten. Da blir det også lav stykkpris. Et gjennomsnittlig norsk album må i dag ha ca. 11,7 millioner streams av enkeltspor på Spotify for å gå i break even. På WiMP er behov for ‘bare’ ca. 1,6 millioner enkeltstreams for å oppnå det samme.

    Svar på denne kommentaren

    • Ifølge tallene som Jørn oppgir skal et gjennomsnittlig norsk album koste kr. 335 500 ved break even? Hvilke kostnader er da innregnet?

    • Jørn Dalchow (svar til Bjørn)

      Alle kostnader ved utvikling og utgivelse; innspilling, initialkostnader (altså mastering og cover) og markedsføring – sistnevnte er en voksende kostnad for de fleste profesjonelle aktører fordi konkurransen er stor og det er vanskelig å ‘bli hørt’ i markedet.

    • En gjennomsnittlig musikkproduksjon inneholder 12 spor, og innspillingskostnader over kr. 5000 pr. spor er etterhvert sjeldent. Mastring koster typisk kr. 20 0000 pr. produksjon, cover maks. tilsvarende. Det er vel kun norske album som TV-annonseres det brukes ca. kr. 250 000 i markedsføring på?

      Det er veldig bra hvis f.eks. Spotify og iTunes presses til å betale høyere vederlag til artister og utøvere. Plateselskapene vil fremover fungere mer som markedsføringsselskaper. Greit med store markedsføringsbudsjetter, men det vil nok ikke være for «gjennomsnitts»-album.

    • Hmmm, kr. 20 000 – tjuetusen – for mastring skulle det selvfølgelig være, for de som har budsjetter til å bruke de dyreste… 😉

    • Magne Gisvold (svar til Jørn Dakchow)

      (latecomer alert!)

      det du sier stemmer nok ikke helt. kort fortalt så er andelen av omsetninga som går fra wimp til plateselskap/artist noenlunde lik – men summen artistene får per spilling i wimp er såpass mye høyere fordi den gjennomsnittlige wimp-brukeren hører på langt færre spor i løpet av en måned enn spotifybrukeren gjør. hvorfor? vet ikke.

      også artister må omstille seg i møte med nye tider, og selv om beløpet man får per avspilt låt fra spotify helt sikkert vil stige noe med større brukermasse, så er ikke 3 øre så gæernt som det høres ut som:

      om en bruker spiller av et album (a 12 låter) 30 ganger, så vil artisten ha tjent omtrent det samme som ved salg av en stykk cd. erfaringsmessig har iallfall jeg spilt mange av albumene jeg liker godt over 30 ganger i et livsløp.

      forskjellen er så klart at man har mindre inntekt på impulskjøperne som før kjøpte et album pga en singel eller to (det var jo det bransjen levde stort av på 80-/90-tallet, samt å trykke opp backkatalogen på nytt), og på de som kjøpte album for å ha dem i hylla.

  15. Anders Hofseth (NRK)

    Forresten:

    Dere kan lese alle høringsuttalelsene hos departementet. Vi synes det var litt ekstra herlig å finne en privat uttalelse fra NRKbeta-leser Jan Frode Haugseth (han underskrev ikke med NRKbeta-leser i uttalelsen, altså, men vi har både bygget en artikkel på noe han sa en gang og sett hans fjes i kommentarfeltet mer enn en håndfull ganger, så vi velger å kalle ham vår 😉 ).

    Hvis dere leser disse uttalelsene og finner ting det virker som vi burde se nærmere på eller skrive om, si ifra i kommentarfeltet!

    Svar på denne kommentaren

  16. Fredrik Weisethaunet

    Det er sjeldent å se godt, journalistisk arbeid i Norge. NRK er siste skanse, men selv nettavisen til NRK lider av sensasjonstrang.

    NRKbeta representerer en av de få, siste skanser som faktisk tar jobben sin seriøst, og som faktisk driver med det de skal drive med; Folkeopplysning.

    Også Morgenbladet da, selvsagt 😉

    Takk for en svært god, gjennomtenkt og dypttrengende artikkel. Måtte dere spise opp nrk.no 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Fredrik Weisethaunet (svar til Børge / forteller)

      Jeg leser ikke klassekampen ofte nok til å kunne uttale meg, og Le Monde kjenner jeg bare så vidt til.

      Verdensmagasinet X har jeg faktisk aldri hørt om.

      Men jeg vil fortsatt hevde at Nrk.no er noen hakk bedre en både vg.no, db.no, adressa.no mfl.

      Samtidig vil jeg, som humanist også få lov til å berømme Vårt lands nettavis for å være overaskende objektiv tross sitt religiøse utgangspunkt. verdidebatt.no er uten tvil landets beste arena for livssynsdebatt, om man ser bort i fra en del snodige innlegg. Men nå havnet vi ganske langt unna temaet for artikkelen.

  17. Bare meg som har prøvd å finne en digital versjon av artikkelen det henvises til? Skulle gjerne likt å lese den i sin helhet, selv om den er godt referert til her.

    Siden ikke aftenposten har lagt den ut får jeg vel stikke på biblioteket.

    Svar på denne kommentaren

  18. Kevin Brubeck Unhammer

    apropos:

    http://gigaom.com/2011/12/11/why-spotify-can-never-be-profitable-the-secret-demands-of-record-labels/

    —–

    Noko av det som irriterer meg mest i desse debattane er når folk kjem med utsegner som «Spotify betaler berre 5 øre (t.d.) per avspelt spor» og trur at det åleine er eit argument for noko. Vel, veit du kva? Hadde eg ikkje hatt Spotify så hadde eg sannsynlegvis aldri spelt den songen. Og kor mykje pengar kosta det artisten at eg spelte songen 20 gonger i staden for berre 1? (Det er enkel matematikk: Om eg speler av sangen 20 gonger i staden for 1, så har artisten ein kostnad på 0 kr for dei 19 avspelingane, medan inntekten er aukt med 95 øre.)

    Du kan seia kva du vil om at artistar tener lite penger på Spotify, men då må du sjå på heile biletet, og ikkje lata som om digitale bits er ein begrensa ressurs.

    Svar på denne kommentaren

    • Kevin Brubeck Unhammer (svar til Øivind)

      Nei, berre ikkje den songen 😉 Poenget mitt, som kanskje kom litt bort i alle tala, var at tenester som Spotify fører til at eg høyrer på _meir_ musikk, og meir variert musikk (altså, ikkje eit nullsumspel). Når eg kjøper eit mp3-album, så høyrer eg på same albumet om igjen og om igjen, når eg høyrer på Spotify så går det mellom å høyra på same sangen eller å oppdaga ny musikk med «relaterte artistar».

    • Tror veldig få vil argumentere mot at Spotify og Wimp er positive for lytteren/brukeren, utfordringen er å finne en betalingsmodell som kan tilgodese artistene med en liten del av den etterhvert større og større streaming-kaka.

      Jeg tilhører forørvrig dem som gjerne hører samme album omatt og omatt på Wimp, men er muligens i mindretall – vanskelig å si. Kjøper derimot fortsatt mye flac(!)-utgivelser, er litt snobb på lydformat. 😉 Føles uansett godt å gi artisten endel kontanter allerede fra begynnelsen av, dvs. i samme øyeblikk som albumet er kjøpt.

  19. Which is getting more traction: Rdio or Spotify?…

    According to TNS Interbuss Quarter 3 2011, Spotify is the market leader for streamed music in Norway, with 45% of the population having access to the service. 17% of the population – 37% of the Spotify users – are paying users. Compared to iTunes use, …

    Svar på denne kommentaren

  20. Wikipedia-abstinenser? Her er medisinen

    […] kompensere for deres manglende evne til omstilling. Og vi skal heller ikke glemme at Norge har en åndsverklov til revidering der norsk musikkbransje ønsker seg ting som for oss virker skremmende. Vi gjør derfor en enkel […]

    Svar på denne kommentaren

  21. Jeg synes at vi skal se til Usa og hvordan folket har gått sammen når det kommer til sopa/pipa. Vi trenger en stor aksjon/aksjoner og underskriftskampanjer for å vise regjeringen at sensur av internett ikke er veien å gå. Veldig interresang artikkel, men nå må vi handle. Noen som har forslag til løsninger?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.