nrk.no

Lyden av en mann som flyr forbi

Kategorier: Musikk og lyd,NRK & TV

Snedekte grantrær bak en uskarp skihopper i svevet - på full fart ut av bildekanten. I bakgrunnen ulike stabsfolk i SkiVM 2011-jakker og hoppkanten.

Det er endel hemmelige ingredienser i TV-produksjon. I vintersport heter en av de mer ukjente sweetening.

En skihopper i svevet lager et majestetisk whoosh idet han farer forbi. Slipper du til under prøvehoppene, før publikum fyller luften med kubjeller, (og før musikken man tydeligvis spille under sportsarrangementer starter), er det en særpreget opplevelse å stå der. Omgitt av skog og holmenkolltåke hører man hopperen fare forbi fra venstre mot høyre. Et fremmedlegeme av lyd, i hver ende pakket inn i skogens stillhet.

Under Ski-VM var jeg oppe i anlegget for å prate litt med noen av dem som jobbet med produksjonen der oppe. Og selv om jeg ikke er av dem som får høyere puls av vintersport, måtte jeg prøve å stå ved hoppet og høre hopperen fare forbi.

Wow.

Da jeg prøvde å ta et bilde av hopperen, skjønte jeg hvor fort de passerer. Det minst mislykkede fotoforsøket ser dere øverst. Lyden er litt lengre enn tiden mannen er i nærheten av kamera, men mye om å gjøre er det ikke.

Nedover hoppbakken står mikrofoner pakket inn i vindbeskyttende nylonpels med is i ragget. De forsøker å plukke opp det som er igjen av whoosh‘et mellom kubjeller og forslitt europop.

en mikrofon rettet mot unnarennet i en hoppbakke. Istapper henger fra det syntetiske ragget som beskytter mot vindstøy.

Hvordan høres et skihopp ut?

Se dette videoklippet av et skihopp før du leser videre:

Det ser jo ut som man er vant til, men følger man nøyere med, merker man at det er endel mer teknikk involvert enn man opplever på overflaten.

Ma-a-ange kameraer

Produksjon av vintersport er en omfattende affære, med mengder av utstyr plassert ute i forhold som slett ikke er optimale for teknikk − kulde, fuktighet, store avstander og mye vær. Å ha så mye teknikk er viktig for innlevelsen og opplevelsen. Store avstander skal dekkes og det er ikke mulig å være tett på utøverne uten massevis av kameraer strategisk plassert langs løypene utøverne tilbakelegger; enten den er svevende gjennom luften eller langs 50 km med skogsbilvei.

Og så er det det med lyden

Når alle kameraene er plassert ut slik at de gir gode bilder, kommer neste utfordring. Lyden. Forenklet sagt snakker bildene på TV til intellektet vårt, mens lyden snakker til følelsene (om vi holder kommentatorer ute av regnestykket). Vi følger bevisst med på hva bildene forteller oss, lyden snakker til underbevisstheten gir bakgrunnsinformasjon og skaper stemning. En følelse av å være tilstede i det vi ser.

Det klippes ofte mellom kameraer i sportssendinger. I klippet du nettopp så, klippes det i snitt hvert 4,5 sekund. Antageligvis tenkte du ikke over det. Oppmerksomheten er på fremdriften i konkurransen. Om derimot lyden hadde blitt klippet samtidig med bildet, ville du blitt bevisst på klippepunktene, du ville fått en svært oppstykket opplevelse og mistet fremdriften. Stikk i strid med målet med klippingen, som er å skape flyt så man får med seg det vesentlige i sendingen.

Billedmikseren i NRKs produksjonsbuss HD1

Det er plassert ut massevis av mikrofoner på arenaene, noen som gir store «oversiktsbilder» av lyden, andre som er i nærheten av der lyder «skjer», som på hoppkanten eller ved kameraposisjonene, slik at man får lyd som samsvarer med det man ser i de ulike bildene.

Men noen av kameraene kan ikke kombineres med mikrofoner. De er for eksempel på snescootere (som jo lager vesentlig mer lyd enn skiløperne), eller på kjempekraner som beveger seg såpass brått at man bare ville hørt luften blåse i mic’en.

Så hva gjør man da?

Godt juks er en bærebjelke i TV

Da må man tenke at vintersport ikke er Dogmefilm. Lydens hovedoppgave må være å binde sammen bildesiden, fremfor å være dokumentarisk. Det må jukses. En av tingene som må gjøres, er å la lyden fra ett bilde gli over i lyden til neste.

Delvis kan dette løses ved å bruke flere av mikrofonene som er plassert rundt om, hente litt lyd herfra og derfra og bruke den sammen med mikrofonene som er plassert ved de ulike kameraene.

En ting som forvansker lydjobben, er spetakkelet av kubjeller og vuvuzelaer og annet tilskuerne finner det for godt å dra med seg ut i skauen. Noen steder er det så mye at man ikke hører annet, andre steder er det nesten tomt. Klipper man mellom disse stedene, blir skiftene brå.

Lyder som ikke kan høres og lyder som ikke finnes

en skihopper i svevet

Men det er også noen av lydene vi ubevisst forventer å høre sammen med bildene som ikke lar seg fange, eller det ville kostet ekstremt mye, uten å gi noe mer for publikum. Det kan være knirket av staver i sne fra en passerende skiløper som er så svake at de ville krevd at en lydmann løp ved siden av med en mikrofon.

Eller altså denne skihopperen som suser forbi og lager et herlig, men kort whoosh. Lyden er kjempefin inntil kamera følger hopperen i luften − og bildet blir slowet ned. Da skal ikke lenger lyden være en hurtig passering, men et vedvarende, utstrukket svev. Og da har vi ikke engang drøftet at slow-bilde ikke egentlig har lyd.

Etter alle våre tidligere oplevelser med slow-bilder i film og TV har vi imidlertid en underbevisst forventing om hvordan lyden av slow høres ut. Da kommer vi tilbake til noe av det første man lærer om lyd i Film- og TV-sammenheng. Fravær av lyd oppleves som teknisk feil. Skal du fortelle at det er helt stille, kan det ikke være stille. Du må bruke en kran som drypper, en hund som bjeffer i det fjerne, sus i bjerketrær. Hvasomhelst. Men full stillhet er en non-starter.

Hoppbakkens foley-artist

Så slik spillefilmen har Foleyartisten – en filmarbeider du kanskje ikke visste om til å lage lydene som mangler, har NRK folk som Pål Iversen på større sportssendinger:

Det er ikke noe nymotens

Produksjonen har skjedd på denne måten en god stund. Den første jobben jeg hadde i NRK, var som lydassistent. I 1993 jobbet jeg på prøve-OL, en masse vintersportssendinger fra OL-løypene i Lillehammerområdet, der alt skulle fintunes foran Lillehammer-OL i 1994.

Etter at kilometervis med mikrofonkabler var rullet ut mellom granleggene og mikrofoner plassert rundt på alle de lure stedene, fikk jeg lov å sitte lydbussen som skulle følge hopprennet og følge med på hva Jon Dag Skagmo hadde fore. En av tingene han ville rette opp, var at han ikke var helt fornøyd med lyden av satsen − det sto mikrofoner i ovarennet som ga glidelyden nedover, og rett under hoppkanten lå en mikrofon som ga et kort tschak! i det skiene gled over, men uansett hvor høyt han la denne mikrofonen i miksen, ble overgangen fra ovarennet til svevet utydelig.

Måten Jon Dag løste dette på, var å koble opp lydbussens sampler (en Akai S1000, såvidt jeg husker) koble til en mikrofon og lage et kort og dypt konsentrert Ungh! med egen stemme. En sampler er en maskin som lar deg spille inn en lyd, og så spille den av igjen senere, enten ved å trykke på en knapp eller ved å trigge den med en annen lydkilde som setter igang avspillingen. Jeg husker ikke lenger om han trigget dette stønnet med hoppkantmikrofonen eller om han manuelt trykket igang lyden for hver hopper, men, mikset lavt, gjorde den ihvertfall at det ble betydelig mer spenning i hoppet − den underbygget det man så.

Handelsreisende i sportslyder

Jon Dag fortalte meg den gangen om en finne som var en av Europas fremste på lydlegging av vintersport. Han reiste rundt fra mesterskap til mesterskap hos de ulike kringkasterne med en sampler under armen. Han la på stavtak, slalomsvinger og andre lyder det var umulig å få til godt på naturlig vis.

Det er mulig det var finnen som kjørte langrenn og utfor for NRK i 1993. Det er ikke lett å å huske 18 år senere, men idag gjør i hvertfall lydgruppen i NRK all sampling selv.

Langrennsløypens foley-artist

Håkon Aarøen satt i NRKs produksjonsbuss HD1 og var ansvarlig for sweetening av langrenn. Han virket litt sjokkert over at Pål hadde kubjelle 😉

Håkon forteller om hvordan han bruker sampleren – egentlig et musikkinstrument:

Astrid Utnes, som sto for lydmiksen på langrennsendingen, understreker at det er veldig mye ekte lyd også:

Høres det annerledes ut nå?

Nå som du har lest saken og sett videoklippene, se hoppklippet en gang til og se om du hører ting du ikke hørte for fem minutter siden:

Som et lite drops til de spesielt interesserte har vi også en bit der Håkon forteller hvordan han bruker Smyth Realizer for å monitorere surround-miksen i hodetelefoner: Håkon Aarøen om Smyth Realizer for surround-monitoring

Pål Iversen sitter og følger med på sendingen, mens han fyrer av lyder på de riktige stedene fra et MIDI-keyboard. Ved siden av ham står mac'en samplingen kommer fra.

50 kommentarer

  1. Utrolig morsomt at det sitter noen å legger til/forsterker lyd på live sendinger.
    Har alltid tenkt at mikrofoner som ble brukt var veldig gode med sterk lydisolering. Guess again. Legg gjerne til noen bikkjelyder under hoppingen til vintern 😀

    Svar på denne kommentaren

  2. Magnus Dahl Hegge

    Dette var virkelig en spennende artikkel.
    Aldri tenkt over disse utfordringene før, men artig å se hvordan de løses. Og ja; hoppklippet hørtes annerledes ut etter å ha lest hele artikkelen og sett klippene :O

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg forstod vel at det ikke var mulig å fange opp lyden av nedslag osv. fra den avstanden kameraet er, men jeg var vel av den oppfatning at det var mikrofoner helt tett innpå som ble kombinert med kamerabildet. Så feil kan man ta. Veldig interessant artikkel, det eneste jeg savner er et klipp hvor alle lydeffektene ikke er med, slik at vi kan høre hvordan det egentlig høres ut.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er mikrofoner plassert nær nedslagsområdet på hopp også, men avhengig av hvor mye støy det er på arenaen så må det suppleres med kunstig lyd om seeren skal få høre dette. De siste årene har støynivået på arenaene økt betraktelig, med høy musikk og underholdning for at publikum «ikke skal kjede seg». Dette har ført til at det nå er mer sampling i lydmiksen, men det er fortsatt mikrofoner som er plassert ut for å dekke ovarennet, hoppkant, svev, nedslag osv.

  4. Paul Olai-Olssen

    Lydmiksing er en herlig vitenskap. Selv om jeg har kjent til at effektlyd legges til i sportsarrangement, kommer jeg denne vinteren til å ha et skjult håp om at det bjeffes istedet for å ugh’es idet det verdensmesteren tar av i Vikersund… :o) Veldig fin artikkel!

    Svar på denne kommentaren

  5. Bra artikkel!
    Anbefaler forøverig alle å se på treningshopp og skaffe seg plass nær nedslaget. Da er det lite publikum, musikk og annet. Har min vanlige joggetur forbi hoppbakken i Lillehammer så jeg har flere ganger sett og hørt dette. Du hører suset av hopperen som nærmer seg i lufta. At suset endrer karakter i det han/hun setter nedslag og lyden selve nedslaget. En flott opplevelse det ikke er mulig (?) å gjenskape på TV fordi man jo ser hoppfinaler med haugevis med folk, popmusikk og spetakkel. Med underholdere, premiering og annet som svekker det dramaet et slik skihopp er i seg selv.

    En flott reportasje fra klatretur jeg så på NRK i sommer ble fullstandig trashet av en El-gitar. Lyden i bakgrunn ble nesten borte og svekket dramatikken. Det var spennende lyder av stegjern mot snø, is og stein. Bruk av isøks, et vindkast. Det holdt lenge med dette.

    Nå er jeg klar for «dogmelydlegging»

    Svar på denne kommentaren

  6. Jøss! Vet folk flest SÅ lite om verden rundt de? Og jeg som trodde at sampling var allmennkunnskap på lik linje med gangetabellen. Så dum kan man være. Eller kanskje mer korrekt; allmennheten (folk flest) vet vel ikke bedre. Stakkars.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til KK)

      Et tips: Du bør unngå å fremheve deg selv ved å dra ned andre, det får deg til å se liten ut.

  7. Wow. Selv om det «bare» er Sporten synes jeg egentlig likevel det er litt etisk problematisk at NRK legger på lydeffekter i en situasjon hvor ingen ville forventet det. Er det ingen andre som engang tenker den tanken?

    Svar på denne kommentaren

    • Eg er sikker på at det ikkje berre er sporten som redigerer på denne måten.

      Korleis intervju blir redigert: youtube.com/watch?v=07NMglQX6gE
      Og film: youtube.com/watch?v=-ezgmt2ycjE

      Ein må alltid tenke at media har som mål å underholde. Det er berre til fordel for publikum å legge på kunstig lyd. Det hadde kansje vert bedre om dei var meir åpen om det, men det hadde øydelagd litt av magien.

      Det som er uetisk er om klippa blir redigert til å fortelle ein annan historie. Dersom nokon bevist får dei østeriske hopparane til å virke tammere og dei norske hopparane kraftigare er dette problematisk. Det er viktig å ikkje legge på lyden feil slik at publikum får eit anna inntrykk.

    • Den første Youtube linken der var virkelig interessant. Nok en liten øye-åpner som gjør at jeg vil se på TV med litt andre øyne, i tillegg til andre ører, fremover..

      Vel tilbrakte 15 min..

  8. Dette lærte vi nettopp på medielinja, og jeg må si jeg ble veldig overrasket da vi fikk lære det! Læreren min jobbet i NRK i 94, og han sa at 90% av det man hører er sampla kontentum eller lydeffekter. Er det tilfelle enda (og var det FAKTISK slik da)? Læreren er mildt sagt kjent for å overdrive, men det må væte noe i det? Kjempespennende artikkel!

    Svar på denne kommentaren

    • Pål Iversen (svar til Gard)

      Jeg jobbet også som lydtekniker i NRK under vinter OL på Lillehammer ’94, og kan blankt avvise at 90% av lyden var sampling. I all hovedsak var det en miks av utplasserte mikrofoner på arenaene. På hopp og på langrenn ble det brukt sampler, men kun som et supplement til mikrofon-miksen.

    • Bjørnar (svar til Kristian)

      Dokumentarer bruker også sine effekter for å formidle virkeligheten. På lydsiden brukes f.eks musikk og voiceover til å fortelle deg hvordan du skal tolke det du ser. Dokumentarfilm har et ufortjent godt rykte når det gjelder objektivitet og autentisitet.

    • Martin Høgberget (svar til Kristian)

      Det er helt normalt å legge på foley-lyder, også på dokumentar. Også dokumentarer som skal fremstå som «hardcore» realistiske.

  9. Bra artikkel Anders. Eg huskar godt det året det var NRK streik under fotball VM og heile mesterskapet vart kringkasta uten kommantar og kun med arenalyd. Det var en heilt anna opplevelse og eg skulle gjerne hatt det som et valg på digitalboksen i tillegg til ulike språk. Lurer forøvrig på om det blir brukt aktiv støydemping (motfase) på sendingar med masse publikum. Det burde være mulig å få et motfase signal fra en mikrofon som er retta mot publikum for å renske lyden fra det som skjerm på arenaen.

    Svar på denne kommentaren

  10. Og nå prøver dagbladet samt andre å lage sensasjonsnyheter ut av dette.
    Fantastisk hvordan de klarer å presse ut en krisesak ut av en ikke-sak.
    For vel slutte å sminke folka foran kamera også da, som Rune Haug nevnte.
    Kanskje da blir førstelektor Pål Aam fornøyd..

    Svar på denne kommentaren

    • Pettercam (svar til Ludde)

      Ja, det blir bare så dumt når det blir lagd noe negativt ut av det. Man gjør jo dette bare for å få en bedre opplevelse. Det blir jo blandet med allerede originallyd. Du må nesten lese de Tweetene som er linket opp til Dagbladets artikkel. Skuffende at folk ikke leser originalartikkeln her til Anders hvor man får forklart og vist hvorfor. Vi får vel ta bort all sminke på folk og ta bort fargekorrigeringer til CSI også nå…

  11. Dette «jukset» er vel ganske så uskyldig i forhold til beat for beat. Kanskje skrive en artikkel om dét? Eller kanskje ikke, er vel ingen spm har kjøpt at ALLE «artistene» kan ENHVER (rævva) låt som blir servert på rams?

    Svar på denne kommentaren

  12. Eg må vel seie at eg blei litt sjokkert over denne avsløringa. Det eg reagerar mest på er at ein brukar lyd frå eit musikkarrangement på ei sportssending. Det er ikkje akseptabelt. Publikumslyden/applausen bør vere autentisk. Og det med «falske» kubjeller er og å gå over streken. Ein skal sjølvsagt ikkje skape høgare stemning enn det er på det verkelege arrangementet.
    «Var du i Kollen i går? Ja, men det var litt laber stemning. Laber stemning?!…På TV var det no full jubel…».

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Orakelet)

      Akkurat det med jubel er en såkalt avisand fra Dagbladet. Hører du på lyden fra Topp20 ca 50 sek uti videoen med Pål, tror jeg du skal slite med å kalle det jubel. Det er en atmosfære, småsurret av mange mennesker. Antagelig er den relativt lik slik publikum på stadion ville hørtes ut uten all europop’en og plastvuvuzelaene.

      Kollenbrølene er kollenbrøl og kommer sjelden fra 13-årige jenter idet noe Justin Bieber-aktig går på scenen…

    • @Anders Hofseth Som NRK-mann selv så er det nesten slik at man ikke gidder å vise folk hva vi driver med når det blir så grundig omskrevet og laget en «skandale-artikkel», ref Bergens TIdende og Dagbladet.

      All honnør til deg Anders for at du har lagd en kjempefin reportasje, men det hjelper ikke når de som leser artikkelen i BT eller Dagbladet IKKE leser originalartikkelen som forklarer OG viser hvorfor vi gjør det.

      Må si jeg ble veldig lei meg da jeg leste de forskjellige Tweetene som er linket til Dagbladartikkelen… Tror vi får lage en stor kampanje MOT CSI Miami å kreve at de slutter med fargekorrigering av bildet også. Eller Star Wars om å ta bort alt datagenererte materiale… Uff!

    • Vidar Andreassen (svar til Pettercam)

      «Som NRK-mann selv så er det nesten slik at man ikke gidder å vise folk hva vi driver med …»

      Men husk da på alle oss andre som sluker slike artikler, og som sitter igjen med en liten følelse av å ha blitt lurt blandet med en fascinasjon av hva flinke folk får til – samtidig som vi tenker at jammen lærte vi ikke noe nytt i dag også!

    • Eg er sikker på at «lydsminking» er nødvendig, og at dykk gjer ein veldig god jobb. Eg trur berre at dykk kanskje har blitt litt «for ivrige i tjenesten». Etter mi meining er det forskjel på ei overføring frå eit sportarrangement og for eksempel ein musikkfestival. Sport kan samanliknast meir med nyheitsjournalistikken og stiller etter mi meining høgare krav til autentisitet.
      Når det er sagt, vil eg seie at det var ein veldig interessann artikkel. NRK har eit fantastisk tilbod på nett, og NRK beta er med på å gjere det enno betre. Stå på!

  13. Volker Ross fra Toenisvorst(Tyskland)

    Jeg vet at på kino og på tv ikke alt er så som vi det ser og hør, men det er interessant å vite hvordan bilder og -i dette fallet- lyder blir skapet.
    Tusen takk for denne veldig interessante reportasjen.

    Svar på denne kommentaren

  14. Har ikke lest de andre meldingene som er postet, men er det noen som vet om NRK gjør dette på andre programmer enn sport, slik som nytt på nytt, brille eller andre programmer som foregår inne i et studio eller hva jeg skal kalle det… Vet hvertfall at på nytt på nytt er det jo publikum, men om de da legger på ekstra lyder eller at de får pubikum til å le eller klappe.

    Svar på denne kommentaren

  15. Dette var en svært interessant artikkel å komme over. Jeg har jobbet litt med lyd i forbindelse med studiet Multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og visste litt om dette fra før av, men det var fortsatt lærerikt å lese seg gjennom artikkelen og se og høre videoene.

    Gir meg nesten lyst til å jobbe med lyd og bilder igjen (sånn utover det å filme ting og tang for lokalavisa, i alle fall).

    Takk for artikkelen, Anders!

    Svar på denne kommentaren

  16. NRKbetas nyhetsbrev 9. februar 2021

    […] på hjemmebane i 2011 snoket Anders litt rundt i Holmenkollen-området for å lære mer om bl.a. lyden av hopperne. Er den egentlig ekte? Og hva med kubjellene langs […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til KK Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.