En ting jeg har lært å glede meg over, er hvordan internett og den digitale hverdagen stadig vekk forenkles. Fra den første “ping-en” ble sendt med tekstkommandoer gjennom et terminalvindu i 1969 (diskuterbar dato), er det ikke måte på hva som kan gjøres gjennom et enkelt grafisk grensesnitt. “There’s an app for that” gjelder ikke lenger bare iPhone, men også det stadig større mangfoldet av web-applikasjoner.
Det er en fin side ved det. Avanserte operasjoner som bare hackere, og store organisasjoner hadde tilgang til før har blitt demokratisert og kan brukes av de fleste. Google har indeksert nettet på en måte som gjør at informasjon – som før krevde store menneskelige ressurser eller spesialiserte søkemotorer å innhente – nå er tilgjengelig for hvermansen. Min første reaksjon har alltid vært at det er en demokratisering av internettet, og at enhver demokratisering er bra. Men ved nærmere ettertanke har det kanskje flere negative enn positive bieffekter.
Uskyldig bildesøk?
For noen måneder siden lanserte Google bildesøk en ny tjeneste som nylig kom til Norge. Nemlig bildesøk – bare bokstavelig talt denne gangen. Last opp eller lenk til et bilde, og Google finner fram alle identiske bilder fra andre nettkilder. Det er et veldig nyttig verktøy om du vil finne ut hvor et bilde stammer fra, eller finne et bilde i høyere oppløsning. Men det kan ha andre bruksområder også. Her er et av dem:
Det du ikke vet kan skade deg
Vi legger ut personlig informasjon på stadig flere steder på nettet. De fleste har en nettidentitet hvor de fremstår med fullt navn og bilder, slik som på Facebook. Mange har i tillegg til det en pseudonym nettidentitet på for eksempel en blogg eller en nettdating-side. Her fremstår de ikke med fullt eller ekte navn, men har ofte bilder av seg selv. Grunnen til at man skjuler identiteten sin, kan være at man vil kunne ytre meninger uten å bli trakassert for dem, eller bli kjent med potensielle partnere på en trygg måte uten å avsløre navn og dermed bosted og telefonnummer med en gang.
Et søk på et tilfeldig bilde fra norgesdate.no sin forside (ikke innlogget) gir denne jentas fulle navn og facebook-profil:
Et annet tilfeldig søk på et forsidebilde fra norgesdate gir flere treff på samme person med svært forskjellige profiler som det nok aldri var meningen å blande sammen (kvinnelig kjæreste, datingside, homoblogg og personlig blogg).
De aller fleste legger likevel trolig ut mange av de samme favorittbildene både på identifiserbare og på anonyme sider. Litt sløve sikkerhetsinstillinger er da alt du trenger for å være et bildesøk unna at hvem som helst lett kan finne ut av identiteten din selv når du tror du er trygg. Det eneste en snoker trenger å gjøre er å laste ned noen av bildene dine og søke etter dem på andre nettsteder. Heldigvis fungerer det bare om du har et identisk bilde et annet sted, da den ikke identifiserer deg på andre bilder… ennå.
Det blir alltid verre
Det er vanlig å avslutte enhver teknologi-artikkel med en liten spådom om hva som kan bli det neste. Her er det derimot overflødig, for Google har gitt oss en sniktitt i fremtiden allerede. For litt siden annonserte Google at de utsetter å inkludere ansiktsgjenkjenning i bildesøk på grunn av personvernutfordringene det skaper. De som har brukt Googles bildebehandlingsprogram Picasa, vet at ansiktsgjenkjenningsfunksjonen deres er veldig kraftig. Merk et ansikt, og den gjenkjenner lett alle andre bilder med det samme ansiktet fra alle vinkler – selv i dårlig lys og i dårlig kvalitet.
«We do have the relevant facial recognition technology at our disposal. For instance with our Picasa picture service a user can tag a friend in their photo album and it will search for and tag any other pictures of that person.”
Hva betyr det?
Den dagen Google legger ansiktsgjenkjenning inn i bildesøket sitt, spiller det ikke noen rolle om du legger ut bilder av deg selv, hvor du legger ut bilder av deg selv, eller om du forsøker å være anonym på dem eller ikke. Alle bilder som er tatt av deg og lagt ut på nettet vil dukke opp om noen har et bilde av deg som utgangspunkt for søket. At ingen av dem inneholder personlig informasjon er ganske usannsynlig. Med applikasjonen Goggles på Android-telefoner kan du nå ta bilde av en butikk, en ting eller et monument og på et øyeblikk få opp all info om stedet eller produktet. Med ansiktsgjenkjenning i Goggles vil du kunne ta bilde av en tilfeldig person på gata, og få opp all personinformasjon på mobiltelefonen. Teknologien er der. Det er bare etiske dilemmaer (og muligens lovgivning) som fortsatt er et hinder.
Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om det er bedre at noen få grupper (eksperter, myndigheter, eller de som kan betale for det, diktatorer inkludert) beholder denne teknologien for seg selv enn at den demokratiseres. Jeg er sannelig usikker. Hva tror dere?
… og på sirka tjue sekunder klarte jeg å finne ut hvem du forsøkte å sensurere i skjermdumpen.
Hvordan gjorde du det? Lær meg! 🙂
Syns personlig at tineye.com// fungerar betre enn google sitt bildesøk. Dei har ikkje indeksert like mykje, men google pøser på med bilder som likner lite på originalen. Det er ikkje mykje hjelp hvis du vil finne ut kvar eit bestemd bilde er brukt.
Det understreker poenget godt HCH. Det er informasjon som ligger åpent på nettet i utgangspunktet. Men burde det være så enkelt?
Hva er: sensurere i skjermdumpen?
^.^
Han mente egentlig anonymisere, og da er det plutselig relatert til artikkelen …
Morsomt, nå føler jeg meg visjonær og håpløst anakronistisk på samme tid: Har sagt til venner og bekjente at avanserte billedsøk via f.eks. google «sikkert kommer om en liten straks», men når jeg leser dette, tenker jeg at dette er en teknologi som har vært moden en god stund og som jeg burde ha kjent til om jeg hadde fulgt litt bedre med og vært litt mer oppdatert. Ja ja, kjipt å bli gammel og utdatert (er den beste oppsummeringen jeg har p.t.).
Enig, og nå er jeg glad for at jeg har holdt et strengt regime når det gjelder å legge ut bilder av meg selv/bekjente/ungen på nett.
Adobe Photoshop elements 8.0 kjørt på Windows, det er det eneste jeg «ser» her.
Temaet som taes opp her er en utfordring som absolutt er verdt å ta stilling til. Vil absolutt anbefale Alessandro Acquisti sitt foredrag kalt Faces of Facebook. Link til foredrag Her viser han hvordan krysningen med ansiktsgjenkjenning og online databaser kan nyttes i augmented reality programmer. For eksempel muligheten til å feks få opp hvor mye en person tjener bare ved å ta bilde av han.