nrk.no

Nyheter fra Afghanistan

Kategorier: Journalistikk & NRK

Kabul. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Kabul. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

I 2010 var jeg så heldig at jeg fikk tilbringe til sammen tre måneder på veiene i Faryab-provinsen i det nordlige Afghanistan. Embedded med de Norske styrkene, var jeg en av flere videojournalister som gjorde opptakene til det som ble til en seks episoders dokumentarserie ved navn «Norge i Krig – Oppdrag Afghanistan«.

Gro gjør intervjuer på landsbygda utenfor Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Gro gjør intervjuer på landsbygda utenfor Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

I slutten av august kom forespørselen om jeg, på relativt kort varsel, atter en gang kunne tenke meg å ta turen til Afghanistan i embeds medfør.

En timeplan som lot seg rydde i det gitte tidsrommet, den vanlige romsligheten innad i NRK for å jobbe for andre avdelinger, og et brennende ønske om å igjen få besøke landet jeg etterhvert både har blitt glad i, og fortsatt lar meg fascinere så til de grader av, var avgjørelsen enkel.

Forespørselen kom fra NRKs ENG-gruppe. Electronic News Gathering, som ENG er en forkortelse for, er den delen av NRK som bestyrer fotografer og mannskaper til nyhetsproduksjonen på huset.

Ferieavvikling, en ny krig i Libya, samt annen reisevirksomhet for de faste fotografene, gjorde at de måtte starte på reservelista si.

Oppdraget var å reise ned til Afghanistan og dekke 10-års markeringen av 11. september-angrepene sammen med utenrikskommentator Gro Holm.

Målet var å produsere en rekke forhånds-saker fra det «sivile» Afghanistan, og gå live fra Kabul på selve 10-års dagen.

Kandahar sivile flyplass. Foto: Marius Arnesen  / NRKbeta.no
Kandahar sivile flyplass. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Vi skulle ha base i Kabul, men Gro hadde allerede gjort avtaler for intervju både i Kandahar og Jalalabad, så det lå an til at dette ikke kom til å bli kjedelig på noe vis.

En anderledes reisemåte

På vei fra Kandahar til Kabul med KAM Air. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
På vei fra Kandahar til Kabul med KAM Air. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Å reise til Afghanistan med forsvaret er en relativt enkel og rett-fram prosess. Man går på et chartret fly på Gardermoen militære flyplass, og flys til Mazar-e Sharif og videre trygt fram til endestasjonen, som for vår del stort sett var Meymaneh.

Skal man reise for egen maskin, og ikke være embedded med forsvaret, blir kjapt logistikken og de praktiske utfordringene en reise til et krigsherjet land medfører, sentrale. Flybilletter raskeste vei, bagasjebegrensinger, hoteller, fiksere, sjåfører, penger og språk.

Fordelen er selvsagt at man får mulighet til å dekke den andre siden av konflikten. Å få dekket det sivile Afghanistan når ståsted for historiene er forsvaret, er vanskelig. Nå, når vi altså var her på egen hånd, var fokuset å få dekket sivilsamfunnet og spesielt kvinnenes situasjon i Afghanistan ti år etter at USA og Nato invaderte landet og kastet Taliban fra makten.

En nyopprettet flyrute fra Istanbul til Kabul med Turkish Airlines, gjorde at vi nå hadde muligheten til å fly den svært effektive veien fra Oslo via Istanbul til Kabul. Lite hassle og et svært medgjørlig flyselskap sørget for at vi begge landet trygt i Kabul på avtalt tid, sammen med i overkant mye bagasje.

Pakker og klar. Foto : Marius Arnesen  / NRKbeta.no
Pakker og klar. Foto : Marius Arnesen / NRKbeta.no

 

Utstyr

Uansett hva oppdraget måtte være, er det mye utstyr som skal med på tur til Afghanistan. Skal man levere både TV, radio og sette opp live-punkter, blir det litt ekstra. Jeg valgte denne gangen å ta med meg et Panasonic HPX 171 som hovedkamera. Dette er et kamera som skyter både HD og SD på Panasonics egne P2-kort. Kameraet har også firewire ut for bruk i live-sammenheng, og er relativt robust og driftsikkert.

En godt stappa kamerasekk. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
En godt stappa kamerasekk. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Siden NRK fortsatt sender nyheter i SD, valgte vi å gjøre opptak og følgelig ha hele produksjonskjeden i SD. Det er både effektivt, plassbesparende og tidsbesparende med tanke på overføring til gamlelandet, selv om det føles litt rart å skyte i SD i 2011.

På lydsiden tok vi med to trådløse mygger og en trådløs håndholdt mikrofon. Sistnevnte for bruk til intervjuer og live stand-up. Et ganske rett-fram VJ-oppsett rett og slett. Hele produksjonspakken er lett og driftsikker, og hele pakken med kamera og redigering får fint plass i en medium kamerasekk, noe som er viktig for meg når jeg er ute å reiser.

Kabul. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Kabul. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

I tillegg var som alltid Canon 5D Mark II og et utvalg objektiver med i sekken. I utgangspunktet var 5DII’en denne gangen med som et stillbildekamera, men det fungerer også som et reservekamera, hvis noe skulle skje med hovedkameraet.

Satelitt-telefon, kameralampe, ladere, batterier og P2-kort nok, skuddsikker vest og hjelm i tilfelle skiten skulle treffe vifta, monopod og en tripod, gjorde at vi hadde noe mer enn de tilmålte 23 kiloene man vanligvis kan ta med seg ombord i et fly.

Live

En av utfordringene med moderne nyhetsproduksjon, er at de reportasjene man lager skal hjem til Norge så kjapt som mulig. I tillegg har enhver nyhetsredaksjon ønske om at journalistene som er ute på tur skal ha muligheten til å kunne gå live fra stedet man er.

Live fra Kabul. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Live fra Kabul. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Både overføring av ferdige reportasjer og live gjøres stort sett i dag via internett. I land som Afghanistan er Internett en relativt knapp ressurs, og å stole på at det eksisterende nettet vil være tilstrekkelig for å overføre saken til riktig tid, er ikke holdbart. Selv om vi av sikkerhetshensyn bodde på det eneste gjenværende fem-stjerners hotellet i Kabul, Serena Hotel, er både strøm og internett av svært variabel kvalitet.

En svært enkel og effektiv måte å sørge for at man har mulighet til å gå live og overføre reportasjene sine, er rett og slett å ta med sin eget internett-oppkobling…

BGAN-terminal. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
BGAN-terminal. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

I TV-sammenheng finnes det flere løsninger for akkurat det, og NRK har gått for en løsning som heter BGAN som det mest mobile av flere ulike systemer i organisasjonen. Broadband Global Areas Network er et globalt satelittbasert nettverk som gir deg tilgang til Internett (nesten) hvor enn du måtte befinne deg i verden.

Selve BGAN-terminalen er ikke større enn en laptop, og knytter seg til et sett med geostasjonære satellitter fra Inmarsat. Via en laptop (mac eller pc) kobler man seg så på BGAN-terminalen og åpner en dataforbindelse på opp til 492 kbit/s.

LES OGSÅ: Krigsrapportører uten dekning

Hvilken hastighet man er i stand til å få ut av BGAN er avhengig av hvilken signalstyrke man oppnår. BGAN er avhengig av fri sikt til satellittene den kommuniserer med, og må fintunes mot de samme satellittene for å få best mulig resultat hva signalstyrke angår. Dette gjøres ved å peke terminalen mot sør, og deretter skru på en høyttaler som ved hjelp av en pipelyd forteller deg hvor godt signal du har. Jo høyere frekvens pipingen har, jo bedre tunet inn er terminalen.

Når man har fått den signalstyrken man er fornøyd med, er det bare å koble enten en mic eller en PC til BGAN-terminalen, for så å koble seg til internettet med denne. Her har man to valg.

Inmarsat LaunchPad i sving. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Inmarsat LaunchPad i sving. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Skal man overføre filer tilbake til hjemmeredaksjonen, kobler man seg opp mot og gir datamaskinen tilgang til internett for å så overføre filer med for eksempel FTP.

Opplasting av sak til moderskipet over BGAN. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Opplasting av sak til moderskipet over BGAN. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Skal man gå live, må man bruke en programvare som er spesialdesignet for formålet. NRK bruker her «M-Link Live X» fra firmaet LiveWire.

I korte trekk sørger denne programvaren for at man setter opp en live-link fra datamaskinen som er koblet til BGAN-terminalen, og hjem til en M-Link Server, som i NRKs tilfelle står på Marienlyst. Derfra går video og lyd-signalene inn i systemet på NRK, og kan via MCR routes til det kontrollrommet/studioet som skal bruke live-feeden i sin sending.

Live X programvaren. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Live X programvaren. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

BGAN er rett og slett et imponerende system. Det er svært robust, og utrolig håndterlig. Selve BGAN-terminalen er ikke større enn en laptop, og lar seg fint frakte rundt. Det er enkelt å koble opp og tune inn, men det har likevel sine åpenbare svakheter.

For det første må man ha fri sikt til satellittene. Er man inne i en by, må man aller helst opp på et tak for å få kontakt med satellittene. Er man i en dal med høye fjell rundt, kan man risikere at man ikke får kontakt i det hele tatt. Systemet er faktisk så sårbart for forstyrrelser at selv en person som går foran terminalen vil sørge for at signalkvaliteten dropper kritisk, og man vil i verste fall få et brudd.

Ikke så kult når man går live i Dagsrevyen for en million seere.

Til tross for at systemet både er robust og enkelt å koble opp, krevet det en viss øving med det for å få det opp å spille raskt. Dette er noe som helst skal sitte litt i fingrene før man står på bakken ved en eller annet ulykke i Norge eller i støvet i et eller annet krigsherjet land. Da er det sjelden tid til å lese instruksjonsbøker eller kjøre på med prøv og feil-metoden.

Opplasting av materiale fra en balkong i Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Opplasting av materiale fra en balkong i Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Speak

Under produksjonen av dokumentarserien «Norge i Krig – Oppdrag Afghanistan» handlet det meste om å gjøre opptak som skulle bli med hjem til Norge så trygt som mulig, for å så klippes i ettertid.

Provisorisk redigerings-suite på hotellet i Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Provisorisk redigerings-suite på hotellet i Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Ved nyhetsproduksjon er det naturlig nok annerledes. Her handler det ofte om å få levert ting hjem kjappest mulig – og da ferdig klippede og speakede reportasjer. Til Afghanistan hadde vi med oss en Mac med Final Cut Pro 7 som klippeverktøy, og benyttet oss av en inntalingsmikrofon ved navn Coles 4104.

Coles inntalingsmikrofon. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Coles inntalingsmikrofon. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Coles 4104 er viden brukt som mikrofon for speaking av nyheter, og har en tilnærmet ufattelig evne til å maskere ut støy fra omgivelsene.

Det skal sågar være mulig å lese voice ombord i fly uten videre problemer, og røverhistorier skal ha det til at det med «snørrbremsen», som mikrofonen populært kalles, har blitt lest voice fra førersetet av en bil langs den tyske autobahn i 130 km/t.

Better safe than sorry.

Å reise til Afghanistan på egen hånd, medfører naturlig nok en god posjon risiko. Risiko på en annen måte enn når man er embedded med en hær, da kuler, raketter og veibomber utgjør den største trusselen, også mot oss som er der for å rapportere.

Endeløs venting på et politi-checkpoint utenfor Kandahar flyplassen. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Endeløs venting på et politi-checkpoint utenfor Kandahar flyplassen. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Når man reiser uten noen form for beskyttelse, er kidnapping en av de største truslene man må hanskes med. Man kan gjøre mye for å unngå akkurat det, og mye av det ligger i planleggingen og verdien av å ha et godt kontaktnett.

Har man folk man stoler på ved de ulike destinasjonene man kommer til, og benytter seg av tolker, fixere og sjåfører som kjenner omgivelsene godt, er mye gjort. Å holde seg så langt under radaren som overhode mulig, og forsøke å tiltrekke seg så lite oppmerksomhet som mulig, er en nøkkelfaktor.

Dagliglivet i Afghanistan. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Dagliglivet i Afghanistan. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

For vår del var nok turen til Kandahar den desidert verste rent sikkerhetsmessig. Kandahar er en by som mer eller mindre styres av Taliban, selv om det offisielt også er den sittende regjeringen som har makten her. Stemningen i byen er imidlertid utrolig ekkel.

Her var det skulende og mistenksomme blikk uansett hvor vi bevegde oss, kombinert med bomber og likvideringer av myndighetspersoner og politi ukentlig. Dette er et sted man skal trå varsomt.

Fornøyd fotograf på landsbygda utenfor Jalalabad. Foto: Gro Holm / NRK
Fornøyd fotograf på landsbygda utenfor Jalalabad. Foto: Gro Holm / NRK

Vi holdt oss mye innendørs, og de gangene vi var ute for å gjøre opptak, var vi sjelden mer enn 3-4 minutter på samme sted før vi satte oss inn i bilen og forsvant inn i trafikk-kaoset igjen.

Vi besøkte også Jalalabad, og ble nødt til å kjøre bil de omlag tre timene det tar fra Kabul. Bilturen gikk blant annet gjennom det etter hvert så beryktede Surobi-passet, noe som stresset vår fikser og sjåfør såpass mye at de insisterte på at jeg måtte ha på meg afghanske klær for å ikke stikke meg ut så voldsomt.

When in Rome…

Å reise rundt i Afghanistan på egen hånd er en fantastisk opplevelse, selv om det setter visse krav til forberedelser og resurser, og når man i tillegg plutselig får høre norsk musikk i bilen man humper rundt i, tror jeg ikke det kan bli stort mer absurd.

10 kommentarer

  1. Kevin Brubeck Unhammer

    Spennande 🙂 passande stemning med det vesle insektet som kraup under BGAN-mottakaren i videoen …

    Apropos internett i Afghanistan: FabFi er eit system for desentralisert nettilgang (mesh networking), opphavleg frå Jalalabad (men dei baserer seg visst på norsk sauesporingsteknologi(!), hehe). Det er ekte desentralisert teknologi: «The system is extensible by anyone without getting central permission, simply by adding a node and pointing it in the right direction.»
    (dei var litt tvitydig nemnt i ei sak i New York Times au: scripts.mit.edu/~emu/fab/?p=2393)

    Sannsynlegvis litt for ustabilt for direktesending då, men veldig kult prosjekt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Slik pakker du til ekstremturen | VJ – Videojournalist

    […] NRKs dyktige medarbeider Marius Arnesen har skrevet en omfattende og nyttig artikkel om utfordringer rundt det å få levert video fra Afghanistan.  […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Håkon Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.