Visualisering av treffsikkerheten til yr.no-varslene

Kategori: Uten kategori

Kart over Norge med fargekodede kvalitetsmarkeringspunkt

Vi har lagt de såkalte verifikasjonsdataene fra yr.no på et kart. Det viste seg å være lærerikt.

Utsnitt av norgeskart som med ulike fargekoder viser kvalitet på temperaturvarsler

Hvor godt traff vi?

Siden før sommeren har yr.no publisert informasjon om hvor gode temperaturvarslene har vært siste 3 døgn for alle steder i Norge.

Dette gjøres ved at varslene sammenlignes med observasjonene fra nærmeste målestasjon. Så gis en score etter hvor nær varselet var den faktiske observasjonen. Denne informasjonen finner du i høyre-margen på alle varselsidene for norske steder:

En varselside fra yr.no med oppforstørrelse av boksen hvor evalueringen ligger: Har varslene vært gode de siste dagene? 96 prosent av temperaturvarslene siste tre dager har vært gode eller svært gode.  De tre siste dagene har: 81 prosent av temperaturvarslene vært svært gode (mindre enn 2 grader feil) 15 prosent av temperaturvarslene vært gode (2–3 grader feil) 4 prosent av temperaturvarslene vært lite gode (mer enn 3 grader feil) varslene i gjennomsnitt vært 1 grader feil Temperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Oslo (Blindern) målestasjon.

Du kan lese mer om hvordan vi gjør det i Hvor gode er værvarslene på yr.no?

Visualisering på kart

Så begynte vi å tenke på hvordan denne informasjonen ville se ut om vi ga hver målestasjon en fargekode basert på hvor bra varselet var for den stasjonen og deretter plasserte det hele over et Norgeskart. Her ser dere et øyeblikksbilde av hvordan det så ut tidligere i dag:

Kart over Norge med fargekodede kvalitetsmarkeringspunkt

Med det samme kan vi se tendenser i hvordan fargene fordeler seg; områder der varslene har vært gode eller der hvor det er flere feil. Siden feil er målt over de siste 3 dagene, kan det variere noe hvor man finner de beste og mindre gode varselene.

Hvorfor?

Langs kysten er det ofte gode temperaturvarsler (grønt og blått), noe som kan komme av at havet virker som en stabiliserende faktor. På fjellet og i dalstrøk kan lokale forhold være mer utfordrende å varsle presist. Feil plassering av værsystemene kan gi kortvarig mindre presise varsel, for eksempel hvis det er varslet sol og det blir overskyet eller tåke.

Vi har lekt litt med fargekoder og terskelverdier, og har kommet frem til at selv om vi er ganske strenge mot oss selv så ser det ikke så aller verst ut. Det interessante er at vi nå veldig tydelig kan se hvilke områder som vi kan bli bedre på.

Hva blir det neste? Burde vi animere verifikasjonene over tid? Hva skal skje når man klikker på et punkt? Hva med resten av verden?

Diskutér i vei!

25 kommentarer

    • +1

      Vindstyrke og -retning.

      Dessutan hadde det vore fint med statistikk over i kva retning feila går og langtids versus korttids-varsel. Både verdi (+/- grader, vindstyrke og -retning) og tid (kom veret for tidleg eller for seint). Om sommaren varslar yr konsekvent dårleg vér frå vest nokre timar før det kjem, men her pleier faktisk varselet frå meir enn eit døger før å vere meir presist enn varselet same dag. Det verkar som om korttidsvarselet ikkje tek nok høgde for at den gode farten veret får over havet ikkje vil halde seg når skyfronten treff varm stigande luft på land. Langtidsvarselet treff betre der.

    • Marit: Det kan være mange grunner til at forskjellige værtjenester varsler forskjellig. Den mest generelle er at vi bruker forskjellige værvarslingsmodeller, både på kort og langtidsvarslene. I tillegg kan det være lokale forskjeller som skyldes ulik beskrivese av bakken, f.eks. land og hav.

    • Som seiler hadde jeg veldig godt likt å få mer data om vind, og faktisk hvor nøyaktig deres data er. Også da spesielt å se hvor gode varslene deres faktisk er.

      Jeg har nå selv lært meg til å tolke varslene deres etterhvert da. Melder dere 2m/s fra nord kl10 og 2m/s fra sør kl 12 vil det stort sett si vindstille mellom 10 og 12 hvertfall, aldri de 2 m/s som er meldt.

      http://www.windguru.cz har jeg lagt merke til som en mer nøyaktig kilde for vinddata, hvor de får måleinformasjonen sin fra vet jeg ikke. En ting er sikkert, når den er enig med yr, da pleier det å bli slik dere melder.

  1. Hvilket varsel er det sammenlignet med? Det er greit å vite om observasjonen er sammenlignet med siste varsel før observasjonen, eller f.eks. 24 timer eller tilogmed et langtidsvarsel. Og der kommer ønsket; mulighet for å velge mellom noen slike intervaller. 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Vi sammenligner varslene som ble utstedt dagen før med hvordan temperaturen faktisk ble. Sammenligningen gjøres hver time (alternativt hver 6. time) der det finnes målestasjonsdata.

      Veldig enig i at det hadde vært spennende å kunne sammenligne observasjonene med de ulike varslene, ikke bare varselet fra dagen før. Takk for tipset 🙂

  2. Som noe fargeblind vil jeg bare gjøre der oppmerksomme på at valget av den røde og grønne fargen er lite optimal for mitt vedkommende. Ellers bra tiltak med infografikk rundt dette temaet.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg brukte før Yr.no veldig ofte, mye for å følge værsituasjoner. Men de siste gangene jeg har sett på værvarslene har de tatt totalt feil…

    Derfor ser jeg istedenfor på lokale værstasjone (direkte) på internett, og ser istedenfor på nedbørsradar og spesialvarsler på Yr.no

    Hva er meningen med værvarsler for neste helg? Også når jeg har sett helge varsler merket «sannsynlig» tar de helt feil!

    Svar på denne kommentaren

    • Hver fargeklatt representerer en målestasjon som er i drift. Meteorologisk Institutt arbeider stadig med å installere nye stasjoner over det ganske land, men de er ikke billige 🙂

      Verifikasjonene brukes selvsagt internt på met.no for å forbedre varslingsmodellene.

  4. Det blir helt feil å snakke om «treffsikkerhet» så lenge det bare handler om temperaturer. Når det gjelder snø, regn, vindstyrker og andre variabler er ofte YR helt i tåka. Egentlig rart at statistikk over alle feilvarslene ikke finnes, det handler bare om ettersjekking av værmeldingene som ble gitt.

    Svar på denne kommentaren

  5. Sindre Utstrand

    Fremstillingen av dataen i dette kartet var flott nok, men jeg har et annet ønske i stedet. Jeg underviser elever i vær og værmelding og skulle ønske dere kunne lage animasjoner av disse kartene: http://www.yr.no/verkart/analysekart.html og tilhørende prognosekart. Vi bruker sattelitt og radar mye og det hadde vært fint å kunne kombinerer med vindretning og frontene på høytrykk/lavtrykk…

    Svar på denne kommentaren

    • Kartene du lenker til lages manuelt av meteorologene, men det bør fortsatt være mulig å koble dem sammen til en animasjon. Vi kommer til å jobbe mye med kartene våre i tiden framover. Takk for tipset 🙂

  6. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at noen av de røde prikkene i kartet skyldes at stasjonen faktisk er nedlagt, og at verifikasjonsdata derfor ikke finnes for den stasjonen. Det gjelder blant annet Laukhella på Senja i Troms.

    Det burde ha kommet tydeligere frem at kartet som presenteres i blogg-innlegget er ment som en illustrasjon av hvordan denne type data kan presenteres, ikke nødvendigvis som et pålitelig bilde av verifikasjonene på et gitt tidspunkt.

    Som dere skjønner så er presentasjonskoden altså fortsatt temmelig eksperimentell 😉

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.