nrk.no

Fremtiden kommer subtilt annerledes

Kategorier: Gadgets & Mobil

tastaturet på en Nokia N95

Man ønsker seg en ting og får noe annet. I 2008 tenkte jeg denne dingsen kunne forbedre hverdagen:

En av de første sakene jeg skrev på NRKbeta, het Chumby-suget og handlet om hvor intenst jeg ønsket meg et lite kosedyr av en nettmaskin som kunne vise nettsider, spille musikk og kjøre ulike småprogrammer. Drømmen min var – ser det ut til når jeg leser saken tre og et halvt år senere – å rive innvollene ut av det søte lille dyret og henge dem på veggen slik at jeg kunne ha yr.no åpen for alltid – ved utgangsdøren – og dermed vite om jeg trengte å ha med paraply eller ikke. Saken sluttet:

Men yr-widgeten kommer nok, og den dagen noen lager en litt flatere vegg-chumby for under tusenlappen som kan gi meg kvalifisert ta med/ikke ta med paraply-info, er jeg solgt som stanglakrids, som det heter på dansk.

61999777166-666 OK

Jeg kjøpte ikke noen Chumby den gangen, selv om jeg vel strengt tatt hadde hatt råd. Men vi skulle renovere huset så grundig at vi måtte flytte ut mens håndverkerne holdt på. Dermed behøvde jeg færre eiendeler, ikke flere. Så inntil vi flyttet tilbake til huset fikk jeg fortsette å klare meg med husstandens tre stasjonære PC’er (hver vår voksenmaskin til jobb og en felles maskin i stuen til barn og musikk). Dessuten hadde jeg jo WAP-siden til yr via trådløst nett på Nokia N95‘en min.

tastaturet på en Nokia N95

Jeg hadde laget bokmerke til yr og en håndfull andre sider jeg brukte ofte på telefonen, ettersom det å skrive inn nettadresser på telefontastaturet var mildt sagt klønete. Selv når man skulle taste noe så kort som m.yr.no: en gang på 6-tallet, en gang på 1, tre ganger på 9, tre ganger på 7, en gang på 1, to ganger på 6, vente litt, tre ganger på 6 – trykk OK

Endelig hjemme igjen

Et års tid senere var siste håndverker ute av døren. Jeg på min side druknet i innredning, småsnekring og alt det man ikke har råd til å få fagfolk til å fikse. Så jeg kjøpte ikke noen Chumby da jeg flyttet tilbake heller. Til gjengjeld kjøpte jeg en 17″ laptop med Windows 7 som erstatning for min andel av de tre stasjonære maskinene vi hadde. Windows 7 var et stort skritt frem fra tidligere windowsversjoner for meg, for da kunne jeg trykke sleep og så gikk maskinen og la seg. Det gjorde de forrige versjonen også, men når jeg så startet den igjen, var den som oftest klar til innsats etter 10 sekunder. Dermed kunne den stå og halvsnorke (og dra opp strømregningen) hele døgnet, men være nesten like klar som en Chumby til å fortelle meg om jeg trengte paraply eller ikke. Den sto fortsatt i feil rom, men frykten for å bli våt kan drive en mann opp en trapp, som det heter.

Goodbye T9

Så ble det til slutt – symbolsk nok – mangelen på paraply som sendte min Nokia N95 til kirkegården. Telefonen ringte under et voldsomt regnskyll, jeg svarte, snakket i kanskje et halvt minutt, og la den i i en tørr innerlomme. Da jeg kom inn igjen, var skjermen svart. Jeg demonterte telefonen og tørket den i dagevis, men den ville ikke snakke med meg igjen. Etter en mellomfase med noen ulidelige lånetelefoner fikk jeg min første touchtelefon, en iPhone 3GS den høsten.

Det førte til noen endringer både i dingse- og mediebruken min som trer klarere frem når jeg ser tilbake:

• iPod’en min, som hadde vært med overalt i årevis, både som musikkilde hjemme og underveis, og som bærbar videospiller for barna på flyturer ble liggende og samle støv. Jeg hadde hatt noe musikk på N95’en, men musikkspilleren var ikke så umiddelbar, så det endte med at jeg heller bar med meg iPod’en.
• Det å alltid ha en Moleskine i lommen til å skrive ned ideer ble ikke lenger vesentlig – jeg kunne skrive raskt nok på skjerm-tastaturet til å ikke miste ideene mens jeg slet med tasting
• Hverdagsbildene mine ble vesentlig dårligere. De siste to-tre telefonene mine hadde hatt ganske gode kameraer og hadde filmet passabel video, så jeg hadde aldri med kompaktkamera lenger. iPhonen var ubrukelig til å ta bilder utover enkle registreringer av situasjoner. Men jeg brukte den likevel. Epokens fotografier står frem som nesten like Low Tech på bildedisken som Lomo- og Mustek-periodene mine i begynnelsen av forrige tiår.
• Lydkvaliteten på innspilling var blitt så bra at jeg ikke lenger trengte fyre opp PC’en for å spille inn noe, jeg fikk CD-kvalitet(ish) i FiRE
• Da Spotify litt senere dukket opp i mobilversjon ble gigabytene med CD’er jeg i månedsvis møysommelig hadde sittet og rippet liggende ubrukt på NAS-disken
• Jeg bar ikke lenger rundt på lesestoff på korte turer, jeg leste flere romaner via Kindle på telefonen
• Laptop’en ble brukt sjeldnere – alle oppgaver som tok mindre enn 15 minutter gjorde jeg på telefon i stedet for på PC – og jeg ventet spent på nettbrettene. De stasjonære maskinene hadde allerede gått til loppemarkedet
• De åpne og søkende bordsamtalene i selskapslivet klasket i bakken idet Mr Google begynte å dra frem iPhonen og fortelle hvordan ting faktisk er. Plutselig kunne enhver debutant med Google i hånd konversere om hva som helst. Dette devaluerte raskt min Triviakongen-tittel fra 90-tallet – en tittel som hadde krevd et sinnsykt konsum av dagsaviser og New Scientist. Jeg kompenserte ved å være raskest til å taste gode søkefraser
• Jeg sluttet å lese papiraviser og magasinkonsumet gikk også ned. Likevel fortsatte jeg å lese ting uansett hvor jeg var
• Jeg ble mer rastløs og ukonsentrert – det var ikke lenger slik at jeg kunne kjede meg i tre minutter mens jeg ventet på ettellerannet (noe som stort sett førte til interessante tanker såsnart hjernen gearet ned), jeg forsvant alltid ned i telefonen og sparklet igjen alle livets naturlige pauser med litt kjapt konsum, svaring på NRKbeta-kommentarer eller hva det måtte være

Hello What?

en iPhone 3GS med sprekk i skjermen

Forrige uke mistet jeg iPhone’n face down i betonggulvet. Den virker fortsatt, men jeg har måttet tape over den øverste delen (inkludert belysningssensoren) for å ikke skjære meg i øret når jeg snakker. Nå driver jeg og vipper frem og tilbake på om jeg skal hive meg på hype’n neste uke og få meg en iPhone 5 (som man får håpe endelig har et brukbart kamera) og arbeide litt med telefondisiplinen, eller om jeg skal la fremtiden kjøre videre uten meg og klare meg med en Clas Ohlson-Nokia som bare kan ringe og SMS’e, og heller være litt mer tilstede i eget hode. Da kommer jeg sannsynligvis til å trenge en Chumby til paraplyspørsmålene.

Jeg vil anta at mange av dere som har smarttelefoner (enten det er bilde av epler eller roboter på dem) har opplevd liknende endringer i ulik grad de siste årene. Hvordan håndterer dere det nær ubegrensede suget etter å suse seg bort? Og hadde det vært mulig å jobbe med medier og teknologi men likevel ha en offline-telefon i 2011?

44 kommentarer

    • Anders Hofseth (svar til Øyvind Solstad)

      Hehe. Takk for tabloid-tydelig svar, Øyvind.

      Men har du noen løsninger i ermet i tillegg, eller er det et «nei» til å håndtere hjernen som vil på tur også? 😉

    • ALT som går inn under benevnelsen duppeditter er for noksakter og tomhjerner. Hvis en duppeditt kan brukes til inntekts ervervelse, så er det ok. Men på fritida SKAL de legges bort; slåes av; knuses; whatever…. De som virkelig gjør det stort her i verden er «ikke tilgjengelige» på duppeditter, uansett tid på døgnet/året. Det er kun tomsingene som har limt en slik til kroppen 24/7. Husk det.

    • Øyvind Solstad (svar til Anders Hofseth)

      Det var i grunnen bare tenkt som et svar til dette spørsmålet: «Og hadde det vært mulig å jobbe med medier og teknologi men likevel ha en offline-telefon i 2011?»

      Og der er svaret nei. 100% nei.

      Med mindre du skal sitte foran PCen.

      Det blir som å spørre om en som jobber med grøftegraving kan jobbe med spade (i stedet for gravemaskin) eller om regnskapsfører skal dra fram kuleramma.

      Nei.

      Når det gjelder det andre du tar opp – det med at ingen tidsrom ikke skal fylles med litt nettlig eller «mobilig» ;-P aktivitet, så er det spennende. For jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

      Min metode har vært å fokusere på sanser i perioder. Hva hører jeg nå? Hva ser jeg nå? Hva lukter jeg nå? Og så har det blitt en slags øvelse til å fokusere på det skjer.

      Ellers så har det handlet om det jeg kaller «bestemorting» – og som jeg sikkert kunne skrevet en blogg om. Bestemorting er de tingene bestemor fortalte deg: Spis maten din. Rydd opp etter deg. Gå og legg deg tidligere. Få nok frisk luft. Drikk masse. Ikke frys. Sov nok.

      Når jeg slurver med bestemortingene blir det tull i systemet. Da blir jeg mer ukonsentrert og det blir lettere å glemme seg bort i trivialiteter som sinte fugler og tweets.

      For meg er da et større fokus, på meg selv og hvordan jeg har det som løser problemet. Har jeg det bedre, orker jeg mere, og fokuserer bedre på ting som krever mer konsentrasjon.

      Dermed er altså MIN løsning å spise sunnere, sove mer og ta bedre vare på meg selv. Det funker for meg.

      På den annen side; 80-90% av de beste idéene mine kommer fra ting som absolutt ikke er viktige. Derfor følger jeg mange tusen på Twitter, derfor abonnerer jeg på hundrevis av RSS-feeds, og diskuterer det jeg føler for med alle slags folk.

      Dermed utsetter jeg meg selv for det andre enn det vante, og jeg glir ikke inn i vanen. Det er min beste medisin for å være i fart, ha nye tanker og bli inspirert. Og i en digital og «connecta» verden skjer det svært mye gjennom mobilen – og da ofte som inspirasjon for noe som senere skjer i den virkelige verden. Det gjelder faget mitt (sosiale medier og kundedialog), det gjelder bøker/ny kunnskap/andre meninger, det gjelder musikk, film og grafiske utrykk, og det gjelder nye mennesker og deres fine verden.

      Jeg elsker nettet, mobilen og alle de menneskene hvis tanker suser inn til meg gjennom den. Jeg blir glad bare av å tenke på det. Jeg kunne aldri aldri aldri tenke meg å gå tilbake til en utilkobla verden.

  1. Fin sak. Jeg kjenner meg godt igjen i det der å aldri klare å kjede seg lengre. Merker det godt når jeg flyr, de 10 minuttene etter take-off og før landing er nesten ulidelig lange.

    Gleder meg til saken din om 3 år igjen, hvor du forteller om hvordan du mistet iPhonen i bakken og kjøpte en dum-nokia

    Svar på denne kommentaren

  2. Veldig godt innlegg som jeg ser flere blogger om. Det å revurder tiden sin online.

    Alle snakker om å være mer på web overalt, men ingen snakker om å være mindre.

    Historien viser bestandig en trang til motreaksjon, så hvilken bølge «Nyhippier» dukker opp som en motpol til dagens onlineavhengighet?

    Svar på denne kommentaren

  3. Christian Stubø

    I Android-verdenen finnes det, eller er på vei, flere smarte touchskjerm-telefoner som tåler både støt og støv og vann. Både Motorola, Sony Ericsson, og Samsung har eller får telefoner i denne kategorien.

    Svar på denne kommentaren

  4. Mitt råd: skaff deg en roligere dings, så kommer konsen tilbake. Opplevde det samme som deg da jeg fikk smartfon, men har merket at pulsen har roet seg etter at jeg kjøpte Kindle. Og så blir man jo så klok av alle bøkene man får lest istedenfor å spille Wordfeud eller lese m.nrk.no. 😉

    Svar på denne kommentaren

  5. Edvin Sannerman

    Det slår ingen her at det å kjede seg har blitt ensbetydende med å «surre» med noe på telefonen? Man kjeder seg jo, og surrer litt for å finne på noe annet, og kjeder seg igjen. Og – når skal begynne å snakke om at historiens utvikling ikke bare styres av «reaksjoner» og «motreaksjoner», som om vi var styrt av noe som gjorde at vi trengte å reagere på en eller annen spesiell måte? Det kan jo hende at det er en hel haug av folk der ute som for svært lenge siden har skjønt at det å bli avhengig av denne formen for «by-the-way-tilværelse» er oppskriften på å bli stresset på en kjedelig måte? Da er det ingen motreaksjon, det er bare noen som har skjønt noe som noen andre ikke har skjønt, og som de som ikke har skjønt det benytter enhver anledning til å rope ut at de lurer på om de har skjønt det. Som en mann opp i årene sier jeg, trekk pusten – dypt og inderlig!

    Svar på denne kommentaren

  6. Takket være et generelt veldig bevisst forhold til stress (og krøll med nakken i møte med min første smartphone) har jeg jobbet mye med å definere nett- og mediekonsumet mitt, slik at jeg kan prioritere hva jeg faktisk ønsker å bruke tid og krefter på.

    – Hvilke blogger skal jeg bruke tid på å lese? Hvilke holder det å sjekke? Og når skal jeg bruke tid på det? (Er det når jeg er nysgjerrig, eller når jeg er rastløs? Eller når jeg har fem minutter til overs på t-banen? Eller er det sammen med en god kopp kaffe mens ungene ser barne-tv?)

    – Hvilke oppgaver kan jeg gjøre på mobilen, på en måte som frigjør tid eller i hverdagen? (F.eks. sparer jeg mye tid på å sjekke mail på t-banen, uten at jeg nødvendigvis svarer på alt da. I stedet kan jeg planlegge en date med laptopen for å svare på det som krever litt tid og tanke.)

    – Hvilke situasjoner hører google hjemme i, og når blir diskusjonen egentlig bedre uten? (Det er stor forskjell på å google fram svaret når ungene spør, og å tillate noen få sekunder med felles undring før man google sammen…)

    – Hvor ofte (og når) gir jeg rom for sosiale medier (særlig twitter) i hverdagen? Hvorfor bruker jeg sosiale medier? (Hvis det er for å få nyheter først bør du kanskje sjekke hele tiden, men hvis det er for å få med seg spennende debatter, er det kanskje bedre å gi twitter, med tilhørende blogglesing, et kvarter to ganger om dagen…)

    Jeg tror vi får mindre ut av vår mediabruk hvis den er konstant. Gleden drukner i mengden, og vi går glipp av ting som ellers ville gitt hvile, relasjoner og refleksjon i hverdagen.

    Jeg jobber ikke med medier og teknologi, men jeg håper at nyheter lever i noen timer, selv i deres felt. Da kan man faktisk velge mellom det konstante og det planlagte.

    Svar på denne kommentaren

  7. Erik Andreas Fonahn

    Dette er en veldig god oppsummering av endringer i medieforbruk hos den jevne teknologi-interesserte nordmann. Mange av oss kommer ikke til å ha noen interessante historier å fortelle barnebarna våre fra denne perioden av våre liv. Vi var for opptatt med å se ned på smartmobilene våre. Jeg mener dog ikke at våre barnebarn hadde brydd seg om eventuelle historier uansett. De kommer til å være for opptatt av å lese nrkBeta-artikler i smart-solbrillene sine.

    Svar på denne kommentaren

  8. Kjetil Endresen

    Hva med å reparere iphonen? Har ikke det slått deg inn?

    Det er da vitterlig ingen heksekunst å enten levere den inn til repreasjon, eller å bytte glasset selv. Så varer den enda i noen år, og miljøet, lommeboka og verden blir mye gladere. =)

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjetil Endresen)

      Tanken har streifet meg.

      Det er noen tekniske ting som taler imot:

      1) Batteriet har – som resten av telefonen – vært i bruk i to år og levetiden er på vei nedover. Skal jeg bytte både det og glasset begynner pengene å trille.

      2) Det er en 16GB-telefon. Fordi jeg også bruker den som navigasjon har jeg appen TomTom som bruker uanstendig mye av denne plassen – hver gang det kommer oppdatering av den må jeg fjerne alt av musikk, bilder og video for å ha plass til oppdateringen

      3) Kameraet har hele tiden vært min mest vesentlige innvending mot telefonen. Jeg ble f.eks. en kveld i vinter vitne til at en gruppe sikkerhetsvakter forfulgte en butikktyv, la ham i bakken og holdt ham brutalt nede. Lenge. Jeg kom hjem med grå grøt istedenfor brukbar video. Da holdt jeg på å kjøpe en iPhone4, men tenkte jeg skulle vente på 5’ern.

      Så slik jeg ser det er alternativene enten en ny og bedre iPhone kombinert med høyere surre-disiplin eller å bevisst gå ti år tilbake i tid.

    • Jeg venter i spenning på iPhone 5 / iPhone 4s og kommer til å oppgradere. Først og fremst for enda raskere prosessor.

      Når det er sagt, dagens kamera i iPhone 4 er faktisk svært dugandes, og har av flere blitt trukket frem som et av de beste mobilkameraene, det er milevis unna kameraet i iPhone 3GS.

  9. Etter at jeg fikk meg smarttelefon, gikk bruken av laptopen min ned. Etter jeg fikk meg iPad har jeg nesten ikke brukt laptopen i det hele tatt! Bruker laptopen kun til Photoshop og lignende. Hadde jeg skaffet meg en «vanlig» mobiltelefon og kvittet meg med iPaden, hadde jeg nok vært mye mindre tilstede på nettet.
    Og som du sier, så er det nesten aldri en står og kjeder seg mens man f.eks. venter på bussen når man har en smarttelefon eller nettbrett. Men jeg tror de Nokiatelefonene på Clas Ohlson har Snake da 😛

    Svar på denne kommentaren

  10. Slik jeg ser det: Digitale enheter er kommet for å bli. Altså er surring også kommet for å bli. Å la være å bruke digitale enheter bare fordi man er redd for å surre blir å kaste ut barnet med badevannet. Det er mye positivt med de digitale enhetene også.

    Det er smartere å investere tid og krefter på å lære seg et mer bevisst forhold til sin tidsbruk og når man skal bruke digitale enheter og når man ikke skal gjøre det (Nora skrev en bra kommentar om nettopp det, så jeg skal ikke gå dypere inn på det). Og å rett og slett lære seg å kjede seg litt av og til. Eller, å lære seg å få tiden til å gå i «tomrom» i hverdagen uten å måtte ty til lettvint underholdning. Da bygger man seg opp et arsenal med «våpen» som gjør det lettere å styre tidsbruken sin uten å surre for mye, uansett hvilke nye duppedingser fremtiden måtte kaste på en.

    Svar på denne kommentaren

  11. Mediabruk, ja. Det er jeg alt for flink til. Det har vel så og si spist opp det lille jeg hadde av initiativ til å finne på noe på egen hånd. Hodet har det bare så mye mer behagelig der og da i en evig F5-jakt etter nye betydningsløse distraksjoner…

    Plana mi er å flytte det største problemet, PCen, fra stua til soverommet (i mangel på bedre alternativ i en to-roms leilighet) og heller kjøpe meg en tablet eller noe annet mindre støyende for IM-behovene mine. Jeg husker jeg droppet å sjekke Facebook mer enn en gang eller to daglig for noen måneder sida, noe som var veldig greit. (Hvorfor jeg har gått over til å sjekke den støyen igjen er jeg ikke sikker på. Jeg får absolutt ingenting ut av det.)
    Jeg tror Nora sitt innlegg lenger opp her sier mye av det jeg burde gjøre og tenke over. F.eks er RSS-leseren min fyllt med alt for mange abonnementer. Jeg burde vel rydde opp litt der med tanke på hva jeg faktisk vil lese og ikke lese.

    Smarttelefonen ser jeg ikke på som noen stor plage for øyeblikket, men den bidrar nok til den konstante strømmen av å oppdatere seg på alle mulige nyheter rundt om kring. Jeg merket ikke noe stort savn da jeg gikk over til en litt mer primitiv telefon noen dager her, men innså jeg bruker den til en del praktiske ting som gjør at jeg ikke kommer til å nedgradere den med det første.

    Svar på denne kommentaren

    • Vidar Andreassen (svar til chris)

      Navlebeskuende? Ja, å skrive om seg selv og sine egne erfaringer kan alltid betraktes som navlebeskuende, så slik sett har du rett.

      Men hva så? Så lenge man skriver for mennesker som i større eller mindre grad er i samme situasjon som en selv, og dermed har de samme referanserammene, er ikke det lenger så interessant. Jeg tror flere enn meg satt og nikket og gliste gjenkjennende underveis når vi leste denne artikkelen (og kommentarene). Ergo – artikkelen traff sitt publikum.

      Kanskje det betyr at vi er like navlebeskuende? Men fortsatt – hva var problemet?

  12. he he, min iPhone ser helt lik ut, men med sprekker bak også. Kommer virkelig iPhone 5 om en uke?

    Jeg har tenkt som deg; enten ny iPhone 5 eller tilbake til tidlig 2000-talls. Men hvordan skal man greie seg uten yr.no og real time oppdateringer av når bussen kommer?

    Svar på denne kommentaren

    • iPhone 5 eller 4s (ryktene spriker), blir lansert på tirsdag neste uke, men er nok ikke i butikkene før et par uker etter (I USA, ikke nødvendigvis i Norge, i verste fall kan det ta noen måneder).

    • Iphone 5 har vært tilgjengelig i over et halvt år. Som kopi fra Kina. Bedre enn originalen, to simkort, TV og mye mer brukervennlig. Pris; kommer an på hvor man har sine kontakter; 3-500,- NOK. Fra de som produserer den; ca 150,- NOK alt etter kvantum.

  13. Nettbrett og smarttelefoner er fancy, og kan sikkert være nyttige for folk som er mye på farten. Jeg er som oftest hjemme eller på jobb hvis jeg trenger nettilgang, og da er en laptop mitt favorittverktøy. I stedet for å ligge i sengen om morgenen og sjekke nyheter og mail på telefonen, rekker jeg å stå opp, sette på kaffe, dusje og kle på meg – og sjekke det jeg må sjekke i løpet av et par minutter på en PC. på grunn av iGoogle, diigo, gmail, dropbox og synkronisert Chrome har jeg alltid det jeg trenger i nærheten. Mobilt nett bruker jeg på hytteturer eller i bilkø.

    Svar på denne kommentaren

  14. Artig å se bilde av en Chumby. Min lever i beste velgående som vekkerklokke med nettradio og nyttige widgets. Og utviklerne har gjort en kjempejobb med å forbedre programvren. Jeg hadde sett for meg å kjøpe flere til å ha andre steder, men iPhone / iPad har erstattet det behovet.

    Svar på denne kommentaren

  15. Gubedre hvor deilig det er å koble seg helt av. Skru av PC-en eller legge bort telefonen, så finne fram en bok, eller for min del, gitarnerd som jeg er, gitaren, eventuelt loddebolten og så mekke og skru litt.

    Er på Facebook av rent praktiske grunner. Sjekker den ganske ofte, men aner ikke hvorfor, det går nemlig langt mellom hver gang jeg leser noe givende der. Og nyhetsavhengigheten – må liksom bla kjapt igjennom nettavisene relativt ofte – hva er vitsen?

    Kjenner det lukter høst nå. Lukten av løv, regn og fulle epletrær. Det var tider, det. Da vi var ute på epleslang, syklet og syklet, pyrret i skogen, uten en eneste elektronisk duppeditt. Savner den tida, gitt.

    Svar på denne kommentaren

  16. Vet ikke om det er nevnt tidligere, men: kjøp nytt display assembly på ebay. sørg for at det er gratis frakt og fra en god selger med godt rykte. installasjon gjøres via ifixit.com. så kan du bruke din 3gs i flere år til. Eller til neste gang du mister den ned 😀

    Svar på denne kommentaren

  17. Etter å lest diverse kommentarer her merker jeg hvor tibakestående jeg er, teknologisk sett.
    Ingen nettbrett, smarttelefon, RSSfeed, Twitter, syncing av diverse enheter eller hva det nå er guruene driver med for dagen.
    Jeg har en telefon, som gjør hva en telefon bør gjøre: telefonering, sessemessing, og vekke meg om morgenen. Den tar visstnok også bilder, men det har jeg aldri prøvd.
    I tillegg har jeg en Clip+ med Rockbox som gjør hva en musikkspiller skal gjøre, og et kamera som gjør hva et kamera skal gjøre.

    Det går fint an å leve på denne måten òg.

    Mitt forslag er å kjøpe en idiottelefon (men ikke en Clas Ohlson-Nokia, de er fabrikkdesigna til å ryke etter ett år. Temmelig ukult.) og bruke resten av pengene på et lite kamera du kan ta med deg. Canon S100 burde være ute om ikke lenge.

    Som alle andre tenker jeg at alle andre burde leve som meg. Det er det eneste rette.

    Svar på denne kommentaren

  18. Etter å ha gått over til android med «alle rettigheter», stor fin skjerm og alt det der, har jeg blitt helt fullstendig avhengig av podcastene til NRK. Er jeg på vei et sted er Echo, naturens verden, Herreavdelingen, dagsnytt osv osv nesten alltid på øret. Hører nesten ikke på musikk lenger. Og for ikke å snakke om når jeg legger meg… En propp i øret, laveste volum, så sovner jeg bang. Får ikke med meg mer enn første minuttet, men nå har jeg begynt å våkne når podcasten er ferdig… Og når jeg sitter på ferga over oslofjorden så sitter jeg og surfer nettaviser, samtidig som jeg hører f.eks herreavdelingen, og merker at jeg egentlig ikke får med meg noen ting av hverken det som blir sagt eller hva som står skrevet.
    Jeg digger å ha alt tilgjengelig til en hver tid, men jeg tror kanskje ikke jeg blir noe klokere av det…

    Svar på denne kommentaren

    • Hr.Eriksen (svar til Truls)

      Kjenner følelesen. Hørte på podcast fra radioresepsjonen samtidig som jeg leste en analog utgave av hobbiten. Etter å ha lest samme side 4 ganger slo jeg av podcasten.

      Og der er vel kjernen av det hele. når vi skal konsumere absolutt alt hele tiden så ender det opp med at vi kun får med oss det enkleste og mest tabloide. eks: siste tullenyheter fra db.no og lettbeint underholding fra p3.
      Men til de store ting er det fremdeles best å kunne fokusere på 1 ting av gangen.

  19. Det funker fint. Rekorden min er mobilen helt av i 3 mnd. Ga ganske enkelt beskjed at jeg ikke var tilgjengelig på noe som helst som lagde lyd, pep eller vibrerte. Og jeg er forretningsmann som har verden som arbeidsplass.

    Svar på denne kommentaren

  20. Hvis du kjøper en billig Android, som Samsung Galaxy Mini, mens du venter på neste iPhone modell, så skjønner du bedre hvorfor du ønsker legge så mye peng på iPhone. Dette Android styr er ikke for oss som en gang brukt iPhone. 🙂 Ellers så kjøp nokia, som er støv/støtsikker, så har du reserveløsning på hyttetur og/eller ved sporty aktiviteter! 🙂 Det føles litt rart og klikke omkring på iPhone sin glass-telefon når du står med leire opp til kne i skogen på løpetur og prøver å bytte musikk eller pause endomondo… Sony Ericsson kommer nå med en støt/støvsikker Android telefon også… Løkke til!

    Svar på denne kommentaren

  21. Anders Svenneby

    Jeg trodde jeg var konstant online allerede i 2008, men de nye dingsene integrerer meg mye mer med «the Interwebz» i dag enn for tre år siden:
    Det er utenkelig å gå på do uten mobil; da blir jeg nervøs og får ikke utrettet noe. Må tilogmed sørge for å ha med meg nettbrett om jeg så bare skal en snartur ned til Kiwien på hjørnet. Det kunne jo hende at det var tre folk foran meg i køen ved kassa, og det blir lett litt kjedelig, så hva i all verden gjør man da hvis man ikke har med seg en dings så man kan oppdatere FB-profilen sin («Kø på Kiwi. Også jeg som bare skulle ha pultost og eddik. *sukk*. Bli med i den nye FB-gruppa mi ‘JA til hurtigkasse på Kiwi!'»)?

    Hvordan dingsene ser ut om tre år – eller om 6 måneder for den saks skyld – tør jeg knapt gjette på. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å være tilkoplet Nett i enda større grad enn i dag.

    Svar på denne kommentaren

  22. Rydd opp i digital-livet ditt

    […] så ofte før på NRKbeta ble det en god diskusjon under Fremtiden kommer subtilt annerledes om hvordan smarttelefonen har sniksparklet igjen alle livets pustehull. Vi har hentet frem noen […]

    Svar på denne kommentaren

  23. Steve Jobs 1955 – 2011

    […] Hofseth har filosofert litt over disse ikke så målbare detaljene i både artikkelen om hvordan fremtiden kommer snikende litt subtilt og i artikkelen om hvorfor vi ikke ble venner Samsungs Galaxy […]

    Svar på denne kommentaren

  24. Jill Walker Rettberg

    Vi har en Chumby liggende å samle støv – den var vel kjøpt inn i 2008/9 eller deromkring og ble brukt en del inntil 1) vi flyttet og aldri kom på å pakke den opp av flyttekartongene og 2) vi fikk oss iphoner… Jeg foreslår jevnlig å gi Chumbyen bort på loppemarked men får stadig nei av gemalen. Nostalgi for noe som var så kult for ikke så lenge siden?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Jonny Eriksen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.