nrk.no

Papiraviser med slagside

Kategorier: Internett,Journalistikk & Media


Aviser på papir har hatt sine glansdager. Forsiden på dagens Aftenposten viser ganske tydelig endringene som har skjedd med papiravisen de siste årene:

faksimile av Aftenpostens forside på papir. Hovedoppslag: Halvar ble mobbet av læreren. 15 000 elever opplever det samme. Liten sidespalte med Hurtigruten-ulykken og valget i Danmark

Dagens klart største saker, Ulykken på Hurtigruten og valgutfallet i Danmark, to saker som begge ville vært soleklare toppsaker for ti år siden er henvist til en liten venstrespalte. Begge har veket plassen for hovedsaken i dagens A-magasinet. Som er en god sak, bevares. Men den kunne i og for seg like godt stått i A-magasinet neste uke. Eller forrige uke. Aftenposten har selv gravd frem saken, og kan selv styre når den er dagsaktuell. Den er ikke en hendelsesnyhet, som de to i venstrespalten.

Gårsdagens nyheter

Aftenposten er primært en abonnementsavis og selger ikke i like stor grad som tabloidavisene på forsideoppslaget, men mønsteret er synlig også hos tabloidene:

Dagens Dagbladet på papir kjører riktignok Hurtigruten som hovedoppslag, men med hovedfokus på hva som skjedde på dagen igår, ikke på utviklingen utover kvelden, ettersom faren for kantring ble reell. VG på papir nevner Hurtigruten på forsiden, men hovedoppslaget er en annet.

Alle disse avisene ville hatt Hurtigrute-situasjonen, slik den så ut rundt midnatt igår, som toppsak for bare noen få år siden. Og «side 4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17 og midten». Men ikke idag. Nyhetene slik de så ut rundt midnatt virker ikke lenger. For å sitere en venn av meg: «Det er som å selge dag-gamle rundstykker når det står en bod ved siden av som selger ferske. Virker det som en forretningsidé ?» Det gjør det selvsagt ikke. Boden som selger de ferske rundstykkene heter internett.

Det som skjer nå

Internett er fint for oss som liker å være oppdatert. Vi kan til og med få live-video fra Ålesund kai; mens jeg skriver dette sitter jeg med video i et lite vindu og ser at båten foreløpig flyter, men den krenger faretruende. Flere nettaviser ligger ute med live video nå. Det papiravisen byr på er stillfoto fra igår, med en bildetekst som er så rundt formulert at den tar høyde for alle mulige utfall av saken. Sammenlikn live-videoen du kan se på mange nettaviser med denne bildeteksten:

Fotografi av MS Nordlys som ligger ved kai med slagside. Bildetekst: MS "Nordlys" fikk en stadig større slagside mens den lå til kai. Lenge var det uklart om den ville gå rundt.

Dette er et problem for papiravisene, som har vært rigget for at nyhetene skal sees i døgnperspektiv og ikke minuttperspektiv.

Avisøkonomi i grove trekk

Kan de ikke bare flytte folkene over på nettet? Nei. Det er ikke så enkelt. Og ikke primært fordi nettjournalistikk krever annen kompetanse enn papirjournalistikk.

Lønnsomheten for en fungerende papiravis er en helt annen enn for nettutgaven. Det er ikke først og fremst prisen leserne betaler for avisen som gir smør på brødet for avisens ansatte og eiere. For Aftenpostens del er annonsene – kanskje særlig boligannonsene – en vesentlig del av omsetningen.

I tillegg kommer de såkalte innstikkene. Innstikk er det som var haugen med reklame for fiskeboller, støvsugere og allværsjakker som Posten ikke lenger kan lesse ut til folk som har reservert seg mot reklame. Nå ligger bunken inni Aftenposten og andre budleverte aviser. Disse innstikkene, 170 millioner pr år bare fra Aftenpostens bud subsidierer hver enkelt avis med noe slikt som 20 kroner, har jeg blitt fortalt. De opprettholder et budkorps på 1800 stk i Osloregionen.

Modellen er lønnsom så lenge abonnementstallene er slik at budet skal stoppe ved et flertall av dørene, men finner for mange folk nyhetene andre steder, er det til slutt et nivå der det ikke er mulig å holde det gående lenger. Da raser konstruksjonen.

Forsøk på løsninger

Betaling på nett

Kampen for lønnsomheten gjøres på flere ulike arenaer. En av tingene som prøves ut, er ulike betal-modeller for nettinnhold, som iPad-utgaver. VG og Aftenposten har holdt på med dette en stund, Dagens Næringsliv fulgte etter denne uken, med en løsning der enkelt-utgaver koster 21 kroner. Kanskje kan det til en viss grad fungere for DN-lesere som ikke tenker på hva avisen koster, men for prissensitive aviser som VG og Dagbladet er ikke en pris på nivå med papiravisen en farbar vei. En inndeling i gratis og betalmur prøves med varierende suksess ut av nyhetshus verden over. Kanskje kan det redde mediehuset og journalistene, men papirprodusentene vil uansett aldri se disse pengene, og reklamekronene ser kanskje ikke veien om mediehusene som like viktige på nett som på papir.

Profilendring

Et annet grep som gjøres, er det vi ser eksemplifisert på dagens Aftenposten-forside. Å endre fokus fra breaking news til dybde, opplevelse og meninger. Vi har de siste årene sett Dagsavisen dreie fra nyhetsavis til kommentar- og meningsavis, Aftenposten legger nå større vekt på debatt, dybde og egne saker. De siste årene har avisen endret seg slik at man får betydelig mer utbytte av kulturdelen og A-magasinet enn nyhetsdelen – rett og slett fordi de har tatt konsekvensen av at leserne kjenner det meste som står i nyhetsdelen fra gårsdagens Twitter og nettaviser.

Hva skjer da?

Et åpent spørsmål er hvor mange folk som føler samme sug for å kjøpe dagsmagasiner som de har følt for å kjøpe dagsaviser, slik at strategien fører frem. Men la oss forutsette at denne dreiningen selger annonsene i papiravisene godt nok til at det fortsatt er grunnlag for videre drift. Da kan de vakle videre med større fokus på langsomt innhold og overlater nyhetpulsen til nettet. Ressursene i avishusene vil da være i bevegelse fra hendelsesformidling til featurestoff. At lønnsomheten i bransjen beveger seg fra nyheter (som alle kan skrive om) til innhold avisen (enten den er på nett eller papir) vet den kan være alene om, vil gi en på mange måter spennende fremtid.

Overflod ødelegger flere ting enn knapphet gjør. Samfunnet vet hvordan det skal håndtere knapphet.

Clay Shirky

35 kommentarer

  1. Det er mulig inntektene kommer på en annen måte, men omsetningen til Aftenposten Distribusjon er oppgitt til 385 millioner kroner. Fordelt på morgenutgavens opplag på 240000, og alle årets dager, gir det 4,40 kroner per avis.

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard R O (svar til _ad_)

      Det er jo «litt rett» til begge her… da opplagstallet på 240.000 er hele opplaget inklusive løssalg og aviser distribuert utenom bud (gjennom post).

      Der hvor Aftenposten ikke kontrollerer ditribusjonsapparatet er det meningsløst å legge ved annonsebilag (hvorfor betale postgang for elkjøp istikket?). Aftenposten er nok reellt med maksimalt 150.000 aviser som blir distribuert via bud. Altså blir tallene på 4,40 per avis heller ikke riktige.

      En digresjon; Er aftenposten avis? I det øyeblikket bilagene blir flere en det redaksjonelle… er avisen da død? Reg definisjonen her: no.wikipedia.org/wiki/Avis#Definisjon_av_begrepet_.C2.ABavis.C2.BB

  2. Toralf Sandåker

    Hvordan skal nyhetsdekningen finansieres? Det er det store spørsmålet. I dag er det, med få unntak, tradisjonelle medier som finansierer nettmediene. De fleste er villige til å betale for tradisjonelle medier, og disse har vært flinke til å utvikle seg i nesten samme tempo som konkurransen fra nettdrevne gratismedier.

    Like flinke har ikke nettmediene vært. Å se på kaia i Ålesund er like spennende som å se maling tørke. Å sette opp et kamera med en operatør som ser til at videobildene overføres er ikke nyhetsdekning, det er knapt webcam. Redaksjonelt arbeid, journalister som aktivt jobber med reportasjelegging og fotografer som «lappefotograferer» hendelsen er ikke der. I sannhet en «nyhetsdekning» som er et gratistilbud verdig.

    Så er det heller ikke internett som er papiravisenes konkurrent. Internett er bare en distribusjonsmåte, som budene og aviskioskene er det. Like lite som noen ville betalt for blankt papir eller en samling ark med skjermdumper fra et webkamera akkompagnert av pressemeldinger og stortingsreferater, er det noen grunn til å betale for lite journalistiske nettnyheter.

    Nå er mange nettredaksjoner på god vei, men skulle de vært selvfinansierende, ville vi fått et vakuum i nyhetsjournalistikken. På sitt verste er nettaviser ikke så mye bedre enn et knippe pressemeldinger og referater, med kildenes egne bilder – reddet av overliggende journalistiske bilder og tekster fra papirmediene. De nye tavlemediene er ikke stort bedre, de bare pakker informasjonsstrømmen penere inn.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Toralf Sandåker)

      Enig med deg i endel av dette Toralf, men ikke alt. At det mest sentrale spørsmålet som du sier er den finansielle siden, er imidlertid åpenbart.

      Å se på kaia i Ålesund har klare maling tørker-trekk nå. Men da jeg begynte å skrive denne saken i 0830-tiden og båten krenget ca 20 grader (som skal være tippepunktet), var det faktisk mulig å se for seg at den kunne komme til å kantre mens jeg satt og så på. En slik live-opplevelse av nyheter rettferdiggjør nok for mange den ventingen som ellers journalister og fotografer ofte gjør på vegne av oss…

      Når det gjelder internett som papiravisens konkurrent, så er vel papiravisen og internett sammenliknbare både direkte – som medium å formidle nyheter via og som kilde for opplysning – og indirekte, gjennom hva som tar folks oppmerksomhet? Det er vel den direkte tolkningen som ligger bak når TNS Gallup spør folk «hva er din viktigste nyhetskilde». Men for det mer presserende, finansieringsmodellen, er for den del Facebook og Google også viktige matfat-konkurrenter. Det bør være relativt ukontroversielt å påstå at internett er en hovedårsak til fallende omsetning av papiraviser.

    • Bare tenkte å løse det første spørsmålet ditt. Sett deg ned og titt gjennom Starship Troopers. I mine øyne en festelig film som faktisk løser en god del av de framtidige problemene nyhetsbransjen opplever.
      For å ta det brutalt enkelt er det masser av nyhetsendinger (og litt sensurert oral insektsvoldtekt for de som liker det) gjennom hele filmen. Det som er spennende er at de også hele tiden kommenterer med «Whould you like to know more?» Og der er hele løsningen. Avisene lager GODE (merk ordet) applikasjoner til smarts og tabs. Igjen gode. Disse aplikasjonene selger en abonnementstjeneste (litt tilsvarende til dagens avis-abo, men kjempebillig og mer kortfattet/twittersk) hvor man får de essensielle nyhetene. Oppdatert med den magiske informasjonsflyten som internett gir. MEN, dersom man ønsker mer informasjon hvor man går mer i dybden av saken. Det siste koster mer, la oss si (ettersom femtiøringen heldigvis snart forsvinner) 1 kr nyheten.

    • Internett er da absolutt ikke et gratismedium, det selges annonser der som i papiraviser. Hvis du har en god nettadresse som mange besøker, kan du få store annonsører til å betale deg mye penger. Hva mener du egentlig med det du sier?

      Og det at Ålesundsendingen var dårlig, sier jo ikke noe om interwebben i seg selv. Det er nok av eksempler på at fresk livedekning overgår gårsdagens papirnyheter. Hva mener du her?

    • Toralf Sandåker (svar til Toralf Sandåker)

      @Anders Hofseth: Jeg uttrykte meg sikker tikke klart nok når jeg påpekte at det ikke er «internett som er papiravisenes konkurrent». Det jeg siktet til, var at papiravisene er et utviklet redaksjonelt medium, slik f.eks. VG-Nett og NRK.no er, mens internett som sådan er bare en teknologisk «enabler», eller om vi vil en elektronisk kanal. Slik sendenettet til TV-kanalene er, og avisdistribusjonen.

      Poenget mitt er at mange nettmedier fyller sin kanal med lite journalistikk og egenutviklet stoff, og dermed bidrar lite til å utfordre papiravisene på innhold og presentasjon. Når de samtidig overøser oss med reklame som gjennomgående er av enklere og mer irriterende art enn papirmediene (det gjelder jo ikke bare aviser på papir), så har de en lang vei å gå.

      Jeg sier ikke at alle er slik, men selv de få (er det flere enn én?) nettavisene som tjener penger, er etter min mening ganske enkle medieprodukter som ligger langt bak sitt potensial. De flyter på at de har liten konkurranse i å være aktuelle (Twitter er ikke utbredt nok til å utfordre på aktualitet f.eks., og TV har for lite sendeflater på nyheter og er for fragmentarisk, selv om TV slår de fleste nettaviser ned i støvlene når de først sender nyheter).

  3. Kjersti Løken Stavrum

    Her stusser jeg over to ting; Jeg undres over konklusjonen i starten om at avisen skal ha hatt sine «glansdager». Hva betyr det? Poenget er at også aviser må forholde seg til det digitale nyhetsbildet. Slik leserne gjør.
    Og så muntrer deg meg at bloggen er sponset av lisenspenger. Det gjør mange synspunkter så mye enklere. Men ikke nødvendigvis så mye riktigere.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjersti Løken Stavrum)

      Som du sier gjør ikke det at NRKbeta er en del av den lisensfinansierte almenkringkasteren NRK mine synspunkter riktigere. Men de gjør dem ikke nødvendigvis galere heller ;). Dersom du mener jeg bjeffer opp feil tre eller er på jordet fordi jeg er NRK-ansatt, tror jeg du må være mer konkret for at jeg skal kunne henge med.

      Jeg forstår at du som redaktør for Aften og utgaveansvarlig for A-Magasinet har et mye mer direkte forhold til dette enn jeg som leser og NRK-ansatt har, og beklager om du opplever «hatt sine glansdager» som en sleivete formulering.

      Jeg bygger utsagnet på de offisielle lesertallene fra Forbruker & Media som ble publisert tidligere denne uken. De sier at den daglige dekningen for papiraviser i Norge, som lå rett oppunder 90%-merket fra 60-tallet til midten av 90-tallet, nå er nede i 72%. Vinkelen på både denne kurven og nettavisene har vært ca 45 grader de siste årene – men den ene går opp, den andre går ned. TNS Gallup, som ikke uttaler seg like tabloid som meg, velger den mer konservative formuleringen «sterk tilbakegang for de største avisene». Abonnementsavisene taper langsommere enn løssalgsavisene, men også Aftenpostens nedgang på 6,7 pp merkes antagelig tydelig. Det går selvsagt an å tenke at trenden kan snus, men det går også an å tenke at når konsistent tilbakegang først setter inn, er det vanskelig å snu den.

      Jeg kan prøve å eksemplifisere gjennom mitt eget konsum. Jeg har lest Aftenposten fra første til siste side (unntatt sporten) fra jeg var i 12-årsalderen, og har abonnert siden jeg flyttet hjemmefra. Men etterhvert ble det veldig mye papir. Det begynte med at jeg sa opp Aften. Så for en tid tilbake sa jeg opp Aftenposten mandag-fredag, etter at jeg la merke til at jeg stort sett bar den inn fra postkassen, for så å lagre den en ukes tid før den uåpnet gikk ut igjen i resirkuleringsdunken. Men jeg har valgt å beholde helgeavisene fordi det var måten å få A-Magasinet og lørdagsavisen på. Disse har jeg stadig vekk glede av, kanskje fordi det ikke er like tydelige datostempel på innholdet. Men jeg har funnet meg nye medievaner for nyhetskonsumet mitt. Og jeg tror ikke jeg ville gått tilbake til å abonnere på en papiravis, selv om den skulle blitt betraktelig mer attraktiv. På ett nivå ønsker jeg meg tilbake til en verden hvor alt gikk roligere for seg, hvor en mann kunne sitte og røyke pipe og lese papiravisen med tenksomt blikk. Men jeg tror ikke vi kan komme dit fra stedet vi er nå. Jeg tror papiravisen har hatt sine glansdager.

    • Jeg tror vel det er relativt ukontroversielt å si at avisen, slik vi har kjent den frem til i dag, har hatt sine glansdager. Med eller uten gåseøyne. Og så må det være opp til redaktørene og journalistene å tilpasse seg nye tider, slik at papiravisen fortsatt kan friste med et innhold som man (jeg) er villig til å betale penger for på en daglig basis.

      (Det er ingen enkel oppgave, det kan jeg si. Og jeg er i utgangspunktet en ganske velvillig type når det kommer til aviser).

    • Tror ikke på deg.

      Hadde Breivik bombet Hammerfest for deretter å gå amok mot samenes ungdomsforening på Finnmarksvidda, ville nok saken fortsatt fått like mye oppmerksomhet (dog ville kanskje befolkningen gått lei litt tidligere).

      Men dersom Hurtigruta hadde omhandlet noe mindre ikonisk enn nettopp Hurtigruta (spesielt etter HR minutt for minutt) ville nok saken vært omtalt anderledes.

      (Nå skal det også bemerkes at jeg er bergenser og bor i Bergen.)

  4. Alt snakket om hurtigruta blir en liten avsporing, men flere her har tatt det opp, så…

    Jeg forstår ikke at man forventer mer enn den dekningen som har vært av den saken. Alle nyhetsmediene har etter det jeg kan se dekket saken grundig. Om dene ulykken hadde skjedd for et år siden, har jeg vanskelig for å tro at NRK eller andre nettaviser ville ha satt opp kamera på kaia med live-bilder gjennom hele natta og dagen.

    Mange av oss følger med – jeg også – men det er vel begrenset hvor mye interessant nyhetsstoff man kan få ut av en båt som ligger og fylles med vann. Bergingsmannskapet må nødvendigvis få gjøre jobben sin uten for mye innblanding fra journalister og andre. Hvilken annen dekning er det egentlig folk ønsker seg?

    Svar på denne kommentaren

  5. Veldig bra artikkel om viktige sider ved medieutviklingen. Flere og flere av oss bransjefolk har sett dette komme. Det er et åpent spørsmål hvor lenge skjuta vil bære for avisene – og da snakker jeg ikke om Polarlys.

    Svar på denne kommentaren

  6. Vidar Broder Lund

    Nrk radio er blant de verste. Morgen-nyhetene starter ofte med norske sosiale sutre- tema som ikke kan karaktiriseres som nyheter. Innslagene har av og til varighet opp til 6 minutter. Nrk1og Tv 2 har ofte det samme. Takk og pris for at vi har internett.

    Svar på denne kommentaren

  7. Aviser med slagside, men også journalister med manglende korrektur. Eksemplet i dag er Hurtigruta. I går kveld meldte man live fra dagbladet.no at båten krenget 16% og det er faretruende.

    Evnen til kritisk journalistikk synes å bli nedadgående. For det første blir båtens krenging en snakkis, uten at noen egentlig går i dybden på realiteten. Selv en uten kystskippereksamen vet at et fartøy av Hurtigruten har en stabilitetskurve. Denne tillater normalt krenging på inntil 35 grader (ikke prosenter dagbladet.no). Ingen reflekterer over dette – men hauser opp saken som «svært dramatisk» – og nå når skipet går rette vegen «kritisk men stabil». Faktum er at det er nettjournalistene som i sensasjonsjagingen har laget en sak større en den egentlig er.

    Artikkelen her tar «døden» på den taboloide delen av trykket media, men sier lite om den kritiske journalistikken. Aviser som er i stand til å gjennomføre god journalistikk og ikke bare servere «opphausa» nyheter – vil ha sin plass. Kan hende ikke i dagens løssalgsformat – men som statussymboler for de som leser de. J

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har prøvd å finne en lettfattelig referanse når det gjelder krenging av skip av denne typen, men alt jeg har funnet er bøker og annet materiale som kanskje ville vært mer aktuelt å lese dersom jeg faktisk hadde tenkt å ta eksamen.

      Cruiseskipet Crown Princess krenget 24 grader under seiling, på grunn av «brukerfeil», og den ser jo ikke noe mindre «topptung» ut enn hurtigrutene, så det rimer forsåvidt med at det her var ennå en del å gå på.

      en.wikipedia.org/wiki/Crown_Princess_(ship)#Listing_incident

  8. Når det kommer til iPad-utgavene, kan jeg ikke forstå at den løsningen som VG og Aftenposten (og DN?) har basert seg på kan vare. For det de gjør er å gjøre det dynamiske internettet til noe statisk, man etteraper de døgnmessige papirmediene og gjør internettet mer statisk enn det virkelig er.

    Internetts soleklare styrke er umiddelbarheten og aktualiteten, så jeg kan ikke skjønne annet enn at to daglige iPad-utgaver av en avis er en totalt feilslått strategi å legge seg på når innholdet skal vises på en skjerm.

    Tabbe. Say no more.

    Svar på denne kommentaren

  9. Edit: Jeg kan godt finne på å være en av dem som er villig til å betale for en iPad-utgave av en avis, men da må den også ha et skinn av aktualitet over seg. Og jeg må kunne bruke den som en reell nyhetskilde når noe skjer. I dag må man ty til webadressen til avisen når noe nytt skjer, og ikke til appen. Sånn kan det ikke være.

    Svar på denne kommentaren

  10. Papiravis er greit det, lett å dra med seg forskjellige steder, i helgene har man også overskudd til å titte litt gjennom dem. Ellers er det vel innhold avisene burde satse på, ikke bare nyhetsflasher, men det er vel ikke så lett å ha folk ansatt til å gjøre grundig arbeid, antageligvis..

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard R O (svar til Anders)

      Det koster å ha folk som kan skrive og kan uttrykke seg utover twitters begrensinger. Enda mer kostbart blir det å måtte gjøre kvalitativt skille på gode og dårlige saker.

      #twitter skiller ikke mellom nyhetsverdien i en realitykjendis tur på fylla og en statsministers feiltrinn.

      Dessverre er det slik at og nettutgavene finaniseres ut fra antall lesere, og folket foretrekker enkle nyheter med kolørte bilder. Ikke bare på papir – men også nett. Utstyrt nyjeten med pupper og lår – og lesertallet stiger… mens de viktige tingene krever noe innsikt og kunnskap.

      Avisa som klarer å være uavhengig og dele ut «statussymboler» til sine lesere også på nett, har en fremtid i den digitale verden. En så enkel sak som at kun betalende får vist ikonet på sine sosiale mediers profil vil enkelte være villig til å betale for. Litt som at man får en «offentlig medalje» og ved å vise denne frem til andre forteller en at en er en del av den meningsberettigede elite.

  11. Kan godt være det kun er et inntrykk og ikke et faktum, men mener media har svekket sin egen posisjon gjennom årenes løp med ulike, etter min mening, feilskjær.

    Objektivitet. Artikler og nyhetssaker er til tider veldig subjektivt preget. Ordbruk og skrivestil maler et tydelig bilde av journalister med egne meninger. Det skinner igjennom. Komposisjon og visuell fremstilling er et annet middel som benyttes i stor grad for å understreke sterke subjektive holdninger. Hvilke saker som settes ved siden av hverandre. Misvisende overskrifter. Bruk av reklamefoto av enkelte og noe som minner mest om «mugshots» av andre. Man leser utallige artikler hvor halve sannheter blir presentert, noe som er like ille som løgn, om ikke verre. Det florerer av faktafeil. Skrivefeil og horrible setninger. Man kan vel fortsette til det kjedsommelige.

    Skummer fløten. I veldig mange saker skummes fløten og presenteres med store overskrifter. Brødteksten har lite substans og vitner om dårlig research. Det males og filosoferes rundt noen få strå.

    Sensasjon. En del journalister har en språkdrakt hvor de skaper sensasjoner og dramatikk av ingenting. Dette har jeg selv opplevd. Jeg ble tillagt beskrivelser som «sjokkert», «rystet», «overrasket» osv – uten at dette var tilfelle. Videre ble enkle svar utbrodert, vridd og utformet til det ugjenkjennelige. Kun for å skape dramatikk. Direkte tragisk.

    Politisk agenda. Her fremstår vel VG som en av de verre. På utsiden forsøker de å fremstå som objektive og politisk uavhengige. Samtidig viser de en gjennomført trang til å føre politiske agendaer.

    Når jeg kjøper en nyhetsavis i papirformat ønsker jeg å lese smale kolonner med faktadreven informasjon om hendelser i dagen. Mer i retning av Gyldendals Store Leksikon. Istedenfor finner man ofte en blanding av Foto og Design med Se og Hør.

    Poenget mitt er at avisene har gått bort fra sin hovedoppgave, og på langt vei oppgave. De glimter til i ny og ne, helt klart, men alt for mye reinspikka B.S. De er i første rekke et reklamefinansiert underholdningsmedium. Underholdning finner jeg ander steder som bøker, musikk, film, leksikon og Internett v. wikipedia, research, osb.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg tror at elektroniske nyheter/medier kommer til å få en alvorlig slagside etterhvert også – den dagen det kommer en grundig utredning som avslører alle de reklamekronene som aldri kommer til nytte i form av at leserne bruker såkalte «adblockers» (reklamefilter) og «Flashblockers».
    Personlig tror jeg dette er mer utbredt enn det jeg (også) tror at reklameinnehaverne er klar over. Hysj-hysj.

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard R O (svar til HNR)

      Lar seg lett sørge for produktplassering og rosabloggere inn i nyhetsbildet. Markedsføring er mer enn bannerads og popup vinduer.

      Dessverre er det synd å se at vi ikke søker etter nyheter, vi søker etter entertainment. Nyhetsverdien i at hurtigruta ligger til kai med slagside er omtrent lik null, men underholdningsverdien om man fikk sett øyeblikket den bikker er stor…

      Altså: Hurtigruta var en ikkenyhet som ble hypet opp – og det var potensialet for underholdning som fikk NRK til å streame live. Kostnaden for å gjøre noe slikt er lav i forhold til scoopet man har i nyhetsentertainment verden i etterkant. Det som var nyheten, er det faktum at det brant – og den ulykke at to omkom. Sistnevnte ble knappest nevnt i jagen etter å vise livebilder av en båt til kai.

  13. Per Helge Berrefjord

    Slagside i tittelen og glansdager i ingressen. Kanskje vel poetisk språkbruk til å gi noen presis mening i sakens anledning. Det blir fort litt sjøsyke om man forsøker å tenke etter. Men ellers bringer ANDERS HOFSETH grei informasjon til torgs slik jeg leser sakens hans. Statistikk og økonomiske fakta er som de er.

    Hva skal de så gjøre framover de som styrer med redaksjonelt innhold og budsjeter i massemedier av gammelt merke? Rådene er mange. Dagens mantra til de som søker på NAV er «Veien videre». Det er jo noe.

    Svar på denne kommentaren

  14. Angående svaret ditt til «geograf»: Jeg opplever det som «hitling» å dra frem terrorangrep av den dimensjonen. Et eksempel på den geografiske skjevheten i nyhetsdekningen er alle kalamitetene som skjer på jernbanen rundt i landet. Nordlandsbanen kan være stengt i en uke på grunn av ras uten at det utløser mer enn notiser. Er jernbanen i Oslo-området stengt i to timer, blir det store oppslag. Det reflekterer også at det omfatter ulikt antall reisende, men man skal ikke reise på ferie langt utenfor Oslo(og få ettersendt avisen, slik man gjør i møblerte hjem) før flere aviser, deriblant Aftenposten, oppleves som irrelevant på grunn av Oslodominansen.

    Svar på denne kommentaren

  15. «Lotto-Hege bitt av hund med rabies!» eller noko slikt var over heile framsida til Dagbladet ein dag før 22. juli. So skulle vi sikkert kjøpe aviser for å finne ut om dette totalt ukjende mennesket, kanskje ein Lotto-vinnar som har stukke fram hovudet, hadde fått rabies eller ikkje. Kor mykje fritid trur desse bladfykane at folk har?

    Internett tek over fordi folk kan lese viktige nyhende der; saker som interesserer folk og går i djupna. Vi treng ikkje fleire Se & Hør.

    Det seiest at somme aviser er betre inni, men kvifor kamuflerer dei då det gode stoffet? Skriv heller meir av det på framsida, i staden for eitt bilete med krigstypar over. I gamle dagar presenterte avisene mange saker på framsida, akkurat som nettavisene gjer no, og sjølv ein krig fekk ikkje meir enn ei kvart framside. Det fungerer bra for nettavisene. Kvifor ikkje for papiravisene?

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg er en del av statistikken – tidligere avisleser (og journalist) som nå kun abonnerer på ukesaviser.

    For meg er problemet med papiravisene nettopp fokuset på «nyheter». Dette går på bekostning av «bakgrunn» og «analyse» (folkeopplysning).

    På nett er jeg interessert i lette, enkle og uviktige saker. Men når jeg sitter med en trykksak mellom nevene, er det fordi jeg ønsker en leseropplevelse; jeg ønsker å lære noe nytt, se ting i sammenheng eller på andre måter få ny innsikt.

    Dessverre er det enklere å finne gode reportasjer på nett enn det er å unngå lettbent rapportering i papiravisene.

    Svar på denne kommentaren

  17. Vi finner nyheter andre steder , USENSURERT , selv ! Uten at SvAPs Maktelite har vært inne og diktert HVA vi KAN skrive om men mest hva vi IKKE må skrive, AP og Regimekritikk, vaksinebløffen, nei til Dekonstruksjon av Norge, sannheten om Israel, nei til Masse-Islamsk Innvandring .Hva trenger vi Norske Sensurerte aviser til ? Bortkastet 20 kr . Finn heller sanne nyheter SELV ! Honestthinking, Jihad Watch.Jeg syns det er SKAMMELIG av mine meninger BLIR SENSURERT BÅDE AV NRK VG og Aftenposten ! Er ikke noe rart at det koker over for enkelte , hvis STEMME IKKE SLIPPER TIL !!! Da jeg vokste opp, TRODDE og LÆRTE jeg at Norge var er DEMOKRATI, og Gro var god, men N Å V E T jeg at Norge IKKE HAR EKTE DEMOKRATI, men DIKTATUR LIGHT og at Gro LURTE Norge inn i EØS i 1994 ! Og at Støre er en slieip og ekkel GLOBALIST som DAGLIG prøver å FORRÅDE Norge inn i NWO .Og at 10.000 mennesker bli TVANGSINNLAGT OG TVANGSMEDISINERT som Synnøve Fjell Taftø, Gros og Støres og APs MAKT ELITES VERK ! Nei, fyttirakkern….

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ole Leika)

      Du bør skille mellom sensur og redigering. Dette innlegget ditt har for eksempel ingen (eller ihvertfall svært liten) relevans til artikkelen du kommenterer under. Hadde det du skrev dreid seg om det artikkelen handlet om, ville det nok vært større sjanse for at det ikke ble redigert vekk (eller sensurert som du velger å kalle det), om vi kan regne denne kommentaren som representativ for kommentarer som er fjernet.

      Ettersom det ser ut til at denne misforståelsen behøver oppklaring lar jeg kommentaren din bli stående på tross av at den ikke vedkommer saken, og regner med at folk klarer å evaluere substansen i kommentaren din uten videre debatt.

      🙂

Legg igjen en kommentar til Birger Balje Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.