Noen journaliststudenter i New York har valgt å presentere en vanskelig forklarbar sak på denne måten; 2:33 med musikkvideo inkludert rulletekst. Etter å ha sett den med et lite smil rundt munnen, må man jo innrømme at man faktisk forstår hovedtrekkene i saken uten store anstrengelser:
NRKbetas favoritt-journalistikkprofessor, Jay Rosen, er en generelt klok fyr med en ganske avslappet holdning til hva som sømmer seg. Han ble overbegeistret da studentene hans på Studio 20 valgte å lage en sang – med musikkvideo – for å forklare en kompleks affære.
På Explainer.net (som forøvrig er bra saker) forklarer studentene hvorfor de valgte dette formatet.
Her er en mer tradisjonell sak om samme tema fra Vanity Fair: A Colossal Fracking Mess
Hva tenker dere?
I utgangspunktet er jo ideen god, få fra viktige journalistiske fakta så alle forstår dem. Men det spørs om ikke det kan bidra til en type journalistikk hvor man er mer opptatt av å si ting på en kul måte enn å få fram viktige nyanser?