nrk.no

Kronerulling i nettalderen

Kategorier: Forskning, Nettjenester & Nettkultur

fordeling av pengene etter hvor mye folk ga (fra TheRussiansUsedaPencil.com)

Nettet gjør det enklere å stable på bena penger til å gjennomføre prosjekter.

skjermskudd av kickstarter.com-side som bl.a. viser presentasjonsvideoen og teksten 6,192 BACKERS og  $134,236 PLEDGED OF $50,000 GOAL

Nettbrett-skriveredskapet the Cosmonaut ble finansiert gjennom at folk kunne betale hva de ville fra én dollar og oppover for å få et eksemplar til odel og eie. I snitt betalte de første 3000 kjøperne $14,87. Det de forteller om hva de betalte – og hvorfor – er interessant.

Crowdfunding

Crowdfunding – det å få fans og andre interesserte til å stille med finansieringen for et prosjekt i forkant, istedet for å bruke tradisjonelle midler som forlag, plateselskap, investorer osv. – er et konsept som de siste årene har fått økt fart, takket være internett og folk som løfter frem gode prosjekter i sosiale medier.

En spennende ting ved denne finansieringsmodellen, og som jeg kjenner litt på når jeg skal velge ord for å skrive om dette, er: Er man en kjøper eller snarere en investor når man legger penger på bordet i forkant og ofte får noen ekstrating de som kommer senere ikke får? Dette gjør det noe med innstillingen til produktet. Man er – på svært lavt nivå – inne på eiersiden. Her er noen sitater fra Lloyd Cole’s diskusjonsside om Broken Record-albumet:

The record arrived, and, as for many of us, I do not buy a lot of «real» cds these days but being able to be part of the adventure was fun, and having it now is great.

Karine

I hope that Lloyd saw some value to having us invest in the project. It was nice to follow the project through all the phases having a vested interest in the outcome. I hope to have a chance to invest in another LC project down the road.

JamesV

I felt good seeing ‘1000 thanks’ on the poster. It’s nice to know that – in some small way – my pre-order directly contributed to the record being made, and I’d be honored to be able to do the same in future. I’d probably insist on throwing some more cash though – I do feel somewhat guilty for you not making any money out of the pre-orders… and I’m probably not alone in that either.

dean ashton

Dette er skrevet av fans. Det synes. Men det at man må tro på prosjektet, vente på det, følge utviklingen, glede seg til det kommer. Alt dette er med på å dyrke forholdet og styrke båndene mellom produsent og kjøper.

Men om entusiasmen er høy, behøver ikke det bety at pengene automatisk renner i strie strømmer. Crowdfunding var ikke nok til å få Lloyd Cole’s opprinnelige albumplan på vingene. Han måtte senke ambisjonsnivået underveis og på det tidspunktet de gjorde produksjonsbeslutningen var foreløpig bare 35% av pengene inne.

Mange, som Lloyd Cole, bruker egen nettside til å samle inn pengene. Men det finnes også spesialiserte nav for crowdfunding, Kickstarter er kanskje mest kjent.

En kickstart og av og til vel så det

Kickstarter.com er et system for crowdfunding av prosjekter, der folk presenterer alt fra filmprosjekter:

til accessoirer for Apple-elskere som har alt:
en iPad nano montert i en armbåndsur-holder

og altså skriveredskaper for lesebrett:

Hva er greia

Kickstarters konsept, er at man kan presentere et prosjekt, sette et finansieringsmål og en tidsfrist, og så kan folk tegne seg inn, gjerne på ulike prisnivåer. Nås ikke målet innen fristen, skifter heller ingen penger eier og prosjektet er dødt. Dersom målet derimot nås, skal prosjektet gjennomføres innen tidsfristen og investorene få noe tilbake. Det er mulig å sette ulike satser investorene kan gå inn på, en filmprodusent kan f.eks. si at du får en DVD på laveste prisnivå, premièrebillett på neste, premièrebillett OG invitasjon på det over, en figur i filmen oppkalt etter deg, visning av filmen i egen sal, med regissør og hovedrolleinnehaver tilstede. Denslags.

Finansieringsmodellen er at Kickstarter tar 5% for prosjekter som kommer på vingene og Amazon tar 3-5% i kredittkortavgift. Alt annet er gratis, og går det i do, er det gratis. Idag krever betalingsløsningen deres at prosjektstarteren har adresse i USA, men de håper å kunne ekspandere til resten av verden.

Dersom man har en god idé, har presentert den godt, folk har lyst på produktet og man virker troverdig er det mulig å lykkes – og også å få inn mer enn startbeløpet. I Kickstarter’s Hall Of Fame er det eksempler på prosjekter som har fått inn betydelig mer enn beløpet de trengte for å lykkes, TikTok/LunaTik-prosjektet (de med klokken litt lenger opp på siden) fikk inn 62 ganger det de prøvde å skaffe. Gikk man inn på høyeste nivå der, $500 eller mer, fikk man «the Spread the Love Party Pack» med en signert toppmodell i Backer Edition og ti enklere modeller «til venner og familie for å erstatte deres current old school timeware»

Betal hva du vil

Designerne bak kosmonautpennen gjorde det annerledes. De hadde ikke fastsatte nivåer, men fortalte om prosjektet sitt, om hvor mye penger de trengte og ga noen ledetråder til hva som var en fornuftig pris: Man kunne regne seg frem til at folk i snitt måtte putte $16,67 i koppen om de skulle lykkes, og de nevnte at den ferdige varen kom til å ligge på $25 i butikken inkludert porto. Men det var opp til folk hva de ville gi, fra $1 og oppover. En penn ville de få uansett. Men man kunne regne seg frem til at om alle ga $1, ville ikke målet bli nådd. Så da fikk ingen noen penn. Et klassisk spillteori-oppsett. Og kanskje også godt egnet for å skape oppmerksomhet.

Så hvordan gikk det? Prosjektet fikk stor fart, og på under 48 timer var de 3000 plassene besatt. Men folk hadde ikke gitt nok. De hadde gitt rett under $15 i snitt. Det er betraktelig mer enn den ene dollaren de kunne sluntret unna med. Men det hjalp ikke når bare 90% av den nødvendige summen var kommet inn. Likevel kan vi vel si at folk er snillere enn fryktet.

fordeling av pengene etter hvor mye folk ga (fra TheRussiansUsedaPencil.com)

Designerne Dan Provost og Tom Gerhardt var imidlertid så begeistret over farten The Cosmonaut hadde fått at de ikke ville gi seg og endret reglene:

Well, even with the Kickstarter server troubles today, we still managed to fill all 3000 slots! Doing so in less than 48 hours has definitely exceeded our expectations.

While this has been a great experiment, let’s be honest, we want to make the Cosmonaut, and we want you to have it! It would be a shame to sit here for 21 more days, begging the $1 backers to raise their pledges. When it comes down to it, we think making this project a reality is more important than our pricing model.

This has ended up being a fascinating case study in game theory. We are looking forward to analyzing the backer breakdown and seeing how the pledge amounts were distributed. As of this writing, the pledge average came to $14.85, just shy of the $16.67 we needed to reach the goal.

So, we have decided to add two more tiers, which are both unlimited. One for $25, which will get you a Cosmonaut, and another for $50, which will get you 2. You are of course more than welcome to switch to either of those tiers if you so choose, but there is no need to. All current backers will be getting Cosmonauts. The advantage you all gained by being one of the first backers is you could set your own price, and will still be able to do so up until the campaign ends.

De skrev at de opprinnelige 3000 investorene kunne gå inn og endre summen de hadde tegnet seg for om de ønsket, og at alle som ønsket kunne bestille en Cosmonaut for $25 eller to for $50. Dette ga et oppsving blant de 3000 første og dro inn over 3000 til før tidsfristen var ute. Innsamlingsmålet hadde vært $50 000. Da tidsfristen var ute hadde de samlet inn $134 236.

Altså en suksess. Det er jo alltid stas. Men det mest interessante er egentlig å lese diskusjonen blant investorene om hva de betalte – og hvorfor.

Dan Provost trekker blant annet frem disse på bloggen sin The Russians Used A Pencil:

“I originally pledged a bit more than the estimated fair-price-plus-shipping because I wanted to help subsidize someone… I never thought about the game theory applications or people trying to take advantage of others. I participated as a member of the little community. Every community has some people who are doing all they can, but are in circumstances that prevent them from doing more. And every community has freeloaders.” — Ruth Ann Harnisch

“It is interesting to look at this vs the Radiohead “In Rainbows” experiment. The big difference is that with this project, there is a physical object attached. Those “under paid” on In Rainbows were resulting in potential lost revenue, as they wouldn’t have been full-price customers in a normal situation. With a physical object that costs money to produce, the game changes.” — Jeffry Matthias

“I think it’s funny how everyone automatically places such a high value on this thing because of the $50k/3000 calculation. I asked myself how much I would pay for this simple item if it were an impulse buy at the registers at a place like Micro Center, and decided on $3. I didn’t think I was “freeloading” or screwing anyone over; I was using the opportunity given to tell the seller what I think their product is worth. It seems some people are forgetting that products are allowed to fail if they can’t be sold for a price people are willing to pay.” — Justin Cardinal

sitater fra Update #2: The Experiment plukket ut av Dan Provost

Hele diskusjonen er lesverdig og lærerik. Dere bør absolutt lese den.

Er «betal hva du vil» det nye svart?

Man skal være forsiktig med å dra konklusjoner utifra enkelteksempler, ettersom ting som hvor god ideen virker, hvor godt den er presentert og hintene om hva det forventes at man gir i presentasjonen alle spiller inn. Men i dette eksempelet merket NRKbeta seg dette:

Folk var snillere enn fryktet

Folk ga mindre enn summen de ønsket seg, men flere fattet interesse, så målet ble likevel nådd med god margin

Hvordan ser dere på crowdfunding?

15 kommentarer

  1. Aleksander R. Rødner

    Jeg synes Kickstarter og lignende prosjekter er ypperlige måter å utnytte det faktum at man potensielt har et svært interessert marked der ute.

    Selv har jeg vært med på Going cardboard, en dokumentar om brettspillere, og har sett flere andre prosjekter som jeg liker godt.

    Det handler, som dere påpeker, om å gi folk en følelse av eierskap.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Korneliussen (svar til Aleksander R. Rødner)

      Heisan, det var interessant! Hvor fant du ut om denne dokumentaren? Den gikk hus forbi meg, enda jeg får Kickstarters nyhetsbrev og følger sånn noenlunde med på Boardgamegeek (dokumentaren er ikke inkludert i listen over Kickstarter-prosjekter der heller).

      Jeg støttet Musopen-prosjektet, for å få laget «open source»-inspillinger av klassiske verk. Og jeg er veldig fristet til å støtte Alf Seegerts nye brettspill, The Road to Canterbury – mannen sendte meg jo tross alt en kopi av Bridge Troll 🙂

  2. Martin Bekkelund

    Jeg har ventet i nesten fem år på at dette fenomenet skal bli mer utbredt og ta av. I 2006 skrev jeg om Open Funding, hvordan det alltid er mer enn én person eller organisasjon som ønsker det samme som deg, og hvordan nettet kan fungere som verktøy for kronerullingen du beskriver.

    Håper det brer om seg til andre områder.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Korneliussen (svar til Martin Bekkelund)

      Du er ikke den eneste! 🙂 Jeg hadde faktisk tenkt på ideen i mange år før den første teknisk gode tjenesten kom (fundable.org) – det ligger vel en og annen notis på «global ideas bank» fra meg og støver ned. Jeg fant også ut at økonomen Alex Tabarrok (kjent fra bloggen marginal revolution) hadde lansert en lignende ide noen år før det igjen. Men kickstarter er den første tjenesten som faktisk klarte å få slike ting til å ta av…

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Terje H.)

      Interessant tanke!

      Politikk er definitivt et område der høyere engasjement og eierskap er bra.

    • Ikke til selve saken, men svar på om det er mulig å benytte dette politisk:

      Har dere glemt Obama-kampanjen?
      – ikke helt den lille mann mot staten som Terje H. spør om, men likefullt en outsider som tok innersvingen ved hjelp av utradisjonell og (delvis) nettbasert finaniering.

      Dette har nok ikke blitt en like stor debatt i Norge som i USA siden våre politikere ikke er avhengig av denne type finansiering i like stor grad, men amerikanske statsvitere og jurister har skrevet en del om dette.

      Klarer ikke helt å finne en situasjon i Norge hvor penger spiller en så stor rolle at det kan endre politikken med en slik finansiering. Uansett hvordan jeg snur på ideen ender jeg opp med at det ikke handler om pengene, men om hvor god man er til å skape engasjement om ‘saken’.

      Likevel, en morsom tanke å leke seg med på en fredags ettermiddag. God helg!

      PS: Crowdfunding på måten beskrevet i denne artikkelen ville nok blitt problematisk for Obama og (andre presidentkandidater i USA) siden det er ganske strenge lovkrav til hvordan dette kan organiseres.

      EDIT: Lenke slettet siden den lagde kodekrøll som jeg ikke fant ut av av… her er den, for de som er interessert:
      http://scholar.google.com/scholar?hl=en&q=Obama+fundraising+small+donors&btnG=Search&as_sdt=1%2C5&as_ylo=&as_vis=0

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kyrre)

      Godt eksempel!

      Pengeinnsamling er kanskje ikke en like sentral del av politikk i Norge, selv om engasjementsbehovet er like stort.

    • Mr.Hassan (svar til Anders Hofseth)

      Hei Anders!

      Er enig med både deg og Kyrre at ein ikkje skal/bør støtte Norske politikere via crowdfounding.Men,som Terje H. spør og etterlyser døme som «den lille mann mot staten og for gode saker» kan kanskje kronerullingen ha noko for seg.Altså at ein støtter saker og prinsipp ein meiner er viktige.Lobby er stort i Noreg.Synest mange av oss i Noreg er flinke til å «slenge med leppa over alt det gale politikerene vedtar og gjer» og forteller det til venner,familie kollegarer og kanskje oppretter ei protestgruppe på facebook,men vi har ikkje den samme lave terskelen til å stå på barikadene for det vi trur på som t.d ein del Italienere (sjølvsagt ikkje alle Italienere,bare brukt som eit eksempel) t.d som ikkje går i vegen for å lamme landet med å blokkere hovedvegene med trailere etc,når dei er forbanna på STATEN..

      Og da kunne ein kanskje gi ein skjerv til idealistene/ildskjelene som står på for viktige saker.Og for å holde poteten varm i mediene.Så kan mange av oss,fortsette og slappe av i sofaen enda ei stund til.. 😉 😛

  3. Svenn-Arne Dragly

    Anbefaler også å sjekke ut http://fundry.com/

    De lar brukere donere penger til programvareprosjekter basert på hvilke nye funksjoner de ønsker å se i fremtidige versjoner av programmet. Deretter stemmer de som har donert penger over om man synes funksjonen faktisk har blitt godt nok implementert, og utviklerne får penger deretter.

    Fundry tror jeg kan bli en svært nyttig og hyggelig måte å finansiere både små og store prosjekter på. Spesielt de som er basert på åpen kildekode og som ikke nødvendigvis har andre forretningsmodeller.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.