nrk.no

Identitetskrise: anonym på nettet

Kategori: Det sosiale nettet


Dette innlegget er skrevet av Ole K. En person som bidrar aktivt i NRKbetas kommentarfelt. Men som har valgt å være anonym de fleste steder på internett.

I «gamle dager» var det både akseptert og normalt å opptre under et pseudonym på nettet. Eller skal vi si kallenavn? Nick? Handle? Kjært barn har mange navn. Det var så vanlig at det motsatte ofte ble sett på som unormalt. Dette har i stor grad forandret seg de siste årene, og nå ser vi stadig flere plasser at folk ytrer seg under fullt navn i blogger, forum, sosiale nettverk og andre nettsider.

Vil vi komme til det punktet at det blir sett ned på å ikke vise hvem man er online?

(Bilde: CC – Florian Kuhlmann)

Jeg har alltid hatt et veldig tydelig skille mellom mitt liv i og utenfor Internettet. I den «virkelige» verden er jeg meg selv, og alle kan se hvem jeg er. På nettet er jeg også meg selv, men her har jeg alltid brukt ulike kallenavn. Jeg har vært aktiv på diverse forum, online-spill, IRC, blogger m.m. helt siden vi fikk internettilgang hjemme en gang på 90-tallet, og uten unntak har dette vært under ulike (mer eller mindre) passende kallenavn. Dette er noe som egentlig aldri har bydd på noen spesielle problemer – inntil ganske nylig:

Den anonyme kommentaren

Litt før jul skrev jeg en kommentar til en artikkel på NRKbeta som senere ble trekt frem som en egen artikkel. Anders Hofseth tok først kontakt med meg for å høre om det var greit, og i den påfølgende e-postutvekslingen ble det bl.a. spurt om jeg ønsket å bli sitert med fullt navn under saken. Jeg så ingen spesielle grunner til å endre på ting nå, så jeg sa at Ole K var helt ok (Anders fikk riktignok vite mitt virkelige navn, det er ikke slik at jeg har noe å skjule).

Til å begynne med var alt greit. For en som absolutt ikke er noen skribent var det stas å bli «publisert» på denne måten. Det var artig å se tilbakemeldingene som kom i kommentarfeltet, og jeg kunne også følge opp disse som Ole K – det er jo det som er identiteten min her på NRKbeta. Nå er det jo slik i vår moderne hverdag at en debatt absolutt ikke behøver å begrense seg til ett fora, og jeg ble blant annet gjort oppmerksom på artikkelen hadde nådd Twitter-sfæren.

(Bilde: CC – Florian Kuhlmann)

Så blir det komplisert

I utgangspunktet var jo dette bare spennende. Samtidig begynte jeg å tenke på konsekvensene av valget mitt om å forbli anonym. Det kunne for eksempel ha vært kjekt å svare på slike kommentarer. Om jeg hadde brukt min «private» Twitter-konto til dette (som er under fullt navn) ville poenget med å være anonym i utgangspunktet være borte. Et annet alternativ hadde vært å opprette en anonym Twitter-konto for Ole K og bruke denne, men dette ville fort blitt komplisert og slitsomt (se for deg å skulle følge opp dette med en tilsvarende Facebook-konto, e-post osv.). Resultatet ble at jeg bare lot det være.

Det finnes nok mange ulike årsaker til å være anonyme på nettet: noen har et reelt behov for å skjule sin identitet for å kunne snakke ut mot undertrykkende regimer, man har de som ønsker å spre hatske ytringer, det finnes de som er flau eller ikke tørr stå for det de mener, for ikke å glemme de klassiske forumtrollene – og det er sikkert mange flere grunner også. For meg har det aldri handlet om noe av dette. Jeg er ikke ute etter å mobbe noen, jeg har ingen ekstreme meninger, og jeg står inne for det jeg sier (og skriver). For meg koker det til syvende og sist ned til en enkelt ting: alt du sier på nettet er for evig!

Internett glemmer aldri

Når man diskuterer med folk i den virkelige verden er man stort sett i relativt trygge og kontrollerbare situasjoner. Man vet hvem man har å forholde seg til, blir man misforstått er det enkelt å utdype hva man egentlig mente. Skulle man være så uheldig å si noe dumt, stygt og lite gjennomtenkt, så har man anledning til å beklage seg – og med mindre man har tråkket fullstendig i baret, så er det mest sannsynlig glemt ganske fort. På nettet er det annerledes: Internett glemmer aldri. Og om ikke det i seg selv er skummelt nok, så har vi Google, Yahoo og Bing som sørger for at alle og enhver ved hjelp av noen få tastetrykk kan få tilgang til alt dette.

Som jeg allerede har sagt, så står jeg for det jeg sier. Det medfører selvfølgelig ikke at alt jeg sier er dønn fornuftig og gjennomtenkt. Av og til, i en opphetet debatt, kan man komme til å si noe man angrer på. Da kan det være kjedelig at dette er noe som potensielt kan følge en resten av livet. Dette blir heller ikke noe enklere ved at man på nettet fort kan miste den konteksten man i utgangspunktet ytret seg i (folk kan søke deg opp og klippe en passende liten bit av en kommentar som alene kan virke lite flatterende). Samtidig så er både jeg som person og verden rundt meg i stadig endring, og det som var normen og aksepterte holdninger i går behøver ikke å være det i dag.

(Bilde: CC – Florian Kuhlmann)

Alt dette er ting som gjør at jeg er noe tilbakeholden med å ytre meg på nettet under fullt navn. På en måte føler jeg at hvis jeg skulle gjort det, så ville jeg blitt nødt til å grundig vurdere hver eneste setning jeg sender fra meg, tenkt gjennom om jeg har uttrykt meg riktig, om jeg kanskje kan støte noen og om det kan komme til å være noe jeg angrer på i ettertid. Jeg ønsker å være engasjert, spontan og dele av meg selv (akkurat som jeg vil være i den virkelige verdenen), men dette ville blitt både slitsomt og tidkrevende på denne måten. I tillegg ville jeg neppe fått sagt halvparten av det jeg tenkte jeg skulle si.

Store mengder privat info

For meg handler dette kort sagt om å begrense den stadig voksende datamengden (som både er lett å finne og å krysskoble) som blir liggende ute på nettet om seg selv. Så er det kanskje også litt paradoksalt med all motstanden mot Datalagringsdirektivet (som jeg er imot, ikke misforstå meg på det), samtidig som at folk nesten kappes om å frivillig legge ut mest mulig informasjon om seg selv andre plasser på nettet. Om DLD går gjennom så blir den innsamlede dataen tross alt «bare» lagret (i beste fall) i seks måneder – mens det du legger ut på nettet selv forsvinner aldri…

Til slutt vil jeg bare referere til en kommentar av Karl Andreas Wig til en artikkel på journalisten.no. Kommentaren, som er meget bra, tar for seg litt av de mer «alvorlige» momentene rundt anonymitet: hva dette har å si for ytringsfrihet og den gode debatten:

Anonymitetsmotstandernes fremste argument, «står du for det du skriver, må du kunne signere med fullt navn» holder rett og slett ikke. Alle har behov for å moderere seg avhengig av hvilken sosial gruppe du henvender deg til. Problemet med internett er at du, i ytterste konsekvens, må belage deg på samtidig eksponering overfor seks milliarder mennesker. Da blir ikke bare anonymitet praktisk, det blir helt nødvendig for at avgjørende debatter i det hele tatt skal kunne tas.

Da gjenstår det bare å si: kjør debatt! Og om du vil gjøre det under åpent eller helt eller delvis dekket navn er fritt frem.

63 kommentarer

  1. l. cecilie. W

    Jeg husker «gammledager». Det var mange steder var en begrensning på hvor lange navn det gikk ann å ha, så nick ble en grei løsning for oss med lange navn.

    Et annet poeng for meg, er at nickene skjulte ikke så mye identiteten så mye som kjønn, og andre ting som påvirker folk sin forforståelse av hva jeg skriver. Så når det ble brukt nick måtte teksten stå for seg selv, på godt og vondt. Det gjør meg til en bedre skribent, og det gjør mine medmennesker til bedre medmennesker.

    Her på nrkbeta har jeg kommet frem til at navn er greit. nrkbeta har en skare av følgere som oppfører seg pent. Det er få referanser til eggstokker, hårfarge eller fotballag som bakgrunn for verdensyn. Og glad er jeg for det, for da kan jeg gjøre det jeg vil: diskutere det som står her.

    Svar på denne kommentaren

  2. Prowl McMagne

    Meget bra skrevet og viktig tema! Er også selv av «gamleskolen» hvor internett er synonymt med pseudonymer og anonymitet.

    Det er/var jo nettopp dette som gjorde/gjør nettet så kjekt, at det er litt vill vest, ingen konsekvenser, men ingen blir skadet, annet en kanskje i sin egen stolthet.

    Men det er vel kanskje dette som er problemet, at alle «nyskole» folkene, som kom på nettet med MSN og Blink på VGNETT ikke kom inn gjennom den litt «subkultur» veien som generasjonen før dem hadde, de som hadde internett fordi de ville ha det, ikke fordi alle har det.

    At alle har nettet, alle i klassen, alle på jobben, osv har forandret rollene, før snakket jeg stort sett med mennesker som levde i alle verdens hjørner på nettet, idag har folk facebook med alle vennene/kollegaer/medelever på, slik at det å egentlig ha et «nick» ikke egentlig betyr noe, fordi alle vet jo hvem du er alikevell… internett har blitt en forlengelse av det virkelige liv, ikke et alternativ til IRL 😉

    jeg har vært på facebook, men jeg har aldri brukt mitt ekte navn på nett… dette er egentlig ikke av noen annen grunn en at jeg syns det er artig å kunne ha andre roller på nettet en i virkelig liv, forfattere har skrevet under pseudonymer lenge, samme årsaker… men den viktigste årsaken er at jeg har ofte sterke meninger i noen forum, som i andre forum kanskje ikke trenger å nevnes. som artikkelen over sier veldig bra… og dette blir den viktigste grunnen til et «nick». også er det litt artig da, blir nærmest som å bygge opp en karakter i et rollespill. å kunne ha flere karakterer som oppererer på forskjellige arenaer.

    også selvsagt så hjelper det ikke å være paranoid og overbevist om at DLD er ute for å aktivt kartlegge befolkningen og deres grupperinger og en evt 3dje verdenskrig vil begynne med umiddelbare «tog» til auswitch for alle radikale og «fritenkende» mennesker…..

    et annet scenario er f.eks. si at du roter med ei dame, blir godt kjent og innleder et forhold. så finner du plutselig ut at den psykotiske eksen hennes ikke er over verken henne eller anabole steroider, og nå står han på døra di med et balltre og skriker høyt at han skal drepe deg, bare fordi du adda dama på facebook, noe han såg og søkte opp navnet ditt på gulesider og fikk kart og veibeskrivelser fra treningsstudioet rett til dørkarmen din. nei nei nei….

    Svar på denne kommentaren

  3. iacob chr. prebensen

    Interessant betenkning det her.
    Jeg er blant dem som er kritisk til anonymitet på nett, da jeg mener de uheldige konsekvensene som regel er større enn de heldige. Særlig når man debatterer på redaksjonelt autoriserte arenaer.
    Men dette trenger ikke være enten/eller?
    Dersom vi ønsker å bygge en levende, formålstjenlig offentlig debatt på nett tror jeg det fungerer best med fullt navn som hovedregel.
    Men det betyr ikke at man ikke i enkelttilfeller kan be debattredaksjoner om å få være anonym, og det betyr heller ikke at man skal måtte være åpen om sin identitet i alle andre sammenhenger hvor man kommuniserer på nettet.
    Jeg var nylig på et møte i regi av NONA, hvor dette med anonymitet og nettdebatt var temaet. Der kom det fram at norske miljøvernsorganisasjoner hadde gitt opp å delta i den delen av samfunnsdebatten som foregår i nettavisenes kommentarfelt. Rett og slett fordi formen og trollingen ikke la til rette for en saklig debatt.

    Mitt spørsmål blir da, hva er egentlig hensikten med disse kommentarfeltene, dersom de ikke egner til å ta opp vår tids kanskje viktigste spørsmål, fordi den anonyme trollingen støyer for mye?

    At krav om identifisering fører til enkelte praktiske problemer som de du nevner over, og kanskje noe mindre volum av kommentarstoff, anser jeg som et mindre problem i den sammenheng.

    vh
    Iacob Prebensen
    @iacob
    Medieanalytiker NRK

    Svar på denne kommentaren

    • hva er egentlig hensikten med disse kommentarfeltene, dersom de ikke egner til å ta opp vår tids kanskje viktigste spørsmål, fordi den anonyme trollingen støyer for mye?

      Jeg ser mange av poengene dine, men samtidig er jeg ikke sikker på at konklusjonen er at det er anonymiteten i seg selv som fører til trolling. Hvis man bruker db.no som eksempel, så er det (overraskende?) mange der som troller under delvis/fullt navn (og bilde for den saks skyld). I en kommentar til en tidligere artikkel her på NRKbeta, var det også en som undret seg litt over hva enkelte faktisk finner på å skrive under fullt navn.

      Her passer det også med enda et sitat fra den artikkelen på journalisten.no jeg allerede har nevnt:

      På db.no bruker svært mange fullt navn, og personangrepene florerer — både fra anonyme og de med fullt navn. På reddit.com er alle anonyme, og nettsamfunnet har blitt kjent for konstruktiv, saklig og positiv diskusjon.

      Sannsynligvis er selvstyrt brukermoderering (downvoting-knapper, brukerpoeng f.eks.) en bedre løsning enn krav om fullt navn.

      Særlig det med mer selvstyrt brukermoderering tror jeg kan være et bra alternativ.

    • Atle Frenvik Sveen (svar til Ole K)

      Forskjellen på Reddit og db er nok mer relatert til hvilken type folk som ferdes der. Reddit (og forsåvidt nrkbeta) frekventeres av folk som er fortroelige med nettet, har en interesse for nett i seg selv etc. Dermed vil kulturen bli en helt annen enn når ola dunk slippes løs for å diskuture innvandring på db.no)

      Spørsmålet er jo egentlig om kommentarfeltet på nettaviser har noe særlig for seg?

      1) mye svada og trolling
      2) til tider ekstreme mengder kommentarer
      3) de gode poengene drukner

      se dette i forhold til en blogg, der kommentarene er en naturlig del av saken, og ofte bringer mer enn saken i seg selv. Når gjorde en kommentar på db.no det sist?

    • Etter mitt syn så bruker nettavisene kommentarfelt kun av en grunn: mer klikk og antall sidenedlastinger er bra for annonsesalget. Noen nettaviser (IT-av….) tror jeg spekulerer i å provosere/skrive dårlige artikler kun for å skape trafikk på de ulike artiklene – og de blir derfor mer attraktive for sine annonsører.

    • iacob chri. prebensen (svar til Ole K)

      Jeg har sett den påstanden før, at folk troller selv under fullt navn, men jeg kjøper ikke det som argument for at det ikke ville blitt _mindre_ av det, dersom folk måtte presentere seg.

      For meg handler dette mer om hva som gir oss den mest formålstjenlige, og inkluderende samfunnsdebatten, også på nett, enn hva som måtte passe den enkelte.

      At anonymitet er regelen, snarere enn unntaket er i det hele tatt en underlig praksis.

    • Jeg skal ikke være uenig i at det nok blir mindre trolling av å ikke tillate anonymitet. Men jeg tror ikke at anonymitet i seg selv er hovedproblemet: du har de som troller under fullt navn også, så det må andre og bedre løsninger til om man skal komme trollingen til livs.

      Så kom også Atle Frenvik Sveen med et bra poeng over: har egentlig kommentarfeltet på nettaviser noe særlig for seg?

    • Robert Nordan (svar til Ole K)

      Det er vel grunn til tro at kommentarfeltene på nettaviser kunne bli litt mer seriøse om de var innrettet på samme måte som debattsidene i papirutgavene: Fullt navn og redaksjonell vurdering/redigering av innholdet. Det ene er vanskelig å påtvinge i praksis, og det andre koster nettavisene for mye tid/penger til å kunne gjøre aktivt… Jeg tror ikke situasjonen er vil endre seg med det første.

    • At anonymitet er regelen, snarere enn unntaket er i det hele tatt en underlig praksis.

      For meg er det en naturlig konsekvens av hvordan nettet er bygget opp. Det finnes ingen annen form for diskusjon hvor du er mer offentlig tilgjengelig enn dette. Din kommentar nå kan være tilgjengelig om flere år, kanskje ti-år eller selv århundrer (hvem vet?). Riktignok kan vi hente opp debattinnlegg fra aviser for noen år tilbake, men den er ikke søkbar på samme måte.

      Det er i dag en forholdsvis triviell sak å lage en profil av deg basert på hva du har skrevet i de ulike forum ettersom du identifiserer deg med fullt navn (om det er ekte eller ikke er umulig å si). Med mindre alle aviser nekter tilgang til søkemotorer, er anonymitet eneste måte å kunne beskytte seg selv på.

    • Yngvar Natland (svar til Ole K)

      dagbladet.no er de som har brukt brukerstyrt moderering (opp-/nedstemming) i forskjellige former lengst her i landet. De har også noen av de minst konstruktive meningsutvekslingene. Jeg sier meningsutveksling, for debatt er det svært sjeldent. Det har blitt en liten klikk med gutter som sitter og slenger dritt om politikere og hverandre. Støynivået er enormt. Hvis det, som du sier, ikke står på anonymiteten, blir det ganske tydelig for meg (på et litt begrenset grunnlag) at denne formen for moderering fungerer svært dårlig. Har du noen eksempel på at det fungerer godt?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Yngvar Natland)

      Jeg var på et panel på SXSW som drøftet dette. Skal prøve å få skrevet en sak om det etterhvert.

      Kortversjonen var vel noe i retning av at dersom man ikke er tydelig tilstede i kommentarfeltet som journalist, har tydelige regler for hva som er og ikke er akseptabelt OG håndhever disse reglene hardt, setter råten fort inn og da er kulturen omtrent umulig å endre. Da anbefalte de faktisk å legge ned artikkelkommentarer og aldri åpne igjen. Heller lage et nytt nettsted…

    • dagbladet.no har vel hatt både pluss- og minusknapper, men sitter i dag igjen med en enkel liker-knapp. Dette kan knapt nok kalles brukermoderering.

      Et av de beste eksemplene jeg kommer på i farten over sider med velfungerende brukermoderering er stackoverflow.com. Det er en wiki-lignende spørsmål-og-svar-side for programmering som er nesten 100% brukermoderert. Dette har faktisk fungert så bra at det har utviklet seg et helt nettverk av StackExchange-sider (Q&A-sider for veldig mange ulike emner), alle basert på det samme sentrale konseptet at det er brukerne som står i sentrum og styrer.

      Og som Anders Hofseth så vidt nevnte over her også: har ting gått fullstendig over styr (som kanskje på db.no og lignende steder), så er det kanskje bedre å bare legge ned og begynne på nytt en annen plass – med en helt ny strategi.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ole K)

      Det som funker dårlig med endel «stem på kommentarer» funksjoner, er at man mister sammenhengen i diskusjonen når kommentarer reiser oppover og nedover siden. Skal man ha det, må det ihverfall være lett å skifte modus tilbake til kronologisk.

    • På bt.no er kommentarfeltene nesten frie for trolling, og av nettavisene jeg leser der dette det eneste stedet jeg gidder å legge igjen kommentarer, for diskusjonene er som regel saklige. Regner med at de har noen gode moderatorer (alle innlegg kontrolleres…), og så er det heller ikke alle saker som er åpne for diskusjon. Det er også et poeng…

  4. Når Facebook tok av så skjønte jeg ikke hvordan folk kunne bruke sitt hele og virkelige navn, de måtte jo være gale tenkte jeg. Bruk av fullt navn på Internett er jo noe av det dummeste du kan gjøre, ettersom at det blir liggende til evig tid. http://www.lamebook.com er et godt eksempel på hvorfor lite gjennomtenkte kommentarer + fullt navn er en dårlig kombinasjon. Selv har jeg en Facebook-konto under falsk navn hvor jeg har seks venner. Jeg husker godt den dagen Facebook introduserte muligheten for at venner av venner kunne få full tilgang til profilene, da hadde jeg plutselig tilgang til privat info og bilder til potensiellt 1000+ personer. Folk burde tenkt seg litt mer om før de bruker sitt fulle navn på nettet.

    Svar på denne kommentaren

    • Prowl McMagne (svar til Odd Rune)

      Data mining er skummelt!

      http://www.indect-project.eu

      Dette er prosjektet DLD kommer som en liten del av. Regne med at DLD bare blir foten innenfor døra for resten av dette prosjektet!

      Noe som har uteblitt litt i debatten om DLD er det at det er ikke bare det at dataene lagres som er det skumle, men det at myndighetene får tilgang til å la slike algoritmer kontinuerlig analysere disse dataene og utifra disse algoritmene spytte ut de som erklæres som «mistenklige» for politimyndighetene til å sjekke opp videre….

      sjekk ut de public deliverables pdf dokumentene, feks:

      Deliverable 4.1
      «XML Data Corpus: Report on methodology for collection, cleaning and unified representation of large textual data from various sources: news reports, weblogs, chat.»

      4.2
      «Report on current state-of-the-art methods for relationship mining»

      Utdrag:

      «The general aim of WP4 is the development of key technologies that facilitate the building of an intelligence gathering system by combining and extending the current-state-of-the-art methods in Natural Language Processing (NLP). One of the specific goals of WP4 is to propose NLP and machine learning methods that learn relationships between people and organizations through websites and social networks. Key requirement for the development of such methods is the analysis of the current-state-of-the-art methods for Relation Extraction (RE).»

      4.4
      «System for Enhanced Search: A Tool for Pattern Based Information Retrieval»

      også bare for morro skyld:

      2.5
      «Proposed algorithms and methods for autonomous steering and navigation of UAVs»

  5. Jeg har alltid holdt meg anonym, og kan begrunne det med blant annet at hvis jeg deltar i diskusjoner, så synes jeg det er min mening som er viktigst, ikke at det er nettopp meg som sier det.

    Vi har ikke full oversikt over hva utsagn av identifiserbare individer kan medføre i fremtiden, det vi vet er at alt lagres.

    Når det gjelder kontroll av trolling, så er det jo lett å sile ut trollene om de er anonyme eller ikke.

    Jeg kan også nevne at et bilforum jeg frekventerer nettopp ble solgt til en kommersiell aktør. Forumet er veldig omfattende og har mye trafikk, og den nye eieren profiterer på dette med trafikkbasert reklame. Videre har de erklært at alt innhold er deres, også det som er postet under fullt navn.
    Altså er tonnevis med verdifull informasjon overdratt til de nye eierne, og de som har postet under fullt navn er relativt opprørte over at deres materiale nå er blitt enn gullgruve for en kommersiell aktør.

    Om dette ble litt OT, beklager jeg. Meningen var å illustrere at ting kan endres over natta på internett.

    Svar på denne kommentaren

  6. Rolf Mauritz

    For meg er navn viktig fordi motivasjonen og bakgrunnen er viktig når jeg vurderer hva jeg leser. Når jeg leser komentarer i papiravisa til Aftenposten, leser jeg navn og tittel først og har det i bakhodet når jeg leser. Kommentaren blir vurdert forskjelig når det er en politiker, forsker eller noen med kommersielle interesser som har skrevet den.

    Tenk om jeg har planer om å bruke mye penger på å kjøpe en gjenstand, la oss si en dyr sykkel. Jeg kan lese diverse forum for lese meg opp på det jeg trenger å vite før jeg kjøper. Om jeg tar anonyme innlegg seriøst vil jeg stå i fare for å bli manipulert av folk med salgsinteresser (produsenter , importører og sportsbutikker f. eks.). Om jeg leser et nettsted hvor det fleste skriver med sitt navn og kommmersielle interesser er synlige, vil jeg ha større muligheter for å ta riktige valg for mine behov.

    Jeg har en eve-online konto. Det gir god trening i å identifisere skjulte agendaer til navnløse. Der og i andre spill bruker jeg et kallenavn, men vi bruker våre virkelige navn og telefonnummer i en indre sirkel for å øke tilliten.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg synes at personangrep ikke bør gjøres anonymt. Ellers så har jeg ikke noe problem med anonymitet.

    Jeg synes i tillegg at innlegg med fullt navn er en smule mer troverdige.

    Svar på denne kommentaren

    • Interessant artikkel. Flere og flere innførerer Facebook-kommentering nettopp for å unngå anonyme kommentarer og internett-troll. Kan dette føre til mange flere falske Facebook-profiler? Og vil dette føre til at innspill fra personer som f.eks. Ole K vil stoppe opp? Er vi tjent med dette?

  8. Du beskriver så fint alle gode grunner til at jeg har valgt å gjøre som deg.

    Jeg har vært aktiv i diverse diskusjonsfora i rundt 10 år, men et søk på navnet mitt gir kun et par treff fra skattelistene. Det gir meg ro i sjelen.

    Svar på denne kommentaren

  9. Din historie er den samme som min. Jeg har brukt nettet i over 15 år og har vært forsiktig med bruken av navnet mitt.

    Om man bruker et «nick» fast på et forum får man samme gjenkjennelsesgrad som om man hadde skrevet under et navn. De som troller har ikke noe problem med å lage en konto/facebookside under en falsk identitet (Hans Hansen) uten at det gir debatten mer legitimitet av den grunn. Faktisk kan det ha motsatt effekt for den stakkaren som får navnet sitt brukt

    Dessverre ser det ut til at de fleste tilhengere av offentlighet enten er eldre personer som gjennom jobb eller fritid er vant til å ytre meninger under fullt navn (politikere, journalister etc.), eller de yngre som har vokst opp i en verden av blogger, flickr og facebook og tror det er slik det skal være.

    Se bare på oppblomstringen av private bilder som legges online eller sendes rundt i vennekretsen via mobiltelefonen. Kan man stole på at de som er vant til slikt fra sin oppvekst er de rette til å påtvinge andre sine egne oppfatninger av privatliv?

    Svar på denne kommentaren

    • Atle Frenvik Sveen (svar til Marius)

      Hmm.. Jeg veit ikke om jeg er tilhenger av fullt navn på nett, men jeg har nå endt opp med å bruke det likefult. Dog, jeg har hatt min periode på irc, onlinespill og forumer under nick, mest fordi dette var «normalen» da.

      Tror, for min del, skiftet kom med blogginga: jeg blogger under fullt navn, og når jeg da kommenterer på andre blogger med link tilbake synes jeg det blir feil å bruke nick, identiteten min er enkel å finne ut av likevel.

      I sammenhenger der det er mer normalt med nick fortsatt (twitter f.eks), samt ting jeg ikke vil ha på topp på google-resultater bruker jeg atlefren, mitt gode gamle NTNU-brukernavn. Ingen absolutt anonymitet, men mer for å lede Google til andre treff.

      Jeg er også av den oppfatning at jeg er heldig som har et unikt navn (i det minste når jeg tar med mellomnavnet, noe jeg nettopp gjør av den grunn), da vet jeg at man kan google mitt navn og kun finne ting jeg har skrevet (med mindre det finnes noen imposters der ute).

      Og så for å kommentere «er du uskyldig har du ikke noe å skjule»-argumentet: I forhold til anonymitet er jeg igrunn enig her, men mener det får være opp til den enkelte å være anonym eller ikke. Har skrevet noen ord tidligere om dette med facebook og jobbsøking, som kan være relevant: http://www.atlefren.net/post/2008/11/facebook-som-jobbhinder/

      Og et sluttpoeng: På en blogg, der man svarer uten å lenke til nettside sier «Hans Hansen» (fullt navn) meg like mye eller lite som «Ole K» (anonym).

    • Jeg synes det er interessant det du skriver om at du føler deg heldig som har et unikt navn. For min del er det helt motsatt: mitt for- og etternavn er såpass spesielle (både hver for seg og sammen) at det ikke skal så veldig mye søking til for å finne alt av de få tingene som finnes om meg på nettet. Det gjør at hver eneste ny ting som blir lagt ut under mitt navn ganske fort vil føye seg til denne listen, og det er noe jeg ikke er helt komfortabel med. Det hadde liksom vært enklere å hete Jan Johansen…

  10. Frank T. Rambøl

    Ikke helt enig i at det var godtatt med nick alle steder på nettet i tidligere tider.

    Bl.a. på no.* på Usenet ble du sett på som mindre seriøs om du gjemte deg bak et nick. Litt usikker på når jeg begynte å vanke der, men gikk på ingeniørhøgskole 90-93, så var nok da det startet.

    Jeg er ikke uenig i at det er både fordeler og bakdeler med å bruke fullt navn på nettet, men selv så merker jeg at jeg ikke tar personer som bruker nick like alvorlig som de som bruker fullt navn.

    Svar på denne kommentaren

    • Tor-Erik Klausen (svar til Frank T. Rambøl)

      Jeg skjønner ikke helt at fullt navn gir så mye mer kredibilitet enn et nick i en setting som denne. Det kan jo like gjerne være navnet til naboen jeg har valgt å bruke. For meg er et etablert nick mye mer verdt en et navn jeg ikke vet noe om.

  11. Liten digresjon, kanskje, men en historie om hvordan ditt fulle navn kan komme og bite deg i baken:

    Etsy, som er en av verdens største markedsplasser for indie-design, eller håndlagetete ting, og litt bruktmarked, er i hardt vær nettopp nå, fordi de har endret personverninnstillingene til alle brukerne sine uten å si så veldig tydelig fra. Det er litt vanskelig for meg å gjengi akkurat hva som er skjedd, for ledelsen for Etsy gir litt økseskaft-svar på kritikk, og de har endret flere ting de siste dagene på en litt smokescreen-aktig måte.
    Uansett:
    Svært mange av de som selger og kjøper ting på Etsy, har brukt samme nick der som de bruker på blogger og forum andre steder. Mange har også fylt inn sitt fulle navn i profilen uten å være klar over at dette var valgfritt. Plutselig ble profilene søkbare på Google etc, og detaljer som før var skjult ble synlige. Noe av det folk har reagert sterkest på, var at enkeltbrukeres kjøpshistorie var mulig å finne ved å klikke på profiler uten å være logget inn. Mange har moret seg ved å finne igjen folk på Facebook osv, etter å ha «avslørt» at de hadde kjøpt «artisan» sexleketøy m.m. på Etsy.
    Noe av motivasjonen skal ha vært at Etsy plutselig ville bli et slags Facebook, så de laget nye sosiale funksjoner og endret innstillinger etter «opt out»-tankegang. Kundene raser. Men en hel del aner ikke noe om dette før noen eventuelt prikker dem på skulderen med en kommentar om glass- …dingsen de har kjøpt på Etsy.

    Se bl.a. her: http://arstechnica.com/web/news/2011/03/etsy-users-irked-after-buyers-purchases-exposed-to-the-world.ars

    Svar på denne kommentaren

    • Ojda. Den var ugrei.

      Jeg registrerte meg hos Etsy for bare få uker siden fordi jeg vurderte å kjøpe et par plakater. Heldigvis ikke under mitt eget navn, men synes allikevel ikke det er greit.

  12. Anders Hofseth (NRK)

    Først må jeg bare si at jeg er utrolig stolt over leserne våre når de kommer med kommentarer som gjør sakene våre rikere og dypere enn det ville vært mulig å få til uten dere (og hvor det faktisk ofte utvikler seg en samtale som engasjerer og som uavhengig av temaet får egenverdi som en sosial affære). Når leserne så i tillegg skriver saker hos oss, nei. Jeg har ikke ord. Dette er bra. 🙂

    Her er noen sitater fra SXSW-notatblokken (rekonstruert fra stikkord – ikke ordrette):

    Some users like having their identity open, others don’t. They’re thinking: «Should I comment on this, how will it affect my public identity»
    – Matt Williams, CEO Digg

    On canv.as, we have a simple registration with Facebook Connect. It discourages people from coming in and fussing around with stuff. But people can use the post anonymously button. We set the bar only so high. Letting people do it without fear of failing.
    -Chris moot Poole, 4chan/canv.as

    Using real name and face reduces the noise – people are brave when they can hide behind a computer screen – how do you hold people accountable in an anonymous situation?
    Panel med folk fra Poynter, Reddit og Fark – husker ikke hvem av dem som sa hva.

    Anonymous VS Real name is Not the issue. Stack Overflow is a good example.
    Panel med folk fra Poynter, Reddit og Fark – husker ikke hvem av dem som sa det.

    Selv kjører jeg fullt navn fordi jeg synes det er ryddigst. Da er det ikke alle ting jeg kan si på internett, men de tingene jeg føler jeg ikke kan si under fullt navn bør jeg kanskje uansett skåne internettet for. Så får heller de mest politisk ukorrekte vittighetene mine reserveres for lukkede rom. Men så er jeg selvsagt i luksus-situasjonen at jeg har en jobb som tillater at jeg kan ha et bredt utvalg meninger, og jeg har vel heller ikke så mange dypt kontroversielle standpunkter lenger, når jeg tenker meg om.

    Svar på denne kommentaren

  13. Det er svært sjelden jeg ser behovet for å koble mann og melding. Kun når det er en reell kobling som har verdi utenfor Internett, f.eks. om det er en venn som arrangerer en ansamling, eller en politiker som taler sin sak. Om vi kun skal diskutere noe på generelt grunnlag, så bør meldingene kunne stå for seg selv. Og bli svart der de har sitt utgangspunkt.

    Jeg ser på alle krav om identifisering som en sperre. Det er etterhvert mange sider jeg kommer over som f.eks. krever mitt mobilnummer. Det er jeg overhode ikke interessert i å gi fra meg, bare for å si min mening i en spesifikk sak. Ingen har behov for å ringe meg opp, de kan svare meg samme sted som jeg skriver. Dvs. hvis siden er åpen nok til at de kan gjøre det.

    Det er i de aller fleste tilfeller ingen gevinst for meg i å gi fra meg sensitive opplysninger, det er kun potensiale for skade.

    Troll kan håndteres ved å ignorere dem eller ved hjelp av moderatorer. Utover det, jo flere sperrer du setter opp, jo færre vil være villige til å kommentere.

    Svar på denne kommentaren

    • Raymond (svar til Karl)

      «Troll kan håndteres ved å ignorere dem eller ved hjelp av moderatorer. Utover det, jo flere sperrer du setter opp, jo færre vil være villige til å kommentere.»
      —–
      At ignorering hjelper vel strengt teke feil? Eg har ignorert forum- og kommentartroll sidan tidenes morgon. Det har ikkje hjulpe i det heile. Slik eg ser det vert problemet berre verre og verre.

      Problemet er sjølvklart at eg kun er éin mann (som dog gjør så godt han kan…), og dersom alle hadde ignorert troll, så hadde det funka. Men generelt sett ignorerer me dei ikkje. Folk (generelt sett) kastar seg på kvar einaste dumme kommentar, and off we roll! Altså, det du hevdar har liten verdi, sidan me faktisk ikkje oppfører oss slik. Dermed må me kome opp med noko anna. Eg er veldig for å kutte i anonymitetsmoglegheita og/eller byrje med sterkare redaksjonell moderering. Ein eller annan sa litt lenger oppe at då går me kanskje glipp av Ole K sine kloke og flotte innlegg. Og det er heilt sant. Men det er vel -ingen- som har hevda at éin av strategiane er perfekt? Det finst fordeler og ulemper ved både anonymitet og fullt namn (og moderering). Og beklagar, Ole K (it hurts me to say), men eg ofrar lett dine tankar og ord for ein litt meir seriøs debatt.

      Avsnitta ovanfor gjaldt mest generelle og store fora og nettsamfunn. Og spesielt nettaviser (eg er til dømes meir skeptisk til anonymitet på ein stad som VGD. Der hadde nok mykje døydd ut dersom ein krevde fullt namn. I slike tilfelle er det jarnmoderering som er svaret).

      Ein har dog (som folk har peika på) ymse fora der demografien er annleis, der mengda informasjon og brukarar er mindre, og/eller der sjølve temaet eller metatemaet er av ein slik grad at folk diskuterer rolegare. Det skal ein på ingen måte undertrykke. Og der kan anonymitet forsvarast i større grad. Både grunna den relative roen, men òg fordi det ganske enkelt er eit mindre samfunn, og soleis er vanskelegare å «gøyme» seg bort. Då kan det vere fint å skrive under eit pseudonym (eller skreiv eg dette avsnittet kun for å legitimere mi eiga anonymisering av denne kommentaren…?).

      Dermed endar eg opp med at eg vil ha meininga di, Ole K, på NRKbeta, men ikkje på Dagbladet.no 😉 For øvrig, slik det er no, vil eg ikkje ha nokon si meining på DB.no. Det er til tider heilt grusomt, og eg kan aldri hugse å ha sett ein kommentar som -tilførte- noko ekstra til artikkelen.

      (Eg er òg veldig einig med han i panelet på SXSW som meinte at ein må ha strenge reglar; og helst frå starten av. Det er eg hundre prosent sikker på at vil ha ein sterk effekt. Så, med tida vil nok nettdebatten verte meir seriøs og konstruktiv. Ein skal hugse på at me framleis er heilt i starten av dette fenomenet.)

    • Raymond (svar til Raymond)

      Eg er forresten veldig glad i den forma som Dagsavisen (gjennom Nyemeninger.no) og Vårt Land (gjennom Verdidebatt.no) har lagt seg på. Konstruktivt, men likevel fullt av liv. Sjølvklart, der finn ein òg ein meir snever debatt enn til dømes på VGDebatt, men somme av temaene som vert tekne opp er eksplosive. Her trur eg dei har tent mykje på å kutte (iallfall litt) i anonymiteten. Samstundes har dei vore flinke rundt heile opplegget og i byggjinga av ei «merkevare». Til dømes ved å hente inn gode, kjende (og mindre kjende) debattantar.

    • «For øvrig, slik det er no, vil eg ikkje ha nokon si meining på DB.no. Det er til tider heilt grusomt, og eg kan aldri hugse å ha sett ein kommentar som -tilførte- noko ekstra til artikkelen.»

      Men de krever jo mobilnummer. Det hjelper dem tydeligvis ikke hvis du ser slik på det. Selv kommer jeg ikke til å bidra der så lenge de har en slik sperre.

      «At ignorering hjelper vel strengt teke feil? Eg har ignorert forum- og kommentartroll sidan tidenes morgon. Det har ikkje hjulpe i det heile. Slik eg ser det vert problemet berre verre og verre.»

      Det hjelper bare for hver enkelt som ignorerer. Det hjelper bare for alle hvis alle ignorerer, ja. Men på de større sidene jeg er aktiv, så er troll et relativt lite problem, sammenlignet med mengden gode innlegg. Jeg mener at slike sperrer omfatter for mange til at de kan sees på som positive.

  14. Jeg tror ikke jeg noen gang har skrevet mitt hele navn på internett selv (bortsett fra innmeldingssjemaer til diverse, men de er etter hva jeg vet ikke søkbare per i dag, og usynlige for andre på de aktuelle sider). I alle debatter, forum og kommentarfelt er jeg alltid under et annet navn – det kan være både et forholdsvis «ordentlig» navn, eller et totalt tullenavn. Hvor seriøst folk tar meg varierer.

    Jeg er glad i en god debatt, og jeg gremmes av folk som absolutt skal gjemme seg bak andre navn bare for å skrive stygge ting om og til andre.
    Og jeg står for det jeg mener. Det er bare det at jeg ikke ønsker å kunne spores opp. Finnes. Linkes til alt, og – som du også skriver – kan kunne tas ut av sin kontekst og brukes mot meg.

    Men jeg har de siste par årene merket at jeg er veldig mye mer anonym enn jeg trodde. I den «virkelige» verden er jeg likefullt meg selv, og jeg står for meningene mine, men jeg trekker meg ofte bort. Jeg har flere ganger blitt spurt om å bli sitert og intervjuet, som oftest med bilde, av lokalavisa. Et fellesbilde i en sak før jul kom jeg meg ikke unna, men jeg listet meg ubemerket bort såfort intervjuene startet, med en hviskende kommentar til en av de jeg var der sammen med om at jeg måtte dra, så vedkommende heller kunne svare journalisten (noe personen forøvrig bare var glad for; «Jei! Publisitet!» – folk er forskjellige).

    Det er ikke det at jeg skjemmes, eller at jeg er redd. Men jeg føler det ukomfortabelt å kunne spores opp. Er det så galt? Hvorfor skal folk ta meg som en useriøs tulling bare fordi jeg er anonym, og fordi jeg helst ønsker å stå bak lyset?

    Svar på denne kommentaren

    • Marius (svar til Adelene)

      Er enig med deg. Alle har en forskjellig terskel på hvor privatlivet går. For meg er det slik at jeg gjerne kan ha en personlig hjemmeside, men om jeg kommer innom en nettside som krever Facebook-innlogging så lar jeg være å kommentere.

  15. Jeg synes det er utrolig bra at NRKBeta er så seriøst som det er. Jeg er av den «nye» generasjonen som er «vant» til å bruke fullt navn på internett. Jeg begynte tidlig med pc og kan kanskje kalle meg avansert windows bruker. Jeg poster her uten å bruke mitt virkelige navn, det er av flere grunner, jeg føler meg liksom «naken» når jeg kommenterer med mitt virkelige navn. Grunnen til at jeg er anonym er enkel; det er alt for mange med kriminelle hensikter ute på internett. Jeg er ikke redd for å bli intervjuet eller lignende, men problemet ligger i kriminalitet.

    I går leste jeg en artikkel på en litt useriøs side, hackforums.net, om sikkerhet. Halveis i artikkelen gikk jeg inn på facebook å fjernet det meste av informasjon. Bare navnet mitt er igjen.

    Ofte blir jeg forbauset over hvor mye info folk legger igjen på facebook, det er jo helt sykt. Selv har jeg to profilbilder mens andre har over 100. Folk tenker ikke lenger over konsekvensene, det er problemet, folk tror at de ikke kan bli angrepet av noen ukjente mørkemenn. Det er jo dette som er realitet i dagens digitaliserte samfunn.

    Da DLD ble kjørt med grønt lys igjennom Høyre leste jeg en artikkel om at de kriminelle bare bruker TOR eller andre lignende løsninger for å dette.

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg har kanskje et litt blandet syn på dette, jeg har siden tidlig 2000 tallet skrevet en enorm mengde rare ting under pseudonym. Men i det siste har jeg gått mer og mer over til å bruke mitt eget navn(ikke alltid fullt navn, men ekte fornavn eller lignende). Men vi lærte en gang på skolen på slutten av 90 og starten av 2000 tallet at vi skulle være anonyme på nettet, du skulle ikke si hvem du var, det var en sikkerhetsrisiko for deg selv.(det ble kanskje ikke argument for på denne måten, men hvem husker ikke de plakatene rundt omkring på datarom rundt omkring på skolene).

    Svar på denne kommentaren

    • Turid (svar til Mats)

      «… hvem husker ikke de plakatene rundt omkring på datarom rundt omkring på skolene)», sa Mats.

      Hei Mats: Ganske mange av oss husker ikke engang at det var datarom på skolen.

    • Mats (svar til Turid)

      Da håper jeg bare at du ka tilgi meg for at ofte glemmer at folk også er født før 1990.(I dette tilfellet kan man vel si før 1986-1987 tipper jeg.)

  17. George Gooding

    Når jeg hadde redaksjonsblogg hos Dagbladet.no, var jeg en av de som var tidligst ute med å kritisere anonym nettdebatt. Men, dette var altså et forslag til nettaviser om hvordan de kunne slå ned på useriøs, sjikanerende og annen uønsket debatt. Poenget mitt da var at hvis man samtidig hadde Twingly-lenker under en artikkel på nettavisen, kunne man legge inn sin anonyme kommentar via sin egen anonyme blogg.

    Innlegget hvor jeg først skrev dette er borte – jeg slettet hele bloggen min hos Dagbladet.no etter jeg la den ned. Så jo, det går faktisk an å slette ting man har skrevet på Internett.

    Hele poenget med dette er jo nettopp å slå ned på det du frykter: at folk skriver ting de egentlig ikke mener, ting de ikke har tenkt gjennom helt, ting de egentlig aldri hadde sagt blant folk. Nå har det seg selvfølgelig ikke sånn at alle tenker over dette enda, når de benytter fullt navn. Når de en gang brenner seg på det, vil de lære det, og debatten vil bli mye bedre pga. det.

    Når jeg skriver på min blogg under fullt navn, forventer jeg nesten at de som svarer på det også gjør det – det handler om gjensidighet og tillit. Det ligner mer på den virkelige verden, hvor man sjeldent eller aldri bare går bort til en ukjent person, skriker noe mot dem man aldri ville sagt ellers, og så løper vekk uten å si hvem man er.

    Facebook er nok også en forklaring på at folk i økende grad opptrer med fullt navn på nett, fordi man er blitt vant til dette og andre nettsamfunn, sånn som Twitter, hvor man også oftest bruker ekte navn. Da handler det gjerne om at man vil eksponere seg selv, sine meninger, sine ideer, og få oppmerksomhet og «kred» for det – slik du lurte på om du skulle når NRKBeta ville bruke din kommentar som et innlegg.

    Oppsummert kan jeg vel bare si: til hvert sitt bruk.

    Svar på denne kommentaren

    • hvor man sjeldent eller aldri bare går bort til en ukjent person, skriker noe mot dem man aldri ville sagt ellers, og så løper vekk uten å si hvem man er

      Å skrike til folk hører sjelden noe steds hjemme – uavhengig om det er kjente eller ukjente. Og det er da ingenting i veien for at man kan ha kommunikasjon på en sivilisert måte med ukjente mennesker. Kanskje stopper du opp for å slå av noen ord med selgeren av =Oslo, kanskje kommenterer du en avisartikkel som sidemannen på bussen sitter fordypet i, eller du kommer inn i en diskusjon om den nye smarttelefonen til en fremmed du traff helt tilfeldig på en fest.

      Ingen av disse samtalene vil ha noe mindre verdi bare fordi du ikke presenterer deg. Poenget er vel heller, som mange andre har kommet inn på tidligere også, at man heller bør (be)dømme det folk sier basert på hva de faktisk sier og ikke hvem de er.

    • George Gooding (svar til Ole K)

      Problemet er at det ofte er en sammenheng med at folk som ikke sier hvem de er også kommer med det mest useriøse, rasistiske, sjikanerende på nettet. Når man er på nett, og man ikke står «face to face» med alle de man prater med, er terskelen usedvanlig lav for å slenge med leppa og oppføre seg dumt.

      Det finnes selvfølgelig opplagte eksempel på når du bør forholde deg anonymt, om mulig; hackerforumet du dro frem er et bra eksempel. Hvis din egen sikkerhet er i fare, hvis det er stor fare for at det du sier kommer til å ha negative konsekvenser for deg, da burde du enten uttale deg anonymt eller ikke i det hele tatt.

      Men når man gjør det på andres premisser, f.eks. ved en nettavis eller en annens blogg, så må man regne med og akseptere at disse kan kreve at du skriver med fullt navn for å trekke opp seriøsiteten på debatten, øke tilliten og dempe alt grumset som nødvendigvis kommer med anonyme kommentarer.

      Når PFU i tillegg har bestemt at norske redaksjoner står ansvarlig for hvert eneste kommentarinnlegg som legges ut på deres nettsider, sier det seg selv at de vil ønske å kvalitetssikre debatten så mye som mulig uten å ty til forhåndsmoderering.

      En avis hadde aldri i verden satt en leserkommentar på trykk i avisen uten at den er signert med fullt navn eller uten redaksjonell vurdering. Så hvorfor skal de forventes å gjøre det på nettet?

      I denne debatten dreier det seg ikke om man skal bedømme hva en person sier fremfor hvem de er – men hvordan man ønsker at folk presenterer seg når de skal si noe og hvorfor.

    • l. cecilie. W (svar til George Gooding)

      Det er fullt mulig å signere med nick som ser ut som faktisk navn. Foreksempel kan jeg påstå at jeg heter Marianne K. Haugan, eller Bjørn Dahl. Det ser troverdig nok ut, men det er bare tull, jeg er ingen av dem. Dette kan jeg gjøre på nettavis, og jeg kan gjøre det til en papiravis. Så hvorfor skal man ikke kunne signere med nick?

      Det går selvsagt ann å insistere på at bare personer sjekket opp mot folkeregisteret eller som har vedlagt kopi av passet får kommentere, men det er kanskje litt drøyt?

    • Det blir jo det samme som å kreve telefonnummer da det å ha telefonnummer krever at du legitimerer deg overfor telefonselskapet. Dette gjør du med bankkort. Bankkortet får du av banken. Banken krever pass.
      telefonnummer=pass

      med mindre du kan få tak i et anonymt telefonnummer, men hvem gidder å gjøre det?

  18. Odin Hørthe Omdal / Velmont

    Eg hev no alltid brukt namnet mitt ganske opent, telefonnummer og adresse er heller ikkje vandskeleg å finna. Det er berre ein plass eg brukar psedonym no i det siste, og det vil eg heller ikkje men gjer av omsyn til andre.

    Men, som de ser so brukar eg båe kallenamnet og namnet mitt, av di båe tvo er ganske mykje brukt. Og eg brukar framleis store deler av dagen på IRC der det er nick som gjeld, og netsida mi som hev adresse som kallenamnet.

    fyrste netsida mi frå 1998 hadde eg fullt namn, og det hev eg berre heldt fram med.

    Likevel meiner eg det er ein haug med innsikt i artikkelen oppe her. Viss det ikkje går an å vera anonym so vil det vera ting som ikkje vil kunna verta sagt. Tilogmed Google hev jo innsett at folk treng forskjellege «personas» i forskjellege plassar.

    Eigentleg er mitt lausslupne forhald til eigen informasjon litt ironisk, iom. at eg er ein kjempestor tilhengjar av distribuerte, private, sosiale nettverk som du eig sjølv; i sterk kontrast til t.d. Facebook der eg ikkje hev ein brukar.

    Eg likar å fylgja med på kva som vert sagt om meg, og då er namn keisamt, det gjeng ikkje an å søkja på «Odin» og sjå kva folk skriv om meg i bloggar. Og diverre hev ikkje folk for vane å skriva fullt namn slik at ei enkel Google-tinging gjev treff. Difor vil mitt mykje meir unike kallenamn vera litt meir hendig, men det er ting frå «ekte verdi» som hev smitta yver på netet som er interessant.

    Og eg er elendig til å skriva kort.

    Svar på denne kommentaren

    • Raymond (svar til Adriana)

      Der er jo situasjonen heilt annleis. Dette er folk som gjer eit arbeid som -krever- at dei er anonyme. Det har ingenting med trender å gjere. Dei har valet mellom å vere anonyme og få gjort jobben, eller å ikkje vere anonyme og ikkje gjere jobben i det heile.

  19. Enig med Ole K.

    For meg er det ikke viktig å vite navnet til en person for å kommunisere, dette gjelder også i «det virkelige liv», der jeg kan snakke med ukjente og selv være en ukjent, uten at jeg føler det skaper kommunikasjonsproblemer. Hvis jeg imidlertid gav vekk navnet mitt(eller fikk et navn), vet jeg at personen kan finne ut ganske så mye, ganske så lett. Vil ikke dette nesten kunne virke som en demper på samtalen, spesielt hvis dette var på Internet, og hele verden får tilgang til din person. Jeg tror det vil være veldig mye som ikke ville blitt diskutert om en ikke kunne forholde seg anonym.

    Et annet poeng, slik jeg har forstått det er kriminalitet knyttet til personlige opplysninger noe som har økt og kommer til å øke. Faktisk vil jeg påstå at det i våre dager er mulig å finne ut ALT av interesse om en person hvis en har navnet, kan f.eks. vise til dokumentaren «Svindleren»:
    http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=10327 (anbefales)

    At så mange folk er(har blitt) så uforsiktige med personopplysninger er skremmende, har f.eks. flere ganger opplevd at det har vært sent rundt lister det folk har skrevet ned personnummeret(!) sitt, uten å egentlig vite hvordan dette ville bli behandlet. Selv er jeg en hvor et søk gir adresse/tlf., skatteliste + noen småting, f.eks. at jeg har skrevet under mot DLD.

    Jeg kan være enig i at det i noen tilfeller kan være riktig å bruke fullt navn på Internet, men for meg vil det heller være unntaket enn regelen. At fullt navn skal virke preventivt på trolling, tror jeg egentlig ikke er en god løsning. Det vil trolig bare dempe debatten, og personangrep fins blant de navngitte også (politikere?). At brukerne som leser innleggene kan være med på å moderere, tror jeg er en mye bedre (og mer «demokratisk», hvis det ordet kan brukes) løsning, f.eks. slik en kan flagge kommentarer på youtube som «nettsøppel».

    Tror jeg har sagt det jeg ville, og glad for å kunne si det uten å gi hele livshistorien. Med anonym underskrift kan dere også gjøre dere opp en mening om det jeg (og andre) har skrevet, uten å ta hensyn til om jeg er rik eller fattig, kjent eller ukjent, etnisk eller utlending osv., noe som vel bare kan styrke debatten?

    btw. nei til DLD,
    /NumLock.

    Svar på denne kommentaren

  20. Veldig enig i en glimrende artikkel. Jeg har vært anonym på nett siden ca. 1985 (jepp, en gammel mann) og for meg er det en absolutt nødvendighet. Jeg har brukt mesteparten av min arbeidskarriere på å kjøpe IT-systemer. Store eller små, for offentlige og private selskaper. Og hvis du sier nei til et hundremillionerstilbud for å velge et annet, er det en selvfølge at den forsmådde tilbyderen vil Google deg, sjekke Facebooksiden din, sjekke Linkedin for å finne ut om det er noe de kan bruke for å vise at du ikke er upartisk. Så hvis jeg ønsker å fortelle resten av hverden hvor ubrukelige EDB er, eller kommunisere hvor vanskelig det er å få avsluttet et oppdrag Accenture har (ikke veldig tilfeldige eksempler), må dette gjøres anonymt. Ellers vil det raskt poppe opp et sett med godt betalte advokater og kreve erstatning.

    Fark

    Svar på denne kommentaren

  21. iacob chr. prebensen

    Her er et virkelig trist eksempel på hvordan det går når trollene får regjere:

    http://windsurferen2.no/

    Dette er forum jeg har vært aktiv på i nærmere ti år. I de senere år har tonen forandret seg fra kameratslig til sur, sær og guffen. Med lange flametråder og personangrep.

    Det underlige er at windsurfermiljøet er ganske lite og oversiktlig, og tonen på stranda alltid hyggelig og inkluderende.

    Nå skal det bemerkes at dette forumet var helt åpent, uten registrering eller innlogging av noen art.

    Det gikk som det måtte gå.

    Svar på denne kommentaren

  22. Prosessen #1 « The age of adz

    […] Den første avveiingen handlet om hvor mye jeg skulle dele av meg selv. Skepsisen til internettet har alltid vært der for meg. Det handler ikke så mye om å være anonym for å skjule seg, men mer det at informasjonen på internett iblant er vanskelig å fjerne. Som professor Terje Rasmussen ved IMK påpekte i sin bok Nettverksformelen (2008, 131) om Facebook: “You can check out any time you like, but you can never leave.” (Jf. Eagles (1977)). Et tips til en god bloggartikkel om anonymitet på nett er skrevet av “Ole K.” på nrkbeta.no. […]

    Svar på denne kommentaren

  23. Marius Krinnan

    Det spiller ingen rolle om man opererer under eget navn eller kallenavn.
    Jeg skjønner ikke helt hva denne debatten skulle handle om.
    Det er morsomt hvorfor og hvordan folk ønsker å opptre digitalt, men det spiller i bunn og grunn ingen reell rolle.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til anonym)

      Du har et poeng. Men heldigvis har vi flere av den andre typen enn av dette, så det går stort sett greit.

Legg igjen en kommentar til l. cecilie. W Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.