nrk.no

Når katastrofen rammer: Nettet og de personlige historiene

Kategorier: Det sosiale nettet & Kommentar


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Twitter forteller meg at Aya Mathers leter etter sin mann Tristan. Og jeg blir plutselig vitne til et lite personlig drama og noen reflekterte rapporter midt i stormen av informasjon fra Japan.

På en dag som denne er det litt rart å sitte med ansvar for en teknologinettside. Uansett hva vi måtte finne på å skrive om blir marginalt. På en måte er det en sunn påminnelse om at det vi driver med ikke er spesielt viktig. Kameratesten, historien om det nye hippe nettstedet, om den siste kule dingsen… Hva betyr det? Vi lar de sakene ligge. Det er likevel noe viktig vi kan skrive om.

Hvordan nettet hjelper oss å holde kontakten. Hvordan en enkel melding på twitter kan fjerne usikkerhet, angst og uro.

Verdens nyhetsredaksjoner er i høygir. Alle vil ha informasjon om hva som skjer i Japan. De store nyhetskanalene dundrer ut bilder og rapporter. Og for noen koker det over noe så til de grader at de mister grepet. Spesielt CNN har fått gjennomgå i dag.

Men ved store hendelser som dette eksploderer også aktiviteten på nettstedene som i større grad styres av publikum. Og de som selv er rammet av katastrofen. Et søk på Flickr og Youtube viser likevel at det er de store nyhetshusene som dominerer. Begge disse i hovedsak publikumsstyrte tjenestene er overøst av bilder og videoer fra tradisjonelle medier. Lastet opp av publikum selv.

Og ved en katastrofe som dette er det helt naturlig at dem som står midt i det ikke tenker på rapportering først. De sosiale tjenestene preges først av folk som gjenforteller det de får fra de store mediehusene. Men åpne tjenester og de kraftige kommunikasjonsverktøyene vi har fått kan brukes av de rammede til å skaffe informasjon som er viktig for dem der de er.

Når man begynner å søke litt og grave på nettet er det en kombinasjon av tilfeldigheter og målrettet leting som fører frem til de forskjellige historiene. Jeg plukker opp en melding fra Kevin Anderson på twitter.

Jeg sjekker Tristan Mathers sin side på AudioBoo og får en direkte og nær opplevelse av det som skjer i Japan. Ikke fra området som er hardest rammet, men fra en person som nettopp har opplevd jordskjelvet.

Listen!

Tristan bruker nettet for å kommunisere fordi telefonsystemet for vanlig tale er nede og han får ikke sendt mail.

Jeg skjønner at @ayamathers er Tristans kone og han må bruke Twitter for å komme i kontakt med henne. Så følger det flere reflekterte og nære rapporter på AudioBoo mens Tristan er på vandring mot sin kones arbeidsplass. Usikker på hvordan det står til med henne.

Listen!

Listen!

Listen!

Jeg får plutselig et direkte og ufiltrert innblikk i noe av det som skjer. Og jeg kan ikke slippe før jeg vet om Tristan har funnet sin kone.

De får til slutt kontakt via Twitter. Og avtaler å møtes hjemme. For meg ble dette et opplysende innblikk fra Tristan Mathers. Som ble fulgt av en fullstendig autentisk historie om å finne et annet menneske. Og selv om jeg ikke kjenner de involverte blir jeg også lettet når jeg plukker opp siste melding i historien.

We are both safe together now

Nettet ble brukt for å informere de nærmeste, men også for å fortelle en historie til flere. Noe Tristan Mathers er bevisst på når han innleder med «to anyone who hear this». Og da passer det jo at han får avslutte selv.

Listen!

Listen!

De deler noe personlig uten å bli for privat. En type rapportering som vi garantert får se mer av fremover.

Har dere andre gode eksempler på rapporter fra folk utenfor den tradisjonelle mediebransjen?

9 kommentarer

  1. Anders Hofseth (NRK)

    Jeg er på reise i en annen tidssone og hadde plutselig NRKbeta som hendelsesnyhetskilde.

    Ganske uventet, og jeg brukte et par setninger på å skjønne at bakteppet var en naturkatastrofe, men det var faktisk en fin måte å få en nyhet formidlet på som lot meg begripe omfanget.

    Svar på denne kommentaren

  2. Ikke at jeg har noe egentlig å formidle. Jeg vil bare takke forfatteren. Ut av en dyp tragedie har vedkommende klart å finne en hyggelig(?) historie. Og fortalt denne på en rørende måte. Uten at dette direkte påvirker (slik enkelte nyhetsbyrå ville forsøkt å presse gjennom) de to personene hele historien omhandler.

    For å si det virkelig enkelt tror jeg denne reportasjen har en dypere innvirkning på folk enn «1000 mennesker er døde!» eller, som det(?) skjedde i 2004, «1000 nordmenn savnet!».
    I USA har de et begrep om «human interest stories» fordi dette fenger. Det er godt mulig at dette fenger på samme grunnlag, men jeg liker å tro at dette fenger fordi det for en gangs skyld er en ærlig beretning over hva mennesker opplever når de er i midten av en katastrofe.

    Jeg vil bare takke forfatteren for å ha dradd fram en solskinnshistorie under en tragedie. Andre medier ville sikkert valgt å tragedisere(?) tragedien, men her fikk vi en liten «ting vil gå bra til slutt».

    Tusen takk!

    Svar på denne kommentaren

  3. Geir Ottesen

    Hver gang noe som dette hender er det nesten umulig å ikke tenkte på begrepet
    «There is no news, like bad news» (hvor oppstod dette egentlig)?

    Kanskje det kun er meg, men jeg foretrekker og heller følge med på nrkbeta enn på de vanlige nyhetskanalene for tiden.
    Ikke fordi jeg ikke har et snev av interesse av hva som skjer, men fordi jeg virkelig ikke liker hvordan de fleste nyhetsmedier framstiller, og utnytter disse situasjonene.
    (se f.eks. AFP og Lady Gaga, greit nok at hun kanskje føler medlidenhet, men er det en grunn til å skape PR på?)

    Nei, dere skal ikke føle dere små, og uviktige. Journalistikk er så mangt, og bra journalistikk er vanskelig å komme over, og er ikke noe jeg klarer å finne så veldig mye av i de store mediene som dekker saken i Sendai for tiden.

    Svar på denne kommentaren

  4. Roy H. Frimanslund

    Fin historie som ivaretar alvoret, men på et mer personlig nivå 🙂

    En liten digresjon… Når dere poster twitter beskjeder her i nrkbeta, er det mulig at dere kan finne en løsning som ivaretar linkene istedenfor å bruke skjermbilder?

    Jeg har sett dette på andre sider hvor da den unike koden som følger hver twitter beskjed brukes.

    Svar på denne kommentaren

  5. Veckan som gick – vecka 10 « Same Same But Different

    […] Google upprättade en resurssida där man bland annat kan få hjälp att finna saknade personer. Och när det gäller att finna sina anhöriga finns många metoder, här en solskenshistoria från Twitter. […]

    Svar på denne kommentaren

  6. Citizen Journalism – grasrotjournalistikk « Mediestudenten

    […] i sterke konflikt og volds-situasjoner. Men som kom bølgen i Japan. NRKbeta fant en fin liten solskinnshistorie fortalt over […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Bjorn Simonsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.