nrk.no

Nerdefelle #1: Research

Kategorier: Forskning & Journalistikk


Når man skal skrive, er det viktig å ha fakta riktig, og det er greit å ha noen detaljer som gir saken ansiktstrekk og personlighet. Derfor må man gjøre research, lese seg opp og bli kjent med saken. Men man må også stoppe i tide.

en haug med papirer med notater, en laptop og en iPad

Anders: En fakta-idiot

Jeg er en sucker for kunnskap, innhold, viten og detaljer. Jeg tilhører skolen som mener de store historiene best fortelles gjennom de små detaljene. Venner har gitt meg tilnavnet trivia-kongen – og jeg er ikke sikker på om det er et kompliment.

I begynnelsen av desember fulgte jeg deLillos’ liveinnspilling av Trist å være glad og skrev om det. Ettersom NRKbeta er opptatt av både utviklingstrender og musikkbransjen, virket det naturlig å sette det inn i en sammenheng og også fortelle en historie jeg har hatt i bakhodet en stund; CD’ens vekst og død, årsaker og virkninger og litt bransjehistorie på kjøpet.

Jeg hadde etterhvert ganske mange løse biter jeg ønsket å sette sammen og i kontekst, intervjuer med bra folk osv. Men jeg manglet noen overganger, fyrte opp Google – og fortapte meg snart i Wikipedia og gamle utgaver av Billboard. CD’ens historie er et interessant sakskompleks både fra en kulturell, en musikkhistorisk, en musikkteknisk, en sosiologisk, en juridisk, en teknisk og en medievitenskapelig synsvinkel – alt sammen interessante fagfelter både for NRKbeta og for meg personlig.

Det er mer!

Jo mer jeg fant ut om saken, jo vanskeligere ble det å begrense det til en artikkel, så jeg bestemte meg snart for å lage en serie i 3 deler. Nå har jeg straks skrevet ferdig 5 deler (tre av dem er publisert foreløpig), alle artiklene er for lange, for detaljerte og overlater lite rom til videre diskusjon (altså i motsetning til slik saker på NRKbeta egentlig burde være).

Og fortsatt har jeg ikke kommet til et punkt hvor det virker naturlig å bruke gode intervjuer jeg har liggende, å diskutere at CD’ens død også har ledet til albumets død og hva det betyr for oss, for musikere og for studiobransjen, hva plateselskapenes gode sider er (de finnes absolutt!), hva alle disse endringene betyr for artister og en diskusjon rundt hva som kan være gode veier videre. Det blir 10 saker, det.

Hardt vunnet visdom

Så da sitter jeg her da. Nok en søndag foran PC’en. Et eller annet sted har jeg lest enellerannen si at det verste man gjør som skrivende er å researche for mye for tidlig. Jeg burde lenket til det, men jeg tør ikke google det nå. Nå må jeg bare bli ferdig. Så det blir en rekonstruksjon fritt etter hukommelsen:

Dersom man over-researcher tidlig, finner man så mange detaljer man tror bør være med at det blir helt umulig å beholde en retning på saken. Man kan detaljene utenat og kjenner saken mer og mer intimt, men det blir vanskeligere og vanskeligere å vite hva som er viktig og hva som ikke er viktig, fordi dyp kjennskap også nødvendigvis fører til at man ser at alt henger sammen. Da blir det nær umulig å finne det ene fornuftige stedet å begynne, det logiske punktet å gå videre til og det logiske punktet å slutte.

Don’t go there.

31 kommentarer

  1. Roy H. Frimanslund

    Det er bedre enn den moderne «copy-paste-1-2-avsnitt-jounalistikken» som nå er mesteparten av det vi ser i mange medier.

    Bare bra å gå i dybden, men ja det burde være rom for diskusjon. Ellers kunne du jo like godt gjøre det de store avisene gjør på interesante og populære saker -> skru av kommentar feltet… (prøvde å skrive dette som et ballespark mot noen andre redaksjoner, men ble mer saklig enn jeg trudde)

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Roy H. Frimanslund)

      Min erfaring er at det blir best diskusjoner når jeg klarer å ikke fortelle ALT jeg vet, men lar det være plass til å delta uten en mastergrad under beltet…

      Japansk ordspråk (via engelsk): In baiting a trap with cheese, always leave room for the mouse

    • Det at de skrur av kommentarfeltet på populære saker har nok rett og slett å gjøre med at de ikke har ressurser til å moderere mange og sinte innlegg som kommer haglende inn på kort tid.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til a-jay)

      Det er nok korrekt som du påpeker, a-jay.

      Her på NRKbeta er vi velsignet med en dannet og i stor grad selvmodererende lesermasse. Og om man ser bort fra at androidfanboys og applefanboys har sine jevnlige småkrangler, så er det ikke så ofte det blir stygt i kommentarfeltene våre. Dermed kan vi som skriver her stort sett håndtere våre egne kommentarfelter på fritiden uten at det går på helsen løs.

      Jeg er imidlertid veldig glad for at jeg ikke skriver om midtøsten, asylpolitikk, landsdeler, fotball, alternativ behandling e.l. og at jeg ikke har hele Norge som leserkrets. Da tror jeg at jeg ganske raskt ville gått på en smell om jeg skulle håndtert kommentarene.

      I en ideell verden burde media hatt kommentardebatt på saker som dette også. Men kombinasjonen anonym debattkultur og redaktøransvar sett opp mot kvaliteten på debattene man har sett hittil gjør nok at påslåtte kommentarfelt på saker av denne typen ikke har høyeste prioritet. Synd men sant, og absolutt ikke bare medienes feil.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Jarle)

      Njæh, DAB/FM-diskusjonene har vært relativt rolige. Noe hersketeknikker og smårusk, men langt mer laidback enn når det handler om Apple eller Facebook. Da er det mye som kommer opp til overflaten.

    • Anders Hofseth skrev:
      Jeg er imidlertid veldig glad for at jeg ikke skriver om…

      Jeg skulle ønske du skrev om slikt!

      I det minste skulle jeg ønske at _noen_ som drev med research ville tilføre fakta til befolkningen og andre journalister.

      Ett tragikomisk eksempel den siste uken er «Full homo-kjendis krangler med selvopptatte jøder på resturant», uten fakta, med flere artikler, i svært mange nyhetsmedier over hele verden.

      De fleste artiklene klarer å dra inn Krigen og Hitler. Da hele den delen av pressekorpset som skriver om slikt IKKE får med seg at funksjonshemmede og homoseksuelle var de første nazistene myrdet, blir det hele en ganske bisarr afære.

      IMHO virker det som om journalister ikke har tid eller interesse for journalistikk.

      Hvis NRKbeta er bisarrfri-sone fordi det kun skrives om temaer som «ingen» er interessert i, hvor skal da befolkningen få kunnskap fra? Er det noen som i det hele tatt bryr seg?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Navn)

      Jeg er enig med deg i at mye daglig-journalistikk kunne fortjent noe mer research – om enn ikke så mye at sakene kommer ut flere uker etter skjema 😉

      Det er utenfor NRKbetas temaområde å bøte på historieløshet i hendelsesjournalistikken, men jeg kan trøste med at det i NRK jobbes med å utvikle dybden i nett-tilbudet vårt.

  2. At man er lasta til ripa med kunnskap og fakta bør ikke stå i vegen for å levere korte tekster. F.eks. det klassiske avisformatet «notis».

    Skjønner utfordringen og som journalist har jeg selvsagt vært i tilsvarende situasjon en rekke ganger.

    Når man er helt stinn av fakta må man prioritere. Enkelte ganger hjelper det å tenke at leseren forventer at skribenten gjør jobben med å prioritere det viktgste.

    Her på NRKbeta forventer jeg utdypende artikler og ikke notiser om at Apple lanserer denne nye kablen..Light..? husker ikke.

    Grav videre!

    Svar på denne kommentaren

  3. Thomas Andreassen

    Er ganske så uenig i denne artikkelen. Ja det er utfordrende å lage god journalistikk – men utfordringen er ikke det du beskriver. Kunnskap er den viktigste ingrediensen i å levere god journalistikk, den nest viktigste er å kunne formidle kunnskapen.
    Dermed er utfordringen å skaffe vanvittig mye kunnskap og detaljer, bare med enorme kunnsakper kan du få oversikt over tematikken, for så å identifisere hva som er de aller mest sentrale og viktige momentene. Når en god journalist har identifisert kjernepunktene – gjennom å skaffe innsikt enorme faktamengder – da kommer utfordring nr 2 formidle kjernepunktene kort og konsist.
    Det som er founderlig for meg er at du ikke ser at digitalemedia åpner for nye mulighter. En journalist kan lage en kortversjon for de som ikke ønsker/gidder å få fylde og ny kunnskap og en lang versjon for de som ønler å bli opplyst og utvide sin horisont. Internett har jo som kjent ikke de samme plassbegrensinger som magasiner og aviser på papir.
    Dermed er det hverken plass eller leserne som er begrensningen, men journalistene tid er begrensningen. Dessverre er det alt for mange redaksjoner som gir journalister fro mange saker og for dålig tid, dermed får vi idiotiske klipp-og- lim stoff som alle som har litt oversikt finner uinteressant fordi man besitter like mye eller mer kunskap om feltet en den journalisten som har limt sammen teksten.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Thomas Andreassen)

      Hm. Kanskje du har rett. Det kan også hende problemet mitt er at jeg ikke er den gode journalisten du snakker om, men bare en kvartstudert røver som kan litt om alt og liker å skrive… 😉

      Men nå har jeg fått stipend til et toukers selvstudium i nettopp journalistikk; du skal se jeg kommer ut i den andre enden som en strukturert mann med pressekort i hattebåndet.

    • Utrolig enig! Og ikke er det bare _antallet_ saker hver journalist gis som er feil – prioriteringen av _hvilke_ saker som journalistene skal ta seg av virker også innimellom riv ruskende gal. Det er nå i alle fall min mening. Jeg tror dette kan være noe av grunnen til at ukesaviser og aktualitetsmagasiner øker i opplag (eller i alle fall synker mindre i opplag enn dagsaviser) – i de førstnevnte er man i alle fall sikret en noe høyere grad av kvalitet (og høyere «kunnskapsverdi») enn i den kontinuerlig oppdaterte dagspressen (på papir og nett).
      Jeg tror tid og kompetanse blant journalistene er det mest sentrale her og deretter hvordan nyhetssaker og deres innhold presenteres, både for den som vil lese litt og den som vil lese mer.

      Og du, Anders H, gjør tross alt så godt du kan innenfor rammene av din tilmålte tid og gitte kunnskapsnivå. 🙂

    • tja, den beskrivelsen er i beste fall en beskrivelse av en utopi, i verste fall en naiv vurdering av virkeligheten. (beklager hersketeknikken, forresten 😉

      selv i medier som dekker et fagfelt, som for eksempel teknisk ukeblad, vil journalisten sjelden eller aldri ha like stor kunnskap som kilden, enten kilden er fagekspert, politiker eller såkalt konsekvensekspert.

      (nyhets)mediene bør først og fremst fokusere på å bringe fram nyheter, og nye vinklinger og perspektiver i tilknytning til aktuelle saker. i det arbeidet må journalisten være redelig i valget i kilder, og etter beste evne forstå og gjengi kildens intenderte mening. kall det gjerne kommunikativ intelligens.

      journalistikk er først og fremst et håndverk, og gjør du en god jobb får du tillit hos kildene og får nye saker. ingen nyhetsredaksjon ville fungert om ikke journalistene var ekstreme generalister, med evne til å sette seg inn i rimelig komplekse saker relativt kjapt.

      at man lykkes i forskjellig grad, er en helt ut forutsigbar konsekvens av produksjonsforholdene.

  4. bare for å gjøre research-monsteret litt større:

    et moment jeg savner de aller fleste stedene der cd-salg og «platebransjens død» diskuteres (men jeg har sett nevnt ved ett eller to tilfeller siden, tja, 2001 starta vel krangelen), er at CD-salget ikke bare har konkurrert med piratkopiering (og youtube og etterhvert streaming, samt tidlig lovlig streaming som myspace og urørt.no):

    den har også konkurrert med alt annet som det typisk platekjøpende publikummet bruker tid og penger på. eksempelvis har salg og bruk av dataspill og spillkonsoller eksplodert de siste ti årene; internett som underholdningskanal har gjort det samme; dvd-bransjen har vokst seg solid (helt åpenbart på cdens bekostning, ser man om man går inn på platekompaniet), etc.

    derfor er det villedende å sammenholde det synkende cd-salget direkte mot økende nedlasting.

    for å ta dvd- vs. cd-omsetninga: den fysiske varen har i prinsippet vært den samme (ei plate av samme størrelse og utseende); den «opplevde verdien» av en film har vært større (ressursene brukt på produksjon er åpenbart langt større for en film enn for et album); det har ikke eksistert en alternativ, like god distribusjonsmodell for film som for musikk (båndbredden tillot lenge ikke nedlasting av film for mange; prosessen med å finne en bra versjon (og ikke håndholdt kamera med teksting på thailandsk) var for mange knotete; etc.)

    Resultatet er at når man står i butikken opplever en dvd til 200 spenn som en bedre handel enn en cd til 150.

    det andre, og vel så viktige momentet nevnt over, er at man ikke bare konkurrerer om publikums penger, men også om deres tid. man må engasjere folk der de befinner seg – å prøve å tvinge dem på bussen og ned til butikken er en dårlig strategi, når man har mulighet til å møte dem hjemme foran datamaskina.

    et tredje moment er det etiske: forbrukerne er ikke dumme. når de vet at det finnes et ultraeffektivt distribusjonssystem for musikkfiler, men at plateselskapene nekter å ta det i bruk utelukkende for sin egen profitts del – altså at plateselskapene i praksis ignorerer sin antatte misjon om å spre musikken til sine artister – så blir det en ubalanse i transaksjonen til plateselskapenes fordel. en ulikeverdig handel – der tilbyderen har monopol på varen og tar ågerpris – er aldri attraktiv, og man forsøker så godt man kan å styre unna.

    det sier litt at det måtte en tredjepart (spotify) inn i bildet for å få en attraktiv modell på beina. til tross for at en abonnementsmodell har vært diskutert av fildelere omtrent fra torrent-teknologien oppstod, har ikke platebransjen vært interessert i å spørre publikum hvilken vare de ønsker – og åpna dermed døra for at spotify (og wimp i norge) har kunnet dra en apple på platebransjens bekostning.

    vel fortjent, forsåvidt!

    men for å runde av (kremt): er det noen som har statistikk(er) for de nevnte underholdningsproduktenes vekst, omsetning og tidsbruk, sett opp mot hverandre? i så fall er jeg lysten til å se nærmere på den.

    Svar på denne kommentaren

  5. Gjesteblogg: I anledning CD’ens død

    […] pågående serie om CD’ens død, skrev Anders Hofseth dette lille hjertesukket søndag: Nerdefelle #1: Research. I kommentarfeltet skrev Magne nedenstående kommentar, som er såpass interessant at vi har bedt […]

    Svar på denne kommentaren

  6. Føler med deg Anders,som nemnt over er begrensing ein kunst.

    Husker tilbake til skuledagene og norsk -stilene(.sic),det var alltid mykje lettere å skrive xx-sider om eit tema enn når oppgaveteksten ba oss om å bregrense oss til 1/2 -> 1/1 side maks.

    KJENN DITT PUBLIKUM!

    Eg trur trikset kanskje er å bestemme seg litt for målgruppa for artikkelene,og kanskje til og med forvente at NRKbeta.no sine leser innehar eit minimum av kunnskap om teknologiske emner eventuelt kan tilegne seg dei (eg regner t.d ikkje med at forfattere på Thelancet.com går i dybden for å forklare basis ordforåd blant leger i sine artikkler 😉 ).Problemet med å forvente eit visst kunskapsnivå er at ein kan få ein «forelesing av professor til ungdomskule-elever» utfordring.Eg meiner ikkje med det at ungdomskule elever er generelt dumme,og at dei ikkje kan stille relevante spørsmål,til og sjå saken fra ein annan vinkel.Men,mitt poeng er at ein Professor gjerne kan sine felt så godt at han kan snakke «overhovudet» på sin elever.

    Eg har lært meir på skulene eg har gått på av lærere som har greid å konkretisere temaer til noe handfast og forklare kva nytte av å lære/lese visse temaer eg vil ha i det daglige.

    Synest du skriver godt eg,og håper du vil fortsette med det,kanskje journalist-studiene vil få deg til å greie å dra ut essensen meir enn det du føler du får til.

    Liker likevel at du går såpass i dybden som du gjer (siden du skriver artikker om temaer som int. meg).

    Som nemnt av andre i dette komentarfeltet,så er savnet av dybde artikkler i Dagsaviser på døde treer og nett.Hørte bryddstykker av eit intervju på NRK P1 (FM-versjonen) fra bilen her for nokre veker siden der han som blei intervjuet sa at det blant journalister fantes eit «godtnok»-begrep,der journalistene slo seg til ro med at,dette var så langt eg/vi kom med denne/desse artikklene på den den tida og pengene vi hadde til rådighet.Noko som nok er naturlig men,også veldig synd.På den andre siden kan artikkler som «kun» saklige virke trist og kjedelig å lese om det virkelig ikkje er eit emne du er veldig int. i eller brenner for.Derfor finner vi nok også mykje «Se og hør»-artikkler i avisene.Altså ein miks av alt.Når eg først er innom avisene,er eg også enig at det alt for ofte er ein «klipp og lim» journalistikk og omskriving av pressemeldinger og meldinger fra NTB m.fl. Da blir det for mykje vidreformidlig av informasjon lagd av andre og ikkje med sjølv å løfte blikket og produsere eget innhold.

    Sjølv,bruker eg fleire medier/nettsider for å holde meg oppdatert,eg er innom eit nettsted som gir meg omskrevne pressemeldinger for å få eit overblikk,så leser eg på andre nettsider når eg vil gå i dybden.

    Papiravisene har prøvd å levere instant-gradification(.sic) innhold på kvardagene og meir dyptgående artikkler i helgene i såkalla magasiner.I helger har også mange tid til å kose seg med meir omfattende og dyptgåande innhold enn elles.

    Om du framleis sitter på meir informasjon får du heller henvise til andre dyptgåande artikkler som tar for seg temaer og uttrykk du bruker.Eller kanskje du av og til burde skrive noen «Anders` tanker/ideer/hovud»- der du publiserer godt og blandet fra all informasjonen du sitter inne med og som du ikkje får plass til.Om ikkje annet for å skåne dine nærmeste litt meir 😉

    P.S: DVDen blir sendt i morgen trur eg,trur gaven kommer under verdien i NRKs` gavereglement.Og at du slepper å føre den opp på sjølvangivelsen 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Mr.Hassan)

      Takk for lang og hyggelig tilbakemelding 🙂

      Når vi skriver på NRKbeta, er målet vårt for flesteparten av artiklene (de som ikke handler om HTML-tricks og slikt) at de skal ligge på et nivå hvor våre faste lesere ikke synes vi er banale, men at vi skal forklare / utfylle / lenke slik at de fleste skal kunne lese dem uten å måtte google hele tiden.

      I akkurat disse sakene om CD-døden savner jeg de gode bakom-artiklene å vise til, derfor skriver jeg dem selv. Det tar litt tid, men jeg tror det blir OK.

      Om jeg skulle publisert «tanker fra inni hodet» tror jeg de ville skremt de fleste – det er ganske mange parallelle prosesser på gang der og sammenhengen er relativt tangential 😉 Men nå har jeg fått hjelp av gode kolleger til å fortelle deler av historien i en video, den gleder jeg meg til å publisere.

      Kult med DVD! Veldig snilt 🙂

  7. The power of remembrance: TK – STFU && RTFM

    […] while back, one of the blogs I read on a regular basis TK had an article about the authors’ own greatest weakness when it comes to writing, namely getting too caught up in research TK. While he admitted that it made for deep articles, it […]

    Svar på denne kommentaren

  8. «Da blir det nær umulig å finne det ene fornuftige stedet å begynne, det logiske punktet å gå videre til og det logiske punktet å slutte.»

    Dette utsagnet vitner ikke om annet enn en manglende evne til å trekke ut det viktigste i en sak med mange faktorer. Problemet er omvendt proporsjonalt med intelligens.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til n-sync)

      Problemet er omvendt proporsjonalt med intelligens.

      Hehe. Da er det bra vi har slike som deg til å sette oss på plass, da 😉

  9. The power of remembrance: TK | STFU && RTFM

    […] while back, one of the blogs I read on a regular basis TK had an article about the authors’ own greatest weakness when it comes to writing, namely getting too caught up in research TK. While he admitted that it made for deep articles, it […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Mr.Hassan Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.