nrk.no

Foleyartisten – en filmarbeider du kanskje ikke visste om

Kategorier: Film,Musikk og lyd & TV

Panorama av et etterarbeidslydstudio med foley artist i arbeid
Foto: Foley Artist Palindrome av sleepychinchilla på Flickr CC 2010

Panorama av et etterarbeidslydstudio med foley artist i arbeid
Foto: Foley Artist Palindrome av sleepychinchilla på Flickr CC 2010

Juks alt sammen

Film og TV er en illusjon av virkelighet. Vi blir lurt til å tro at det vi vises er ekte. Det synes vi er helt greit, for det ville fort blitt kjedelig om vi stadig skulle sittet og tenkt «Her er dialogen erstattet. Han styrer ikke egentlig bilen, den står på en tilhenger sammen med kamera og lyskasterne og trekkes av en lysbil. Flammene vi ser i ansiktene er ikke ekte, det er noen som beveger hendene foran en lyskaster med orange filter.» osv.

Film- og TV-fortelling krever suspension of disbelief, som vi har snakket om tidligere i en annen sammenheng.

Lydeffekter

De visuelle tricksene i film og TV kan lure intellektet vårt. Og er ikke effekten helt 100% troverdig, tror vi likevel stort sett på den idet den får hjelp av lydsiden. De store armbevegelsene finner vi i effektlydene. At det skytes og smeller og sier Zzing! rett bak hodet på helten når noen skyter på ham og vi SER støvet sprute opp rett bak hodet hans.

I virkeligheten satt kanskje skuespilleren i et sandtak i Asker og ikke i en krigssone. Han skvatt til da regissøren ropte SKVETT NÅ, og ikke idet fienden fyrte løs – de satt nemlig og drakk kaffe i cateringteltet. Og geværene var selvsagt ikke ladd. Støvspruten var en liten elektrisk sprengladning som knapt nok sa pfft. Effektlydene som forteller historiens manglende biter – gjerne på dramatisk vis – kommer ofte fra gjennomproduserte effektbibliotek. Mange av lydene brukes om og om igjen, fra Zzing! til The Wilhelm Scream.

Virkeligheten er ofte skuffende

Ofte vil man også gå opp en størrelse eller to i våpen for å gjøre det litt ekstra spennende. Jeg tror flere enn meg ble skuffet første gang de hørte ekte skyting og oppdaget at det ikke kom et gjallende BLAM! men et tørt knatt! fra virkelighetens gevær.

Dessverre er det også slik at mange av virkelighetens lyder er skuffende flate og også inneholder mange detaljer som bare er i veien. Det er ikke alltid forholdet mellom dialog, regn, vind, knirking i seletøy, duringen fra generatorbilen og lysassistentens walkie-talkie er like ideelt i virkeligheten som det vi ønsker å vise. Du får derfor se en tydeligere fortalt film når det brukes effektlyder.

Effektlyder fra bibliotek er relativt enkle å bruke, man kan plukke ut noen ulike smell og plassere dem der det glimter til og plukke det som gir rett resultat.

Atmosfære

Selv tomme og stille rom har en lyd, enten det er lyden av en vei i det fjerne, susuingen av løv utenfor eller spredte måker. Og har de ikke tilstrekkelig lyd, så får de litt ekstra for å glatte over stillheten mellom redigerte replikker og for å sparkle over klippene. Dyktige lyddesignere bygger også opp atmosfærer for å fremheve steminger. En atmosfære som regn, eller et kjøleskap som slår seg på kan man legge inn fra starten av scenen. Deretter kan man dra atmosfæren litt opp og ned ettersom scenen utspiller seg i forhold til hva man vil poengtere (gode eksempler på sistnevnte kan man se i flere David Lynch-filmer, der han ekstremt bevisst bygger opp spenningen mot overraskelser ved å skape en økende følelse av stillhet før han brøler BØ!!!).

Foley

Men lydetterarbeide er mer enn som så. Det er også snakk om å erstatte den dempede lyden av studiogulvet med knirkende gulvplanker når noen sniker seg rundt. Eller smålydene vi hører av det som synes i bildet når heltinnen komme ridende. Hun er filmet med telelinse på noen hundre meters hold. Det ville vært upraktisk, vanskelig og tidkrevende å ha mikrofoner som dekket alle detaljene i handlingen, og man ønsker heller ikke at lyden skal endre karakter for hvert eneste klipp, for klippene er som regel ikke tatt på samme tid eller sted.

Gnissingen av klær, pussing av tenner, spising fottrinn, fekting osv er vanskelig å hente fra et lydarkiv. For hvert skritt er ofte ulikt og må treffe eksakt. Vi ser kanskje at foten vrir seg litt nølende i grusen i det ene skrittet, to sverd gnurer mot hverandre et stykke før to korte clæng-clæng osv. – da begynner det å bli komplekst å jobbe med utgangspunkt i effektbibliotek. Så selv i det digitale etterarbeidets tidsalder, hvor det er mye enklere å dra effektlyder frem og tilbake på tidslinjen enn da man klippet i lydbånd, har vi fortsatt foley-artist‘en blant oss – en analog trollmann i et digitalt landskap. Et vellykket eksemplar av arten portretteres i denne herlige videoen vår gamle kollega Øyvind sendte oss:

SoundWorks Collection: Gary Hecker – Veteran Foley Artist from Michael Coleman on Vimeo.

From «The Empire Strikes Back» to «Robin Hood», award-winning Foley artist Gary Hecker of Todd-AO says it takes “timing and a huge creative mind” to be the man behind the sound. Here, he shares tips and tricks he’s learned during a career that has spanned more than 200 films.

Hecker also recently joined CSS Studios’ Todd-AO in late 2009. One of the most accomplished Foley artists in Hollywood. Among his recent credits are 2012, The Taking of Pelham 1 2 3, Angel & Demons, Watchmen and the Spiderman trilogy.

I mindre skala

Kollega Eirik kom straks på to eksempler fra da han jobbet med lydlegging av TV-promoer:

Det klassiske trikset som mange har lært: Knipe på en pose potetmel for å få lyden av en som går i snøen. Og en gang trengte jeg lyden av en som gnidde på en vindu med en klut. Da tok jeg en liten skumgummibit fra stolen jeg satt på og gnidde den mot den store kaffekannen vi hadde i lydstudio. En perfekt vindusgnikkelyd så snart det kom litt romklang på.

En lyddesigner (har glemt hvem, tilgi meg) fortalte meg for mange år siden om da han lydla en lengre isdans-sekvens ved hjelp av en Stanleykniv på en stor plate. Selv har jeg hatt mye gøy med å lage splatterfilmeffekter med klafsing i yoghurt og maltraktering av grønnsaker. Knekking av en stangselleri oppå bildet av en nakke som «brekker» i en slosskamp er for eksempel forbausende ubehagelig å se på. Eller noen som slår hodet kombinert med lyden av hammer mot vannmelon. Eller litt knaking av en valnøtt i nøtteknekkeren. Uæææææh!

Vi skal prøve å komme tilbake med noe mer bakomstoff på lydlegging i NRK. I mellomtiden: Om noen av dere der ute jobber med lydetterarbeide, har dere noen interessante eksempler?

15 kommentarer

  1. Har studert filmlyd og effektlyd i eit lite journalistisk/dokumentarisk prosjekt (som ligg på is for tida), så eg visste absolutt om foleyartisten!

    Min favoritteffektlyd er det legendariske Godzillabrølet frå dei gamle filmane. Kva laga brølet spør du? Ein skrubbehanske som blir ført langs strengane på ein bassgitar (og sakta ned betrakteleg)!

    BBC Radiophonic Workshop står og bak mykje interessante lydeffekter opp gjennom tidene, kanskje NRKbeta kan ta ein kikk på dei?

    @Kristoffer: Ben Burtt er ein stor, stor mann!

    Svar på denne kommentaren

  2. Anders Svenneby

    «Jeg tror flere enn meg ble skuffet første gang de hørte ekte skyting og oppdaget at det ikke kom et gjallende BLAM! men et tørt knatt! fra virkelighetens gevær.»

    Huh? Skytevåpen bråker da mye mer i virkeligheten enn de gjør på film. Særligt skudd avfyrt innendørs må dempes betraktelig, ellers ville man påført påublikum midlertidig døvhet. Det er en _grunn_ til at man må ha hørselvern på skytebanen, og ikke på kino.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Anders Svenneby)

      Jeg var kanskje litt upresis i beskrivelsen. Lyden fra virkelighetens skytevåpen ER selvsagt høy, men den er ikke veldig tøff. Den er litt kort, tynn og tørr. Man kan også høre det på nyhetsklipp fra krigssoner (som ikke lydlegges). Skytingen der høres mye daffere ut enn et enkelt lite gjengoppgjør i en middels TV-serie.

    • Er faktisk ikkje enig med deg der angåande skyting i virkeligheten. Vi skyt mykje, både på jakt og på treningsfeltet, men har egentlig aldri tenkt så nøye over lyden, ikkje noko meir enn at den må vekk, via demping. Det som dog alltid har irritert oss er alle dei elendige effektane dei legg nettopp på skyting på film. Det var først i den fantastiske filmen Heat at vi reiste oss og jubla under skytescena over alle skytescener. Og der er det Michael Mann gjer alt rett, han ønskar i alle sine filmer å komme så nær virkeligheten som mulig med alt, dei har nok garantert lagt på noko lydeffektar, men du verda, der får ein snerten og det trykket som ekte skyting virkelig gjev, ikkje den overdrevne driten som ein finn i einkvar anna Hollywood film. For alle som har vore i forsvaret og skutt med AG3 o.l., dei veit kva det her er snakk om.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Onkel T)

      Jeg husker Heat som en bra film, men må innrømme jeg ikke husker våpenlydene 15 år etter at jeg så den ;). Men jeg husker at filmen kilte seg fast og smeltet i fremviseren og at vi ble sendt hjem med pengene tilbake halvveis uti filmen. Kan hende det var før det brakte løs på ordentlig.

      Fant dog en skytesekvens fra filmen på YouTube. Dersom det er slik det høres ut når dere er på jakt, trekker jeg tilbake alt jeg har skrevet, for dette låter som det skal låte på film!

    • Om du framleis har DVD-spiller,kan eg sende den til deg,heilt lunsj (<-gratis) faktisk 🙂
      Det er ein film det er vært å sjå før ein dør,såg den igjenn for ca 9mnd omtrent og syntes ikkje den har tapt seg særlig,sjølv om hukommelsen min kanskje har gjordt det.Foleyartisten/ane (<- er på ferie og har ikkje filmen med meg og orker ikkje besøke imdb no) gjorde ein god jobb.

      Jobber ikkje innen lyd-design,men for meg er det total opplevelsen som er viktig når eg ser film.Eg ønsker ikkje å sjå ein film og tenke lyd.Det er samspillet mellom manus,regi,skuespillere,animatører,lyd-designerene etc som må passe overens.Ein god film for meg er når eg kan tru eller leve meg inn i fortellingene.

      Og noen effekter kan minste noe av sin effekt om dei går igjenn vel ofte i samme eller fleire filmer.Filmer må gjerne overraske meg.Sjølv om Wilhem skriket kan høres ulikt ut,men om eg begynner å telle antall skrik pr. film,har verdien av å sjå filmen mistet litt av sjarmen,sjølv om det av og til er kewlt å oppdage Påskeegg i filmer av og til,er det lenge siden gradvis oppbygging av "skummel"-musikk før "Bø" var skikkelig nifst,sjølv om noen av og til prøver å endre Cliffhengeren.

      Eit for meg godt døme på filmer der ein kan merke kor mykje ein dyktig Foleyartist/er og har å seie for filmopplevelsen er Dogville og Manderlay.Når eg såg Dogville i ein kinosal med god lyd gløymde eg at handlingen tilsynelatende gjekk føre seg på eit golv med kun krittstreker.Lydene erstattet det som ikkje var si filmen men,som skulle vært der.Så handlingen fekk alt fokus etter få minutter.

      Eg fekk heller ikkje lyst å sette eit skudd etter at eg såg Requiem for a dream:)

      Til slutt kan eg jo nemne at ein gjerne fort merker kven som pr. generell definisjon/forståelse mening mann ikkje meiner kansynge bra etc.Ikkje nødvendigvis på vokalartisten men på lydbilde/effektene og gjerne prøver å skjule mykje.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Mr.Hassan)

      Det var da et strålende tilbud! Det er DVD-spiller på Playstation’ en vår, så bare send ivei 🙂

      Helt på linje med deg i at totalopplevelsen er det viktigste, men det er en viss inflasjon i lydlegging. Rikosjett, f.eks; at det sier piuuu når prosjektiler treffer og spretter i motsatt retning skjer svært sjelden. Men etter at dette ble innført i en western for 50 år siden eller noe slikt, så forventer man å høre i hvertfall et piuu eller to pr skytescene og det blir ikke det samme uten. Det er rett og slett blitt en konvensjon at det er slik det høres ut.

      Anders Hofseth RØ31, NRK 0340 Oslo

  3. Richard A. Sveen

    Hei, jeg jobber med lyddesign på Drømmesuiten (.no) og NRK. Vil bare minne om at det er foleystudio på NRK og at du bør se den produksjonen vi lydfolka er mest fornøyd med de siste åra, Harry & Charles (sendt julen 2009). (Sjekk de 5 første minuttene av ep. 1). Magnus Torkildsen har mikset (flott klanglegging, forøvrig), Jonas Bjerketvedt, foleyrecordist, Kari Nytrø, foleyartist (f.eks alle skritt og bevegelser), jeg har gjort dialogredigering og lydeffekter (f.eks alle hestelyder).

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Richard A. Sveen)

      Skal prøve å få sett Harry & Charles.

      Hva er neste større dramaproduksjon som lydlegges? Erobreren?
      Når?
      Hadde vært kult å lage en bakom av foley med bilde i bildet.

    • Richard A. Sveen (svar til Anders Hofseth)

      Hei, det er flere store på gang, Ung produserer ny julekalender «Julekongen», Erobreren skal vel i lydetterarbeid over sommeren og det jobbes med en psykologisk thrillerserie som har arbeidstittel Mannon. Erobreren skal sikkert ha masse foley, send en mail til Anna Mostad evt til drama-avd med forespørsel om bakomfilming.

  4. Ah…
    Greit å endelig vite hvorfor alle soundeffects høres så lattrlig dårlig i mange filmer. Trodde det kom fra data. Men å vite at det faktisk er mennesker som prøver å etterligne bilkrasj blir jo bare… Har ikke ord.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Kristoffer Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.