Kvifor Internett ikkje løyser alle verdsproblem

Kategorier: Mobil, Nettjenester, NRK & TV

Internett er i trøbbel om sjefane for dei største kringkastarane i Noreg ikkje har noko alternativ til distribusjon av innhaldet sitt. Foto: Berit Roald / SCANPIX
Internett er i trøbbel om sjefane for dei største kringkastarane i Noreg ikkje har noko alternativ til distribusjon av innhaldet sitt. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Red. anm:
Regjeringens beslutning om å slukke FM-nettet i 2017 har skapt mye diskusjon. NRKbeta vil i en serie artikler ta opp argumenter og innlede til diskusjon.

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Gunnar Garfors, som er administrerende direktør i Norges Mobil-TV AS og president i International DMB Advancement Group. Han jobber også i NRKs distribusjonsavdeling.

Internett er i trøbbel om sjefane for dei største kringkastarane i Noreg ikkje har noko alternativ til distribusjon av innhaldet sitt. Foto: Berit Roald / SCANPIX
Internett er i trøbbel om sjefane for dei største kringkastarane i Noreg ikkje har noko alternativ til distribusjon av innhaldet sitt. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Det verkar som om ulike journalistar, ekspertar og konsulentar trur at Internett vil løyse alle problem når det gjeld distribusjon av alle typar innhald og tenester. Slike haldningar vert også spreidde av breibandsleverandørar og teleselskap som ønskjer seg meir bandvidde og større kontroll over fleire typar innhald og tenester. Denne typen feilinformasjon er eit problem då dei som bestemmer kan bli påverka av framstillinga om at Internett løyser ”alt.” Det kan undergrave naudsynte rammevilkår for kringkasting (t.d. frekvensar) og gje deg eit dårlegare og dyrare tilbod. Kringkasting er distribusjonsteknologien som vert nytta for ”ordinær” radiolytting og TV-sjåing, der ”alle” høyrer og ser det same til same tid (frå ein til alle). Via Internett vert innhaldet send frå ein til ein, dermed må det lagast ei kopling for kvar einaste brukar.

Om Internett vil løyse alt av distribusjon er eit relevant spørsmål også i samband at FM vil verte erstatta av DAB i Noreg, ein overgang som vil vere fullført i januar 2017. I ulike samanhengar, også i diskusjonane her på NRKbeta, er det dei som meiner at kringkasting er gammaldags og at vi berre treng Internett.

Ulike spesialfelt
Som på ei fotballbane eller i arbeidslivet elles er ulike menneske gode til ulike ting. Det gjeld også for teknologi. Internett er genialt for program i opptak, tenester og interaktivitet, men ikkje ideelt når det gjeld å spreie radio- og TV-innhald til mange menneske på same tid. Det aller meste av konsumet av TV- og radioprogram skjer direkte, og snittnordmannen høyrer og ser minst like mykje på direkten som før (183 min TV og 101 min radio per dag). Internett kan ikkje ta unna slike mengder medan kringkasting nettopp er laga for å kunne sende ut innhald til ALLE på ein gong. Internett i Noreg vil stoppe opp om mellom 50 000 og 100 000 sjåarar ser nett-TV. Då frys nettet også for dei som vil bruke e-post, NRK.no, Facebook eller nettbank.

Kringkasting og Internett utfyller kvarandre på ein eminent måte, og det er dette samspelet vi kan bli mykje betre til å utnytte og byggje tenester rundt, også i NRK. Og det skal vi bli.

Det finst ulike digitale kringkastingsstandardar. I Noreg nyttar vi DAB og DAB+ for radio, DMB for mobil-TV og DVB-T for fjernsyn. For radio og mobil-TV er det berre standarden DMB (inkludert DAB og DAB+) som er open, tilgjengeleg i ei rekkje mottakarar og med allokerte frekvensar i dei fleste land. Det er også denne standarden som er i ferd med å ta over for FM for radiodistribusjon.

Men kvifor er ikkje Internett løysinga på all distribusjon?
1. Både trådlause nettverk (telenett) og bakkebaserte nett går ned eller stoppar opp om for mange brukar dei på same tid (t.d. ved store hendingar, nyttårsafta kvart år).

2. Kringkastarar har redaktøransvar for innhaldet sitt. Det bør ikkje sitje noko dørvakt (t.d. teleoperatørar, breibandsleverandørar, regjeringer, mottakarprodusentar) mellom kringkastaren og deg som mottakar av bodskapen for å drive sensur og overprøve dette redaktøransvaret.

3. Internett kan hackast relativt enkelt frå til dømes eit guterom eller eit ondsinna utanlandsk department. Wikileaks har hatt nokre slike utfordringar. Eit kringkastingsnett er sikrare og må vanlegvis takast ned ved fysisk inngripen.

4. Ein kringkastingschip brukar vesentleg mindre straum enn GPRS/3G/WLAN. Det gjer teknologien grønare og meir miljøvenleg i tillegg til at batteriet varer lengre.

5. For å dekkje Noreg med DMB/DAB krevst det mellom 500 og 600 sendarar då rekkevidda er god og då signet er godt feilbeskytta og robust. Å skulle dekke dei same 99.8% (dekningsgrad for P1 via FM i dag) med tilstrekkeleg bandvidde for Internett vil kreve ekstremt mange fleire sendarpunkt.

6. Kringkastarar må betale ca 25 øre per GB for å transportere data frå eige serverrom til Internett. Om kringkastarane i Noreg, hypotetisk sett, skulle levere alt innhald til alle sjåarar (40+ timar/mnd) og lyttarar (35+ timar/mnd) via Internett ville det på eit år verte 5,35 Exabyte (1EB er 50 000 år med video i DVD-kvalitet). Det ville ha kosta omlag 1,5 mrd. kroner. Reknestykket er hypotetisk fordi det ikkje er i nærheiten av å vere så mykje overføringskapasitet tilgjengeleg.

7. Internett er heller ikkje gratis for brukarane. Du må betale for tilgang (med mindre du finn eit ope trådlaust nett). 11% av TV-sjåinga og 29% av radiolyttinga skjer utanom heimen. Om dette skulle gå via telenetta ville det gje teleoperatørane mange milliardar kroner i inntekter per år. Teleselskap og breibandselverandørar vil også kombinere punkt 6 og 7 slik at dei skal kunne ta betalt i begge endar, både frå sluttbrukar og kringkastarar.

8. Mobilt Internett eller 3G, LTE/4G er kostbart og for smalt. Ifølgje nettberksselskapet Arqiva vil det å dekkje 90% av befolkninga i Storbritannia kreve 16 000 LTE-sendarar (55 gonger fleire enn for DMB/DAB/DAB+). Då må 4 millionar kundar betale 3300 kroner i året for at det skal gå i null. LTE har vidare ein makskapasitet på 31,68Mbps (ved 10Mhz) per sendar. Det gjer at 78 TV-sjåarar kan sjå mobil-TV (ved 384Kbps) samstundes om ingen andre brukar nettet til anna internettsurfing OG ingen av sjåarane er langt frå LTE-sendaren, bak ein bakketopp eller i eit hus. Om berre ein av desse ikkje har fri sikt til sendaren må ein mindre effektiv av 11 modulasjonar nyttast. Det reduserer bandvidda drastisk, i verste fall til usle 1,06Mbps.

9. Internett, og spesielt streamingtenester (nettradio og –tv), er ustabilt når mottakaren er i røyrsle, som i ein bil eller buss. DMB, DAB og DAB+ fungerer i minst 800 km/t (testa i fly).

10. Internett fungerer best i sentrale strøk. Bur du langt unna ein Internett-sentral er du heldig om du i det heile har breiband, iallfall stabilt breiband. Noreg er eit geografisk stort og utstrakt land. Ikkje alle bur i Oslo og Bergen (sjølv om mange som offentleg meiner noko om ”nye medier” gjer det).

11. Kringkasting kan levere meir enn berre direktesend radio og TV. Dei første nettbretta med innebygd DMB-mottakar og Android som operativsystem er på trappene. Det opnar opp for saumlaus integrasjon mellom kringkasting og Internett. Nokre døme er samankoplinga mellom direktesende program og nett-TV (trykk på skjermen for å via Internett sjå neste episode av Frustrerte fruer allereie no eller førre Nytt på nytt i arkivet), interaktivitet (trykk på skjermen for å stemme på Idol), skjermhandel (trykk på kjolen til Tone Aamli Damberge for å kjøpe likeeins), samspel med sosiale medier (trykk på skjermen for å gje tommel opp til Paradise Hotel på Facebook) og diskusjonar sjåarane imellom medan dei ser ein fotballkamp (via Twitter eller ulike diskusjonsforum).

12. Internett er sårbart. Tenk deg at all infrastruktur i samfunnet skulle inn i den same grøfta. Vatn, elektisitet, kloakk, internett, kabel-tv, vegar, jarnbane, etc.. Om du må justere eller reparere berre ein av desse tinga må du stenge alle. Skal all distribusjon av innhald og tenester inn i den same kabelen har vi eit liknande scenarie. Det er sårbart og enkelt å stenge, noko vi nyleg såg i Egypt.

13. Internet-nøytraliteten er trua på fleire frontar. Dess fleire som ønskjer å bruke Internett, dess meir attraktivt vert det med bandvidde og dess meir kan breibandleverandørane ta betalt for å garantere deg det beste tilbodet. Det vil seie ein introduksjon av eit luksussegment for bandvidde. Men sidan Internett-infrastrukturen gjev avgrensa tilgjengeleg bandvidde så må nokon gje avkall på «si» bandvidde om andre skal vere garantert høg bandvidde til eikvar tid. Den med størst pengebok vil dermed få det beste tilbodet, og nettnøytraliteten er under press. Under dette punktet kjem også kontrollen av applikasjonar (apps) som er måten fleire og fleire internettenester vert konsumerte på. Når nokon sit og styrar kva applikasjonar som kan bli tilgjengelege på ulike plattformar påverkar det også nettnøytralitet, om enn på ein annan måte.

Kombinasjon er løysinga
Betyr ovannemnde at underteikna ikkje har tru på Internett? Absolutt ikkje. Internett er fantastisk med uante mogelegheiter. Det er berre ikkje laga for å distribuere innhald til mange samstundes.

Kombinasjonen av teknologiar, mellom kringkasting og Internett, er nøkkelen. Samt kombinasjon av direktesendt innhald og program i opptak, av innhald og tenester, av radio og TV og kombinasjon av ulike industriar (t.d. kringkastarar og teleoperatørar) eller konkurrentar (tre kringkastarar eig NMTV). Mange ønskjer å få med seg direktesend TV og radio via Internett, og det skal dei framleis få gjere, men Internett er ikkje laga for at alle skal gjere det same til ei kvar tid.

Det er også viktig at alle radio- og TV-kanalar må distribuerast ufiltrert via minst ein distribusjonskanal, utan portvakter (ISPar, teleoperatørar, Apple) som filtrerer innhaldet eller dei som har tilgang til det.

Målet med denne artikkelen er å bidra til ein meir balansert diskusjon når det kjem til distribusjon. Internett kan ikkje og kjem ikkje til å kunne løyse alt. Ein tidlegare versjon av denne artikkelen finn du på engelsk i Why The Internet Won’t Solve Everything på garfors.com.

Flypublisering
Til slutt tek eg med at denne artikkelen har blitt publisert i internasjonalt område. Nærare bestemt mellom Storbritannia og Noreg om bord på Norwegian si rute DY1307. Det er den første artikkelen på NRKbeta, og truleg blant dei første i verda som har blitt lagt ut frå over 10 000 meter over bakken. Eg hamna tilfeldigvis om bord på det første flyet der selskapet testar trådlaust Internett, ein Boing 737-800. Hastigheita er på 4Mbit, og eg opplever ei kjempefin teneste, om enn med variabel tilgjengeleg bandvidde. Eg hadde PCen på fanget då tilbodet vart annonsert (det er til og med gratis i prøveperioden) og dermed fekk eg nesten all bandvidda for meg sjølv i starten. Brått kom mange telefonar, nettbrett og telefonar opp frå lommer, koffertar og vesker. Då gjekk det naturleg nok litt i sirup. Kva medpassasjerane mine gjorde på nett? Det var mykje oppdatering av statusar på Facebook og Twitter i tillegg til vérsjekk på yr.no og ordinær nyheitssurfing.

Bruk av DMB om bord i fly har NRKbeta skrive om tidlegare: MiniTV med i «mile high club».

44 kommentarer

  1. For ryddighetens skyld: Du skriver:

    Det verkar som om ulike journalistar, ekspertar og konsulentar trur at Internett vil løyse alle problem når det gjeld distribusjon av alle typar innhald og tenester

    om det er meg du sikter til, bør du skrive «Det verkar som ulike journalistar, ekspertar og konsulentar trur det eksisterande FM-nettet, TV-boksane folk allereie har, internett og mobilnettet til saman vil løyse dei aller fleste problem når det gjeld distribusjon av dei fleste relevante typar innhald og tenester», med mindre du ønsker å tillegge meg motiver og resonnementer jeg ikke har. 😉 Jeg vil anta dette kan gjelde flere av debattantene.

    Svar på denne kommentaren

    • Eg reknar med at du ikkje trur at denne artikkelen er skrive til deg, Anders. Ser du på deg sjølv som både journalist, ekspert og konsulent? 😉

      Du stiller uansett spørsmål med mellom anna DAB, og det er bra. Men du har alltid, som du óg presiserer her, verka open for ei framtid som er delt mellom ulike plattformar.

      Vi ser stadig at Internett av veldig mange ulike aktørar vert løfta fram som DEN distribusjonsplattforma som skal løyse alt som har med distribusjon å gjere. Det er både heilt urealistisk og problematisk på ulike område, noko eg prøvar å vise i artikkelen/bloggposten.

  2. Jeg vil si meg enig i mye av det som presenteres i artikkelen, men det slår meg at forfatteren tydelig har glemt en internett-båren distribusjonsform: kringkasting.

    Ja, kringkasting via internett. Også kjent som multicast. Med samme utgangspunkt som ordinær kringkasting; det samme sendes til alle på en gang, og en betraktelig redusert informasjonsbelastning i distribusjonssystemet sammenlignet med «tilgang på bestilling», som pay-per-view i kabelnett og ordinær streamingteknologi er eksempler på.

    Desverre er multicast per i dag sørgelig dårlig støttet i nettleverandørenes infrastruktur. Forhåpentligvis vil vi gradvis kunne se en bedring i bevissthet og tilgjengeliggjøring av støtte under den kommende nødvendige IPv6-utrullingen.

    Svar på denne kommentaren

    • Multicasting har vore løfta fram som eit alternativ i mange år, men så langt eg kjenner til utan hell. For LTE/4G og andre distribusjonsteknologiar der ulike modulasjonar nyttast vil multicasting ikkje fungere i teorien ein gong.

      Du har uansett eit poeng. Teknologien burde ha vore nemnt. Det rokkar likevel ikkje med ein del av dei prinsippielle problema rundt Internett og kontrollen av det som distribusjonskanal.

    • Hei,

      Multicasting løser faktisk alt. Det er bare et lite problem: For IPv4 er multicasting oppsjon og ikke standard. Nå som IPv6 tvinges igjennom pga. mangel på IPv4 adresser, har IPv6 multicasting som standard!

      Så hva betyr dette i praksis? Jo, med IPv4 vil det være mangefull støtte eller så er multicasting disablet i routere og annet nettverksutstyr. Nå tvinger altså IPv6 seg inn bakveien og da er veien rimelig rask til multicasting, og hvis jeg tipper rett – er det nettopp de mobile nettene som blir tvunget til å bruke IPv6 først.

      De som ikke tror eller tviler på multicasting, glemmer at standarden nå tvinges igjennom raskere enn overgangen fra FM til DAB (og ja, FM er fullt akkurat som IPv4, det betyr ikke at man «legger» ned IPv4 fordi det er fullt…)

  3. Hallvor Engen

    Konklusjonen om at fremtiden er en blanding av kringkasting og internet er det vanskelig å være uenig i, men noen av argumentene dine er vanskelig å la stå uimotsagt.

    Punkt 2. Ingen skal sensurere det som sendes enten det er apple eller regjeringen.

    Dette er ikke et helt feil argument, men det blir nokså merkelig når du nevner regjeringen. Regjeringen har utvilsomt mye mer kontroll over det som kringkastes en det som finnes på internet. F.eks er svjv fremdeles porno sensurert på norsk TV.

    Punkt 12. Internet er sårbart, det så vi i Egypt.

    Tror du virkelig at ikke NRK og TV2 hadde gått av luften hvis det var en krisesituasjon og statministeren ringte og beordret de til å slutte å sende. Det var det internetleverandørene i Egypt så vidt vi vet ble utsatt for. Nå skal det sies at det ville nok kunne skjedd med internet her også, men det finnes i hvert fall noen flere leverandører som gjør det litt vanskeligere. Kringkastere vil det nødvendigvis være få av siden investeringene er så store.

    Punkt 5. DAB trenger mange færre sendere.

    Se også diskusjonen på den andre artikkelen. Nå er riktig nok ikke jeg radioingeniør så det er ikke helt mitt fagfelt, men i et land med så mye fjell og daler har jeg særdeles vanskelig for å tro på at DAB sendere skal dekke 4 ganger så stort område per sender enn det FM sendere gjør. Med det antallet sendere ender vi nok i praksis opp med mange flere hvite flekker på kartet hvor vi henviser folk til satelitt slik som vi gjorde med det digitale bakkenettet (http://www.ntv.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=9&I=298&).

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Hallvor!

      At eg la til regjeringer var mest av omsyn til andre land, men det er uansett prinsipielt riktig at det står der.

      Og nei, eg trur ikkje at kringkastarane hadde gått av lufta sjølv om Statsministeren hadde ringt og bede dei om å gå av lufta. Media gjev ikkje så lett frå seg fjerde statsmakt-tittelen. Og sjølv om dei hadde gjort det ville folk hatt tilgang på utanlandske sendingar frå BBC, SVT, CNN og andre.

      Når det gjeld DAB-utbygging og tal på sendarar som stemmer det at vi slepp unna med ca. 1/4 så mange sendarar som no nyttast for FM. Grunnen er at DAB er ein mykje meir robust distribusjonsteknologi enn FM. Dei digitale signala forsterkast for eksempel når dei vert reflekterte av fjellsider eller store bygg medan dei analoge FM-signala vert øydelagde av tilsvarande refleksjonar. I eit dalføre treng du derfor gjerne berre ein DAB-sendar sidan signala vart slynga opp/ned og forsterka etterkvart. For FM treng du mange sendarar/sendarforsterkarar oppover/nedover dalføret for å kompensere for signaløydelegginga. Les gjerne meir om det i desse tre bloggpostane:
      http://www.garfors.com/2011/01/2034-transmitters-are-1484-too-many.html
      http://www.garfors.com/2011/02/2800-difference.html
      http://www.garfors.com/2011/01/how-to-help-bbc-save-millions.html

    • Hallvor Engen (svar til Gunnar Garfors)

      Utenlanske regjeringer kan nok være et poeng, selv om det er begrenset hvor mange land som kan ta inn NRK sine sendinger direkte.

      Du har mer tro på pressen enn det jeg har og det er jo bra. Nå mente jeg selvfølgelig ikke at statministeren bare kunne ringt NRK i morgen og bedt de om å slutte sånn helt uten videre. Men det kunne han ikke til internettleverandører heller så det gjør ingen stor forskjell. Situasjonen måtte vært mye mer ekstrem enn som så. Men som du sier har vi alltids utenlanske medier hvis vi kan få tak i de.

  4. Nei, hva skal man si? Her er det tydeligvis noen som er veldig redde for å miste makt. Nei, Internett-teknologier kan ikke løse alt. Men argumentene i denne artikkelen var ikke gode. Jeg tar det like greit punkt for punkt.

    1. Ja, dette er et problem med nettet. Men også NRK har prøvd med distribuert livestreaming (bittorrent-aktig teknologi), så å regne kbps i stream ganger antall brukere gir ikke et realistisk bilde av hvilke krav live-streaming stiller til infrastrukturen på internett. Denne teknologien vil utvikle seg kontinuerlig.

    2. Kulturministeren er generalforsamling i NRK og konsesjonsgiver til TV2, og har mye mer makt over disse enn hva f.eks. NextGenTel har over hva jeg ser på nettet.

    3. Internett kan hackes, men er sikkert nok til f.eks. at staten lar oss levere inn selvangivelsen via mediet. Kringkastingsmediet er sentralisert, og slik sett mye lettere å ta kontroll over. Se f.eks. 9. april 1940.

    4. Sant nok. Men nett-teknologiene (for det er jo veldig mange) utvikler seg kontinuerlig, mens man med kringkasting må standardisere seg på én teknologi som det er vanskelig å videreutvikle (altså dyrt å bytte ut master/sendere). Man låser seg mao., mens nett-teknologien (og batteriteknologien) vil forbedres.

    5. Her stilles to teoretiske størrelser opp mot hverandre, men sist jeg sjekket var det bedre mobildekning enn DAB-dekning i Norge. Se ellers punkt 1) hos meg.

    6. Hvor mye koster det å bygge ut og drifte bakkebaserte nett? Som bare kan brukes til én ting? Se ellers punkt 1).

    7. Nå er det ikke forbudt for andre enn NRK å tjene penger her i landet, heller ikke teleselskaper. Så lenge man holder hardt på nett-nøytralitet (for der er vi hjertens enige), ser jeg ikke noe kontrollproblem her. Nett-tilgangen har heller ikke blitt _dyrere_ med årene, i motsetning til kringkastingslisensen …

    8. Dette har du sikkert rett i. Men en utbygging av mobilnett finansieres av bruk, og gambler ikke med lisensbetalernes penger, noe jeg vil argumentere for at DAB og miniTV er skremmende eksempler på. Se forøvrig punkt 4.

    9. Sikkert riktig. Men her kommer man til et av disse nye kringkastingsteknologienes største problemer: Samme hvor mye bedre teknologien er på papiret, så er det slik at folk har ikke mottakerne. Det er langt flere som har «smarttelefoner» enn som har DAB i bilen. Og en av disse plattformene er i sterk fremgang. Gjett hvilken. Og se punkt 4.

    10. Javel? Har du tall på dette? Om det skulle være sant – hvorfor bruker ikke staten penger på å bygge ut internett (som man nærmest *må* ha for å levere inn offentlige skjema om man driver næringsvirksomhet), mens staten skal bevilge penger til å bygge ut en one-trick-pony teknologi som DAB?

    11. Det du beskriver her er ikke at kringkasting kan levere mer enn direktesendinger. Det du beskriver er at kringkasting kan leve side-om-side med internett. For man krever tross alt internett til eksemplene du gir.

    12. Internett er sårbart, men distribuert og langt mindre sårbart enn en sentralisert teknologi som kringkasting. Ta ut NRKs sendekontroll på Marienlyst (eller satelittlinken), og det er ikke mye som blir sendt ut. De har ikke prøvd å stenge tv i Egypt, fordi frekvensene allerede er statskontrollert. Se forøvrig 9. april 1940.

    13. Hjertens enig. Vi må kjempe for nett-nøytralitet. Men det er noe spesielt at trusselen mot nett-nøytralitet er et argument for en sentralt (og statlig) kontrollert teknologi. Det henger rett og slett ikke på greip.

    Svar på denne kommentaren

    • God kveld, Geir Arne!

      Og takk for innspel. Men eg kan ikkje seie at motargumenta dine er overbevisande.

      1) Ja, all teknologi utviklar seg.

      2) Som nemnt i ein tidlegare kommentar så meiner eg at media i Noreg er ganske så frie og at dei ikkje likar å kalle seg sjølv fjerde statsmakt utan grunn.

      3) Så førre gang kringkasting vart teke ned i Norer var i ein krigssituasjon i 1940? Og kva tid skjedde det sist med norske og utanlandske nettstader?

      5) Eg har dessverre ikkje tal på sendarar for mobilnetta, men vi snakkar tusenvis. I dette tilfellet snakka eg om ordinært trådlaust Internett, sjølv om det ikkje kom godt nok fram, og der snakkar vi titusenvis, kanskje enno fleire.

      6) Det har ein verdi i seg sjølv å ha uavhengig infrastruktur. Den er til og med spesialisert til å levere til alle på same tid. Kostnadane får evt. kringkastarane uttale seg om.

      7) NRK skal ikkje tene pengar. NRK er i den heldige situasjonen at kringkastaren skal bruke pengar…

      9) Fleire og betre mottakarar for DMB/DAB kjem, også i lesebrett, smarttelefonar og billege mobiltelefonar.

      10) Eg kjem sjølv frå bygde-Noreg og opplever dette kvar gong eg er heime i Naustdal i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. Vener frå Sunnfjord fortel om det same, det same gjer andre eg kjenner på Vestlandet og i Nord-Noreg. Du kan også sjekke om du kan få breiband (og evt. kor breitt) ved å taste inn ulike postnummer på nettsidene til Telenor, Nextgentel og andre. Men nei, eg har ingen offisielle tal. DAB/DMB som one-trick-pony-teknologi? Der er eg og andre ueinige, jfr. http://www.garfors.com/2010/12/broadcasting-isnt-only-for-radio-and-tv.html

      11) Ja, du treng Internett eller ein anna returkanal til det meste av dette (sjølv om du altså kan bruke kringkasting til andre ting enn direktesend radio og tv). Poenget er at vi treng ein kombinasjon av kringkasting og Internett. Det eine utelukkar ikkje det andre. Dessverre vert det ofte framstilt slik i media.

      12) I Egypt vart heller ikkje BBC, CNN, etc. stengd. Fordi dei kanalane også vert distribuerte via satelitt, men også fordi reaksjonane frå utlandet då hadde blitt enno sterkare.

      13) Ja, nettnøytralitet er viktig. Kringkasting er essensielt for å kunne nå alle umiddelbart og for å ha eit alternativ. P1 og NRK1 er t.d. bereidsskapskanalar i tilfelle katastrofar, etc. Og korleis kan du kalle kringkasting ein sentral og staleg kontrollert teknologi i eit demokrati? Det heng ikkje på greip 🙂

      Ha ein fortsatt god kveld!

    • Jeg skal ikke ta alle punktene igjen, men jeg tar punkt 1)

      Alle teknologier utvikler seg, men det er mye lettere å reloade en oppdatert webside eller laste ned et oppdatert (mobil-)program enn å bytte ut alle radioene i huset. Det er problemet med å velge «feil» kringkastingsteknologi – det er svært vanskelig å bytte ut mottakerne, og derved å følge med i den teknologiske utviklingen.

    • Øyvind Vasaasen (svar til Geir Arne Brevik)

      Hei Geir Arne

      Mange av punktene dine jeg skulle gått inn på, men nå rekker jeg bare det siste (13).

      Forutsetningen for NRKs lisens, er at vi når ut til alle med minst tre tv kanaler og tre radiokanaler og at folk kan motta disse uten å betale noe ekstra til en distributør.

      Vi kjøper oss denne distribusjonen og den har ingen kapasitetsbegrensninger.

      Dette gjør
      1) at nettet blir brukt til mer fornuftige ting enn å sende samme innholde mange ganger,
      2) at alle som vil får tilgang til NRK innholdet, 3) at vi ikke trenger å la oss diktere av Telenor eller andre som ønsker å ta betalt av innholdsprodusentene for tilgjengeliggjøring av innhold over Internett, selv om de skulle true med å diskriminere enkelte aktører.

      Dette henger på greip og er et helt vesentlig punkt i styrkeforholdet mellom innholdsaktører og tele- og nett operatører.

    • Til Øyvind og Gunnar (og riktig god aften, ja!):

      Problemet med artikkelen her, er ikke først og fremst at argumentene for DMB/DAB er så dårlige, men at argumentene *mot* Internett ikke holder vann. Nei, Internett er ikke perfekt, og f.eks. nettradio er på papiret dårligere enn DAB.

      Men i praksis er det slik at DAB/DMB er teknologier som løser langt flere problemer for dere som kringkastere (du kommer med noen eksempler, Øyvind), enn for oss forbrukere. Dvs. DAB/DMB løser nesten ingen problemer i det hele tatt for oss forbrukere.

      Vi bruker nett-tv, nettradio, podkaster og ikke minst god, gammeldags FM radio og skjønner ikke helt hvorfor vi er nødt til å betale mange hundre kroner per radioapparat.
      Det vi heller ikke skjønner er hvorfor NRK skal bruke mange millioner lisenskroner på å bygge master, montere sendere og forplikte seg til en teknologi som bare kringkasterne selv mener er moderne og fremtidsrettet.

      Jeg skjønner godt at NRK i overskuelig fremtid er avhengig av å distribuere tv og radio via dedikerte master. Selvfølgelig kan ikke Nitimen eller Skavlan streames over IP til en million lyttere/seere i dag.

      Men når NRK presser frem en historisk teknologiovergang, så gjør de dette?

      NRK har makt. Mye makt. NRK har vært med på å presse frem en «slukkedato» for FM-nettet, som fører til at millioner av radioapparater (bl.a. tre i leiligheten min) må byttes ut.
      Tenk om NRK kunne brukt denne makten til å presse frem bredbåndsutbygging i distriktene. Tenk om NRK kunne kjempet i front for nettnøytralitet, til alles fortjeneste. Ingen, heller ikke NRK, kommer til å distribuere mindre data over nett de kommende årene. Når jeg leser det dere skriver her i kveld, virker det som om dere regner disse kampene for tapt. Det er trist.

    • Håkon K. Olafsen (svar til Geir Arne Brevik)

      Jeg lurer på en ting, hva mener du er en bedre løsning enn DAB? Kun internett? Dette ble det jo påpekt ikke vil fungere i det hele tatt pga manglende overføringskapasitet (spesielt i den trådløse delen av nettet).

      Hvilket reelle alternativer mener du eksisterer?

      Sånn jeg ser det *må* vi ha et kringkastersystem, og DAB(+) er såpass mye bedre enn FM at det ikke finnes noen gode grunner til å ikke oppgradere.

    • DAB er uomtvistelig mye bedre enn FM for kringkasterne, men siden DAB-innføringen startet i 1994 har man ikke greid å overbevise forbrukerne om at teknologien er bedre for dem. Man har hele veien lovet veldig mye (bl.a. ekstratjenester og bedre lyd), men i praksis er DAB og FM for likt til at folk gidder å oppgradere.

      Jeg mener at NRK bør holde på FM-nettet i ti år til, og bruke pengene man bruker på DAB og DMB til å løse utfordringene med nett-distribusjon, bl.a. i samarbeid med mobiloperatørene.

      Det er nok ikke den mest attraktive løsningen for NRK, men for forbrukerne og samfunnsøkonomisk er det klart å foretrekke.

    • Håkon K. Olafsen (svar til Geir Arne Brevik)

      En av grunnene til at folk ikke har oppgradert ennå er jo mangel på dekning. Dekning får man ikke før det er tatt en avgjørelse om å bygge den ut. Nå blir det bedre dekning (minst like god som FM), som vil medføre at radiolyttere vil få bedre lydkvalitet (med DAB+) og ikke minst flere kanaler.

      Forbrukerne vil definitivt se fordelen når vi får bedre dekning. At systemet også vil benyttes som en del av sikkerhetsløsningen i lengre tunneler vil medføre at vi også får god dekning i alle «lange» tunneler.

      Alt i alt et mye bedre produkt for sluttbrukerne enn dagens FM.

    • Øyvind Vasaasen (svar til Geir Arne Brevik)

      Hei igjen Geir Arne

      Du mister mitt hovedpoeng i kampen om nettnøytralitet. Dersom vi, innholdsleverandørene, legger alle eggene i en kurv, står vi svakere. Vi gjør oss avhengige av båndbredde for å gjennomføre oppdraget vårt.

      Vi mener at kringkasting og Internett/mobil utfyller hverandre på en fantastisk måte og at vi nå må utnytte dette istedet for å krangle om hva som er best.

      Jeg kan også love deg at vi står på det vi kan, både sammen med myndigheter og andre innholdsaktører i Norge, og internasjonalt gjennom EBU og EU, for å verne om nettnøytraliteten.

    • Jeg er helt enig – selvfølgelig vil dere stå svakere om dere mister en eksklusiv «envies bredbåndskanal» til folks apparater. Ikke bare blir det umulig for dere å garantere teknisk kvalitet på leveringen av innholdet, men dere blir også likestilt i større grad med alle mulige andre leverandører.

      Men jeg har både så stor tro på utvikling både i overføringsteknologi og båndbredde de neste 10 årene, at jeg tror de praktiske bekymringene ikke vil være større med IP enn med DAB i 2020.

      Og jeg har såpass sansen for NRKs enestående innholdsproduksjon på norsk at man vil greie konkurransesituasjonen.

    • Den eksklusiviteten du bekriver er den mediepolitikken NRK er satt til å forvalte. Det handler om lisens og direktetildeling av frekvensressurser som må begrunnes med at vi når gratis frem til alle på minst en plattform for hhv radio og tv. Mange er uenig i at det skal være slik, men det er altså dette som er grunnlaget for vår virksomhet. Poltisk handler det norsk språk og kultur og at vi er et lite land med få innbyggere og store geografiske områder.

  5. Et matnyttig innlegg og ditto matnyttige svar. Men jeg tar det for gitt at Internett blir raskere og bedre, akkurat som teknologien «kringkasting» er blitt. Jeg tar det også for gitt at leverandører av nett-tjenester ikke blir noe kontrollorgan. Det har de nektet å være til nå. Og jeg lurer jo: Kunne vi distribuert digital radio via nettet og spart penger?

    I 1996 hadde jeg et 28.8 modem. I 2011 har jeg høy hastighet også på mobilen uten at det koster skjorta. Og så kom Nokia N8 som også har en FM radiosender innebygd. Kunne den telefonen gitt meg bra digitalradio hvor som helst, også i et fly? Og kan den spre radiosignalene i heimen min med en digital lydutgang? Kan den gi meg digital radio i bilen? Kan den dessuten være mine lokale FM-radiosender?

    En morsom tanke.

    Svar på denne kommentaren

  6. Det overordnete problemet er kringkasting som prinsipp. Det at et kringkastingsselskap skal bestemme når jeg hører programmer og når jeg ser TV-serier er en tanke som føles mer og mer fremmed i dagens landskap.

    I større og større grad (jeg vil sikkert anslå rundt 70% av tilfellene) ser jeg ikke TV-programmer når de sendes, men et par dager senere. Da er plutselig ikke argumentet om at nettet ramler sammen når 50.000 skal se en sending samtidig like gyldig. Istedenfor å ta opp en kringkasting for å se den et par dager senere, ser jeg ikke noe problem med at jeg kunne lastet ned samme sending på lav prioritet (f.eks hovedsaklig på nattestid) så lenge sendingen fortsatt var tilgjengelig for meg 2 dager senere enn «publiseringsdato», når JEG ville se den.

    Svar på denne kommentaren

    • Ingenting tyder foreløpig på at tradisjonell kringkasting erstattes av on demand, det kommer gjerne i tillegg. Tvert imot går tradisjonell tv-seeing frem, 183 minutter pr dag. Mediekonsumet går opp, men ikke på bekostning av direktesendt tv.

      Så, det er flott at du liker å se ting når du ønsker det. Det fine med kringkasting og Internett er at da får publikum i pose og sekk, også de som legger en pinsippiell holdning til grunn for sine valg.

  7. God morgon Håvard!

    Som du ser i konklusjonen så er det ikkje noko tvil om at NRK også skal levere alt, eller så mykje som mogeleg er, av sitt innhald i opptak via mellom anna Internett. Kombinasjonen er essensiell.

    Mange ser og høyrer program i opptak (eventuelt også som førpremiere), men samstundes er TV-sjåinga og radiolyttinga via kringkasting høgre enn nokon gong (183 minutt om dagen for TV, 101 minutt om dagen for radio). Eit kringkastingsselskap vil som alle andre som lagar innhald eller utviklar tenester bestemme kva tid produktet/programmet sleppast først. Veldig ofte vil folk konsumere produktet så snart som råd er, gjerne saman med andre. Det sosiale aspektet rundt vårt konsum av radio og kanskje spesielt TV skal ikkje undervurderast, noko dei 284 daglege minutta tydeleg viser.

    Om konsumet av innhald frå NRK er akkurat like høgt i 2015 som i år, men der 90% konsumerast via Internett så må dei same datamengdene fraktast frå NRK til brukarane. Og då er argumentet om at nettet dett saman så absolutt framleis reelt.

    Svar på denne kommentaren

  8. Testet WLAN ombord Norwegian flight DY1257 i går (Schiphol-Oslo) jeg også.

    Til å begynne med gikk det treigt når alle skulle på samtidig:
    http://www.flickr.com/photos/41269122@N00/5423814864/in/photostream/

    Så gikk det litt raskere:
    http://www.flickr.com/photos/41269122@N00/5423212045/in/photostream/
    http://www.flickr.com/photos/41269122@N00/5423816894/in/photostream/

    http://www.flickr.com/photos/41269122@N00/5423817614/in/photostream/

    Flyturen ble litt kortere enn vanlig 🙂

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg har allerede et digitalt radiokringkastingstilbud som fungerer mye bedre enn DAB. Det får jeg fra RiksTV.
    Jeg har 8 FM radioer, 2(foreløping) RiksTV dekodere, mange PCer, 1 internett radio og 1 DAB radio. Den eneste jeg aldri bruker er DAB radioen. Når jeg i det hele tatt får inn DAB er lyden latterlig dårlig, men IP og FM i det samme apparatet lyder svært bra. Jeg ser at det er behov for noe annet enn FM, men vær så snill -ikke DAB.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er en misforståelse at DAB skal erstatte all FM-lyttingen. Anslag vi gjorde helt tilbake i 2005 viste at det er realistisk at 30-40 prosent går til bakkebasert digital-tv (som er en del av NRKs primærdistribusjon for radio, og ikke en del av Riks-tv), smarttlf, Internett etc.

  10. Internett løser ikke alle problemer. Hvorfor ikke?
    Det er forskjellige slags innhold i sendingene, uavhengig av kanal. Selv forholder jeg meg til:

    Bevegelig bilde: På TV eller på Internett.
    Stillbilde: På Internett (eller papiravis!)
    Lyd: Radio

    Så er det et spørsmål om HVOR:
    Hjemme: TV og Internett (bruker ikke mye radio hjemme)
    I bilen: Radio, og for meg vil det si DAB(+) på de steder der det finnes, ellers FM. Men på de steder jeg kjører er det ikke imponerende dekning på noen av teknologiene.
    På hytta: Radio, eller til nød Internett via mobilnettet.

    Min konklusjon: Jeg vil ha DAB+ utbygget slik at jeg har et godt radiotilbud, i bilen. Og gjerne på hytta. Det paradoksale er at DAB+ bygges ut i sentrale strøk, der det IKKE trenges, fordi alle andre teknologier også finnes i sentrale strøk.

    Svar på denne kommentaren

  11. Michael Johansen

    Det er forståelig at noen krampeaktig prøver å lage seg argumenter for hvorfor man skal holde på gamle forretningsmodeller, men jeg trodde virkelig at NRK-Beta stod for noe litt mer fremtidsrettet…

    NRK styrer kanskje norsk kringkastning, men de styrer ikke teknologiutviklingen generelt, her spiller store kommersielle penger inn. Dette har alltid handlet om inntekter og ikke om hva som er best, eller teknologisk mulig. Det jeg prater om her er den dobbelte inntektsmodellen som tv-selskaper har der de kan hente penger på både abonnement og reklame på toppen av dette.

    Internett kommer ikke til å løse alle verdensproblemer før man klarer å lage en forretningsmodell på toppen som gjør at de kommersielle aktørene som produserer og distribuerer innhold tjener bedre på dette enn de gjør idag, med mindre de klarer å kanibalisere seg.

    Svar på denne kommentaren

  12. Veldig interessant artikkel, og mange interessante svar. Du er jo såklart litt «biased» (og hvorfor skulle du ikke det), men jeg tenkte å spørre det et lite spørsmål isteden:

    Hvorfor ikke satelittradio?
    (Ala Sirius XM Radio i USA? Funker kjempefint i bil i alle fall. Og kunne dekket store deler av Europa med én (?) satelitt?)

    Svar på denne kommentaren

    • Det er et par tekniske begrensninger med satellitt, og det handler først og fremst om satellittskygge i øst-vestgående fjell/fjorder. Utgjør 10-15 prosent. I tillegg har vi 1200 tuneller.

      Fra et kringkasterståsted er vi heller ikke begeistret for å gjøre oss avhengig av en satellittoperatør som kan diktere priser i en monoplosituasjon.

      Men det fritt frem for hvem som helst å starte opp i Norge. Det er bare å melde fra til Medietilsynet. Det har vært aktører som har snust på muligheten, men det har ennå ikke blir noe av.

  13. Henger delvis med på argumentasjonen, men når jeg kommer til punkt 3, og guterom/gutterom blir brukt som argument sier mitt lille søte jentehode takk for seg. Jentehodet mitt er jo helt ubrukelig til å tenke systematiske tanker med, eller sette sammen flere kilder for å skape et bilde, eller lese dokumentasjon på dette vanskelige EDB… Kan det hende fordi jeg vokste opp med JENTErom?

    Svar på denne kommentaren

    • Hehe…det var ikkje meininga å stigmatisere noko som helst gruppe gjennom bruken av eit slikt utbrukt uttrykk. Hacking må gjerne også utførast på jenterom, barnerom, hobbyrom eller trimrom.

      Point taken.

  14. Du skriver:

    Internett kan ikkje ta unna slike mengder medan kringkasting nettopp er laga for å kunne sende ut innhald til ALLE på ein gong. Internett i Noreg vil stoppe opp om mellom 50 000 og 100 000 sjåarar ser nett-TV. Då frys nettet også for dei som vil bruke e-post, NRK.no, Facebook eller nettbank.

    Jeg fikk akkurat mail om dagens streamingtall fra VM-ansvarlig:

    Da stafetten herrer gikk så satte vi ny streamingrekord:

    VM streaming nett
    Estimert samtidig (pr 5 min) trafikk på alle NRKs cp koder (strømmer og bitrater): 134 000 i peak – på det meste var det 3400 nye sessions pr 30 sek .

    Mobil:
    estimert 5900 strømmer dersom snitt bitrate er 350kbps

    Jeg har ikke merket noen spesielle problemer med nettet idag. Betyr det at tallene kan oppjusteres til at nettet tåler 134 000 samtidige strømmer på i snitt 2 mbit?

    For selv om det er et tak for hvor mye nettet i Norge klarer, så tåler det i det minste en VM-stafett på en fredag. Det er da oppmuntrende! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  15. Utviklinga går heldigvis framover, og overgangen til Akamai har gjort sitt til ei spreiing av trafikken som kjem frå NRK, noko som no gjer det mogeleg med 134 000 samtidige sjåarar og sikkert enno fleire. Det er heilt klart oppmuntrande!

    Internett er uansett ikkje laga for den type bruk (skjønt, kva er Internett laga for?), og det vil alltid vere ei grense for kor mange som kan sjå direktesend TV-innhald direkte samtidig. Det vil også alltid vere ei grense for kva tid dette går ut over andre nettbrukarar som vil gjere andre ting på Internett.

    Kvaliteten står vidare langt tilbake for kva som er tilfellet på både tradisjonell TV og HDTV. 2Mbit i snitt, seier du? Eg har sjekka VM-sendingane frå ulike datamaskiner til ulike tider, og den opplevde biletkvaliteten har variert relativt mykje på det eg har sett.

    Men som sagt, det er kombinasjonen kringkasting og Internett som er konge.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.