nrk.no

Peter Sunde: En moderne Robin Hood?

Kategorier: Fildeling,Nettjenester & Video


Dette er del 2 av vårt intervju med Peter Sunde. Del 1 finner du her: Peter Sunde: Håper The Pirate Bay slutter å fungere

Han er tidligere pressetalsmann for verdens største torrenttracker. Han har en av hovedrollene i tidenes mest berømte fildelingsrettsak. Han har holdt foredrag med tittelen “How to dismantle a billion dollar industry – as a hobby.” Platebransjen og filmindustrien ser på ham som en av sine verste fiender.

Og nå bruker Peter Sunde mesteparten av tiden sin på et system som tar sikte på å gjøre det lettere for folk å få betalt for innholdet sitt. Ikke bare på nett, men også andre steder. Tjenesten heter flattr.com og ble lansert i mars i fjor. Den blir sett på som lovende av teknologibransjen. Og vant nylig Hoola Bandoola Bands pris til Björn Afzelius’ minne. Med motivasjonen: «för att i strid med mäktiga imperier dra en lans för global yttrandefrihet».

Noen vil kanskje se på dette som oppsiktsvekkende og nærmest ironisk. Men Peter Sunde ser ikke noen forskjell på det han gjør nå med flattr.com og det han gjorde med The Pirate Bay.

Jeg har selv testet Flattr et år nå og er imponert over tjenesten. Den gjør det så enkelt å gi penger til folk som skaper innhold at du faktisk gidder å betale litt når du finner noe du liker. Og etter en kort test har jeg fått omtrent 70 klikk på flattr-knappene jeg har på min egen blogg. Et ubetydelig antall klikk som har bragt inn ubetydelige 30 kroner, men med tanke på at tjenesten er relativt ung og lite utbredt er det faktisk ikke så ille. Og allerede er det folk som rapporterer om firesifrede inntekter via Flattr.

Om Flattr blir stort og får direkte støtte på steder som YouTube og Flickr kan dette bli en veldig bra måte å fordele penger til folk som lager innhold.

Og muligheten til å printe ut QR-koder som du kan lime på fysiske gjenstander er spennende. Både for kunstgalleri som Peter Sunde nevner, men også for eksempel frivillige som vedlikeholder friluftsområder osv. Frognerparkens Venner kunne hatt en Flattr-kode ved inngangen. Idealistene som holder turområdet i ditt nærmiljø rent og trygt kunne hatt en kode på infoplakaten sin osv.

Penger til Wikileaks og et nytt hemmelig prosjekt

En av organisasjonene som har fått inn litt penger fra Flattr er Wikileaks. En tjeneste som Peter Sunde og folkene bak The Pirate Bay har støttet lenge. Men Sunde gir seg sjelden om han føler at han kan forbedre noe. Og neste gang vi får en prat med ham skal vi prøve å få litt mer detaljer om OpenLeaks

Alt i en video: Alle klippene fra NRKbetas intervju med Peter Sunde
Eller last ned i HD via BitTorrent: Link til torrentfil.

Relaterte saker:

Peter Sunde: Håper The Pirate Bay slutter å fungere
Overlever musikken CD’ens død? del 1
The future of public service broadcasting
Binärpilot: gratis musikk og hyllest til pirater
Fremtiden for The Pirate Bay
Gratulerer med våte bukser
Peter Sunde hos Grosvold
Alt blir gratis og noen får sparken
The Pirate Bay – spetakkelet er igang
The Pirate Bay: Heksejakten fortsetter

38 kommentarer

  1. Dette kommer ikke til å virke. For man må først kjøpte kaka!! Er det noen som har kjøpt kake der ute i det siste? Sunde bør heller bruke sine kreative krefter på å løpe etter pengene. De er i hardware. Der alt som er laget må gjennom for å konsumeres, høytalere, skjermer, headset, etc.

    Svar på denne kommentaren

    • Tove Nilsen (svar til Eirik Solheim)

      Det er ufattelig naivt å tro at musikk som kan streames gratis blir kjøpt, og at det vil innkassere like mye penger som i de gode gamle dager. Nå lanserer Lykke Li sin siste poplåt, alle kan høre den, i en eller flere remixer. Den første remixen kan også lastes ned gratis. Når jeg har lastet den ned, hører jeg den et par ganger, så sletter jeg den.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Tove Nilsen)

      Platebransjen sliter fordi de selger et produkt som vi ikke vil ha: Fysiske CD-plater. Og fordi de ventet for lenge med å involvere seg i utviklingen av gode alternativer.

      Musikkbransjen som helhet derimot sliter ikke. Du får mer om dette i resten av artikkelserien som Anders Hofseth holder på med om nettop denne problemstillingen.

    • Tove Nilsen (svar til Eirik Solheim)

      Hver gang en sang, som er eid av noen, høres av et annet menneske, skal det betales. Dette klarer ikke nettet å sanke inn penger til. Derfor har bransjen et problem. At musikere tjener penger på å spille live eller gå med adidas eller synge nana til en reklamefilm forandrer ikke opphavsretten.

    • Ja, og vi må huske å kjøpe klimakvoter i Afrika og betale for vært åndedrag vi tar også… Alternativet er at vi ikke hører sangen i det hele tatt. Flatter høres ut som en bra idé. Om det er veldig mange musikkere som ikke får betalt.., så kan det kanskje tenkes at de burde finne på noe mer matnyttig å drive med?

    • Tove Nilsen (svar til Ole Brum)

      La oss si: Du lager en sang. Du kjøper deg lydkort. Du kjøper deg monitorer. Du kjøper deg et headset til 2000 for å kunne høre alle frekvensene. Du kjøper deg en NTK Røde mikrofon til 5000. Du bruker fem seks år for å lære deg å stille lyd. Du bruker et par år til for å arrangere låta. Men du hører jo ikke på musikk du. Det er usaklig. Og det gagner ingen.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Tove Nilsen)

      Bare minner kort om at denne artikkelen handler om et system som gjør det lettere for dem som lager innhold å få betalt. Et system som bringer inn tusenlapper til enkelte allerede.

    • Det er frivillig å bruke tid på å sette sammen lyder. Og tidsbruken varierer. Fra f eks 30 sek til flere år, men prisen har vært den samme. Utifra logikken din bør alle lydsammensettinger ha en prislapp som varierer med tiden det tar for noen å lage dem. Besnærende, men ugjennomførbart, selv i en digital virkelighet.

      Man forstår at penger er HOVEDSAKEN ved produksjon av lydsammensettinger/bildesammensettinger. Dette er et prinsipp som tydeligvis blir sterkere med alderen på produsenten. For barn/ungdom opp til ca 16 år er hovedsaken å publisere f eks en lydsammensettting som skaper ønskede følelser hos andre. Hvorvidt man får betalt er underordnet.

      Det er ikke en menneskerett å få penger fra andre for alt man velger å bruke tid på å produsere og publisere. Heller ikke lydsammensettinger.

    • Tove Nilsen (svar til Ole Brum)

      Da er det bare for politikerne å avskaffe opphavsretten. Slik at det du lager, eies av alle. Det er kommunsime. Det er det motsatte av grundervirksomhet. For at noen skal lage noe, må det finnes en belønning. Jeg har tro på musikkens kraft. Mennesker elsker musikk. Men det er kjekt å eie det du lager.

    • Man eier det man lager helt til man velger å publisere det. Produksjon og Publikasjon er 2 helt forskjellige ting.

      Før (fram til ca 90-tallet), betalte man heller ikke til artistene for å kopiere fra LP-plater til kassett. Ikke noe oppstuss dengang. Dette var forøvrig en aktivitet Metallica’s trommis Ulrich var spesielt kjent for i vennekretsen. Ironisk, men typisk med tanke på at han og Metallica var de som reagerte surest da fildeling o l ble vanlig.

    • Kjetil Kjernsmo (svar til Tove Nilsen)

      Beklager. Det vil ikke kundene være med på. Det er nettopp det som er problemet: Bransjen tenker at produktet er et eksemplar, mens kundene tenker at det er innholdet. Så lenge bransjen tviholder på at det er et eksemplar som er produktet, vil de gå nedenom, selv om lovene gir dem aldri så mye rett. Bransjen må forholde seg til kundene, så enkelt er det!

      La meg ta et eksempel: På disken min har jeg 2000 helt lovlige låter. Det er veldig lite fra siste tiår, rett og slett fordi jeg ikke har hatt lov til å utforske musikk siste tiår. Derfor er det meste fra 70- og 80-tallet. Hvis det kommer en ny låt, må den være i topp 500 hvis jeg skal høre særlig mye på den, hvis ikke blir den bare liggende der for avspilling kanskje en sjelden gang. Så lenge bransjen skriker «gi meg penga! Penga først, penga først!», så gjør jeg ikke noe annet enn å trekke på skuldrene: Hvordan skal jeg vite om det er verdt å betale for hvis jeg ikke får høre først? Dessuten, musikken jeg liker krever at jeg lytter mye, inn-det-ene-øret-og-ut-det-andre er ikke min type musikk. Nei, jeg går ikke på Pirate Bay, jeg lar rett og slett være å høre på ny musikk.

      Og det er akkurat dette problemet som gjør at det er samleplater som er de sikreste salgsuksessene. Og det er det som gjør at Radio Norge lever godt på å spille gamle slagere om og om igjen.

      Det er rett og slett ingen som vil finne seg i bransjens metoder.

      Jeg har fulgt med på utviklingen av betalingssystemer på nettet i nær 15 år, og i den perioden har bransjen underminert aktivt etthvert initiativ. I 1996 ble det startet et stort arbeid for å standardisere betalingsordninger på nett. I 2000, i heiteste dot-com-tida, ble aktiviteten nedlagt, på tross av at standarden var så godt som ferdigsstilt. Det var ingen interesse i industrien for betalingsløsninger! Så kom ikke å si at dette er et problem med nettet, det er et problem med underholdningsbransjen som aktivt har motarbeidet etthvert initiativ for å fortsette å selge eksemplarer. Beklager, dere er nå ved veis ende! Som alle andre bransjer må dere lytte til kundene eller tape penger. Så enkelt er det!

    • Tove Nilsen (svar til Kjetil Kjernsmo)

      Jeg er enig med deg. Musikkindustrien har ikke fulgt pengene. De er i hardware. Jeg tror kundene går med på dette: Jeg vil høre musikk. Jeg kjøper et par høytalere. Kjøpet gir meg retten til å høre gratis musikk i dem, så lenge jeg eier dem. Det er en engangssum. Digidesign skjønte dette. Når de solgte et lydkort, fikk du med Pro Tools. Pro Tools virket ikke med andre lydkort. Når jeg leide et tv på Thorn, fikk jeg lisensregning i postkassa. Nrk er bygd på denne modellen. Kassettavgiftsfondet.

    • Jeg er overbevist om at de virkelig store konsumentene av musikk, betaler for streamingtjenester og/eller et fysisk format, men det finnes samtidig mange som har et veldig overfladisk forhold til musikk; folk som laster ned én remix, lytter på den to ganger, og så sletter den. Eller folk som ikke har noe imot å høre en reklamesnutt mellom låtene de vil høre på, nettopp fordi de ikke hører så ofte på musikk. Disse menneskenes konsum utgjør ingen forskjell, i og med at den er så minimal.

  2. selvfølgelig fungerer dette. erfaringen viser at folk betaler gjerne frivillig for det de liker. kaken kan jo gjerne betales via telefonfaktura.
    poenget er jo bare med noen gamle kontrollmekanismer der noen tror at alt må overvåkes. men trenger man det virkelig? tror ikke det. se wikipedia. en god sak som mange betaler frivillig for for å støtte den. kanskje det er tvang og press som vekker motvilje?

    Svar på denne kommentaren

    • Poenget her er vel at noen der ute må lage noe lyd å bruke de kinesiske høytalerne til, og i en del tilfeller få noe igjen for det

    • Tove Nilsen (svar til knapp)

      Det er nettopp det som er poenget, og som gjør at det er moralsk forsvarlig å ta avgift på hardware. Hvorfor kjøper en gutt høytalere til bilen sin. Fordi det finnes musikere. Ikke for å høre på fuglesang. Da er det rimelig å legge en avgift på alt det kommer lyd ut av. Og om musikere skal overleve, på en litt bedre måte enn det ser ut til akkurat nå, vil en slik avgift sikre musikk til gjengen.

    • Okei, så hvis all inntekten til musikerene skal gå gjennom kjøp av hardware, ala høytaler og lydkort så mo jo disse pengene fordeles på en eller annen måte. Hvordan skal dette gjøres? Skal alle musikerene få betalt likt av kaka? Eller skal det gå etter modellen «mest spilt»? Hvis alle skal få en lik del så er det mange «musikere» der ute som vil få penger uten å fortjene det. Hvem som helst kan jo kalle seg musiker og prøve seg på å tjene penger. (et godt eksempel der er jo han som spilte hovedrollen i den originale star trek serien, William Shatner. Ønsker du en god latter så bør du høre gjennom et par sanger av han.. He he.)

      Jeg er stor fan av spotify modellen, og betaler gladelig for å ha tilgangen til nesten «all» musikk. Der blir jo også pengene fordelt ettersom hvem som blir spilt mest. De tjener jo ikke så mye enda, men forhåpentligvis vil flere og flere bruke betalingsmodellen. Har ikke kjøpt en cd på 8 år, og har heller ikke lastet ned noe siden jeg begynte å betale for spotify for 1,5 år siden 🙂

      (ikke misforstå dette innlegget som at jeg er uenig, for det er jeg i grunn ikke. Musikkbransjen er altfor sent ute og må nå drive med intens brannslukking hvis de forsatt skal tjene penger. Men jeg bare lurer på hvordan din modell skal fungere ut til musikerene. Og høytalere osv vil jo bli en god del dyrere enn idag, det er jo ikke alle som har så mye penger til overs. Kanskje de da vil unngå å kjøpe nye høytalere og lignende slik at det vil bli betraktelig mindre penger man får inn gjennom slike fysiske ting. Lisensen til NRK blir litt annerledes enn å betale alle musikerene i verden ved hjelp av å selge et fysisk produkt. Husk at NRK får en viss støtte av staten tror jeg og lever ikke bare på lisens.. )

    • Du foreslår enda en avgift? Du føler ikke vi har nok avgifter her i landet, liksom? Idiotisk forslag.

      Skal jeg være helt ærlig er det jo strengt tatt ikke vårt problem om feks musikkbransjen er hard. Vi andre jobber jo for føda vi og, så ser ikke helt problemet med at de må gjøre litt ekstra og bruke litt fantasi (ref Datarock) for å tjene penger.

  3. De softwareprodusentene som utvikler et tellesystem av all streaming av film, musikk etc på nett, sitter med pengene om kulturpolitikere bestemmer seg for å vedta en avgift på hardware. Dette har noe med opphavsrett å gjøre.

    Svar på denne kommentaren

  4. Kjetil Kjernsmo

    Jeg tror nå det hadde vært lurt om de hadde lagd Flattr først og så Pirate Bay. Hadde faktisk Flattr fungert bra, hadde det kanskje ikke blitt så mye bråk.

    Ta forresten også en titt på Bitcoin. Det er veldig interessant, men jeg vil tippe at Bitcoin blir forbudt etterhvert, så jeg tør ikke helt satse på den…

    Svar på denne kommentaren

  5. Sånn vil systemet se ut. Det vil ikke vedtas i min levetid. Men jeg kan jo håpe: La oss si at noen kjøper en headset. 90% av AVGIFTEN går til musikk. 10% til lydbøker. La oss si at noen kjøper en flatskjerm. De tvkanalene som streames mest, får mest. NRK lisensen forsvinner. Filmselskapene får sin del av kaka. Alt blir en engangssum. Når du kjøper høytalere, kjøper du retten til å høre gratis musikk i dem så lenge eier dem. Når flatskjermen gies til minstemann, får han se gratis film. Så de som produserer Beck krimmen. Hadde fått penger til å lage mer Beck. Men flaskehalsen blir tellinga. Et nettsted som er pottetett mot juks av streametallene. Det er kun politikere som kan gjøre noe med dette. Betalingssystemer på nett. Plateselskaper. Musikere. De kan ikke hente inn avgifter. Men de kan legge press på politikere til å gjøre det. Og når jeg tenker over hvor mye mediemakt musikere/artister har, er det rart de ikke bruker den makten til å presse de kulturpolitkerne som faktisk finnes. Kulturpolitikere skal jobbe for de som lager ting. Og hadde jeg vært sjef for et softwareselskap som driver med noe som kan ligne pottetett telling, så hadde jeg minglet meg med politikerne.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjetil Kjernsmo (svar til Tove Nilsen)

      Det var igrunn noe i den dur som var Napsters forretningsmodell. Alt skulle være der, men man trengte abonnement som skulle betale artistene. Men den ble altså stengt før man fikk tid til å etablere infrastrukturen. Jeg synes det er litt trist om vi etter ti år faller tilbake til Napster-modellen. Vi bør ha noe bedre.

    • Thorstein Johannessen (svar til Tove Nilsen)

      Avgifter på høytalere og mikrofoner osv., er helt på jordet. Det løser kanskje problemet med at artister ikke får betalt for sine verk. Men samtidig skaper det en situasjon hvor alle som betaler avgiften egentlig også har krav på en del av den avgiften fordi de kanskje også er med på å skape noe. Og skal da alle få en del av kaka, eller skal man ha et dyrt og komplisert system som verdsetter hvem som skal få hva.

      Flattr løser problemet mye bedre og gjør det på en måte som unngår den kollektive skatten. Den som vil bidra, bidrar. Det må gå på samvittigheten.

    • Tor Justad Johansen (svar til LabLogic inc.)

      Det er nettopp dette som er det geniale ja. Her får alle mulighet til å få betalt som har noe å fare med. Dette kombinert med lister over den mest poulære musikken innenfor de forskjellige sjangerne.
      Alle stiller likt, ikke bare noen få får vist seg fram. Noen få som kaksene innen bransjen skal styre og tjene penger på

  6. Dette kan bli en veldig interessant satsning å følge, liten tvil om Sundes kapasitet og intelligens.

    Men dette er for meg ekstra interessant sett i perspektivet NFC (Near Field Communication) Android har allerede fått støtte, og jeg har ingen tvil om at iWallet er en del av iOS sin fremtid. Sett i sammenheng med muligheten til å donere til mennesker/saker i den virkelige verden blir dette mer forståelig, og åpner for nye typer innsamlinger.

    Hva tror dere forresten om denne typen mikropayments og NFC, er det en «Flexus» dødare *kryssefingre*? Og er vi modne for å betale med mobilen?

    Svar på denne kommentaren

  7. Jo-Erlend Schinstad

    Det som forundrer meg, er at ikke musikere er villige til å ta imot penger. Det hender for eksempel at jeg sitter på YouTube og lytter til musikk, gjerne ting som ikke kommer frem i andre medier. Det hender innimellom at jeg blir voldsomt imponert over noen og jeg skulle gjerne støttet dem på noen måte, men vanligvis er det ikke mulig. Mange har sine egne hjemmesider, naturligvis, men jeg har aldri sett noen ha en paypal-knapp der eller noe sånt. Hvis jeg ser en konsert på YouTube og konsertopptaket er bedre enn plateinnspillingen. Er det da meningen at jeg skal kjøpe den plata, selvom jeg har den fra før, for å applaudere (med lommeboka) en fremføring som plateselskapene ikke har hatt noe med å gjøre?

    Det er sjelden at jeg er villig til å betale for musikk og det kommer ikke til å endre seg uansett hva man gjør med systemer eller betalingsmåter, for det er musikken som er for «dårlig». Men når jeg er villig til å betale for musikk, så er jeg ofte også villig til å betale mer enn prisen av en plate.

    Jeg synes dette høres ut som en spennende idé, ikke bare fordi det lar meg betale til dem jeg ønsker å betale til, men også fordi det kan avdekke forskjeller mellom betalingsvilje og lyttevilje.

    Svar på denne kommentaren

  8. As much as i’d like to use something like Flattr, I will NOT, and neither should you. The problems:

    1) 10% of all turn-over goes in the pocket of Flattr, which seem an awful lot!
    (Recall that IKEA founder only get 3% and have 100 billion SEK!) WTF!

    2) If you do NOT click anything, all your money will be given away! I.e. If you don’t like anything for a whole month, you’ll lose your $.
    ==> You have to choose/like something. WTF!!

    Svar på denne kommentaren

  9. Tekno episode 5 – Betalingsløsninger, virtuelt forbruk og spillutvikling

    […] Og for dem som har lyst til å tjene penger på bloggen sin eller legge igjen en krone eller to hos dem som produserer noe du liker kan Flattr være noe å test ut. NRKbeta snakket med Peter Sunde om dette i vinter. […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Erlend Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.