nrk.no

Norske aviser på iPad: Prøv igjen

Kategorier: Apps, Gjestebloggere, Internett, Kommentar & Media


Gjesteartikkel. Gjermund Gustavsen er designer. Geir Arne Brevik er utvikler. På 90-tallet misbrukte de begge tabeller, photoshop-slicer, frames og flash, men er nå på den smale sti i kampen for bedre brukeropplevelser. De har filosofert litt rundt norske avisers satsing på flate datamaskiner med berøringsskjerm. Vi har fått tillatelse til å publisere deres debattinnlegg.

Mediehusenes fokus på iPad er enormt, og nettbrett blir fremstilt som redningen til en bransje i hardt vær. Flere norske aviser, bl.a. VG, Nordlys og Bergens Tidende, har kommet på banen med sine applikasjoner, og vil bli fulgt av flere om kort tid. Derfor er det skuffende å se at alle disse i sin ambisiøse jakt på fremtiden, har glemt hva folk er vant til i dag.

Siden internett kom og snudde avisverdenen på hodet, har mediebransjen sett etter alternativer som kan bringe klingende mynt til stadig synkende opplag. Annonseinntekter har vist seg å ikke være innbringende nok, og pessimismen har vært stor. Siden lanseringen av iPad har det derimot vært en viss optimisme å spore. En nytt og fantastisk nettbrett med en veletablert butikk i ryggen som på under tre år har utbetalt over én millard dollar til iPhone-utviklere. Endelig skal avisene få ta betalt for innholdet de produserer. Eller?

Praktiske begrensinger eller dårlige metaforer?

Store deler av avisverdenen er fortsatt organisert rundt praktiske og fysiske egenskaper knyttet til produksjonen av papiravisen. Men i elektroniske medier – der Norske Skog, lastebiler og kvisete avisbud er ute av ligningen – blir ting som «utgaver» og «sider» bare metaforer.

Derfor er det synd å se at avisenes iPad-versjoner er bygget rundt nettopp disse metaforene. Det virker nesten som om de har glemt alt de har lært på nett de siste 10–15 årene.

VG, kjent for å være blant de raskeste nyhetsleverandørene på nett, velger å servere nyheter på iPad kun to ganger i døgnet. Da selvmordsbomben smalt i Stockholm før jul, måtte man vente til dagen etter for å lese om det i VG+. Dette er ikke fremtidens nyhetsformidling, det er gårdagens.

En typisk sak på nordlys.no har kommentarfelt, mulighet for deling på Facebook og relaterte saker (krysslinking) – i tillegg til mulighetene nettleseren gir for å bokmerke saken, kopiere (sitere) teksten, og sende sakens adresse til venner per e-post. I Nordlys for iPad derimot, finnes ingen av disse mulighetene.

Bergens Tidende har gått lengst i å emulere papiravisen – de har rett og slett tatt en PDF-print av papiravisen, pakket den inn i en app, og krever 21 kroner per utgave. Friskt, tatt i betraktning av at leseropplevelsen overhodet ikke er tilpasset skjermmediet. Man må scrolle horisontalt og vertikalt, typografien ser ikke bra ut og ingenting er klikkbart, ikke en gang annonsene.

Fingeren i jorda

Folk leser ikke en eller to aviser lengre. Folk leser litt i mange, de leser dem på nett, og ingen er interessert i å abonnere på en avis de skal lese én artikkel i. Særlig ikke om de må installere en app før de kan lese artikkelen.

Realiteten er at de norske iPad-avisene vi har sett ikke bidrar til å tilgjengeliggjøre innholdet sitt, men tvert imot kraftig reduserer antall veier inn til sakene sine. Selv om det er teknisk mulig å løse problemene med linking (og derved f.eks. Facebook-deling) til saker i avis-apper, vil man fortsatt kreve at de som skal lese en sak har a) en dings som kan kjøre appen, og b) installert appen. Og derved er deling på sosiale medier praktisk umulig. I en tid der nettet blir stadig mer sosialt, er dette en stor svakhet. Utelukker man deling hemmer man ikke bare brukeropplevelsen; man hindrer også produktets evne til å spre seg selv.

Formsvikt

Når man satser så ambisiøst på en ny plattform, er det trist å se at man ikke behandler presentasjonen deretter. VG+ forsøker seg, men de andre iPad-avisene skyver papirutgaven ukritisk inn i pdf-format og/eller lite fleksible maler.

Dette strider både mot iPadens store muligheter for attraktiv presentasjon, og norske avisers århundrelange tradisjoner for kvalitet i typografi og formgivning på papir. Vi etterlyser både faglig respekt for design på skjerm, kombinert med en nysgjerrighet til å prøve ut mulighetene det gir.

Tilbake til tegnebrettet?

Norske avisers iPad-applikasjoner er altså produkter som oppdateres for sjeldent, som er usosiale, hvor tilgjengeligheten er begrenset og hvor presentasjonen har langt igjen. Dette er det vanskelig å få folk til å verdsette, og enda vanskeligere å kreve penger for. Hva kunne vært gjort annerledes?

Alle som er på nett har en nettleser. Uavhengig av om de har en ti år gammel Windows-maskin, en flunkende ny iPad eller et brett fra en annen leverandør. Nettleserne finner du på alle plattformer, og de blir stadig mer sofistikerte.

Derfor er det helt naturlig å ta utgangspunkt i det man allerede har: et nettsted. Det er fullt mulig å lage iPad-tilpassede nettsider (se New York Times Chrome eller Zeit Online), med iPad-tilpassede annonser, bedre typografi enn i den vanlige nettutgaven, integrert støtte for touch-bevegelser, sosiale muligheter, flere og bedre bilder, og hvor man unngår Apples rolle som overredaktør (og 30% av inntektene).

Det man ikke får er kronene fra Apple. Altså må man se etter penger andre steder. Hvis man hevet kvaliteten på dagens nettavis-produkt, kunne man da også hevet verdien på annonsene? Eller kunne man tenkt nytt om betalingsvegg og gått sammen om Spotify for aviser? 100 spenn i måneden for alt innhold i alle norske aviser?

En annen tilnærming kan være å ta et steg tilbake og tenke annerledes om hva det vil si å være nyhetsformidler. Mediehusene har alltid holdt på med mer enn bare artikler, og sitter på store mengder data innen alt fra sport, politikk, kultur, vær, kontaktannonser osv. Her finnes det mange gode utgangspunkt til å lage tjenester som egner seg bra, og kanskje best i form av apps.

TV 2 har stappet sin sports-app full av data fra fotballkamper, noe som burde inspirere andre fotballgale redaksjoner. Og en tjeneste vi gjerne skulle sett gjenskapt i app-form, er Adressa sin oversikt over stortingsrepresentantenes aktivitetsnivå.

Det er helt sikkert mange andre – og bedre – idéer der ute, som venter på å bli realisert, og som kan skaffe penger i kassa til mediehusene. Vi tror riktignok at disse idéene har en ting til felles: De ser ikke tilbake på tiden da en avis var laget av papir.

Det er på tide at man slutter å omtale iPad som fremtidens dings: den har for lengst rukket å bli en del av nåtiden, men det gjenstår fortsatt for norsk mediebransje å bevise.

64 kommentarer

  1. Jeg er heeeelt enig. Det å emulere fysiske ting på skjerm er et steg i feil retning. Det blir som å legge til en sveiv på mobilkameraet – slik som det var på kameraene for bortimot 100 år siden.

    Svar på denne kommentaren

  2. Håper virkelig noen kan ta tak i dette. Jeg har slettet alle App’ene fra diverse aviser – nettopp fordi de er for omfattende og vanskelige å bruke. Jeg har ikke tid avanserte blafunksjoner og zooming inn og ut. I tillegg så må jeg, for hver App, lære meg en helt ny måte å «surfe» på.

    Lag en App som optimaliserer opplevelsen vi har i dag, så har man kommet langt på vei. Som en tilleggsfunksjon burde man kanskje få mulighet til diverse filter og kanskje kunne lage sin egen layout.

    Blir ikke dette gratis, så bruker jeg heller HTML-versjonen.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg er litt uenig i premissene som settes i artikkelen. Som abonnent på papirutgaven av Aftenposten har jeg visse ting jeg (alltid) leser og mange ting jeg som regel hopper over og i motsetning til forfatterne av artikkelen er nok jeg tilhenger av «utgaver», slik at jeg får lest dagens leder, kronikk og andre artikler som kommer en gang om dagen.

    Gammel som jeg er (40 år) så synes jeg at «løpende nyheter» fungerer greit i notisform, men jeg setter også pris på lengre og dypere artikler som passer mer i en utgave setting.

    Viktig for meg vil det også være at jeg kan laste ned «dagens utgave» av noe og lese den på t-banen i all den tid mitt lesebrett kanskje bare har wifi. Dog kan man jo håpe på at det kun er en historisk fotnote at vi ikke har høyhastighetsinternett på alle dingsene våre.

    Så for at jeg skulle gå over til å abonnere på en ipad-utgave av Aftenposten måtte følgende oppfylles:

    1) Utgave basert
    2) Nedlastbar
    3) Alt som finnes i papirutgaven må finnes i ipad-utgaven
    4) Delbar innenfor en engere krets som jeg bestemer (typisk de som leser papirutgaven min), altså familien
    5) Tilgjengelig for alle mine maskiner/nettlesere

    Ikke viktig, men helt klart positivt, ville det vært om jeg kunne definere min egen startside slik at jeg hurtig kunne nå de artikkelkategoriene jeg er mest interessert i.

    Svar på denne kommentaren

    • Håkon K. Olafsen (svar til Erik)

      Man trenger ikke å være gammel for å se nytten av «utgaver». Jeg tror avisene må se på seg selv og innse at de driver med to litt forskjellige ting. De formidler «nå» nyheter løpende, og dette fungerer veldig dårlig i utgaver og i apps. Det de derimot også driver med, som passer i utgaver er som du sier leder, kommentarer, dypere artikler og temaer som følges over tid.

      Om dette bør være apps eller bare egne seksjoner på nettsidene man kan hente ned for offline lesing skal jeg ikke si sikkert, men det finnes et «marked» for utgavene.

    • Torolf Arntsen (svar til Erik)

      Papir er bortkastet energi, miljøsvin og totalt unyttig i forhold til original versjon i PDF!
      I snart et år har jeg lest aviser fra ‘BuyandRead’ og det fungerer helt utmerket. I tillegg er de lette både og lagre og å bli kvitt, i forhold til papirbunkene som tidligere hopet seg opp.
      Full avis-versjon kan lastes både til hovedmaskin, bærbar PC, og lesebrett.
      Vår lokalavis koster det samme i PDF fullversjon som papirutgaven i abonnement pr år. – Og skulle du ha behov for å ‘rive ut’ en artkkel fungerer ‘merk / copy / print utmerket.

    • Apps som bare er en innviklet versjon av det du allerede kan gjøre på websiden er bortkasta. Da holder det med ei god CSS-fil pluss kanskje noe javascript – da slipper man å begrense seg til kun et par plattformer (Apple og Android).

    • Gjermund Gustavsen (svar til Eirik)

      Er denne ment til oss? Hvilke apps er det du mener har begrenset antall brukere?

      Det er folk som sitter på bedre tall og som har bedre grunnlag for å uttale seg om mediehusenes regnestykker enn oss. Vårt poeng er at disse applikasjonene ikke har vært gratis å utvikle, og at det derfor er et poeng å bruke pengene rett.

  4. Jeg leser primært ikke nettaviser på web men foretrekker å lese RSS-strømmer fra disse, da vha Feedly.

    En prioritert app for min del vil være en app som syr sammen de RSS-strømmene jeg allerede følger til et magasin som presenterer alt i en intuitiv struktur. Dette finnes vel allerede for iPad men siden jeg fortsatt sitter på gjerdet og venter på THE PAD/TAB så er det Feedly som fortsatt gjelder..

    Helst skulle jeg sett en app som ga meg innhold basert på kriterier og prioriteringer jeg selv kunne gi – og som lot meg dele artiklene til de kildene jeg selv ønsker (epost/twitter/face/read-it-later/evernote/whatever).

    Svar på denne kommentaren

  5. Kunne ikke ha vært med enig med dere. Denne artikkelen trenger ALLE i norske mediahus å lese.

    Også de som utvikler appene for dem trenger å lese den – det er sant som det er sagt: å gi kunden det han vil ha er ikke alltid det beste. Faktisk så er det nesten aldri det.

    Svar på denne kommentaren

  6. Ser ikke helt behovet for apps til å håndtere slik informasjon på enheter som skal være gode på rendering av html+css. Mediabedriftene bør heller lære å bruke teknikker for dynamisk reformattering fremfor å søke å ha stålkontroll på layout slik at nettsidene bare ser ok ut i en, eller noen få, nettlesere. F.eks finnes det flere webkit-baserte browsere i mediacenter applikasjoner som fungerer utmerket med pan&zoom på tv og andre store skjermer med nettsider som utnytter dynamisk layout. Svært få aviser er brukbare til slikt. Enten så flyter bilder og tekst over hverandre, eller så passer ikke innholdet i bredden eller høyden. Skrifttyper henger ikke på greip med overskrifter som er 100-ganger større enn brødteksten. Slik har det vært i årevis, og det virker ikke som om det vil bli bedre før neste generasjon av typografi-dinosaurer går av med pensjon.

    Svar på denne kommentaren

  7. Anders Bergan

    Det er flere gode poenger i gjesteartikkelen, men jeg synes samtidig at både VG+ og Nordlys-appen har en god del kvaliteter som verken nettavisene og papiravisen har. Bla: lite reklame (foreløpig), artiklene er ryddige og gir bedre leseopplevelse enn nettavisene, det er lagt opp til en leseflyt i motsettning til nettavisene hvor man klikker seg fram og tilbake.

    Jeg tror videre at det aller viktigste for iPad-avisenes suksess er kvalitetsinnhold, presentert på en visuell, godt utformet og tilpasset iPaden/andre lesebrett. PDF-aviser fungerer dårlig, og er i bestefall en nødløsning for de som reiser mye med fly eller har flyttet til en annen del av landet og ønsker å lese lokalavisa samme dag.

    Jeg synes VG+ fungerer ok. Slik jeg ser det er den en direkte konkurrent til papirVG. Nettavisene bruker jeg for å holde meg oppdatert, mens VG+ bruker jeg for å lese de artiklene som interesserer meg.

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Arne Brevik (svar til Anders Bergan)

      Det er mange forbehold og presiseringer vi kunne tatt i innlegget vårt, men la i hvert fall dette være sagt: Vi synes IKKE at nettavisene av i dag er perfekte. De har *mye* å gå på, når det gjelder alle de tingene du nevner.

      Men slik jeg ser det, er det ingenting i web-mediet som er til hinder for f.eks. å få bedre leseropplevelse, eller å gi plass til både saker som er aktuelle i noen timer og de som er aktuelle i noen dager.

  8. Gunnar Garfors (NRK)

    Elektroniske magasin og aviser til ulike mediabrett har, som Gustavsen og Brevik presiserer, ikkje teke av. Dei nemner ulike grunnar som har med sjølve applikasjonane å gjere.

    Men vil eigentleg folk flest ha elektroniske versjonar av aviser og magasin?

    Det vert som å røyke, du må ha med røykpakka uansett kvar du går. Bortsett frå at eit mediabrett ikkje passar i noko veske eller lomme, knuser når det dett ned og stadig må ladast.

    Meir i bloggposten Cry Wolf, Cry Pad.

    Svar på denne kommentaren

  9. Anders Opdahl

    Relevante innspill.

    Og bare så det er sagt: Jeg er ikke uenig i at funksjonaliteten knyttet til online-delen av vår app ikke er god nok. Det er helt naturlig at vi fremover utvikler funksjonalitet knyttet til sosiale tjenester, kommentering, deling, osv. Dette jobber vi også med. Vi kan ikke sette til side nettets gen nesten to tiår etter den kommersielle introduksjonen her til lands, og uansett hvordan man snur og vender på det er Ipad og dens likes hovedfunksjon at den er koplet til nettopp nettet.

    Svar på denne kommentaren

  10. Veldig bra artikkel, og jeg må si meg enig i det som skrives i artikkelen. Har bare testet ut Nordlys på iPhone og litt på iPaden, og jeg kan ikke si at jeg liker brukeropplevelsen. Nordlys var så stolte over å være en av de første på iPhone og iPad, men hjelper det når brukeropplevelsen er søppel?

    Det er helt klart at de må «tilbake til tegnebrettet»! I stede for å lage en app, burde de lage en fantastisk nettside. Med de teknologiene som blir rullet ut i disse dager av HTML5, CSS3 og javascript kan man enkelt lage en side som passer for alle skjermer, skjermleser osv. Ikke minst alle typer operativsystemer som Androide, iOS, OSX, Windows osv!

    Svar på denne kommentaren

  11. Det er et par poenger i denne artikkelen som virker å være opplest og vedtatt, men som jeg ikke er enig i.

    Først kommer dette med hyppigheten av oppdateringer/utgaver. Det menes at VG+ sine to utgaver om dagen er for lite, og en risikerer å måtte vente heeelt (uttales som i leverpostei-reklamen) til neste dag før man kan lese om en nyhet. Jeg vil mye heller ha litt kvalitet 12 timer senere enn en latterlig dårlig artikkel i nuet. Anbefaler artikkelforfatterne å sette seg ned og lese Thomas Hylland Eriksen Øyeblikkets tyranni for å sette ting litt i perspektiv.

    Neste poeng er dette med integrasjon med sosiale medier. Det menes her at norske medier feiler på ipad fordi man ikke kan krysslinke og «like» innholdet på face. Igjen mener jeg at dette er noe som er opplest og vedtatt som noe fantastisk, og som «alle» benytter seg av. Dette stemmer overhodet ikke med min virkelighet. Joda, man deler artikler og lignende på face og tvitter, men nødvendigheten av en innebygd funksjon for dette mener jeg ikke er stor. Igjen, kvalitet fremfor kvantitet.

    Jeg synes faktisk VG+ er bra jeg. Selvfølgelig har de forbedringspotensiale, de kunne sikkert gjort ting annerledes, men faktum er at jeg faktisk er innom appen to ganger i døgnet. I løpet av ett år er det 730 ganger mer enn jeg leser VG på papir, og 730 ganger mer enn jeg er inne på vg.no.

    Den største fellen norske mediehus kan gå i er å rått svelge alle disse oppleste sannhetene om «nye medier»… For meg handler ikke mine medievaner om hvilke aviser/nettsider/app’er som har det nydeligste utseendet eller kan tilby meg integrasjon med facebook, twitter, det ene og det andre. Mine valg handler om journalistisk kvalitet, og det tror jeg en del andres også gjør.

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Arne Brevik (svar til Erik)

      Takk for kommentar, Erik. Ang. oppdateringer, så er jeg helt enig i en ting: Kvalitet er ofte bedre enn kvantitet. Ti velskrevne, gjennomtenkte artikler er bedre enn 20 republiseringer av kort-notiser fra nyhetsbyråene.

      Poenget vårt er ikke at avisene ikke skal ta seg tid til å skrive ordentlige saker. Men at de skal publisere artiklene ut fra når de er klare og aktuelle, og ikke ut fra en tilfeldig deadline.

      Og med all mulig respekt for Thomas Hylland Eriksen (jeg har lest boka), breaking news bør man melde om når det skjer. I hvert fall når man både har 24-timers nyhetsredaksjoner og det ikke er noen tekniske begrensinger i veien for å gjøre det. Hvilket er tilfelle med VG.

      Man kan argumentere for at iPad-aviser som VG+ skal være forbeholdt de lengre sakene med lengre levetid – kommentarer og ikke nyheter. Men jeg synes at kommentarsakene står best sammen med nyhetssakene, og at man ved linking frem og tilbake kan få de til å utfylle hverandre.

      Når det kommer til det du skriver om nødvendigheten av deling på Facebook/Twitter, så er hovedproblemet at artiklene i appene ikke har en universell adresse (dvs. en URL) som kan henvises til av alle. De kan ikke linkes til fra Facebook eller Google (som utvilsomt er de største kildene til trafikk på nettet i dag), men de kan heller ikke linkes til i e-postmeldinger, eller henvises til direkte fra andre seriøse artikler. Dette er faktisk med på å vanskeliggjøre debatt om det som skrives …

    • I så tilfelle burde man legge ned dårlige websider og heller få gode apper på iPad? Vil det si at man da må stå i kø når klokken nærmer seg oppdatering for å få med seg siste nytt…rasjonering av nyheter.

  12. Ole Petter Nyhaug

    Jeg synes ikke dette innlegget har helt sett perspektivet på hva iPad egentlig er og hvilken rolle avisene håper den skal fylle. Innlegget bærer nok preg av at dette antagelig er «nettproffer» som skriver (for andre nettproffer?) til tross for at de påstår de snakker «på vegne av brukerne». Det gjør de neppe.

    De kjappe nettnyhetene, facebook-deling etc får man nettopp på nettet (på pc eller mobil). iPad-avisen bør gi en mer rolig og oversiktlig opplevelse, som f.eks. VG har tenkt (selv om den langt fra er perfekt). At man trekker fram NYTChrome (eller NYT iPad app for den saks skyld) vitner jo om at man ikke tenker utover at iPad bare er nok en skjerm blant mange andre (og dermed bør vise det samme som vises på andre skjermer), og ikke faktisk en dippedutt som har potensiale til å fylle en ny kontekst og nye bruksmønstre et sted mellom papiravis og nettavis.

    Det er ikke bare smart, men også logisk å forsøke å skape en annen avis- eller magasinopplevelse i en iPad app enn på en hvilken som helst nettside (som man kan hente opp på iPad, mobil eller pc).

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Arne Brevik (svar til Ole Petter Nyhaug)

      De (nye) kontekstene for bruk som iPad egner seg spesielt godt til, er definitivt veldig interessante. Men det er ingenting i veien for at man tar denne type hensyn innenfor nettleserens rammer.

      Igjen: Vi har ingen problemer med at mediehusene satser på iPad, vi mener bare de gjør det på feil måte.

  13. Meget presis artikkel, med unntak av litt usikkerhet omkring «utgaver». Det er noe spesielt med å lese en utgave i forhold til tidfesting, aktualitet, etc. Samtidig må nyheter være fortløpende oppdatert. Men det er lekende lett å få i både pose og sekk. Du må bare være i stand til å tenke frikoblet fra dagens måte å gjøre det på, og helst ha solide kunnskaper om layout, navigasjon, lesevennlighet, og de psykologiske faktorene som styrer opplevelsen.

    Det finnes selvsagt ikke noe alternativ til en løsning som publiseres direkte på nettet og er enkelt tilgjengelig for alle.

    Jeg har utviklet og testet ut løsninger etter de kriteriene som artikkelen og kommentarene påpeker. De innfrir langt mer enn det avishusene leter etter, men mediehus vil stort sett ha det de sysler med, ikke det de er på jakt etter og trenger for å lykkes.

    Skulle gjerne lagt ut en link, men det er foreløpig for en forretningshemmelighet å regne. Alle kan ta det med ro, det vil komme aviser på nett som gjør at papiraviser blir tungvinte og nettaviser uinteressante.

    Svar på denne kommentaren

  14. Jeg er i all hovedsak enig i de fleste poengene dere kommer med her. Eneste unntak er kravet om at nyhetene må være ekstremt hyppig.

    For meg er ikke det viktig i det hele tatt, for kjappe nyhetsoppdateringer vil den tradisjonelle nettleseren fortsatt være uovertruffen. Det jeg er villig til å betale for er ikke breaking news i store krigstyper med svært lite informasjon, men lange artikler som går i dybden.

    Svar på denne kommentaren

  15. HELT ENIG! iPad for meg er som hvilken som helst annen bærbar computer. Jeg surfer. At alt skal appefiseres blir like gøy som å kjøpe magasiner på Narvesen. Man vet hva man får, og det var det… kjedelig. Uansett, dem fleste nyheter blir uansett drøvtygget av samme ku og gulpet opp igjen i dem fleste mediene (samme eier deler samme artikler).

    Svar på denne kommentaren

  16. For meg funker Flipboard som en tilnærmet perfekt avis-applikasjon. I Flipboard blar jeg som i en papiravis, layout på forsiden er flott, jeg kan tilpasse innhold (inkl. Diverse norske aviser som ulike kanaler). Jeg antar vel kanske at Flipboard sin strategi på sikt kan være å selge spesialtilpassede versjoner av Flipboard til ulike aktører. Dersom min lokalavis hadde hatt en Flipboard forside og selve artiklene bedre integrert enn i Flipboard, tror jeg nok at jeg ville installert den. Det jeg har lastet ned av norske avis-app’er så langt har iallefall ikke vært noe å skryte av, da vender jeg heller tilbake til Flipboard…

    Svar på denne kommentaren

  17. Klikket meg innom siden til New York Times som ble anbefalt i artikkelen. Slitsomt. Fullstendig villspor. Det ser ut som om mediebedriftene tar utgangspunkt i gårsdagens nettløsninger og de nye touch-mulightene og så setter sammen noe som kan flyttes og skyves og tilpasses og alt mulig annet rart.

    Utgangspunktet er det motsatte: nemlig det produktet brukerne vil ha og som de vil bruke flere ganger daglig. da må innholdet og ikke mulighetene være det de bruker tid på, og t-r-i-v-e-s med. Det er det produktet som vil bli lønnsomt og som derfor i alle sammenhenger er fremtiden.

    Svar på denne kommentaren

  18. Dag Otter Johansen

    Aller først: Dagens pdf- baserte utgave av Budstikka er ikke god nok. Likevel har jeg en refleksjon etter å ha lest mange (berettigede) synspunkter som dette: Er ikke tekstinnholdet vårt verdt noe lenger? Jeg sitter igjen med et inntrykk at dersom vi ikke er gode på video, bildegallerier, innpakning og interaktivitet etc så er heller ikke journalistikken som har båret oss fram i 113 år vår verdt mye… Dette utelukkende ment som en erkjennelse av hvilken formidabel utfordring vi står overfor.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg har brukt vg+ i noen dager og opplever den lekker, ryddig, logisk og herlig strukturert hva gjelder reklame. Jeg ser annonsene, men de skriker ikke mot meg som på nettaviser. Vg+ er et magasin og gir meg jevnlig oppdaterte dypdykk. Jeg leser heller vg+ enn vg, (Denne kommentaren er skrevet på iPad gjennom appen Newsdesk.)

    Svar på denne kommentaren

  20. Tror artikkelforfatterne at folk gidder å betale for en app som i praksis bare er en fancy nettavis?

    Da vil folk bare fortsette å besøke nettavisen. Noe de kan gjøre på ipaden uansett.

    Svar på denne kommentaren

    • Gjermund Gustavsen (svar til EirikN)

      Takk for tilbakemelding EirikN. Vi tror ikke at folk er villige til å betale for noe som er dårligere enn avisenes webutgaver, hvis det var det du mente. Og ja, folk vil fortsette å besøke nettavisene i brettenes nettleser, så det handler om å gi folk noe annerledes og bedre hvis man har ambisjon om å ta seg betalt.

  21. Bjarte R. Trettenes

    I Bergens Tidende leste vi artikkelen med stor interesse og forstår at vår e-avis nok ikke fremstår som den mest fremtidsrettede i et lesebrettperspektiv. Det var den heller aldri ment å være.

    For å gi våre lesere på iPad og iPhone et tilbud på vårt avisprodukt, valgte vi å være raskt ute med en enkel PDF-utgave som gir leserne samme innhold og i «nesten» samme innpakning som kan kjøpes i løssalg. Vi erkjenner at versjonen ikke gir annen brukeropplevelse enn at den er enkel. Zoom- og blafunksjon er alt som tilbys. Selvsagt sammen med det viktigste for våre lesere, alt innhold som papiravisen byr på.

    – Godt produkt, men alt for dyrt, mener våre lesere i tilbakemeldingene til Bergens Tidende. Vi forstår at prisen på produktet kan virke høy, selv om Apple-fortjeneste og moms må tas i betraktning.

    Selv om mange forventer noe annet, tror ikke vi man skal undervurdere PDF-utgaven. Tilbakemeldingene tyder på at mange foretrekker at den er enkel, så lenge den gir en grei brukeropplevelse. Den gir også noe annet, nemlig en følelse av at man får hele papiravisen i digital form. Lite fremtidsrettet og kjedelig, javel. Men det enkle er som kjent av og til, også det beste.

    Til informasjon er vi i ferd med å videreutvikle e-avisen for å gjøre den mer brukervennlig og lettlest. Dette ville vi ikke ha gjort hvis vi ikke hadde tro på produktet. Antall nedlastinger siden lanseringen julaften i fjor, er vi så langt svært fornøyd med.

    Men de som har tid til å vente på noe godt, venter ikke forgjeves. I Media Norge arbeider vi nå på høygir for å komme med fullapplikasjoner på iPad av Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Lanseringene vil skje fra februar til august.

    Vi kan love et annerledes produkt på lesebrettets premiss. Produktene skal også prises i flere kategorier for å tilfredstille de fleste lesegrupper. Å være abonnent på avisene vil selvsagt gi store rabatter. Vi ser frem til å bli evaluert på nytt da! MVH Bjarte R. Trettenes, Bergens Tidende.

    Svar på denne kommentaren

    • For BT sin del hadde det holdt lenge om PDF-en var tilgjengelig på iPad gjennom e-avis-løsningen som eksisterer for web, gjerne med et tillegg for løssalg, slik mange andre aviser har.

      I fjor, en gang etter at iPad kom, ble web-e-avis-løsningen lagt om til å bruke Flash. Den ble derfor utilgjengelig på iPad. Fryktelig irriterende for oss abonnenter som av og til er på reise og ellers kunne omadressert til e-avis.

      PDF-leseren som er innebygd i iPad er betydelig bedre enn den tilpassede BT-iPad-appen når det gjelder brukervennlighet. Det handler om zoome-muligheter og hvor enkelt det er å bla i avisen.

      Alt i alt synes jeg Bergens Tidende har gått i helt feil retning for den midlertidige løsningen sin. De kunne gjort enklere og mer kundevennlige grep med eksisterende løsninger.

    • Er det mulig å også publisere en Kindle versjon? «Tradisjobelle» aviser egner seg bedre for lesing på Kindle enn iPad/PC synes jeg.

      Jeg tror ganske mange nordmenn har Kindle etterhvert (vi har to i vårt hus) – og det finnes programmer som kan konvertere fra epub til Kindle format, uten at dette fungerer 100% . Er det tekniske/juridiske sperrer som gjør at norske forleggere/mediehus ikke publiserer Kindle versjoner – det hadde vært fantastisk om dagens «papirutgave» av BT ble levert til min Kindle hver morgen. Sammen med New York Times, The Daily Telegraph, Le Monde osv.

      Hva med å bli først i Norge?

  22. Vi trenger overflod, altså resirkulering av gamle gjennstander, og gjennbruk av fult funksjonelle gjennstander, og effektivt landbruk. På denne måten kan en rive vekk økonomien, og alle kan leve godt. Avisene trenger ikke tenke penger i redaksjonen, og vi får bedre stoff.
    Det virker kanskje litt langt ute på viddene, men det er eneste som virker over lang tid. Har vi knapphet, så skaper vi vinnere og tapere, og vi får sosiale problemer, og mer kriminalitet.

    Svar på denne kommentaren

  23. Paddesynsing | Min tekstverden

    […] forventninger til hva nettbrett, især iPad, kan bringe av semiotisk og interaksjonell kreativitet. nrk.beta har en sak om at norske aviser på iPad ikke utnytter mediets muligheter særlig godt enda, for […]

    Svar på denne kommentaren

  24. Vil gjerne ha avis i spotify modell. Der eg enkelt kan finne kronikker, kommentarer, lederartikkler, mm. frå flest mulig aviser. Da ville eg åpne lommeboka. Betaler for spotify idag med glede fordi det gir meg ein unik brukeropplevelse. Og det er sikkert eit par tiår sidan musikkbransjen fekk så mykje pengar frå meg.

    Svar på denne kommentaren

  25. Vel,når eg skal diskutere/drodle over om VG har lykkes med Ipadda applikasjonen deres er det kanskje riktig å ta med kva VG (sic.)skjølv vil med applikasjonen det kan ein lese om her:http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10012373 <-Ironisk nok har eg ikkje gjordt den "klikkbar" 😛 .

    I opplistinga som kommer fram i overnemnte VG-artikkel så kan eg ikkje sjå noko forskjell på innhold i forhold til nettavisa eller døde tre utgava deiras.Sjølv om VG i artikkelen skryter av at VG+ skal være noko meir enn tillrettelagd nettavis og eller papirutgave tilrettelagd for skjermstørrelsen på Ipad for uten kanskje mulighet for å zomme inn/ut og blad med fingrene.No har eg ikkje Ipad sjølv,så skal ikkje uttale med om kor godt produktet er i seg sjølv.Kunne nok kanskje funnet ein youtube video med ein gjennomgang av UI og brukeropplevelsen,men det får være til ein annan gang.

    VG+ namnet får meg til å assosiere det med at applikasjonen skal være eit tillegg til som tidligre nemnt nettavisa og eller papirutgaven.Da er spørsmålet kva som skiller utgavene/tjenesten i forhold til kvarandre.Og siden det virker som å være eit tillegg,kvifor skal/og når er det meininga at ein skal/vil bruke VG+ ? Eller rir ein fleire hester samtidlig,eventuelt fortsetter og gi mat til sine dødende slektinger i fare for at dei skal slutte å kjøpe tjenestene/prodkuktene deires?

    Og dermed ikkje dei som er villige til å bruke/betale for "DET NYE" <-Ikkje damemagasinet.

    Og som nemnt mykje artikkler er klipp og lim og kanskje litt omskriving fra Nyhetsbyråene,dvs at ein del artikkler er forholdsvis like i fleire Nettaviser.

    Om VG+ skal leve opp til å levere ferske nyheter så er oppdateringer for dårlig.Som eit digialt VG helg/Dagbladet Magasinet eller Aftenposten Innsikt er kvaliteten og dybde viktigare enn oppdateringsfrekvens og anntall artikler.

    Ein annan måte for å få folk til å betale (i den refererte VG+ artikkelen til VG.no skal applikasjonen/tjenesten begynne å koste penger fra 1.februar, og da eit sted mellom 50 og 100 kr mnd.Det blir ikkje så mykje fordelt pr. dag.

    Om ein bør velge applikasjon framfor ein tilpasset webutgave som koster penger kommer litt ann på.T.d kan det av og til virke som unødvendig å tilpasse dataene som ligger på web inn i ein applikasjon om dataene er nærmest identiske.Eg har t.d ein Android mobil og kunne lastet ned og brukt banken min sin applikasjon for betaling direkte fra mobilen,men siden innholdet og UI er omtrent likt som eg får ved å taste inn URLen til banken i mobilen min sin nettleser velger eg likegreit den.Kan lage den som eit bokmerke på ein av hjemmeskjermene om eg savner applikasjonsfølelsen.Og med begrensa internminne og ikkje mulighet for å flytte alle applikasjonene til SD-kortet uten å roote den,spørs det om eg orker/gidder å ha ein applikasjon for VG,DB,lokalavis,Nettavisen etc..

    Ein måte å få folk til å være villige til betale for VG+ er å lansere noko som er eksklusivt i form av innhold eller ein unik UI som gjer det å bruke applikasjonen er lettere meir brukervennlig enn alternativa.

    Eg abonerte t.d på PC-WORLD Norge i noen år fra 1997/98 pga. dei gjekk litt meir i dybden enn artikkler på nett i den perioden,Øgrim sine geniale artikkler og at det var Ok å ha noko å lese på toalettet,mobilene hadde ikkje så store skjermer på den tida.. 😛

    Og Ipad er ein del av fremtiden og fremtiden er her no!Og ein må handle no! <-leser eg ut av gjesteartikklen (litt forenkla fremstilling dog.. 😉 ) Men,til VG sitt forslag kan kanskje det være plass til fleire plattformer som lever side om side framleis.Med andre ord at ulike plattformer,tjenester og hjelpemidler (PC,mobil,lesebrett,bærbare,mini bærbare) har ulike bruksområder dvs. at brukere gjerne har fleire av enhetene og bruker dei om kvarandre,alt etter kva dei skal/vil at dei eller enhetene skal hjelpe dei med (jobb,skule,underholding etc,etc,etc..)

    Det er t.d ikkje så lenge siden små,små bærbare datamaskiner var det nye og fremtiden,men leste nylig at Acer satser meir på lesebrett og at dei meiner at DET er det SOM no ER framtiden.

    Uansett både nåtiden og fremtiden er spennende og dei overlapperkvarandre konstant,og bare VI som overlever som får sjå om vi da ikkje blir sveiseblind 😛

    Og prøver å tenke posistiv på framtiden og at den er så lys at eg er nødt til å bruke solbriller,uten å ha blitt eller bli fanget i ei gruve i Chile.. 😛

    Nå roper Agnes på meg..

    No har iallefall eg fått luftet mine umidelbare tanker/ideer og fått dei over på eit kommentarfelt her på Nrkbeta.no ved hjelp av ein stasjonær PC,CRT-skjerm og Spotify-spilleliste som bakgrunnstøy,så da sovner nok eg søtt og Mr.Blund finner nok veien inn til meg i kveld også.

    Svar på denne kommentaren

  26. Skjønner ingen ting jeg da…. Jeg er en av dem som har både mac og iPhone og elsker disse fordi de er veldig enkle å bruke og dekker mitt behov… men har jo ønsket meg en iPad siden jeg første gangen hørte om den…

    men jeg trodde at det var som en pc jeg da… om man kjøper en med wii fee eller hva det heter, har man ikke internett da? og om man har internett så kan man vel lese nettavisene slik man gjør på iPhonen… noe jeg gjør mange ganger om dagen når jeg feks sitter på toget eller er ute å reiser.

    Jeg trodde ipad var en stor iPhone jeg, bare uten at man kan ringe… og ikke minst at man kan kjøpe bøker og ta med på reise…

    Altså, har jeg misforstått, er ikke iPad det jeg har trodd?

    Svar på denne kommentaren

  27. Mine fem cent om VG+:
    – Liker layout og funksjonalitet, men savner deling pr e-post og Facebook.
    – Utgaver er bra, det slitsomme med nettaviser er å finne det nye i alt det gamle. Men det kan gjøres mer dynamisk. Nytt innhold inn fortløpende, dropp det jeg alt har lest.
    – Nedlastbar! Jeg vil ta med avisa på T-banen, uten å måtte bruke 3G.
    – Mer innhold! Står mye i VG som ikke er i VG+.

    Kommer jeg til å betale for VG+? Neppe, men jeg kjøper ikke VG papir heller. Ditto fra Aftenposten eller DN vil jeg nok kjøpe hvis prisen er rett, men ikke hvis jeg må betale for et papirabb jeg ikke vil ha også.

    Svar på denne kommentaren

  28. Jeg tror satsingen på pad er både nødvendig og riktig. Dette er en plattform som i bruk er mye nærmere det menneskelig naturlige brukergrensesnittet enn det brukeren blir konfrontert med i møtet med en konvensjonell datamaskin. I nettets steinalder (90–tallet) skrev jeg en artikkel om den fantastiske nye verden, og lanserte følgende spådom: Den dagen skjermen kan rulles sammen og stikkes i baklomma kan vi slutte å trykke på papir.

    Jeg tror ikke digitalteknologien vil bety en revolusjon (les: Skjær hodet av alt det gamle og finn på noe nytt) Det grunnleggende oppdraget vårt forandrer seg ikke. Journalistikken, slik den er nedfelt ulike plakater, den kritiske granskingen av makt og penger. Alt dette vil ligge fast som behov uansett hvilken vei teknologien tar oss. (Journalistikk og historiefortelling er verdens nest eldste yrke. Det eldste gjør det bra på nettet, men er fortsatt en stor anal–og industri.) Jeg tror heller ikke menneskene vil slutte å lese. Skriftlig tekst vil fortsatt være en primær bærer for journalistikk og kultur. (Og lesebrettet, dagens og de som kommer er glimrende plattformer for dette. Du blar, forstører, peker og tar på ting. Akkurat slik du gjør med avisen eller boka. Lesebrettet kommer etter min oppfatning blant annet til å bli en revolusjon for eldres databruk.)

    Det den nye teknologien først og fremst gir oss er muligheter til å formidle på en raskere og bedre måte. Nyhetene blir tilgjengelig straks journalisten har levert. Tekst kan suppleres med video. Plassproblemer eksisterer ikke. Vi kan vise hele bildeserien, lenke til alle tidligere artikler om temaet, og mye mye mye mer. Hvis vi har råd.

    Og det er her utfordringen ligger. For Uten penger kan vi ikke få til noe av dette. Paden gir oss en mulighet til å starte innkreving av penger for digital journalistikk. På samme måte som musikkbransjen gikk inn i itunes for å demme opp for digital gratisfest. Apple gnir seg i hendene og tjener penger som gress. Inntil videre må vi kanskje godta å være leilending under godseieren Sir Jobs. All erfaring viser imidlertid at bøndene har funnet måter å frigjøre seg fra herrenes åk.

    Ola Solvang
    journalist, Nordlys

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Vasaasen (svar til Ola Solvang)

      Leilenningenes frigjøring tok flere hundre år og jeg skjønner rett og slett ikke at aviser frivillig bidrar til å lukke nettet ved å inngå som en del av Apples forretningsplan. Dette skrives på en iPad hvor jeg kan få oppdaterte nyheter fra hele verden. Hvorfor skal jeg betale for å lukkes inne i en avisapp? Journalister må støtte åpne standarder.

    • Du har rett i at satsing på lesebrett er riktig for aviser og andre publikasjoner. Men det er ikke nødvendig å gå veien om en app.

      Avislesing har sine egne fundamentale forutsetninger som må legges til grunn om publisering på nett skal bli vellykket/lønnsom. Blant annet må det være dagsaktuelt i den forstand at det må være dato-/utgavebasert. hvis ikke er det bare en publikasjon. En avis på nett (ikke nettavis) må bygges opp slik at leseren har full oversikt over utgaven til enhver tid, og med seksjoner i et fast system som gjør at jeg lekende lett kan navigere til innhold/seksjoner jeg kjenner igjen og har forventninger til. Layout og design må være så tett opp til print som mulig. Tilleggsfordeler/-muligheter må begrenses og plasseres slik at det ikke virker forstyrrende. Linker må begrenses og der det er mulig må tilleggsstoffet publiseres rett på siden, for eksempel under artikkelen.

      Å lese dagens avis skal kunne gjøres raskt og være informativt. De digitale mulighetene må ikke overskygge eller forstyrre leseopplevelsen. Noen få dager er det en stor opplevelse å klikke og dra, minimere og forstørre, spille av videoer, klikke på linker, men så slutter effektene å imponere/glede og deretter blir opplevelsen oppstykket og uoversiktlig.

      Skal en avis på nett lønne seg, må den oppleves som en avis, den må fungere slik dagens aviser gjør, gi leseren det helt unike som dagens avis gir, og måten den gjør det på.

      En nettavis som skal konkurre om oppmerksomheten med andre aviser, er dødfødt. Konkurransen blir beinhard, leseren sitter ikke lenger i godstolen med sin avis. Han har alle avisene tilgjengelig rett foran seg.

      Her er problemstilling din: Tenk deg at leserene av Nordlys ved å knipe litt i avisen får den til å skifte til Aftenposten eller New York Times. Hvordan må Nordlys på nett være, for at den skal være førstevalg, og for at leseren skal bruke nok tid og orientere seg slik at utgivelsen blir lønnsom?

      Løsningen er å tenke avis. Den må være datobasert, oversiktlig, se ut som lesestoff, med interessante, lokale nyheter og en genuin måte å publisere annonser.

      Med det riktige utgangspunktet, er det ikke vanskelig, og langt lettere og mye bedre for leserne enn å gå veien om en app.

      Gjort riktig er jeg sikker på Nordlys ville fått flere abonnenter på nett enn på papir.

      Avisenes største fiende i øyeblikket, er de løsningene som ikke har fungert. De fortsetter å være styrende for tenkingen og utviklingen.

      Jeg kan tillate meg å være ganske skråsikker fordi løsningen jeg har utviklet har blitt bedre mottatt enn jeg forventet, og den innfrir mer enn de krav en avis har for at overgang til kun å publisere på nett skal bi lønnsommere enn dagens papiravis.

  29. Vidar Daatland

    Akkurat som bloggere og andre tok nettet med storm, tror jeg nye aktører tar nettbrett med storm.

    Pressen har rett og slett vist at de henger alt for mye fast i gamle konvensjoner. De er i design og interaktivitet langt bak de beste nettstedene på nettet og jeg klarer bare ikke se for meg at de vil revolusjonere noe som helst på nettbrett.

    En eller annen 20-åring vil nok sitte på rommet sitt og lage en killer hobby-magasin app som blåser avisene og deres malplasserte erfaring (nei, erfaring fra papiravis er ikke relevant for erfaring her) ut av horisonten.

    Jeg er spent på fremtiden, men jeg forventer ikke at forventningene mine blir innfridd av den tradisjonelle pressen. Sorry to say.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er både riktig og galt, Vidar.

      Det genuine med en avis må være utgangspunktet om ikke nettløsningen skal konkurrere med alt annet som publiseres. I den konkurransen er det ikke mulig å lage noe som svarer seg.

      Avisene må konkurrere i opplevd utbytte av det de formidler, ikke i design og interaktivitet. Det er kun virkemidler for å øke utbyttet av innholdet. Det er selve innholdet som gjør at leserene vil oppleve avisen på nett som attraktiv.

      Dra, forstørr, minimer, tilpass, klikk, se video, legg inn kommentar, les kommentarer, få beskjed når det er kommentert, send til venner, legg ut på nettsted, er morsomt nok det, men vi går fort lei og det fungerer dårlig sammen med den opplevelsen dagens avis må gi.

      Tror du har rett i at forventingene dine ikke blir innfridd av den tradisjonelle pressen. På samme måte som typografer holdt fast på sine oppfatning lenge etter at teknologien hadde gjort dem overflødige, slik vil dagens utviklere holde fast på sin oppfatning av nettet/mulighetene. De er uten innsikt i psykologien og forutsetningene for en avis, og redaktører/eiere er prisgitt en feiloppfatning om at nettet har endret måten vi opplever som mest informativ og effektiv når vi leser. Det har ikke skjedd, men det er lett å tro på hypen med alt det fancy som nå kan gjøres.

      Redaktører/eiere begynte prosessen med å identifisere de forutsetningene som måtte innfris. dagen etter hadde de glemt dem, rett og slett fordi utviklere ikke forsto dem og ikke hadde dem som målsetning. Det har de betalt dyrt for, og må betale enda dyrere for i fremtiden.

      De som publiserer den første avisen på nett, vil vinne kappløpet.

  30. jflusund » Skuffet

    […] som legger ut en pdf versjon av papiravisen. Derfor var det helt greit at NRK beta nå skrev en sak om nettopp dette. Det fomles og alle vil være først men ingen er helt i mål. Som jeg skrev […]

    Svar på denne kommentaren

  31. Ole Hermansen

    Det jeg ikke forstår er hvordan noen tørr satse på og lage en App for iPad for så og måtte lage en for Android når de i løpet av et år vil være vell så store på lesebrett som Apple og muligens en tredje om Microsoft skulle klare og koke i hop en fornuftig fjøl. Det må da bli forferdelig dyrt og tungvint å holde alle disse plattformene oppdatert til en vær tid?

    Tror jeg ville ha satset på noe som var plattformuhavhengig som lett lar seg oppdatere med nyheste innhold, og heller prøvd å få betalt for utvidet innhold…

    Svar på denne kommentaren

    • Ja, helt enig! De kunne i stedet laget innhold for vanlige nettlesere hvor mer fancy interaktivt innhold lages i Flash, for DET fungerer jo overal…. nei, vent, stryk det.

      Nei, de kunne brukt Silverlig… eh, nei, stryk det også.

      Jeg vet det! JAVA, DET er ekte kryssplattform som støttes av all…. øøh, nei for søren, glem det!

      JEG VET DET! HTML5 er tingen! DET støttes etterhvert av alle og har masse nye muligheter for avanserte elementer, kontrollere, media, felles format for vide…. NEI MEN FOR POKKER DA!!

      😀

      …om noen år kommer alle til å spørre seg hvordan verden kunne havne i dette uføret, IGJEN!

  32. Jan inge larsen

    hvis man legger inn en avis sin twitterfeed i app’en flipboard for iPad, ser man hvor bra det blir på iPad, prøv å legg inn for eksempel @nrkbeta som en «flip». Det blir mye bedre en de spede forsøk som er gjort fra enkelte aviser.

    Sent from my iPad

    Svar på denne kommentaren

  33. Espen Reiss Mathiesen

    Dream on
    Å nei, nå er ingeniørene og teknologielskerne på vei til å styre debatten om mediene i retning av det hippeste og det kuleste og teknisk mest krevende. Det er som å spørre en fotograf om råd for å kjøpe kamera. Da er det ikke ende på alle innstillinger og linser du har bruk for. Pek og skyt fungerer stort sett for meg.

    Det er en realitet og ikke en metafor når avisverdenen er organisert rundt praktiske og fysiske egenskaper. Saken er at norske aviser har et produksjonsapparat tilpasset papirproduksjon. Sluttproduktet i norske aviser er ikke en xml- eller html5-fil – det er en trykkplate og en pdf. Trykkplata går til trykkeriet , pdfen går til nasjonalbiblioteket.
    Hva med nett-utgavene da? De er som applikasjoner klistret på avisene med stort sett begrenset tilgang til innholdet. Det samme gjelder magasiner og andre bilag.
    Å samle produksjonsprosessen slik at en få et fullstendig konvergert innhold, der en mediedirigent kan dirigere hva som skal publiseres på hvilken plattform og i hvilken form, er langt langt unna.
    Beklager å skuffe dere, men det er den virkeligheten vi lever i.
    Man har ikke glemt det man har lært fra nett de siste 10-15 årene. Snarere er det snakk om dyrkjøpt erfaring og lærdom som er annerledes enn Gustavsen og Breivik synes å ha fått med seg.
    Det avisene har lært er følgende; vi tok feil da vi trodde det gikk an å tjene penger på nettaviser. Noen få klarer det, men de aller fleste har bare avskrevet uhyrlige utviklingskostnader og nøyer seg med at nettsidene tross alt tjener litt. Det man først og fremst har lært er at folk ikke vil betale for journalistikk på nett og at annonsørene ikke ser seg nok tjent med å flytte fra papir til nett. En kan mao ikke bruke VG som målestokk for normalen i norsk avisverden.
    Det er ikke riktig som påstått at folk ikke leser en eller to aviser lenger. Det segmentet av leserne som kan tenke seg å kjøpe en iPad – eller som allerede har gjort det – leser tre og fire aviser daglig i tillegg til det de finner på nettet.
    Gitt dette som virkelighetsforståelse, så er det ikke rart at avisene etter to vanskelige år, der 25 prosent av budsjettet forsvant, ikke er overivrige etter å sette inn en ny redaksjon for tilpassing av innhold til iPad, Kindle, Galaxy, HP-tablet, Iphone, andre smarttelefoner … Dette gjelder særlig når det er overhengende fare for at det en gjør er å kannibalisere egne papirlesere. Det hjelper ikke videre at Apple roter det til ved å skape usikkerhet om abonnement og betaling. Dersom Apple skal ha 30% av salget og staten 25% – så blir det ikke mye igjen til produsentene. I tillegg er det ikke sikkert at avisene får full tilgang til egen abonnementsopplysninger.
    Da leter avisene etter rimelige løsninger. Det enkleste er da å ta fatt i pdfen, får rippa den, tilpasse sidene og legge på noen funksjonaliteter. Det er det Dagens Næringsliv, Aftenposten, Drammens Tidende, Vårt Land, Budstikka, Nationen og Nordlys har gjort i samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening. I tillegg utvikler flere avisene mer nettbrett tilpassede utgaver.
    Det pdf-utgaven tilbyr er tilgjengelighet og off-line-lesing. Det er ikke fancysmancy, men det virker (stort sett). Det er godt å lese og du får med deg hele avisen. Etter hvert kan pdfutgavene utvides med tikker oppdatering, shareknapper, like knapper, legg til eget arkiv etc.
    Det man egentlig tilbyr er samme produkt som ellers, men at du slipper å gå i kiosken å kjøpe. Du kan bli liggende i senga og få dagens morgenaviser. Noen synes det er strålende. Enkelt, offline og tilgjengelig er nøkkelordene.
    Når vi spør brukerne av pdf-avisene så er de stort sett fornøyd. Men alle vil ha mer interaktivitet med lenker og tilknytting til sosiale medier, samt bedre tilpassing til skjermen. Svært mange klager på at det tar for lang tid å laste avisene ned. Antallet som er villige til å betale for norske aviser på lesebrett er relativt stort, men skepsis mot å betale er nesten like stor.
    En vanlig norsk avis er rundt regnet 2,5 mb. Det tar noen minutter å laste ned. Båndbredde kan ikke avisene styre. Her om dagen lastet jeg ned fullversjonen av Wired – med alt det innebærer av filmer og fancy layout. 368 mb takk! Her snakker vi ikke om minutter, men halvtimer i nedlastingstid.
    Poenget er at det går et krysningspunkt mellom det alle ønsker seg – mer tilpasset innhold, stadig oppdatert, som kan leses offline på bussen, i tunellen, på flyet etc, som kan lastes ned fort og som likevel inneholder like mye fancy som Wired og som koster lite – og det som kan leveres og få betalt for.
    Dersom en kunne ønske seg noe på øverste hylle – så er jeg helt enig i at flere oppdateringer om dagen, mer medietilpasset innhold og bedre muligheter for å dele innhold ville vært av det gode.
    Jeg tror tiden med dagens nettaviser snart er over. Avisene konsentrerer seg mer og mer om å beskytte det de tjener penger på. Og det er papirutgavene. Svaret er stadig magrere nettaviser – alternativt betalt tilgang til alt innhold – for å tvinge folk til å kjøpe papir- eller nettbrettutgaver. Ordentlig journalistikk koster penger.
    Onsdag kommer The Daily – den første avisa utelukkende laget for nettbrett/iPad. Her står Murdoch fri til å utnytte alle brettets fordeler. Men helt gratis blir det ikke. Du må betale 6 kroner i uka for herligheten. Så får vi se da om en egen iPad-avis slår til med nye former for journalistikk og presentasjon – samt at folk betaler.

    Svar på denne kommentaren

    • Du har helt rett. En produksjonsmåte som fungerer for alle plattformer er bortimot umulig og ren galskap å utvikle, siden papiravisene snart forsvinner over natten.

      Jeg har ventet på, og gledet meg til, PC-brettene i over 10 år. Jeg forventet at det ville bli en helt annen opplevelse å lese fra nettet når det kunne gjøres på et brett i sofakroken. Jeg forventet at det skulle gi en langt bedre opplevelse enn dagens aviser, bøker og magasiner.

      Jeg har testet nrk.no og aftenposten.no på Ipad, og ble veldig skuffet, det ga ingenting i forhold til å sitte foran en vanlig skjerm. Fikk mindre lyst til å klikke og lese. I tillegg var det ikke mulig å høyreklikke og legge artikler i egen faner. Nedtur!

      Så logget jeg inn på mine egne sider. Opptur de luxe!
      Det var noe helt annet med en avis på nett, i stedet for en nettside med nyheter eller PDF/Eavis. Bla og lese og samtidig beholde full oversikt, alt sømløst, informativt og lettlest, med bedre layout enn papiraviser og ingen av bakdelene med nettsteder med nyheter. Helfrelst! Det er ikke mulig for en papiravis å konkurrere mot et slikt produkt. Det vil fortsatt være mulig å holde et nettsted med nyhter, men ikke et som går med overskudd.

      Gled deg. Og som med all annen teknologi; den beste journalistikken forsvinner ikke med dette teknologiske løftet heller! Journalistikken kommer tvert imot til å bli enda bedre.

    • Skeptisk (svar til Jan)

      Kaller du det norske nettaviser holder på med for journalistikk ?

      Det er et kjendis og puppehysteri med supertabloide overskrifter skapt for å trekke hits.
      Ikke verdt ei krone.
      Når da disse overskriftene ikke ender verden, puppene som aldri vises, og kjendisene egentlig er ganske kjedelige, ja da er det ikke så rart at brukerne ikke vil betale.

      Hvem faen bryr seg om ei russisk kjærring som har sneket seg inn i landet ?

      Denne stilen passer sikkert bra til de selvbildemastruberende idiotene med ipad.

      Og at man ikke kan få et system hvor man velger hva som skal publiseres til hvordan platform sømløst, er vel heller et tegn på at utviklere må komme på banen å vise hvordan det skal gjøres.

      Om jeg får viljen min så blir det ulovlig å bruke papir på noe så meningsløs som aviser om 30 år.

      Til hellvete med hele trykkeribransjen, dere tjener kanskje penger nå, men det blir det slutt på når min generasjon vokser opp!
      (dette gjelder både papir og plastikktrykking)

      Vi leser heller rss feeder fra utvalgte kilder enn det våset dere serverer.
      Det eneste som holder dere i livet, er gamlinger som ikke kan/vet bedre.


      Kai, 14 år.

    • Marius Krinnan (svar til Skeptisk)

      Nja.
      Ikke alle er like ille.
      Aftenposten føler jeg er litt som avisenes NRK, mens resten er en herlig miks av God kveld Norge, Charterfeber og en slags konkurranse om å lage de mest sensasjonelle overskriftene, selv om det gikk bra.

  34. Norske nettaviser er stort sett kun egnet til en kjapp oppdatering – kommentarfeltene vil jeg ikke kommentere en gang (i og med at dette er et kommentarfelt.

    Jeg liker å lese aviser på gamlemåten – men kunne gjerne tenkt meg en elektronisk utgave som fungerer uten scrolling osv. Og UTEN blinkende reklame!

    Aftenposten for Kindle hadde vært suverent!

    Svar på denne kommentaren

  35. Bruken av mobilt medieinnhold doblet på 2 år i Norge | HansPetter.info

    […] Jeg har ingenting i mot å ha en tilnærmet papiravis-opplevelse på min iPad, men gi meg et mer rikt media, tilby meg video og levende annonser, for PDF blir rett og slett for dårlig, noe også NRK Beta via sine gjestebloggere Gjermund Gustavsen og Geir Arne Brevik skrev om tidligere i år her. […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.