nrk.no

Vet du hva du gjør når du trykker på Like-knappen på Facebook?

Kategorier: Det sosiale nettet & Konferanser og messer

Simon Cross på talerstol iført facebook-t-skjorte
Simon Cross på LeWeb10 Foto courtesy Nebojsa Radovic

Facebook ”selger inn” den nye like-knappen som en mulighet for innholdsprodusenter (firmaer) til å måle hvor viralt innboldet deres er. Ved å oppfordre brukere til å trykke på ”Like” i stedet for ”Share/del” er det nemlig mulig for innholdsprodusenter å sikre seg VELDIG mye mer informasjon om brukerne enn før.

NRK benytter seg også av Facebook Like
NRK benytter seg også av Facebook Like

På en workshop for firmaer som ønsker å knytte seg nærmere til Facebook på LeWeb10 i Paris, fikk jeg en uggen følelse av at dette er noe den jevne Facebook-bruker ikke vet. Jeg har vært en begeistret Facebook-bruker i årevis, og har lurt på hvorfor tjenesten ikke er mer kommersiell enn den tross alt er.

Denne torsdagen i Paris fikk jeg inntrykk av å kikke inn bak forhenget der konturene av en Grand Master Plan ble avslørt. Hadde jeg vært en innholdsleverandør hadde jeg nok blitt begeistret, men som bruker fikk jeg et ubehagelig stikk i magen.

Simon Cross, partner engineer i Facebook, fortalte at det er 2 millioner nettsteder knyttet opp (integrated) mot Facebook, og at antallet vokser med cirka 10 000 om dagen.

Facebook lokker bedriftene med tre ting:

  1. Trafikk
  2. Brukerengasjement
  3. Innsikt (statistikk)

Punkt en er opplagt, Facebook er en viktig trafikkdriver. Etter at Spotify ble integrert, har trafikken eksplodert. Cross sa at 60 prosent av trafikken til Spotify nå kommer fra Facebook. Mange andre nettsteder opplever at trafikken blir mangedoblet, nærmest over natta, sa han.

Ansiktet 10-dobler klikkraten

Tilknytningen til Facebook har gjøres på ulike nivåer. Fra en enkel plugin som like-knappen til større egenutviklede tilleggstjenester basert på Facebooks grensesnitt for utviklere (API).
Like-knappen gir adgang til ditt vennenettverk, ved at det du liker, havner på profilen din på Facebook. Dine venner ikke bare ser at du liker det, de kan også se ansiktet ditt på sin egen side i tillegg. Å vise ansikter kan nemlig også velges, selv om de fleste anbefalinger jeg har sett hittil bare viser navn evt antall venner.

Simon Cross er "Partner Engineer" hos Facebook
Simon Cross er "Partner Engineer" hos Facebook

Statistikken forteller at gjennomslagskraften øker dramatisk når ansikter knyttes til en slik anbefaling. Ifølge Simon Cross skjer det noe når 5 av dine venner har trykket på like-knappen. De fem bildene på veggen din, gir gjenkjennelse, du oppfatter det som en anbefaling som blir sterkere og sterkere fra venn nr 3. Når fem venner liker noe, øker klikkraten din til det tidobbelte.

Årsaken er åpenbar. Hvem ønsker å være utenfor i venneflokken?

Slik virker like-knappen http://developers.facebook.com/docs/reference/plugins/like

Hvem sjekker innholdet ditt?

Den tredje store fordelen med like-knappen som Cross trakk fram, er innsikten dette kan gi innholdsprodusentene. Like-knappen genererer nemlig store mengder statistikk. Du som innholds-leverandør kan ikke bare sjekke hvor mange som har likt innholdet ditt, men også få tilgang til massiv statistikk om hvem som liker innholdet ditt.

Dette er den store forbedringen i forhold til del/share-knappen som kom først.

Activity plug-ins fungerer også som en veldig trafikkdriver. Med slike kan Facebook-brukerne se direkte hva vennene liker og leser.

For å bygge enda tettere forbindelser mellom ditt innhold og det sosiale nettverket, kan bedrifter utvikle egne applikasjoner på Facebooks API (programmeringsgrensesnitt). For brukeren kan det for ekseempel se ut som en litt større knapp som heter ”Logg in med Facebook”. Da kan innholdsleverandøren publisere innhold tilbake til deg som bruker.

Facebook Graph API: http://developers.facebook.com/docs/api

Leverer innhold direkte på fin profil

Simon Cross på talerstol iført facebook-t-skjorte
Simon Cross på LeWeb10 Foto courtesy Nebojsa Radovic - Eniax på Flickr
CNN har med hell forsøkt en rekke slike live stream plugins på store eventer. Den tyske avisa Die Welt tilbyr fotball embedded på brukerprofiler. – Det er ”super easy and awesome”, reklamerte Simon Cross.

Den italienske avisen ”La Repubblica” begynte å bruke dette tidligere i år, blant annet på saker om Juventus. Resultatet er titusenvis av abonnenter. Det ser ut som en rss-feed på siden, men er bygget helt enkelt på Google Alerts. Og driver enormt med trafikk inn på sidene, ifølge Cross.

Den andre store fordelen er at de gir deg som innholdsleverandør adgang til å publisere tilbake på brukerens profil. Brukere som haker av for ”Receive news back to your profile”. Dermed er døren åpen.

I en verden hvor produkter/tjenester er legio, orker de færreste lete seg gjennom den enorme jungelen av nyheter, tjenester og varer.

Når folk du kjenner, liker, har felles interesser med OG stoler på, anbefaler en nettside eller et produkt, så øker din vilje til å ta en titt på produktet. Så, dersom Amazon holder rede på mine venners bursdager, og anbefaler meg en gave som passer min venns interesser, og det i tillegg er enkelt å sende/kjøpe? Hvem ville ikke hoppet på det tilbudet, spurte Cross retorisk.

Men dette gjelder ikke bare rene salgsvarer, men også ”places” som er Facebooks nye lokasjonsbaserte tjeneste. Partner her er tyske Qype (http://en.wikipedia.org/wiki/Qype) med flere millioner barer, butikker, spisesteder og hoteller i basen. Tjenesten tilbys for Android, Iphone og Blackberry via egne apper.

Dermed vil Qype/Facebook også tilby deg slike forslag, basert på din egen smak og på dine venners valg. Du deler med dine Facebook-venner, OG restaurantene kan se deg og dine anbefalinger.

Demografi-kartlegging

Det blir tettere og tettere, og etter hvert følte jeg det direkte ubehagelig. For med Facebooks nye Insight, kan innholdsprodusenter se hvordan innholdet deres blir brukt og beveger seg rundt i det sosiale nettverket. Gjennom å måle like/share/reshare, kan de rett og slett måle hvor viralt innholdet deres er.

I tillegg kan det gi dem detaljert, aggregert demografi på brukerne. Eksportverktøyet på Insight gir mulighet for å hente ut statistikken på excel-ark eller som CSV til ditt eget statistikksystem.

Mantraet til Cross er: Analyse, optimise, improve.

Insights: http://developers.facebook.com/docs/insights

Søket på Facebook er nå tilpasset hva du og dine venner liker, og søkeresultatene blir rangert etter en algoritme basert på hvem som liker hva. Hver gang når du trykker på like-knappen genereres en skjult Facebook-side som legges til grunn, opplyste Cross.

Smartere krisehåndtering

Christian Hernandez (@christianhern) som håndterer Facebooks internasjonale partnerskap, understreket at for bedrifter åpner ”Logg inn med Facebook”-knappen for en bedre form for krisehåndtering. Gjennom statistikken som bedriften der kan få tilgang til hva brukerne sier om firmaet/produktet, og dermed ha mulighet for å respondere smartere/raskere.
En av de nyeste koblingene, er integrasjonen mellom Facebook og Scribd, en nettside for forfattere, som blant annet har ført til at Scribd har doblet trafikken sin. Mer om dette på http://developers.facebook.com/blog/post/382. Den økte tilgjengeligheten gjør det også lettere å overvåke innhold og merkenavn. Se Scribd.com (http://www.scribd.com/)
Hele tankegangen bak denne utviklingen er vår bruk av sosiale nettverk. Simon Cross formulerte det slik:
Nettet beveger seg fra å handle om dokumenter til å handle om mennesker. Vi har oppdaget at den beste måten å finne relevant innhold, er gjennom venner. Dermed må innholdet også presenteres i en slik kontekst for å nå best mulig fram.
Og framgang fikk for eksempel den franske tv-kanalen TF1 (http://www.tf1.fr/tf1-et-vous/) som opplevde 600 prosent økning i trafikken etter at de knyttet seg til Facebook via like-knappen. Stadig ifølge Simon Cross i Facebook.
Så tenk på hva du deler før du trykker på når du neste gang ser den ”uskyldige” like-knappen …

29 kommentarer

  1. Kevin Brubeck Unhammer

    Det er ikkje så veldig mange personar eg er interessert i å følgje på Facebook, så eg vurderer å starte eigen profil for kvar person eg følgjer. Det var noko snakk om automatisering av slikt, men Facebook ville vel kanskje sett på det som misbruk…

    Svar på denne kommentaren

    • morten bjørganq (svar til Tom Sunde)

      Interessant å lese andres meldinger om hva jeg synes. At «like» og «accept» er de nye gudene.
      Det er ikke en kritisk kommentar til noe som helst lenger.

  2. Utnyttelse av sosiale medier til konsumentformål er et område som fortsatt er på barnestadiet. Jeg er imponert over hvor framsynte facebooks medarbeidere er, og skulle ønske jeg hadde deres kreative hjerner. Det ble en gang sagt at internett gir ubegrensede muligheter, og dette er bare et eksempel på det.

    Svar på denne kommentaren

  3. En liten gjennomgang av hva “Like”-knappen til FB faktisk gjør.Vet du hva du gjør når du trykker på Like-knappen på Facebook? « b-real.org

    […] NRK BETA har gjort en kanskje nyttig gjennomgang for de som kanskje ikke er klar over hva Facebook kan gjøre med et klikk ifra deg. […]

    Svar på denne kommentaren

  4. Spennende lesing! Jeg visste ikke at Like-knappen hadde så geniale baktanker. Dette er jo helt sykt. Jeg skjønner godt at noen er kritiske, men selv er jeg veldig imponert over facebooks kreative hjerner og syns dette er kjempebra. Det jeg deler på facebook deler jeg ut. Har jeg noe jeg vil holde for meg selv, så holder jeg det for meg selv. Jeg er helt enig i det Cross sier, det handler om å forbedre seg.

    Svar på denne kommentaren

    • Signe Karin Hotvedt (svar til alex with k)

      Ja, det er ganske genialt, og temmelig «utspekulert». Det jeg nok reagerte mest på var at eksterne firmaer på denne måten baner seg adgang til og utnytter vennelista mi – som jo er sperret for alle andre enn venner.

    • Hei Signe Karin!

      Fin artikkel,dog ikkje noko nytt,og for oss som har vokst opp med internett fra t.d 1995 burde dette ikkje overaske noen av oss.

      At reklamen har gått denne vegen burde vel ikkje overaske noen,før i (dei gode gamle svartkvitt Blenda og andre såpemerke reklamene) der selskapene måtte overbevise kundene om at «bare Blenda vasker Blenda hvitt.Fordelen da var at alle såg på den samme kanalen.Vi vurde heller ikkje bli overrasket over all den ofte skjulte reklamen i store filmer (finnes dog noen filmer der produktplasseringa er alt for lett å gjennomskue,men filmfolk er gode på å skule den som oftes..)

      Så har vi jo hatt ein periode med mykje virral reklame,der fokuset var at vi skulle sende linker fra kewle videoer/reklamer til våre venner av egen fri vilje pga. vi likte det.Noko som skapte oppmerksomhet rundt selskapet produktet.

      I fysiske butikker er det ein fordel om du får ein god opplevelse,eit eller anna gratis,god service eller ekstra påfyll av eit eller anna.Og at du forteller det til dine nærevenner på eller av fjesboka.Da dei gjerne vil høre på dine erfaringer/råd enn reklamen på TV/flygeblad.

      Det er ikkje sikkert at fjesboka sine menn og kvinner har gjordt noe galt sånn rett juridisk,og det er ikkje Fjesboka sin feil at folk flest ikkje tar seg tid eller gidder å lese eller sette seg inn i EULAen.Folk flest regner med at det står det det samme i alle og bare haker av at dei har lest den og registrerer seg.At Fjesboka sine bakmenn/kvinner etc. vil ha betalt er jo ikkje noko overaskende det er er jo ikkje gratis å opprettholde/vedlikeholde og jobbe med Fjesboka.

      Og kor mange NÆRE venner har gjennomsnittet på fjesboka?

      2300 personer? 😉

      Dette har Google gjordt lenge,dei gir deg og meg gode gratis tjenester og viser deg reklame bassert på kva du søker etter,leser,skriver i epost etc.

      Men,ein kan gjerne være litt meir selektiv med kva ein trykker på at ein liker.Noen trykker jo veldig ukritisk liker på nesten alt.

      Spotify lar deg dele spillelister,sjå kva dine venner hører på for å holde deg på platformen og generere trafikk t.d.

      På den andre siden er jo sjangsen på at du og eg får fleire relevante reklamer etc. siden det er bassert på kva vi gjer og ikkje på kva vi seier at vi gjer.Nesten alle vil i ein undersøkelse foretatt av eit eller analysebyrå som ringer deg (vi kan ikkje reservere oss mot noen spørreundersøkelser på mobil) svare JA på om DU bruker NÆRbutikken din til dine daglige innkjøp.Så vil butikken kunne kostatere ut i fra husholdninger som sokner til butikken og omsetningen at dette ikkje stemmer.Den kan ikkje leve bare på at du kjøper,melk,øl og kondomer alene 😛

      Så no er jo sjangsen for at dei som faktisk trenger bare dei som trenger penisforlengere og Viagra får den reklamen og ikkje alle oss andre i tillegg 😉

    • Signe Karin Hotvedt (svar til Mr.Hassan)

      Gode poenger, Hassan. Det er ikke den målrettede reklamen, eller faren for den, som jeg misliker her. Det hadde vært en lettelse å bare få det jeg er interessert i. Jeg ser imidlrettid ikke særlig tegn til det. I stedet blir jeg irritert over at firmaer antar noe som helst om mine behov.
      Det jeg reagerer på her, er at Facebook deler demografiske data fra vennelista mi med eksterne firmaer. En venneliste som jeg har skjermet for innsyn. Da hjelper det ikke helt at det bare er aggregerte data.
      Midt i motviljen må jeg innrømme at jeg også er imponert over vordan de tenker. Jeg påstår slett ikke at Facebook gjør noe ulovlig. Det gjør jo noe som ingen andre har gjort før dem – nemlig å utnytte vår tilbøyelighet til å stole på anbefalinger fra folk vi allerede stoler på. Og ikke kun bygge på demografiske data. Det er koblingen her som er genial.

  5. Kjetil Kjernsmo

    For oss som har drevet med sosiale nettverk et tiår er dette ganske trist lesning. Vi skulle jo bygge noe som styrket brukerne og styrket personvernet, og dette er det vi har fått. Jaja, folk bryr seg sikkert ikke.

    Svar på denne kommentaren

  6. Øyvind N. Wedøe

    Er det noe mer overraskende at Facebook vil tjene penger på reklame enn at Google gjør det samme? Når du frivillig går med på å bruke tjenesten er det ikke så veldig overraskende at de sporer bruksmønsteret ditt hvis det kan føre til mer effektiv markedsføring, og dermed til større inntekter for dem. Som igjen gir midler til videre utvikling av produktet. Ærlig talt, hvem er det som ikke evner å sette en mental sperre for visuell markedsføring? Særlig når den er så diskret og avgrenset fra det faktiske innholdet som den er på FB og i Google Search.

    All bruk av internett legger igjen spor, og all bruk av internett bidrar dermed til å konstruere et digitalt selv, et persona. Man kan i stor grad kontrollere dette selv, særlig på sider som FB. Et poeng der er at man kan velge, man kan velge hvilken oppførsel man vil gjennomføre, og dermed også til dels hva som ligger i ens digitale persona. Man kan kritisere de som tilbyr slike tjenester for å ikke være åpne nok om hva bruken innebærer, men det betyr ikke at man som bruker fratas fra en kritisk holdning.

    Svar på denne kommentaren

    • Signe Karin Hotvedt (svar til Øyvind N. Wedøe)

      Detet handler ikke om reklame, Øyvind, men om at eksterne firmaer tillates å spore demografiske brukermønster inne på lukkede profiler og vennenettverk som overrasket meg.

    • Signe Karin Hotvedt (svar til Jonas Qvale)

      @Jonas: Jeg kan være enig i det, i dagligtale, men ordet lokasjon står faktisk oppført i teknisk norsk-engelsk ordliste (ordnett.no), merket ‘data’.
      Når det gjelder varianten (geo)lokalisering er jo det litt ‘norskere’, men det er jo ikke det samme. Lokalisering peker mer mot selve prosessen i å stedbestemme.
      Likevel glad for at du påpeker anglismen, for det er flott når norske ord er fulldekkende – og blir brukt 🙂

  7. Nå kan det jo nevnes en annen faktor her også da, som man vel ikke helt kjenner til forholdene rundt mhp hvordan Facebook behandler dataene (EULA diving, anyone?):

    Hver bidige side som har en «Like»-knapp inkluderer jo en liten IFRAME eller noe annet dillball (via Facebook APIet; FBML etc) som henter inn/inkluderer «Like»-funksjonaliteten på din side.

    Dersom du er logget inn på Facebook vil da i teorien Facebook kunne se alle sider med «Like»-knapp som du er innom, siden

    1) de vet hvem du er (cookies, etc) som er nødvendig for å vise deg tilpasset «Like»-grafikk, og også vise dine venners fjes (de «5» som posten refererer til)

    2) de vet hvilken side du er innom, siden dette enten a) sendes med som HTTP_REFERER [sic] header inn til IFRAME requesten eller b) kan lese av Window.Opener i JS eller c) rett og slett fordi parametrene til «Like»-funksjonaliteten (API, IFRAME) inkluderer URLen

    Siden FB har et noe frynsete rykte hva angår EULAer, rettigheter til hva slags data du legger igjen, og hvem de eventuelt deler data med, så åpner jo dette for en ganske god kartlegging og kobling av hvem som er innom hva slags og hvilke sider.

    Svar på denne kommentaren

  8. Carl Christian

    Jeg ser ikke helt poengene dine med svarttmalingen her. For det er opplagt at vi gir fra oss mye kontrollen over vår egen brukerinformasjon når vi lager konto på fb. Dette ligger i avtalen. Så velger hver og en av oss hva vi faktisk deler med fb og våre venner. (å trykke liker blir da deling av info). Så oppmerksomhet rundt at vi gir fra oss personinformasjon er viktig. Der tror jeg fortsatt mange ikke helt vet hva de er med på.
    Men så er det til det jeg oppfatter som hoved-argumentene dine; Hvordan fb deler med andre kommersielle aktører. Der ser jeg ikke helt at problembeskrivelsen din stemmer. Som kommersiell aktør får jeg ikke innsikt i enkeltpersoners info eller deres vennelister. Men fb gir agregerte data om alder, kjønn, lokasjon (enn så lenge basert på IP) mv til de som interagerer med mine fb-elementer (fansider, likerknapper på egne nettsteder mv.) Noe av dette bidrar selvsagt til at det letter for firmaer å nå sine målgrupper, da det gir ny innsikt i dette. Det er også mulig å sende info til målgruppen som har interagert med mine fb-elementer, men igjen så får de kommersielle aktørene kun agregerte data.
    At det er aktører som sender deg dårlig tilpasset info skyldes primært to ting:
    1) Annonsøren kjenner ikke godt nok til mulighetene for målretting, eller har ikke kartlagt segmenente sine godt nok.
    2) Annonsøren jobber med å optimalisere kundesegmentet. Det er ikke uvanlig å annonsere mot langt flere enn de man anser som kjernegruppe, for så å tilpasse budskap mv. mot de segmenter som faktisk responderer.

    Svar på denne kommentaren

    • Signe Karin Hotvedt (svar til Carl Christian)

      Du har rett i at Facebook ikke gir fra seg annet en aggregerte data nå. Men de tar det likevel et skritt lenger enn andre, slik jeg har oppfattet det. Jeg veksler mellom å bli imponert og litt uggen. Det er ingen tvil om at dette er flinke folk, som tenker flere skritt framover. Facebook åpner nye dører, og jeg er spent på neste trekk. Min hensikt var å peke på noe som jeg tror den jevne facebook-bruker ikke er klar over. Settings bør røktes kontinuerlig. Med default-innstillinger er du med på en tur du ikke vet hvor går.

    • Carl Christian (svar til Signe Karin Hotvedt)

      Sponsored Stories er det neste i denne spiralen. se lenke her for dypere beskrivelse: adage.com/digital/article?article_id=148452

      Er nesten så jeg forventer noen reaksjoner når/om dette annonseformatet tas i bruk i norge. Spesielt siden dette er noe man som bruker ikke kan reservere seg mot. På den annen side er det kun flytting av dine og mine kommentarer til annonsene til den samme mottakergruppen. Altså: Jeg får kun annonser med kommentarer og «likes» fra de vennene mine jeg allerede kan se kommentarer og likes fra i nyhetsfeeden. På mange måter er det kun en resirkulering av newsfeeden din og min i annonsene. Men blir spennende å se hvordan brukerene tar i mot dette. Verdien for annonsører med gode fansider er jo opplagt!

Legg igjen en kommentar til Problemet med Facebook | Mia Holtes Blogg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.