Rockefeller som platestudio

Kategori: Musikk og lyd

Monitormixebord med Ulrik Lysebø bak

deLillos har spilt inn plater i studioer, på hytter, på konsertscenen og i Operaen. Denne gangen valgte de å gjøre det vanskeligere for seg selv. NRKbeta prøvde å følge med.

Lars Lillo-Stenberg på scenen spillende på en hvit gitar
Lars Lillo-Stenberg - et fornøyd bursdagsbarn - Foto: Anders Hofseth 2010

NRKbeta – Nå med flexisingle!

For 20-30 år siden hendte det at magasiner, fanziner og musikkaviser kom med en vinylplate presset på tynn fleksibel plast som vedlegg inni for å skape mer oppmerksomhet om både magasinet og artisten. Som Lars Lillo-Stenberg kommer inn på i intervjuet litt lengre ned, er de fysiske musikkformatene nær veis ende. Derfor er flexisingle’n som idag følger med NRKbeta digital. Det dreier seg om en deLillos-sang fra et album som kun finnes i 1500 eksemplarer. Denne sangen kan du både høre på og laste ned så mye du vil – den er en gave til deg fra deLillos. Du finner den nederst i artikkelen!

I Norges muligens største musikkstudio med deLillos

Da Lars Lundevall var 18 år, spilte vi i band sammen. I motsetning til meg var han begavet nok til å kunne drive det til noe innen musikk. Dermed ble han også noen år senere plukket opp av deLillos, først som turnégitarist, etterhvert som fast medlem. Her en lørdag fikk jeg bli med ham og bandet hans på jobb med et kamera i bag’en og et 40-sekunders videokurs gnagende i bakhodet. De holdt nemlig på med noe vi tenkte NRKbeta-leserne kunne ha glede av å få et innblikk i:

deLillos spilte inn plate på Rockefeller Music Hall i Oslo i begynnelsen av desember. Nå er ikke det å spille inn en konsertplate så usedvanlig. Men å bruke månedsvis på å øve inn og arrangere et knippe sanger, for så å spille dem inn på en konsertscene foran et publikum som ikke har hørt en eneste av sangene tidligere, er langt fra hverdagskost. Dersom man i tillegg gir bort innspillingen i gave til publikum før de går hjem som et minne om konserten, er det direkte uvanlig. deLillos gjorde dette tre dager på rad i forrige uke, som en takk til publikum for 25 gode år. For ett år siden, da Simple Minds solgte konsertopptak etter norgeskonserten i 2009, var det minnepinne som var formatet. deLillos valgte nummererte CD’er som de ga bort gratis. Her forteller Lars Lillo-Stenberg litt om hvorfor:

Hvordan produksjonen er lagt opp

Selv om innspillingsutstyr som fylte en lastebil i gamle dager nå får plass i en laptop, er det mye som skal skje i kjeden fra artist til ferdiginnspilt musikk. Johnny Skalleberg leder oss gjennom hvordan produksjonen foregår:

Forberedelsene til innspillingen

Også for musikerne skiller det å spille inn live seg fra vanlig studioinnspilling. Lars Lundevall forteller om hvordan deLillos gjorde seg klare til å spille inn plate på «gamlemåten»:

Brett ditt eget platecover

Stabler med CD-covre og booklets på bord i inngangspartiet på Rockefeller
Også publikum måtte gjøre sitt. Rett etter billettkontrollen i inngangspartiet kom de til et stort bord med 1500 ubrettede nummererte CD-covere og booklets med ny design for hver av de tre dagene. Hver publikummer fikk ett eksemplar, som de måtte forsøke å brette penest mulig og ta vare på under konserten, så de hadde noe å bære CD’en hjem i.

Stram regi

Å produsere 1500 fysiske CD’er med en mobil rigg tar tid. Derfor var det lagt opp en detaljert kjøreplan med innspillingsstart allerede klokken 21:00:
(klikk for større bilde)
Kjøreplan for kvelden med tidspunkter, samt settliste for innspillingen fotografert bak scenen

Kl 2200 var siste sang ferdigspilt, uten større problemer enn en glemt tekstlinje.

Musikken ble mikset live, så forholdet mellom de ulike instrumentene og stemmene var allerede satt. Yngve Sætre hadde også gjort den lydmessige siden av mastringen live, så det eneste som gjensto var å trimme inn pausene mellom låtene, få overgangene til å sitte og sette inn CD-kodene før den avgjørende testen:

De første CD’ene rullet ut fra fabrikken allerede i pausen, her kommer en kistefornøyd Ronald Hernes ut med ferdigbrente CD’er nummer 3 til 10 og forteller hvorfor han ga bort de to første CD’ene før bandet fikk sine eksemplarer:

Mens hjemmebrenningsapparatene gikk for fullt i kulissene, spilte bandet en hel konsert til med eldre materiale for å hjelpe publikum med tålmodigheten – å brenne CD’er til alle salen tar noen timer. 1500 nybrente CD’er senere kunne man ta med seg en fersk CD og putte den i coveret, før man gikk ut i desembernatten. Innspillingen var en gave fra bandet til konsertpublikumet og kommer ikke i vanlig salg, selv om det kan hende bandet etterhvert bruker opptakene fra disse tre dagene som grunnlag for et nytt album.

Selvsagt er det mer!

Mer intervju

I tillegg til å snakke om selve innspillingen av konserten, kom det endel kloke ord fra erfarne musikere om endringene i musikkbransjen. Vi har løftet ut dette til en egen sak som kommer om noen dager når vi har fått klippet litt mer i videoopptakene.

Mer video

Hjernen Er Alene i Operaen i Nett-TV (tilgjengelig til 14. januar 2011)
deLillos i Lørdagsrevyen i Nett-TV (ingen tidsbegrensning)

CD’er til leserne

Ronald Hernes sendte med oss etpar CD’er som vi kunne gi bort til NRKbeta-leserne. Vi har bestemt oss for å dele dem ut til to av dere som skriver kommentarer til denne saken etter følgende regler.

Rosinen i pølsen: Flexisingle

Og helt til slutt, en julegave til alle NRKbetas lesere fra deLillos og opphavsmann Lars Fredrik Beckstrøm – en sang som har surret rundt i hodet på meg helt siden jeg hørte den første gang for snart 20 dager siden – klikk for å høre på eller laste ned Morgenstund med Naken Mann – innspilt og mikset live på Rockefeller Music Hall lørdag 4. desember 2010. God jul !

42 kommentarer

  1. Betalt synsing. Hva mener man om man ikke har noe å melde, som likevel skal bli interessant? For cd vil jeg ha.

    Det er tøft og artig, og ikke minst sjenerøst ovenfor fansen å gjøre slike stunt. Delillos har opp igjennom årene vist seg å være kanskje det bandet som gir mest igjen til fansen. I form av ulike stunts og konserter som denne og operakonserten nylig. Ikke alt kan være like lønnsomt, men vi er veldig glad for at de gidder. Takk skal dere ha!

    Svar på denne kommentaren

  2. Hadde selv lyst til å gå på denne konserten, men dessverre så hadde jeg ingen mulighet til det.

    Det er en veldig interessant måte å produsere CDer på, både teknisk og økonomisk/markedsføringsmessig. Det gir også helt klart en merverdi til de som faktisk går på konsertene. Det kan virke som om deLillos har skjønt at det blir vanskeligere å ta betalt bare for CDer, men at publikum ønsker en opplevelse kombinert med det.

    deLillos sine tidligere live-CDer (tenker da spesielt på Mere) har jo vært av svært høy kvalitet, og håper denne holder samme nivå.

    Kudos til deLillos for dette initiativet!

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg satt helt foran på Hjernen er alene i operaen og hadde svært gode øyeblikk. Jeg gikk på Rockefellerkonserten lørdag og la coveret i veska, men helt mot slutten av konserten endret fokus seg, jeg ville rekke julebordet på jobb likevel. Idet siste sang tok slutt snodde jeg meg som førstemann ut og glemte helt å få med meg selve cd-en.

    Er denne kommentaren fornuftig og interesant?
    Det tror jeg ikke. Jeg har likevel lyst på cd-en.

    Svar på denne kommentaren

  4. Peder Schmedling

    Veldig spennende prosjekt;

    De står jo fritt til å gjøre hele CDen nedlastbar for alle i etterkant av konserten. Uten at jeg kjenner grunnen til at de lar være å gjøre dette, liker jeg tanken på at disse 1500 eksemplarene er, og vil forbli, unike.

    Jeg stor tilhenger av digitalisering (les: frigjøring) av musikk. Det er f.eks. mange år siden jeg kvittet meg med min siste CD. Men det er en ting jeg kommer til å savne i det «digitale domenet», nemlig dette med unike utgivelser/kopier.

    LPer, CDer osv. har man kunnet utgi i et begrenset, og i noen tilfeller nummerert, antall. Noe som gjennom eksklusivitet gir en merverdi. Selvfølgelig har man hele tiden kunnet kopiere disse utgivelsene, men aldri 100% perfekt. Dette har ivaretatt eksklusiviteten og bygd opp rundt det at det finnes en «gyllen» versjon.

    Hvordan kan musikkbransjen i fremtiden tilby noe lignende? Numererte skrivebeskyttede minnepenner? Signerte minnekort?

    Min mening er ihvertfall at vi går glipp av noe her, selv om det kanskje bare er en følelse. Det er noe spesielt å holde noe fysisk i hånden som man vet er spesielt eller unikt..

    Svar på denne kommentaren

  5. Dette var et fantastisk flott prosjekt.
    Det eneste jeg lurer på er hvorfor de ikke også tok opp konsertene med gamle-sangene..De hadde jo utstyret ferdig rigget opp, og disse kunne jo også lett bli gjort tilgjengelig på nett.
    Lenge siden Mere kom nå, og det hadde vært gøy med en ny live CD.

    Svar på denne kommentaren

  6. Kult og tøft gjort av deLillos. Har alltid vært fan av live-opptak. Man vet liksom at det er skikkelige musikere man hører på og ikke talentløse modeller med autotune som beste hjelpemiddel.

    Svar på denne kommentaren

  7. Trist. Uendelig trist. Jeg bor i utlandet og kunne aldri fått med meg denne konserten. Å vite at det finnes et deLillos-produkt som ikke kan samles i hyllen sammen med resten av katalogen er dessverre bare uendelig trist.

    Svar på denne kommentaren

  8. Et fantastisk prosjekt og tusen takk for innblikket NRKbeta!
    Nå om dagen snakker vi alle om digitale filer kontra «fysiske media». Cd er det nye LP for dagens unge. En hver generasjon har det med å legge elsk på ting som er akkurat for gammelt til at de selv har hatt så mye med det å gjøre. Selv er jeg en 1981-modell som har huset fullt av LP, MC, CD, MD , VHS , DVD, BD (og forsåvidt floppydisker). LP’en var på vei bort da jeg for alvor begynte å interessere meg for musikk, men jeg har alltid likt formatet og har sett på det som ekstra gjevt å ha et eksemplar av favorittplatene på LP. Jeg møter stadig flere som paradoksalt nok bruker kun formatene MP3 og LP. Motorpsycho ga i fjor ut platen «child of the future» på kun vinyl og klarte å selge seg inn på listene på grunn av den økte interessen for formatet. Lillo sier de kunne valgt å legge ut låtene for gratis nedlasting men at de liker gamle ting eller noe i den dur. Det åpenbare hadde kanskje vært om De Lillos ga ut opptakene i begrensede eksklusive vinylutgaver slik som resten av bransjen. Selv hentet jeg nylig frem cd-spilleren fra loftet igjen etter tre år med støvsamling da spotify hadde litt nedetid og jeg hadde nesten glemt hvor stor forskjell det er på komprimert lyd og CD.
    Angående hvilket format som låter best vil jeg si at det kommer mest an på innholdet og preferansene til den som lytter.

    De Lillos ignorerer LP-hypen men følger likevel med i tidene og gjør det på sin egen måte!

    Svar på denne kommentaren

    • Hehe. Det er selvsagt lov å ikke like deLillos. 

      Hvis du tenker på lenkene følgende regler og klikk for å høre på eller laste ned Morgenstund med Naken Mann, så er ikke disse lenker til andre sider, men lenker som åpner tekst i samme dokument – den burde sprette ut rett under avsnittet du leser. Funker på min maskin?

  9. Er en av de 1500 heldige som både var på konserten og har en ny deLillos-plate. Har spilt den en del og synes den er bra , men kan nok ikke måle seg helt med klassikerne. Ja, det var spesielt å være på en konsert med bare ukjente låter, og stemningen tok seg ikke skikkelig opp før del 2 av konserten med bare deilige, kjære låter. Herlig prosjekt av deLillos. Ny T-skjorte fikk jeg også tak i …

    Svar på denne kommentaren

    • Tja, det kan jo hende de ønsker å gi ut noen av disse sporene seinere, så det er jo en mulighet for at de kan tape på det.
      Dessuten er det både strengt ulovlig og kjipt av deg om du gjør det uten tillatelse.

    • Har ikke selv noen av CD’ene og ville heller ikke distribuert dem om jeg hadde.

      Var mest nysgjerrig på det juridiske rundt en slik utgivelse. Det er et produkt som er gitt bort og som ikke finnes tilgjengelig for salg. Er det da like beskyttet som en vanlig utgivelse?

    • Egentlig et interessant spørsmål,

      Om et åndsverk er utgitt eller ikke, om det er solgt eller gitt bort endrer ikke det lovmessige rundt det. Det er opphavsmannen (eller tildels den han gir rett til det) som i følge åndsverksloven bestemmer hva som er greit og ikke, og ordlyden er «den som skaper et åndsverk». Det er altså skapelsen og ikke publikasjonen som definerer eieren og verksbeskyttelsen.

      En annen sak er tilgjengeliggjøring av innspillingen; det eksklusive ved begrenset opplag-CD’en; har den høyere verdi for dem som eier den om færre har hørt den, eller er det selve det å ha den fysiske nummererte CD’en som er hovedverdien? Der har jeg ikke noe svar. Hva tenker dere som har sånne CD’er?

    • Åsmund VT (svar til Inge)

      Om vi ser bort det økonomiske som Marius peker på, og det juridiske (et soleklart brudd på opphavsretten), så er det ett poeng til som kan være greit å tenke på:

      deLillos har her ønsket å gi noen utvalgte fans (de som var på konserten) en gave/bonus. Mye av (mer)verdien i denne gaven ligger i det at den er eksklusiv. Ved å distribuere musikken forsvinner en del av eksklusiviteten, og dermed verdien, av gaven de på konserten fikk.

      Egentlig et ganske bra eksempel på at opphavsrett ikke alltid trenger å handle om (direkte) økonomisk profitt, dette…

  10. Veldig kult av DeLillos å gjøre dette! Jeg er helt overbvist om at det er akkurat slike ting artister kommer til å tjene penger på framover, og det er godt å høre at også erfarne artister har innsett at vanlig platesalg ikke er det samme som det var.

    Svar på denne kommentaren

  11. Philip André Johannessen

    Synd at det var 18-årsgrense på alle tre konsertene, hadde ikke det vært tilfelle så ville jeg vært på samtilige (hvert fall én av dem) 😉

    Har hørt rykter om at plata skal være skikkelig bra!

    Svar på denne kommentaren

  12. Å spille inn ei flunka ny plate live er som å gå på line – uten redningsnett! Dette er dristig av bandet. Men samtidig viser det klart hvor sikre gutta er på egne ferdigheter. Herlig, deLillos!
    Dere er absolutt en av de fire store innen norsk rock!

    Svar på denne kommentaren

  13. Jeg har hørt på cd’n siden jeg fikk den 2. desember, og den blir bare bedre og bedre. Har fulgt DeLillos siden «Før var det morsomt med sne». Utrolig at det går an å lage så mange gode sanger. Flere av Lars Lillos og begge Beckstrøms sanger på «Trist å være glad» synes jeg er blant deres beste. For oss som fikk originalen så er det et lite skår i gleden at «Novembernatt» har noe skurr på slutten. Den sangen er nydelig, men skulle gjerne hatt den uten skurr. Selve liveopptaket er ellers utrolig bra synes jeg. Og idéen med opptak og produksjon på samme kveld; hvem andre enn deLillos kunne funnet på det…?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.