nrk.no

#prataomdet

Kategorier: Det sosiale nettet & Nettkultur


Det handler om lyssky sex. Sexen man egentlig ikke ville ha. Mistroen mot de to svenske kvinnene som anmeldte WikiLeaks Julian Assange for voldtekt har vært massiv. I sofaen til en journalist tok debatten plutselig en overraskende retning.

På noen få dager har en hashtag på Twitter blitt til en nettside med sidevis av innlegg, en Facebookside med over 2 000 medlemmer, en lang pågående Twitterstrøm både på svensk og engelsk og en fersk Twitterkonto.

Delekulturen åpner for det intime

Journalisten Johanna Koljonen ble påminnet om egne erfaringer og skrev åpent og personlig på Twitter om grensesetting og gråsoner i seksuelle settinger. I løpet av bare noen timer hadde hundrevis fulgt hennes eksempel under hashtaggen #prataomdet. De kjappe Twittermeldingene får en litt annen dybde på Koljonens blogg, hvor hun skriver om hvorfor hun ble satt på tanken om å dele rundt tabu-teamet uvillig sex. Det handler ikke så mye om situasjonene, som om hvorfor så mange havner i dem – og ikke snakker med noen om det etterpå.

Delingen på det sosiale nettet skjedde spontant og lynraskt, det var tydelig at temaet traff veldig mange. Debatten har blitt fulgt opp i blant annet Dagens Nyheter, Svenska Nyheter, Expressen, Aftonbladet og SVT. Utenlandske medier har også kommentert den overraskende åpne delingen av intime betroelser i det offentlige rommet.

Lederskribent Katrine Kielos i Aftonbladet skrev på artikkelen «Uken Twitter snakket om DET», hvor hun blant annet skriver: «Smutskastningen mot de kvinnor som anmält Julian Assange för övergrepp väckte frågor. Oavsett om Wikileaks grundare är skyldig eller inte: priset för att prata om frågorna är uppenbarligen skyhögt.»

Hvorfor snakke om det?

«Prata om det handler om å løfte de seksuelle gråsonene fram i lyset, det som ikke er voldtekt men virkelig ikke nice sex», skriver Anna Svensson i bloggposten «Dags at prata om «det». Hun er en av mange som har bidratt med historier på den nye oppropsbloggen Prata om det, som ble opprettet 16. desember.

Britta Svensson i Ekspressen beskriver #prataomdet som «et vattenfall». Og Sofia Mirjamsdotter aka mymlan poengterer at hun ikke var den som startet hashtaggen, men muligens var med å spre den. Hun var en av dem som tidlig dekket bordet for åpenhet med oppsiktsvekkende betroelser og som samtidig bidro til refleksjon rundt det eksplisitte emnet.

På Facebook begrunnes behovet for siden slik: «Tanken är att om vi pratar om det så kan vi tillsammans tvätta bort skammen och göra det enklare att prata om våra gränser och önskningar i sexuella situationer. För att inte hamna i fällan att prata om att vi ska prata om det, har det kära nätverket satt bollen i rullning genom att dela med sig av sina erfarenheter från gråzonen.»

Behovet for å snakke om det unevnelige

Samtalene og delingen har fortsatt gjennom hele helgen, og ble fulgt opp av flere medier i dag, mandag 20. desember; i Nyhetsmorgen TV4 og med ny vinkling av Sofia Mirjamsdottes i Medieverden.se om overgrep i mediebransjen.

Jenter og gutter, kvinner og menn forteller om opplevelser de har hatt – og ikke hatt – i seksuelle forhold og i forhold som ikke burde ha vært seksuelle. For mange virker det som om det er en lettelse å få dele tanker og erfaringer rundt dette intime, selv om – eller kanskje fordi – disse situasjonene er så koblet til skam. Tabu.

#snakkomdet

Den første norske #snakkomdet på Twitter er fra det mannlige perspektivet, og refererer til @erikwiklund sin post «Ett slags utnyttjande», en åpen og modig tekst om hvordan han som ung gutt opplevde det å aldri få nei til sex fra kjæresten sin.

Det er spennende å se hvordan sosiale medier på få år har presset fram en åpenhetskultur, som den første tiden handlet mye om hva vi drev med til enhver tid, til senere å bli mer og mer personlig. Det er betegnende at prisen Superheltinne i sosiale medier 2010 gikk til lege og pasient Maria Gjerpe, aka @mariasmetode, som blant annet blogger om sykdommen sin.

Når snømassene først har løsnet river skredet med seg tabu etter tabu. Det er klart at pressens interesse i #prataomdet tildels handler om den alltid tilstedeværende spenningen knyttet til sex. Det selger alltid. Men dette er også et innspill til WikiLeaks-affæren, og delekultur på et nivå som er typisk for hvordan snakkiser oppstår på sosiale medier.

Om det er like naturlig for nordmenn å følge opp med #snakkomdet, gjenstår å se. Det som er sikkert, er at like mange (prosentvis iallefall) har lignende erfaringer. Selv om jentene som anmeldte Julian Assange for voldtekt, ikke var norske.

Noen har satt opp en feed på #prataomdet.

8 kommentarer

  1. fin post!

    #prataomdet er vel strengt tatt ikke ett «innspill til wikileaks-affæren»; det forutsetter jo at de som #prataomdet er en reaksjon mot, altså haterne, har rett i premisset: at en av eller begge kvinnene anklager assange for å ramme wikileaks.

    #prataomdet er et innspill i diskursen rundt voldstektsanklager som såden, aktualisert med anklagene mot assange, nettopp fordi de (av åpenbare grunner) åpner for tvil om motivene. (og det er så klart hovedsakelig medias skyld, siden de velger å ikke skille sak og person.)

    Svar på denne kommentaren

    • Nina Nordbø (NRK) (svar til Magne G.)

      Hei Magne, har justert ingressen litt for å klargjøre at denne posten ikke er ment som et innspill mot Assange i den pågående debatten om WikiLeaks, men forteller om et fenomen som har relasjon til voldtekstanklagene i Sverige. «Ingen kan dømmes uden efter lov», som jus-professor Olav Torvund skriver om DDos-angrepet på PayPal m.fl. Dette gjelder også i Sverige og i de fleste andre land og naturligvis også i denne saken. En slags relevant digresjon?

    • Men det er jo akkurat det. Overgrepsgråsoner er ikke bare en privat problemstilling, det er noe som angår oss som samfunn.

      Dessuten mener jeg det er viktig at dem som går og bærer på en vond opplevelse får vite at de ikke er alene. Altså nettopp at vi må #prataomdet…

    • Marius Krinnan (svar til Gunnar Andreassen)

      Du velger selv hvem du ønsker å følge, ergo, du trenger ikke lese sånt.
      Folk bruker Twitter for å publisere tanker. Hva er poenget med å sensurere seg selv
      Spesielt når det kan hjelpe andre som har opplevd overgrep o.l..

  2. Jeg synes dette er et kjempespennende fenomen, og er spent på hva som skjer videre. Det er nesten/kan bli en ny feministisk bevegelse, hvor det gamle slagordet «Det private er politisk» kommer frem igjen. Voldtekter begås hele tiden uten at de blir anmeldt, en av grunnene til at så mange ikke blir anmeldt er vel at man ikke vet hvor grensen mellom sex og voldtekt går – for å finne ut det må man snakke om det..

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Magne G. Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.