nrk.no

OpenLeaks: Et tryggere liv for varslere

Kategorier: Journalistikk, Media & Webutvikling

OpenLeaks kan bli redningen for anonyme varslere på nettet. Nettstedet er under arbeid.

OpenLeaks kan bli redningen for anonyme varslere på nettet. Nettstedet er under arbeid.

Kontroversene rundt WikiLeaks har vist at det på langt nær er risikofritt å lekke hemmelige dokumenter. Varslere må beskyttes mot mektige fiender, budbringerne må stå i mot iherdige forsøk på å bli strupet, og journalister må få jobbe i fred med materialet uten å bli overvåket.

Et knippe personer som tidligere var tilknyttet WikiLeaks, er nå i ferd med å utvikle plattformen OpenLeaks, som skal fungere som en spesialtilpasset infrastruktur for varsling og lekkasjer.

Demokratiserte lekkasjer

OpenLeaks er en av de mest lovende løsningene vi har sett i kampen mot et stadig mer offensivt overvåkningsregime. Her hjemme går for eksempel debatten om datalagringsdirektivet fortsatt høyt.

Initiativer som OpenLeaks er et av flere ytterst velkomne løsninger som vil kunne styrke kildevernet også i Norge.

En av grunnleggere, Daniel Domscheit-Berg, sier til Deutsche Welle at han ønsker å demokratisere prosessen med å varsle og lekke informasjon.

Domscheit-Berg var blant dem som brøt ut av WikiLeaks i høst, etter å ha kommet i konflikt med frontfiguren Julian Assange.

Tar ikke i mot dokumenter direkte

Du kan ikke laste opp materiale direkte hos openleaks.org. I stedet går du til en av organisasjonene som samarbeider med OpenLeaks og foretar opplastingen der. Det du sender fra deg, vil gå gjennom OpenLeaks’ infrastruktur før forsendelsen når mottakeren.

Dette er den store forskjellen i forhold til WikiLeaks. OpenLeaks overlater til andre å publisere. Organisasjonen vurderer ikke innholdet i dokumentene, og legger seg ikke opp i publiseringsstrategi eller presseetikk. Dette overlates i stedet til den enkelte redaktør.

På veien vil metadata og andre kjennemerker som kan identifisere kilden bli fjernet. Avsenderen anonymiseres, før materialet gjøres tilgjengelig i et sikkert grensesnitt. Her kan for eksempel journalister logge seg på og se gjennom dokumentene.

Jo flere, jo sikrere

For hver deltaker som bruker OpenLeaks-plattformen, jo sikrere blir den. OpenLeaks er designet som et komplekst og uoversiktlig nettverk som motvirker mulighetene for å drive med statistisk analyse av nettverkstrafikken. Dette er blant tingene som gjør det svært vanskelig – eller praktisk umulig – å identifisere enkeltdeltakere.

Ifølge konseptskissen for OpenLeaks’ alfa-testfase, støttes foreløpig bare PDF, Postscript og en del bildeformater. Listen over tilgjengelige filformater vil imidlertid bli utvidet i tiden som kommer.

Systemet kan tilpasses de behov og økonomiske ressurser en organisasjon har. OpenLeaks legger opp til fire deltakermodeller som omfatter non-profit communitydeltakelse så vel som kommersielle mediaplattformer. Kontroll, tilgang og kostnader varierer med de ulike modellene.

13 kommentarer

  1. Paul K Egell-Johnsen

    Jeg håper OpenLeaks blir suksessrikt, men ut fra beskrivelsen her ser jeg i hvertfall et journalistisk problem.

    Hvis all informasjon blir lagt ut anonymt kan det bli vanskelig å verifisere kilden og kildens motiver, og det er viktige elementer å ta stilling til før man begynner på en sak.

    Fordelen er selvsagt at slike lekkasjer kan sette sultne journalister på sporet av «noe».

    Et annet problem er at dette gjør at OpenLeaks vil bli utsatt for den samme kritikken som WikiLeaks, informasjon blir tilgjengelig og kan i noen tilfeller kanskje sette liv i fare.

    At de har en slags platform som høres ut til å være liknende Tor høres bra ut, spesielt om den er enkelt å installere og få tilgang til for vanlige folk, la oss si en norsk dissident (de trengs sikkert) som vil varsle om uetiske ting i Statsforvaltningen uten å bli oppdaget av datasupport i organisasjonen.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei.

      Selvsagt må dokumentene undergis den samme kildekritikk som ellers i journalistikken, og det er åpenbare problemer knyttet til anonyme tips og kilder.

      En innsender kan selvsagt godt velge å ikke være anonym overfor redaksjonen, men samtidig påberope seg kildebeskyttelse.

      Dermed vil mediene kunne gå god for dokumentenes opphav, selv om innsenderen forblir anonym i det offentlige.

  2. » OpenLeaks overlater til andre å publisere» – det gjør jo Wikileaks også. De har ikke publisert noe fra Cablegate uten at det har stått i Guardian, NYT etc først. Dokumentene på Cablegatesiden er i tillegg de som pressen har behandlet – ikke «rådataene» som Wikileaks har fått.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei,

      WikiLeaks har hatt streng kontroll på hva de har gitt ut og ikke minst hvilke medier som har fått dokumentene. De har med andre ord gjort et utvalg.

      Materialet har de lagt ut på sine sider, i redigert form, etter at rapportene har vært publisert gjennom andre medier.

      I kraft av dette har de i mine øyne også påtatt seg en publiseringsrolle – i samarbeid med store mediehus som hjelper til med å lese gjennom materialet.

      Når det gjelder Irak og Afghanistan-dokumentene, så ble dataene først redigert (lest gjennom av en rekke frivillige) før de ble publisert på WL i sin helhet.

      WikiLeaks helt klart en publiseringsrolle, slik jeg ser det, og dette står i klar motsetning til den rollen OpenLeaks sier de ønsker å ha.

  3. Anbefaler denne artikkelen fra Aftenposten.

    Det skumle med en slik tjeneste er nettopp det at det kan bli vel lett å ty til varslingmetoden, før man har fulgt de retningslinjer som man er pålagt før man evt. «varsler».

    Man kan ikke påberope seg varslerstatus fordi man har oppdaget noe ulovlig, eller er uenig med sjefen. Man er ingen varsler om man går til media med historier om trakassering. Det er ikke nok.

    Med en slik tjeneste er jeg redd for mange ansatte vil løpe til denne tjenesten før de tar opp problemer internt. Ganske likt hva som skjer i norske nettaviser. Hver dag slås det opp om privatpersoner som er misfornøyd med varer eller tjenester. Det kan hende de kunne gått i en sterkere dialog med leverandøren FØR man står frem. Kanskje blir gleden av en overskrift eller tre plutselig en tungtveiende grunn til å «varsle» uten å forsøke løse problemene internt først? Slik jeg forstår tjenestens funksjonalitet fremstår den som ufattelig naiv, mtp. riktig, og lovpålagt, tjenestevei for en varsler.

    Svar på denne kommentaren

  4. Det er feil at kontroversene rundt WikiLeaks har vist at det på langt nær er risikofritt å lekke hemmelige dokumenter.
    I de årene WikiLeaks har eksistert er det ingen varsler som har blitt indentifisert gjennom WikiLeaks.
    Manning ble tatt fordi han fortalte en annen hacker at han hadde lekket og som anga han.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg er litt bekymret for misbruk, når det er så enkelt å forbli anonym så er jo det lett å fabrikkere «lekkasjer». Om media biter på en lekkasje som er falsk og kjører løpet ut med full publisering så kan en slik sak ødelegge hele konseptet.

    Svar på denne kommentaren

    • Harald Korneliussen (svar til Øyvind)

      Ja. Wikileaks fremste ressurs er at de har varslernes tillit. Varslerne vet at hvis Wikileaks først velger å publisere materialet, tar de side med varsleren, gjør alt de kan for å skape blest om stoffet, og kjemper med nebb og klør mot fortielse og sensur.

      En wikileaks-klone, eller en tradisjonell avis (som vil bli tilsvarende instans dersom Domscheit-Berg realiserer sin visjon) har ikke alltid denne tilliten. New York Times, for eksempel, har ofte spilt på lag med myndighetene for å holde ting skjult. Bush-administrasjonens ulovlige overvåkning satt de på i over et år. Sender du lekkasjen til feil sted, risikerer du at dette skjer:

      1. Materialet blir ikke publisert
      2. Dem materialet er pinlig for blir informert, og kan sette i gang arbeidet med skademinimering for når materialet kommer for en dag.
      3. Det blir satt i gang iherdige tiltak på å finne deg og straffe deg.

  6. Jan-Erik Stette

    Håper dette kommer seg på bena. Spent på om det er plass til to varslernettsteder. Forhåpentligvis kan journalister i framtiden verifisere mellom de to, men det gjenstår å se om dem tiltrekker seg det samme materialet.

    Svar på denne kommentaren

  7. Nils Arild.Aasen

    Håper det blir lettere å nå igjennom som varsler framtida.Ut fra dagens rettssystem er en varsler fritt vilt.som alle kan forsyne seg fra. Selv jobbet jeg 33 år i Posten,men sa i fra hva jeg mente når det dukket opp noen misligheter på jobben Som takk fikk jeg oppsigelse med en påfølgende rettsak som fremstår som rent lureri.Håper derfor at Open Leaks kan bli store nok til Å øve press på politiske myndigheter.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.