nrk.no

Lenke og embedding – same-same but different?

Kategorier: Internett,Media & Nettjenester

External sites may embed this video - avkrysningsboks

Internett løper fortere enn jussen rekker utvikle seg. Dermed oppstår hvite felter, der vi ikke er sikre på hva som gjelder. Her er et spørsmål vi diskuterte her om dagen:
Er det forskjell på lenking og embedding – juridisk sett?

illustrasjonsfoto - et småfly krasjet inn i en husvegg, flyet er rammet inn av embed-kode
Illustrasjon: embed av Liamngls på Flickr. Creative Commons

Begrepene

La oss tegne opp litt bakgrunn først: En av grunnstenene i Internett, er lenking – det å lage koblinger til innhold andre steder på nettet. Det er lenkingen som knytter sammen innhold og skaper the World Wide Web – hadde ikke ting på nett hengt sammen, ville det blitt meningsløst vanskelig å bruke mesteparten av det vi bruker daglig, og mye av nettet ville vært nær verdiløst. Det finnes to hovedmåter å lenke til innhold på:

Lenke

En lenke er en tekst som kan klikkes på og som leder til mer informasjon et annet sted.
Slik, foreksempel: Værvarsel for NRK på Marienlyst (på yr.no)
eller NRKbetas skumprintervideo (på YouTube)

Når det lenkes i form av en lenke, klikker leseren på lenken og absorberer innholdet på en annen side. Noen fordeler med dette er blant annet at man møter innholdet i sin opprinnelige kontekst, at bakgrunnsinformasjon ikke trenger forstyrre hovedfortellingen, men likevel er tilgjengelig for den som ønsker å benytte den – og så er det et uformelt «belønningsaspekt», at lenken driver trafikk til stedet det lenkes til, som blir et slags takk for lånet av innholdet.

For bakgrunnsinformasjon fungerer lenker godt. Men om innholdet det lenkes til ikke er tekstlig siterbart, som for eksempel et dynamisk diagram, en video eller et lydklipp og dette er sentralt for historien, er ikke lenking en særlig publikumsvennlig måte å bringe inn eksternt innhold på. Da må leseren starte å lese ett sted, klikke på lenken, fortsette et annet sted og skal hun lese videre, må hun deretter gå tilbake igjen og fortsette. Dette gir en fragmentert opplevelse av innholdet, og mange gidder ikke klikke på lenken heller. Heldigvis er det da noen som har funnet opp embedding:

Embedding

Embedding har ikke noen fullgod norsk oversettelse, vi oversetter det av og til innbaking. Uansett betyr det å legge det eksterne innholdet det henvises til inn i saken. Men ikke ved å kopiere det, men ved å koble til det på en måte som gjør at brukerens nettleser henter det inn direkte fra sitt opprinnelige hjemsted og viser det ut på siden uten at brukeren behøver klikke. Oppdateres, endres eller fjernes det embeddede innholdet av den som har lagt det ut, vil endringene gjenspeiles på siden.

Her er for eksempel et oppdatert tredagersvarsel for NRK på Marienlyst hentet fra yr.no. Det er ikke et innlimt bilde, men en liten JavaScript-boks hvem som helst kan putte på nettsidene sine. Den vil til enhver tid vise oppdaterte værdata fra yr.no:

Leser dere denne saken om igjen om en uke, vil det vises et annet værvarsel her enn det dere ser nå, helt uten at NRKbeta løfter en finger og helt uten at våre kolleger i yr.no løfter en finger.

Tilsvarende kan vi legge inn videoen vi lenket til høyere opp på siden:

Disse to eksemplene er på et vis lenking de også, i det at de henter inn innhold fra et annet sted på nettet. Men her får publikum mulighet til å oppleve innholdet på siden de allerede er på. For disse innholdstypene fungerer det langt bedre enn tekst-lenke.

Innhold som embeddes har gjerne en relativt fast fysisk størrelse og teknikken brukes ofte for innhold som kan endre seg, enten ved at det oppdateres fortløpende (som yr.no-boksen), eller ved at det er ikke-tekstlig innhold med en tidsakse, som video. Dermed kan embedding bringe inn innhold som video, audio, tabeller, feeds fra Facebook, værvarsler fra yr.no og denslags fra andre steder på nettet. Dersom den opprinnelige tilbyderen av innholdet vil oppdatere, endre eller fjerne det, er det også mulig og dette vil gjenspeiles alle steder innholdet er embeddet, i motsetning til om det bare var kopiert og limt inn – da ville det blitt liggende i den form det var på kopieringstidspunktet og ikke endret seg.

Embedding gir altså en mer publikumsvennlig måte å formidle innhold på enn ved lenker det må klikkes på. Dette kommer ikke bare publikum til gode, men også innholdet: Flere kommer i kontakt med det, og dermed får også innholdet høyere oppmerksomhet og spredning. Men det gir ikke nødvendigvis like høy umiddelbar direktetrafikk tilbake til siden det er hentet fra.

Tilrettelegging

Ettersom embedding er et godt verktøy for å spre innhold, legger nettsteder som yr.no, Youtube, Flickr, Google osv godt til rette for at man kan embedde innholdet deres. Under de fleste YouTubevideoer finner du for eksempel en knapp merket embed:
knapperad under youtube-video. Embed-knappen er uthevet, under sees embed-koden
Når du trykker på den, får du en kode du kan lime inn på egne nettsider.

Dersom den som legger ut innholdet ikke ønsker at det skal kunne vises andre steder enn på YouTube, kan haken ved External sites may embed this video. fjernes:
External sites may embed this video - avkrysningsboks
I såfall sperres klippet for embedding og videosiden vil heller ikke tilby publikum noen embed-kode-knapp.

Embedding gjøres også enklere av tjenester som Embedly:

Embedly, Inc. provides a service which makes every URL on the internet embeddable for any website or web application in which it is posted. Currently, we serve over 500,000 embeds per day to over 200 sites.

Embedly works on the notion that links do not engage users unless they have relevant content around them. […] Embedly is able to turn links into relevant content which users want in various web applications ranging from websites and blogs to forums and social media sites. When using Embedly a typical Amazon link is transformed into an interesting embedded product listing complete with an image, price and rating.

Embedly – About

Dette var det lette

Men det vi har fortalt til nå er ikke så vanskelig. Det kan oppsummeres slik:
Lenking og embedding er begge henvisninger til innhold som ligger et annet sted, førstnevnte fordrer at du beveger deg til det andre stedet selv, mens embedding viser frem det som ligger det andre stedet.

Dette er det vanskelige

Det som derimot ER vanskelig, er hvordan lovverket rundt dette er.

Åndsverkloven som regulerer dette er fra en annen tid; en tid der åndsverk som regel eksisterte i eksemplarer man kunne ta og føle på. Den gangen kunne man dermed si at det å lage en kopi av et åndsverk var en krenkelse av opphavsmannens enerett til eksemplarfremstilling.

Men er det å peke til et sted der innholdet ligger å kopiere det?
Er det å embedde innhold som er tilrettelagt for embedding sidestillbart med kopiering?
Og om det er det; hvem er det som gjør kopieringen?
Tjenester som tilbyr embedding, slik som YouTube, Flickr osv, har gjerne avtaler som sier at du gir fra deg endel rettigheter ved opplasting, mange av disse selskapene er ikke norske, men opererer utifra amerikansk rett, har dette noen konsekvenser?
Er det Drammens Tidende eller yr.no (som dataene er hentet fra) som til syvende og sist er ansvarlig for værvarselet på vaer.dt.no?

Det var en sak om embedding mellom Gudbrandsdølen Dagningen og NRK Hedmark Oppland tidligere i høst. At NRK (om enn langt unna vår lille øy) er part i dette har aktualisert at vi henter frem problemstillingen, men vårt opprinnelige utgangspunkt for å drøfte dette var en diskusjon vi hadde med en redaktør om det var et mindre brudd på opphavsretten å lenke til et YouTubeklipp som sannsynligvis var lagt ut uten rettighetshavernes samtykke enn å embedde det.

Vi har snust rundt på nett etter krystallklare tolkninger. De finnes dessverre ikke. Men en som har tenkt og skrevet endel om dette, er universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk, UiO.

I forbindelse med GD-saken over uttaler han at han tviler på at det NRK har gjort, griper inn i noens opphavsrett:

Embed-kode, i praksis en hyperlenke, er ikke en kopi av verket. Ved å legge denne koden på egne sider skjer heller ingen framføring, den skjer i nettleseren når noen besøker NRKs sider, skriver han i en epost til Journalisten.

Hannemyr understreker at han ikke er jurist. Slik han forstår situasjonen, er ikke opphavsretten på dette området rettslig prøvet.

Min personlige mening er at en praksis med embedding ikke er et inngrep i opphavsretten slik dagens lov er formulert. Det kan imidlertid være i konflikt med andre ting enn opphavsrett, som markedsføringslovens bestemmelser om «god markedsføringsskikk» (§ 2) eller «urimelig utnyttelse av en annens arbeid» (§ 30).

Gisle Hannemyr til Journalisten.no

En beslektet sak diskuteres også på Hans Petter Aalmos blogg for tiden: Brudd på åndsverksloven eller lureri? I kommentarfeltet skriver Hannemyr:

Eneretten til kopiering: Reisemål Ryfylke har ikke kopiert denne videoen. De har i stedet kopiert en tekststreng som YouTube har laget (nærmere bestemt den tekststrengen som kommer fram når man trykker på knappen “Embed” på YouTube-siden). Denne tekststrengen har ikke fotografen noen opphavsrett til. At Reisemål Ryfylke har denne tekststrengen på sin hjemmeside kan derfor ikke begrunne noen rettslig krav fra fotografens side.

Eneretten til offentlig fremføring: Reisemål Ryfylke fremfører ikke videoen. Det er det YouTube som gjør. Når videoen spilles av går bitstrømmen direkte fra YouTubes videotjener og til videocodecen i brukerens nettleseren. Bitstrømmen er ikke en gang innom webserveren til Reisemål Ryfylke. Vi har altså å gjøre med en offentlig framføring som finner sted fra YouTube og til sluttbrukeren. Reisemål Ryfylke er ingen aktør i denne prosessen. Slik teknologien rundt embedding er, vises den riktignok innrammet av og innbakt i websidene til Reisemål Ryfylke, men denne innrammingen og innbakingen er ikke en del av framføringen, og spiller derfor ingen rolle mht. opphavsrettslige siden av saken.

Det må videre understrekes at den omstendighet YouTube fremfører videoen ikke er et inngrep i opphavsmannens enerett, siden YouTube har fått tillatelse fra opphavsmannen til å framføre den (jf. fotografens brukeravtale med YouTube).

Gisle Hannemyr i kommentarfelt på aalmo.com

Hannemyr reflekterer også rundt dette i kapittel 8 av sin Lommejuss omkring digitale medier. Den gir en god innføring i temaet — men når det gjelder lenking og embedding, er det nok beklageligvis til syvende og sist slik han skriver i konklusjonen på hypertekstdelen:

[…]Jeg tror imidlertid at det er begrenset hvor langt man kan komme gjennom tolking av dagens lovbestemmelser.

Lommejuss omkring digitale medier, Gisle Hannemyr

– så hva skal vi gjøre i mellomtiden?

49 kommentarer

    • Sturle Sunde (svar til Vegar)

      Samt om TONO kan forlange avgift for embedding av materiale frå ein utanlandsk tenar som ikkje er pålagt TONO-avgift. Då skjer framføringa frå utlandet, og den som embeddar er like lite ansvarleg for framføringa av musikken som Reisemål Ryfylke er i dømet over.

      (Ein kan og stille spørsmål ved korleis heile TONO-avgifta står i høve til materiale som ikkje er lov å bruke i kommersiell samanheng — er det forbode å framføre materialet offentleg fordi bruken vert kommersiell når ein betaler TONO-avgift for det?)

    • Harald Ulriksen (svar til Vegar)

      Denne, itavisen.no/254404/vil-ha-penger-for-nettradio-linker, er riktig nok gammel, og jeg håper virkelig de har kommet på bedre tanker. Det ser desverre ikke slik ut.

      På Tono’s prisliste, tono.no/Internettsider.59.cms, står det

      «10. Web-radio, simulcast og/eller webcast: 12% av omsetningen, dog minst Kr 600,- pr kanal pr måned. Vederlaget omfatter tilgjengeliggjøring på ett nettsted. »

      Jeg synes det er helt drøyt hvis de kan kreve 600 nok pr. mnd for en link til radio2.hiof.no:8000/NRS fra egne sider. Harald.

    • Knut-Olav Hoven (NRK) (svar til Sturle Sunde)

      Dette er jo det virkelig interessante.

      La oss som et eksempel ta en tilfeldig valgt nettavis her i Norge, hvor det et sted på siden står følgende tekst:

      Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

      Dersom vi sidestiller lenking med embedding når det gjelder kopibeskyttelse, betyr det at jeg nettopp har brutt to tilfeller av kopibeskyttelse? 1) lenking til nettstedet i cite-attributtet av sitatet og 2) selve sitatet om kopibeskyttelse

    • nei, det blir jo motsatt.

      du har ikke kopiert innholdet, men en kode (lenke) som peker til innholdet.
      spørsmålet her blir vel kanskje hva definisjonen på «innhold» er – men om koden som lenker til/pakker inn det medierte innholdet regnes som «innhold», så kan man jo ikke skrive en ordinær lenke til vg.no heller.

    • Roy H. Frimanslund (svar til Sturle Sunde)

      Det er 4 dager siden dommen kom så hva med å la saken bli ferdig før den brukes som eksempel, la de få sjansen til å anke eller godta i det minste. 🙂

  1. Hvordan funker det egentlig når jeg lenker til (min egen) Youtube-video inne i Facebook? På meg virker det som om FB faktisk kopiérer inn filmen, snarere ennå å streame den fra Youtube (slik det var diskutert i tilfellet med Reisemål Ryfylke i denne artikelen).
    -er det sånn?

    Hvis ja, så gjør vi vel alle noe ufint (dobbelt-feil) når vi viser youtube-videoer på FB-veggene vår (bortsett fra når det er min egen video, self…)

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til EinarH)

      Isåfall bryter vel også Facebook Google-eide YouTubes terms of service (med mindre de har en spesialavtale vi ikke vet om), det kan jo bli interessant – de to firmaene er ikke påtrengende glade i hverandre.

    • ..ikke tell med meg i «NRKBeta’s opplyste leserskare», pls: Det fremgår jo ganske klart på FB-veggen at den «innbakte» filmen er hentet fra Youtube. Sorry!
      -Tror mistanken har oppstått iforb med forsinkelser ved opplasting til YT, og ting som ikke umiddelbart slår inn (miniatyrbilde f.eks) når man så legger YT-linken inn i FB-postingen.
      Ja,ja…
      (men så dukker en annen murrende tanke fram: Dersom noen titter på filmen via innbakningen på FB-siden, så burde vel dette bidra til økning av Antall Visninger i YT? Skjer det virkelig? Lurer litt…. -men nå gir jeg meg før OFF-TOPIC-stemplet treffer meg)

    • Magne G. (svar til EinarH)

      youtube får klikkene på det som er embedda, ja. det gjelder vel all embedding, så vidt jeg veit.

      (a propos norsk ord: «innfelling» er kanskje brukbart?»

  2. Dette er jo et stadig tilbakevendende tema – og er beslekta med andre diskusjoner rundt opphavsrett på nett, og rundt ansvarlighet for nettmedier/innholdstjenester.

    Siden jussen er såpass vanskelig å gripe fatt i, må man nesten ty til common sense: Jeg er iallfall enig i at om du legger noe for embedding på Youtube, så må du bestemme deg for «alt eller ingenting» – enten vil du at alle skal kunne embedde, eller ingen. (Brukeravtalen tyder jo også på dette.)

    Det rent tekniske er også et poeng; videoen streames jo faktisk fra Youtube, som har fått eksplisitte rettigheter til å spille av videoen hvor og hvordan de vil.

    YouTube er et kommersielt selskap, og embeddinga av Youtube-klippet kan like gjerne ses på som et Youtube-produkt (en YT-reklame, om du vil).

    Men diskusjonen blir jo interessant sett i et annet lys også; for å ha et funksjonelt www, så er det jo fornuftig å kunne legge bilder rett i html-koden på et nettsted som nrk.no, i stedet for å pakke det inn i f.eks. et lag av flashkode. Men straks nrk.no publiserer et bilde på vanlig vis, vil f.eks. dagbladet.no kunne legge ei lenke til nrk-bildet i koden til en sak på si side, i stedet for å ta bilde selv – noe som også er ei embedding.

    I det perspektivet er det kanskje enda mer interessant å få testa lovene om opphavsrett og åndsverk; for det «føles» mye mer feil. (Fordi Dagbladets hensikt med å legge ut bilder nettopp ikke var å få det «spredd til så mange som mulig»)

    Så på den ene sida trenger nok loven en justering. På den andre sida så legger du ikke noe åpent for embedding på Youtube om du som profesjonell ikke vil at noen skal «misbruke» det. Da bruker du en annen tjeneste, der du kan kontrollere selv hvem som har tilgang til embedding. (Fotografen i saken over er jo også stillsfotograf, og ikke videofotograf, og kunne lett brukt Flickr for å dele både foto og video; flickr har andre retningslinjer, og dermed kunne han ha sikra seg mot denne bruken av materialet. Han bruker jo åpenbart Youtube for å oppnå større eksponering; han kan ikke «have his cake and eat it too».

    Svar på denne kommentaren

    • Kryllbeta (svar til Magne G.)

      fullt mulig å legge ut et bilde som bare vises om brukeren har gått inn på din side.

      Man er jo nødt å beskytte webcamsa sine slik fra idioter som embedder webcamsa som sine egne.

  3. Anders Hofseth (NRK)

    Takk til vår (som sedvanlig) opplyste leserskare som bidrar til å gjøre det enda mer innfløkt 😉 – her er blir det bare mer og mer å tygge på.

    Greger Stolt Nilsen presenterer også et annet interessant moment på Twitter:

    @NRKbeta Et annet problem som bør nevnes, er jo at den som lenker/embedder ikke har noen garanti for at ikke innholdet endrer seg. Det kan ha vært helt legitimt innhold som ble lenket/embeddet i utgangspunktet, men det kan jo endres i senere tid, uten at man vet.

    Svar på denne kommentaren

  4. Yngve Spjeld Landro

    «Embedding har ikke noen fullgod norsk oversettelse, vi oversetter det av og til innbaking» står det i artikkelen. Det finst inga god originaltyding heller slik at vi står rimeleg frie i korleis vi ønskjer å setja om ordet. ‘Innbaking’, ‘innkapsling’, ‘innveving’ har vore ord eg har sett nytta. Dei er vel så gode som det engelske. Ein bør prøva å bruka norske ord der ein kan 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • I masteroppgaven min bruker jeg ordet «innbygging», jf. det samme som YouTube bruker (knappen «Innbygg» som finnes rett under videoene).
      Til info 🙂

  5. På YouTube kan du selv velge om du vil tillate embedding.
    Det er strengt tatt ikke kopiering, men det er uansett terminologi, ikke uten tillatelse.
    Når det gjelder bilder er det kanskje annerledes, ettersom det er vanskelig å forhindre embedding av bildefiler.

    Er det forskjell, med tanke på loven, mellom å embedde en bildefil fra originalkilden, og å laste den opp på nytt?

    Svar på denne kommentaren

    • igjen så er det vanskelig å vite hva som kan passere rent juridisk; men det er jo en vesensforskjell på å legge ut innhold for å spre det (youtube) og å laste opp et bilde (med tilhørende url) på sitt eget nettsted.

      når du embedder en video fra youtube, så kommer youtube sin «ramme» og logo opp – det skjer ikke om du legger ei bildelenke fra f.eks. vg på din side. da vil det nok kunne klassifiseres som en kopi.

      ikke minst er det også en vesentlig forskjell i og med at en video (eller lyd) embedda fra et annet nettsted faktisk må klikkes på for å spille (og dermed genererer trafikk på nettstedet), mens et bilde kommer opp i sin helhet uten at noen aktivitet registreres hos rettighetshaveren.

      uansett har eieren av et bilde (eller annet åndsverk) alle rettigheter til bruk av bildet ((c)/opphavsrett), med mindre noe annet blir spesifisert. jeg tipper, uavhengig av tekniske finurligheter og definisjonen av kopi, at vg.no får ei skrape som svir i retten om de bruker et dagbla’.no-bilde uten å spørre.

    • Marius Krinnan (svar til magne g.)

      Problemet i denne sammenhengen er spesielt bloggere, amatørpublikasjoner..
      De av oss som ikke vet hva som menes med loven fordi den er for uklar.

    • slik jeg ser det bør ikke dette være et problem for bloggere. det verste som kan skje for en blogg (om vi antar at den har et relatvit begrensa lesere), uansett brudd på opphavsrett eller ikke, er at parten som føler rettighetene sine krenka sender et «cease and desist»-krav. (altså krav om å fjerne det som er posta.)

      så kan man jo forholde seg til jussen i dette når man evt. får et slikt krav, heller enn å bekymre seg for dette på forhånd.

      det er jo kommersielle nettsteder som faktisk står i fare for å bli avkrevd erstatning for urettmessig bruk.

  6. For å benytte innvevede videoer fra Youtube er det slik jeg ser det to spørsmål man må stille seg .

    1. Er innvevingen i tråd med brukervilkårene til Youtube?

    2. Er det grunn til å tro at den som har lastet opp videoen hadde rett til å laste opp?

    Er svaret ja på begge disse spørsmålene er det bare å kjøre på. Den som har lastet opp videoen har gitt Youtube rett til å benytte videoen og Youtube har gitt denne retten videre til sine brukere. Vanskeligere er det ikke.

    Svar på denne kommentaren

  7. Frank Eivind Rundholt

    Hvordan er hvis en tredjepart re-publiserer innhold fra YouTube? Jeg vil tro det bryter med YouTube sine vilkår (uten at jeg har sjekket det) og det vil vel også bryte opphavsretten til opplaster.

    Jeg lagde en time-lapse video av nordlyset i august og lastet det opp på Youtube og la det ut på bloggen min. Tipset blant andre Fædrelandsvennen som la ut vidoen (ser ikke ut til av den er der lenger nå) på sine sider, i sitt format. Dermed blei aldri visningene på FVN med i tallene på YouTube. Dette irriterte meg litt.

    Nå hadde jeg lagt ut bildene av nordlyset på bloggen med Creative Commons Ikke-kommersiell lisens, men ingen presisering for video. Og da skal det vel tolkes som at det er full copyright på videoen, eller…? Uansett er vel FVN en kommersiell bedrift. De krediterte meg riktig nok med både navn og link til blogginnlegget mitt, men likevel… Jeg gjorde ikke noe med saken, men burde kanskje i ettertid sendt de en epost og gjort de oppmerksom på det.

    Derimot la Storm.no inn vidoen min med YouTube-embeding og kredit til innlegget mitt. Jeg fikk også en forespørsel om å legge videoen på CNN iReport, noe jeg gjorde.

    Noen tanker rundt dette?

    Svar på denne kommentaren

    • det der kunne du avkrevd fe’venn penger for, de har jo ingen rettigheter til nettopp å kopiere innholdet på youtube. de må forholde seg til at youtube har fått rett til distribusjon (m.m.), mens du har opphavsrettighetene.

      dermed har de brutt det som er av lover og regler.

  8. Hva når NRK1 gjør slik på Dagsrevyen (hentet fra i dag)? 🙂

    Eksempelet over er litt dårlig, men God morgen Norge på TV2 drev vel å viste en del bilder fra dagens aviser i sin tid. Blir jo nesten en slags form for embedding, særlig hvis avisen er av den typen hvor bildet og overskriften er stort sett det eneste som er verdt å få med seg…

    Kjempebra innlegg forresten! Håper dere kommer med mer på temaet senere.

    Svar på denne kommentaren

    • det dekkes av sitatretten, og er uproblematisk. (eller «fair use», som den samme rettigheten heter i USA.)

      hvis de derimot scanner et bilde og bruker det i sin helhet (og ikke i satirisk e.l. sammenheng), så bryter de loven.

  9. Er det noen som kan fortelle hvordan embedde fra egen server? Jeg jobber i en organisasjon hvor vi har mange videoer, powerpointer, tankekart etc. liggende på egne servere. Vi ønsker i utgangspunktet å bruke dem embedda på egne nettsider. Vi ønsker ikke å legge dem ut på Youtube, Slideshare ol. (Jeg vet at wikisystemet Confluence støtter embedding av opplastet innhold på en enkel og god måte).

    Synes ellers at artikkelen var veldig bra og støtter tankene rundt embedding 100%.

    Svar på denne kommentaren

    • Atle Røijen (svar til Magne G.)

      Takk for svar. Vimeo bruker vi litt i dag. Skal sjekke den du nevner. Likevel, det bør vel være mulig å embedde rett fra egen streamingserver selv om den er intern?

    • det har jeg ingen erfaring med, dessverre. men jeg vil tro at for de aller fleste så bør brightcove eller lignende være lettere enn å sette opp sånt fra egen server (?).

      dette vet jeg beta-folket vet en del om, så kanskje de kan utdype?

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Magne G.)

      Brightcove vil fungere fint. Men om det bare er snakk om noen videoer i en bedrift kan det kanskje være overkill.

      Om dere legger filene på egen server kan dere eventuelt bruke JW-player til å vise dem på de sidene der dere skal ha dem: longtailvideo.com/players/jw-flv-player/

      Alternativt kan dere sette opp gratisversjonen av Kaltura, som er en slags opensource-variant av Brightcove: http://kaltura.com

      Ellers er 23video et dansk selskap som gir bedrifter en enkel «youtube on your own site»: 23video.com/

      Vi har gjort en liten test av 23video her: nrkbeta.23video.com/ Det tok dem ikke lang tid å sette opp den siden og vi har en fin backend der vi kan kontrollere det hele.

  10. Det er riktig at det råder en uklar rettssituasjon hva gjelder lenkers forhold til opphavsretten. Er en lenke en tilgjengeliggjøring av den informasjon som det lenkes til? Det finnes ikke noen rettsregler som gir svar på dette spørsmålet. Det finnes dog en dom fra Høyesterett (Napster-dommen Rt. 2005 s. 41 – bit.ly/h9QJRl) der retten uttaler at en lenke ikke er tilgjengeliggjøring, men uten å foreta en endelig konklusjon i saken.

    I juridisk doktrine på området finnes det divergerende synspunkter. Professor Jon Bing skriver ”…personligen mener jeg at en lenke representerer en slik tilgjengeliggjøring” (Bing, J., ”Ansvar for ytringer på nett”, side 106). Det er mer uklart hva professor Ole-Andreas Rognstad mener, han skriver bl.a. at i alminnelighet bør ulegging av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett anses som et samtykke til den normale og lojale linking. (Rognstad, O-A., ”Opphavsretten”, side 186) Derimot er professor Olav Torvund helt klar på at leking ikke er tilgjengeliggjøring av innhold (jf. ”Enerett til lenking – en keiser uten klær”, NIR 2008 s. 417 ff – bit.ly/5yHLr3).

    I sin artikkel skriver professor Torvund også om inlining, hotlinking eller leaching, dvs. når et bilde eller en tekst fra et nettsted blir en del av en annens nettside automatisk. Dette mener han må sidestilles med tilgjengeliggjøring (dvs. krever rettighetsavklaring), men vedgår samtidig at han ikke finner en god prinsipiell begrunnelse for det. Torvund oppstiller imidlertid to krav for at inlining skal anses være tilgjengeliggjøring: (i) at nedlastningen skjer automatisk når filen som innholder lenkes til åpnes, og (ii) at bildet settes inn i en ny sammenheng, hvorav han mener at det første kravet er det viktigste.

    Torvund skriver videre følgende:
    ”At bildet tas ut av den sammenheng hvor det opprinnelig er presentert, kan etter min mening ikke være tilstrekkelig. Den praktiske konsekvensen av dette er at det vil være tillatt å inkludere en vanlig lenke til bildet. Det vil være en referanse som forteller hvor bildet kan finnes, og brukeren kan selv velge om bildet kal hentes inn og åpnes eller ikke.” (Torvund, aa., s. 442-443)

    Her finnes det grunn til å vurdere om det er en rettslig forskjell mellom det som Torvund kaller for inlining (automatisk nedlasting) og det som jeg her kaller for embedding (der man må klikke på en linke for å få tilgang til informasjonen, men at man fortsatt er i ”samme vindu”).

    Det ovenfor siterte kan leses slik at Torvund mener at embedded linking ikke en tilgjengeliggjøring, men kan sidestilles med vanlige lenker og derfor ikke trenger rettighetsklarering. Begrunnelsen for det er at embedded linking ikke skjer automatisk, selv om den kan settes skje i en ny sammenheng, slik at kun en av to krav er oppfylt.

    Tatt i betraktning at rettssituasjonen er usikker på dette område bør man være forsiktig med å trekke noen klare konklusjoner på dette punktet. Jeg kan være enig i at det ikke er avgjørende om det som det lenkes til presenteres i en ny sammenheng, men dersom det ikke går frem på noen måte at dette er annens innhold er det mye som trekker i retning av at det nærmere seg en tilgjengeliggjøring. Dessuten vil det i mange situasjoner ikke være ønskelig å ha en ”inlining” for video, dvs. at den begynner å spilles når man går inn på den aktuelle siden. Derfor vil embedding være den naturlige løsningen, dersom man ikke ønsker å sende brukeren videre ved bruk av en vanlig ”peker lenke”.

    Derimot – dersom den som har lagt ut innholdet i første omgang åpner for embedding (jf. de fault instilling for youtube) er det mye som trekker i retning av det må anses for å være et ”stilletiende samtykke”, og at ytterligere avklaringer ikke er nødvendig for den som bruker seg at denne retten.

    Svar på denne kommentaren

    • for å poste videoer på youtube (eller flickr, eller vimeo), så krever YT at den som poster har rettighetene. dette erkjenner du ved opplasting.

      om det ligger noe på youtube som tredjepart har rettighet til, så er det en krangel som vil finne sted hovedsakelig mellom YT og rettighetshaveren (ref. Der Untergang-saken), og ikke med den aktuelle brukeren (opplasteren). (Om YT stenger ute brukere som stadig får klager på videoer som urettmessig ligger ute, er uvisst.)

      uansett: for den som videreformidler innholdet på youtube, er dette ikke en problemstilling (bortsett fra at videoen kan slutte å virke på et tidspunkt om den blir fjerna).

  11. Det er riktig at det råder en uklar rettssituasjon hva gjelder lenkers forhold til opphavsretten. Er en lenke en tilgjengeliggjøring av den informasjon som det lenkes til? Det finnes ikke noen rettsregler som gir svar på dette spørsmålet. Det finnes dog en dom fra Høyesterett (Napster-dommen Rt. 2005 s. 41 – bit.ly/h9QJRl) der retten uttaler at en lenke ikke er tilgjengeliggjøring, men uten å foreta en endelig konklusjon i saken.

    I juridisk doktrine på området finnes det divergerende synspunkter. Professor Jon Bing skriver ”…personligen mener jeg at en lenke representerer en slik tilgjengeliggjøring” (Bing, J., ”Ansvar for ytringer på nett”, side 106). Det er mer uklart hva professor Ole-Andreas Rognstad mener, han skriver bl.a. at i alminnelighet bør ulegging av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett anses som et samtykke til den normale og lojale linking. (Rognstad, O-A., ”Opphavsretten”, side 186) Derimot er professor Olav Torvund helt klar på at leking ikke er tilgjengeliggjøring av innhold (jf. ”Enerett til lenking – en keiser uten klær”, NIR 2008 s. 417 ff – bit.ly/5yHLr3).

    I sin artikkel skriver professor Torvund også om inlining, hotlinking eller leaching, dvs. når et bilde eller en tekst fra et nettsted blir en del av en annens nettside automatisk. Dette mener han må sidestilles med tilgjengeliggjøring (dvs. krever rettighetsavklaring), men vedgår samtidig at han ikke finner en god prinsipiell begrunnelse for det. Torvund oppstiller imidlertid to krav for at inlining skal anses være tilgjengeliggjøring: (i) at nedlastningen skjer automatisk når filen som innholder lenkes til åpnes, og (ii) at bildet settes inn i en ny sammenheng, hvorav han mener at det første kravet er det viktigste.

    Torvund skriver videre følgende:
    ”At bildet tas ut av den sammenheng hvor det opprinnelig er presentert, kan etter min mening ikke være tilstrekkelig. Den praktiske konsekvensen av dette er at det vil være tillatt å inkludere en vanlig lenke til bildet. Det vil være en referanse som forteller hvor bildet kan finnes, og brukeren kan selv velge om bildet kal hentes inn og åpnes eller ikke.” (s. 442-443)

    Her finnes det grunn til å vurdere om det er en rettslig forskjell mellom det som Torvund kaller for inlining (automatisk nedlasting) og det som jeg her kaller for embedding (der man må klikke på en linke for å få tilgang til informasjonen, men at man fortsatt er i ”samme vindu”).

    Det ovenfor siterte kan leses slik at Torvund mener at embedded linking ikke en tilgjengeliggjøring, men kan sidestilles med vanlige lenker og derfor ikke trenger rettighetsklarering. Begrunnelsen for det er at embedded linking ikke skjer automatisk, selv om den kan settes skje i en ny sammenheng, slik at kun en av to krav er oppfylt.

    Tatt i betraktning at rettssituasjonen er usikker på dette område bør man være forsiktig med å trekke noen klare konklusjoner på dette punktet. Jeg kan være enig i at det ikke er avgjørende om det som det lenkes til presenteres i en ny sammenheng, men dersom det ikke går frem på noen måte at dette er annens innhold er det mye som trekker i retning av at det nærmere seg en tilgjengeliggjøring. Dessuten vil det i mange situasjoner ikke være ønskelig å ha en ”inlining” for video, dvs. at den begynner å spilles når man går inn på den aktuelle siden. Derfor vil embedding være den naturlige løsningen, dersom man ikke ønsker å sende brukeren videre ved bruk av en vanlig ”peker lenke”.

    Derimot, dersom den som har lagt ut innholdet i første omgang åpner for embedding er det mye som trekker i retning av dette må anses for å være et ”stilletiende samtykke”, og at ytterligere avklaringer ikke er nødvendig for den som bruker seg at denne retten.

    Svar på denne kommentaren

  12. Kjartan Müller

    Vi har ’embeddet’ på nett siden Marc Andreassen la til IMG-elementet i HTML (diveintomark.org/archives/2009/11/02/why-do-we-have-an-img-element). Bilder på nett er ikke ‘innlimte’ og er like mye hypertekstlenker som alt annet vi embedder. Dvs. at alt som har vært sagt om bilder i den sammenhengen gjennom årene kan overføres til andre medietyper. Problemstillingene og dilemmaene er de samme.

    Problemet med embedding har både vært jus, og mangel generelle embedding-mekanismer som gjør at vi oppfatter det annerledes enn bilder, selv om det har vært forsøkt innført (w3.org/TR/xlink/#link-behaviors).

    Personlig er jeg fan av tankegangen bak OEmbed (oembed.com/). Det gjør at embedding gjør bruk av den gode gamle url-en, og at de underliggende systemene håndterer html-rotet som må til. Det kan jo også brukes til å formidle rettighetsforhold, lisensiering, kreditering ol. Hvis det ikke er gitt tillatelse til mangfoldiggjøring via embedding, vil man f.eks. istedet kunne få en kort tekst om det, pluss klikkbar lenke til der materialet kan ses originalt el.

    Svar på denne kommentaren

  13. Hjelp: Embedding – en opphavsrettjuridisk nøtt

    […] har diskutert embedding tidligere i saken Lenke og embedding – same-same but different? Og vi ble vel enige om at saken var vanskelig, selv om det kom endel oppklarende tanker. Men dette […]

    Svar på denne kommentaren

  14. Mens eieren av «kjolen» mistet kontakten med datteren, feiret BuzzFeed med sjampanje

    […] ut på sin Tumblr-konto for å få en mening fra sine venner. BuzzFeed så bildet og bygde det inn (embedded) i en sak på sin […]

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Haakon Sundbø)

      Takk for tipset! Reparert nå. På de 7 årene som har gått siden publisering har embedding ved hjelp av flash blitt litt utdatert.

Legg igjen en kommentar til Trond Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.