nrk.no

Blindpassasjer: Kultserie fra 1978

Kategorier: Film,NRK & TV

Gaia samler støv i lagerrommet, fra Blindpassasjer NRK © 1978

Science Fiction-serien Blindpassasjer skremte vettet av mange født på 60-70-tallet da den ble vist i tre deler i Detektimen fra 27. oktober 1978. Nå kan dere se serien igjen i Nett-TV. NRKbeta vil i tillegg prøve å gi dere litt bakgrunn.

Elis og Akeron i kontrollseksjonen - pressebilde fra opptakene
Elis og Akeron i kontrollseksjonen Foto: Tore Halden, NRK © 1978

I 1978 sendte Fjernsynet Norges første Science Fiction-serie, Blindpassasjer, i Detektimen.
For mange av oss som vokste opp med denne serien, satte den like dype spor som barne-TVs Pompel og Pilt hadde gjort noen år tidligere i oppveksten.

Vi har derfor funnet ut at vi vil prøve å gjøre Blindpassasjer tilgjengelig for publikum, både ved å legge den ut i tv.nrk.no, men også ved å forsøke å sette serien inn i en sammenheng, slik at det også i dagens film-og TV-virkelighet kan være mulig å se hvor nyskapende Blindpassasjer faktisk var den gangen.

10 år og vettskremt

Stjerneskipets besetning ligger i kontrollert dvale i kontrollseksjonen
Kontrollseksjonen, Pressefoto fra opptakene Foto: Tore Halden, NRK © 1978

Jeg er et ekte barn av 70-tallet. Da jeg var 10 år var LEGO godkjent, våpenleker ikke. Normalt fikk jeg heller ikke se Detektimen (eller Dedektimen, som det het hos oss). Men høsten 1978 ble det gjort unntak. Det skulle sendes en Science Fiction-serie av selveste Bing & Bringsværd, mennene bak antologien Østenfor Sol og Vestenfor Måne og alle de tingene. Sto de bak, var det annerledes enn med tvilsom amerikansk krim. Dette var alt som var bra på en gang!

FREMTIDEN ER BRUN OG ORANGE

Seriens medvirkende ser bekymret på en kontrollskjerm
Pressefoto fra Blindpassasjer, Foto: Tore Halden, NRK © 1978

Det ble en fantastisk date med fremtiden. Alt der var så rent og vakkert. Folk gikk rundt i tipptoppmoderne beige lindrakter med brede lærbelter og uutgrunnelige smykker. De bodde i enorme stjerneskip, akkurat slik jeg håpet fremtiden skulle bli. Her var inspirasjon til månedsvis med legobygging.

Serien hadde også den mørke skjønnheten Elis (Trini Lund), som absolutt var inspirerende for et følsomt guttesinn og den ukjente og iskalde blindpassasjeren; BIOMATEN! Uææææh! Nesten like grusomt var det kanskje at det var en hel uke mellom hver episode – episoder som alltid sluttet når det var som mest uutholdelig skummelt. Ventingen var uten ende. Og spekulasjonene.

Men verst av alt: En scene midt i episode 2 som tok meg fullstendig uforvarende. Et bilde fra planeten Rossum brente seg inn og dukket opp i mareritt og feberfantasier i årevis etterpå og er fortsatt fullt i stand til å gi meg ståpels. En gjenstand fra denne scenen er symbolsk nok siste etterlevning etter opptakene i 1978. Den ble funnet av en grundig kollega og ligger nå på pulten min og stirrer på meg. Jeg skal ikke surre til deres ny-opplevelse av Blindpassasjer med et bilde, men det kommer etterhvert.

IKKE BARE NOSTALGI
Opp gjennom årene i NRK har jeg vært ute på jobb med rekvisitør Sigurd Slembe mange ganger, og når vi på lange bilturer har vært ferdig med å snakke om dagens og morgendagens opptak eller Miles Davis, har Sigurd av og til fortalt om hvordan de lagde heisen i Blindpassasjer. Eller avfallskvernen. Og hver gang han fortalte, ble jeg 10 år igjen.

Etterhvert som jeg har fortalt om dette til andre, har jeg forstått at jeg ikke var alene om å synes det var spennende å gjenoppleve historien fra den andre siden. For en som har jobbet mye med dagens film og TV-produksjon hvor nær sagt alt kan forbedres, repareres, eller for den del skapes digitalt i etterarbeidet har det også vært forfriskende å få en leksjon i «analog» TV-produksjon. Disse historiene til Sigurd vil vi nå dele med dere, enten dere møtte Blindpassasjer i unge år, være seg ved første visning i 1978, eller ved reprisen i 1985.

For folk som ikke har sett serien da den ble laget, synes nok tidens tannavtrykk tydeligere enn for oss. Men kanskje kan det at serien settes i sammenheng gjøre at også folk født etter 1978 kan se forbi tannmerkene og inn i det som tidvis er en klaustrofobisk og velskrudd grøsser, plassert i et miljø som er fremtiden slik man så den for seg for 32 år siden.

Senere inspirerte serien parodier som åpningen på Brødrene Dal med Tom Mathisen parodierende Erik Tandberg: «Universet. En uendelighet av stjerner og galakser». Men det var senere, for det tok en stund før det var mulig å spøke med Blindpassasjer uten at noen tisset på seg.

Blindpassasjer: Årgangs-SciFi

(Dette avsnittet ble publisert som separat sak tirsdag)

Faksimile av forside, Programbladet nr 4/78 - Stjerneskipet Marco Polo foran planeten Rossum, under bildet teksten "Død og drama i verdensrommet"
Blindpassasjer som forsidesak, Programbladet nr 42/78

27. oktober 2010, er det 32 år siden første episode av Science Fiction-serien Blindpassasjer ble sendt i Detektimen på Fjernsynet.

Blindpassasjer var Norges første science fiction-serie, og den ble sendt på et tidspunkt hvor TV i Norge het Fjernsynet (som i NRK Fjernsynet). Det var ingen NRK1, NRK2, NRK3 og enda mindre noe TV2 eller andre konkurrerende norske kanaler. Enkelte hadde såkalt svenske-antenne og kunne ta inn Svensk TV1 og TV2, men andre kanaler var ikke vanlig. Hjemmevideo var oppfunnet, men det var ihvertfall ikke vanlig i de tusen hjem ennå. De fleste hadde dermed stort sett bare èn mulighet om de ville se Science Fiction. De kunne gå på kino. For det var ikke svært ofte Fjernsynet viste noe slikt.

Science Fiction var uansett en populær genre den gangen. 10 måneder tidligere hadde filmen Star Wars hatt norgespremière, Nærkontakt av tredje grad kom til Norge noen måneder senere, i februar 1978, og i november 1979, et drøyt år etter Blindpassasjer, kom den første Alien-filmen hit. Av disse er det kanskje Alien som liknet Blindpassasjer mest, i det at hovedhandlingen spilte seg ut ombord i det svært trange rommet verdensrommet er – om man er så uheldig å være ombord på et stjerneskip med en ubuden gjest. Derfor er det ekstra morsomt at den av disse tre legendariske Science Fiction-filmene som kom ETTER Blindpassasjer var den som likner mest. Blindpassasjer kom ett år før Alien. Husk det.

Bing & Bringsværd hadde lært nordmenn å sette pris på Science Fiction fra slutten av 60-tallet. Hva var da mer passende enn at dette radarparet skrev den første Science Fiction for Fjernsynet?

Stein Roger Bull instruerer i Studio 2, rundt ham står deler av teamet, to skuespillere sitter i bakgrunnen.
Fra opptakene til Blindpassasjer Foto: Tore Halden, NRK © 1978

Mye av historien om Blindpassasjer og livet ombord på Stjerneskipet Marco Polo er allerede omhyggelig beskrevet i Wikipedia-artikkelen om Blindpassasjer, så den biten leser dere like godt der. Ser man på grundigheten Wikipedia-artikkelen er skrevet med, er det også lett å se for seg at det er flere 30-40åringer enn NRKbeta som hadde en skjellsettende TV-opplevelse tidlig i livet, enten en av disse høstfredagene i 1978, eller ved reprisen i 1985. Det er kanskje derfor vi aldri helt har klart å la denne serien ligge, men har gravd frem noen minner fra den gangen som vi gjerne vil dele med dere.

For eksempel: Vi har fått en prat med rekvisitør Sigurd Slembe om hvordan de laget Sci-Fi-effektene for hånd – datamaskinene den gang kunne nemlig langt mindre enn enn en mobiltelefon kan idag. Så skulle man ha et romskip til å eksplodere, måtte man pent sprenge et romskip – eller iallefall en modell av et. Vi holder på å hekte sammen denne historien nå; den kommer om en ukes tid eller så.

Nå blir historien tilgjengelig

Vi har de siste ukene ringt rundt til alle rettighetshaverne for serien og forhørt oss om mulighetene for å tilgjengeliggjøre serien. I går, dagen før 32-årsjubileet for premièren, fikk vi de siste tillatelsene og det er med glede vi kan fortelle at NRK nå har tillatelse til å streame Blindpassasjer vederlagsfritt – for all fremtid. NRKbeta setter veldig stor pris på at rettighetshaverne på denne måten så å si har donert sin andel av vår felles kulturarv til allmennheten.

Undertegnede har underveis hatt den udelte gleden av å snakke med én etter én av alle disse som i 1978 konspirerte for å skremme vettet av en guttunge. Det har vært veldig hyggelig – og ganske rart.

NRKbeta ønsker å rette en stor takk til:
Jon Bing
Tor Åge Bringsværd
Stein Roger Bull
Egil Monn-Iversen
Cees van Ravens
Tom Haller
Henny Moan
Marit Østbye
Trini Lund
Bjørn Floberg
Ola B. Johannessen
Ole-Jørgen Nilsens etterlatte
Norsk Skuespillerforbund

-og selvsagt Sigurd Slembe, som har holdt historiene om innspillingen varme i over 30 år.

BLINDPASSASJER PÅ NRK

Om Blindpassasjer:

Blindpassasjer: Kultserie fra 1978

Se Blindpassasjer:

Blindpassasjer i Nett-TV

Bakom Blindpassasjer:

Rekvisitør Sigurd Slembe forteller om design og effekter de skapte i 1978
Bakom Blindpassasjer: del 1 – hvordan interiørene ble skapt i Studio 2
Bakom Blindpassasjer: del 2 – om kjøkken, kretsløp og matforsyning
Bakom Blindpassasjer: del 3– om kontrollseksjonen og de private sonene
Bakom Blindpassasjer: del 4 – om Biomaten, Rossum og Det Fremmede Skipet

Medieomtaler fra 1978:

VG 3. november 1978: «Blindpassasjer» -TVs mest kompliserte produksjon
Programbladet nr 42/1978: Stjerneskipet Marco Polo og universets mysterier

Blindpassasjer-sak fra Filmpolitiet:


Lenke: Filmpolitiet Blindpassasjer 29102010

Dessuten:
Harald Eia ble vettskremt av Blindpassasjer

Stjerneskipet Marco Polo, fra Blindpassasjer NRK © 1978

Del gjerne dine egne Blindpassasjer-minner og opplevelser -nye som gamle- i kommentarfeltet under:

89 kommentarer

  1. Herlig! Eg er enda ein 40-åring som har gode (uhyggelege) minne frå serien. Eg hadde tenkt å kjøpe den på DVD då den kom ut for nokre år sidan, men eg kom aldri så langt.
    Den gjorde eit uutsletteleg inntrykk på ein ung gut, og var nok med på å sementere interessa mi for science fiction.

    Svar på denne kommentaren

    • Nett som eg skulle ha skreve dette sjølv! Eg tenkte og på å kjøpa Blindpassasjer då den var komen på dvd. Eg fann han hos NRK opplevelser på nett. Det var i 2006, men eg kom meg aldri så langt. Eg var 10 år i 1978, og serien gjorde eit usletteleg inntrykk på meg. I dag kom eg til å tenkja på at det ville ha vore tøft med eit gjensyn med Helmer og Sigurdson og!

  2. Fantastisk! Jeg var bare guttungen på denne tiden, men husker dette godt. En annen serie som jeg husker kanskje enda bedre er «Ta den ring». Noen planer om å gjøre den tilgjengelig på et eller annet digitalt medium?

    Svar på denne kommentaren

  3. JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!! Død og drama i verdensrommet 😀

    Etter at Anne Grosvold intervjuet Bing og Bringsværd i «Takk for sist», sendte jeg en epost til NRK og etterlyste repriser på deres åndsverk.

    Blindpassasjer gjorde et like uutslettelig inntrykk på meg som Pompel og Pilt.

    For å sitere artikkelen, lett omskrevet:
    Jeg setter veldig stor pris på at rettighetshaverne på denne måten har donert sin andel av vår felles kulturarv til allmennheten.

    Hyll, hyll!

    Svar på denne kommentaren

  4. Er det mulig å få den til nedlasting? Jeg har hverken flash eller silverlight på tv’n. Men den svelger stort sett alt av video formater. Ei heller er ipad»en særlig glad i de to formatene.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (svar til Pål A.)

      Hei
      Vi forhørte oss om mulighetene for nedlastingsrettigheter i klareringsprosessen, men ikke alle sa ja til det, så det må vi forholde oss til. På den annen side er dette muligens første gang vi har klart å klarere tidsubegrensede rettigheter på arkivmateriale, så jeg for min del er supertakknemlig overfor rettighetshaverne for det vi har fått til.

    • Bendik Østbye Johannessen (svar til Pål Andreassen)

      den finnes på DVD gitt ut av NRK for et par år siden…
      har sett den igjen og igjen!
      Hilsen en liten gutt som var med på settet med mor og far i 1978…
      og så på med store øyne i 85…

    • I dette tilfellet (som var ganske ukomplisert), forfattere, regissør, komponist, scenograf, skuespillere og innehaver av stillfotos.

      Men det er avhengig av hvilket kontraktsmessig forhold man har til hver enkelt som bidrar med noe som er åndsverk.

      Noen av rettighetshaverne her var NRK-ansatte, men hadde sluttet før tariffavtalen med dem sa at nett fantes, for eksempel. Da må de gi sin tillatelse.

      Opphavsrett er en kompleks affære.

    • Anders Hofseth (svar til Johnny-Ronny)

      Oj. Det er antagelig enellerannen knapp som skulle stått på 16:9 som står på 4:3 eller omvendt. Vi er visst ikke så vant til 4:3-programmer mer. Skal prøve å få noen til å fikse imorgen.

      Men dere: legg merke til hva som er Fremtidsformatet for video i blindpassasjer: kvadratisk.

  5. Audun Torsdalen

    Et flott nostalgisk gjensyn. Men det var litt slitsomt med de brede menneskene. Hos meg ble bildet presentert som 16:9 i et 4:3-vindu (letter-box). Håper dette lar seg rette opp, slik man kan se dette i orginalt 4:3-format.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (svar til Vidar L)

      Vi tenkte det kunne være spennende for dere å kjenne på hvordan det var å ikke få alt på en gang, men måtte gå rundt og gnure på hvem av dem det er. Men vi tenkte en uke som i gamledager var litt vel lenge. Så vi planlegger å putte ut episode 2 litt utpå fredag eller lørdag og episode 3 på neste onsdag. Hvordan høres det ut?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Ole Martin Slotnes)

      Da har NRKbeta-leser Ole Martin bestemt: Episode 2 av Blindpassasjer blir lagt ut lørdag. Husk å kjøpe årgangssnop. Noen har også foreslått Pommac.

  6. Serien var utrolig spennende for meg som scifi gal tenåring.
    Anders, jeg ble også vettskremt av stemningen og folka på planeten Rossum. La oss kalle ham landbruksarbeideren, jeg sier ikke mer….

    Rossum? goo.gl/bvtR
    Regnskogen, et gjemmested for aliens.

    Arrangerte forøverig en liten privat visning på Lillehammer i fjor med div scifi/film interesserte. Til og med rombikkja Cassius var skummel, mener mange. Helt enig i det.

    Og logoen til Marco Polo. Veldig tøff.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (svar til Erland Flaten)

      ja, det er synd at body shop knabbet marco polo-logoen.

      Og det med landbruk, la oss si det er noe landbruksrelatert jeg har på pulten…

  7. Einar Næss Jensen

    Suverent. Burde jo selvsagt vært lagt ut for nedlasting.

    Dere burde jo også lagt ut sci-fi fra Radioteateret:
    Tre episoder om Marco Polo (ikke nevnt i artikkelen?)
    Genesis (utrolig bra)
    Trifidenes Dager

    Svar på denne kommentaren

  8. Få serier fra 70-tallet har gjort slikt inntrykk. Dette var rett og slett skikkelig nostalgisk, skummelt og morro å gjenoppleve. Som flere andre her er jeg også 40+ og ble Sci-Fi hekta etter denne serien. Gleder meg til neste episode. Takk Nrkbeta!!!! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  9. Tore Sinding Bekkedal

    Siden denne i hovedsak etter det jeg har oppfattet ble laget på negativfilm, kunne det være verdt å prøve å telecine filmscenene til HD? Jeg har alltid syntes det hadde vært kult å gjøre for eksempel med et par av NRKs gamle nyhetsreportasjer, som jo alle var på film.

    Svar på denne kommentaren

    • Tore Sinding Bekkedal (svar til Tore Sinding Bekkedal)

      Hoops, nei, jeg så feil på det ene pressebildet. Dette var åpenbart videografert med elektronisk kamera, ser jeg 🙂

      Men spørsmålet står: Er det noen som har lekt med tanken på å telecine noen av de gamle nyhetssakene til HD, for eksempel? Finkornet sorthvittfilm må jo overgå 576i-oppløsning, selv om den sannsynligvis sliter med å møte 1080.

  10. Tore Sinding Bekkedal

    Haha, det tastaturet de bruker rundt 10 minutter har jeg en av et eller annet sted, den er fra en HP 2640-terminal. 🙂

    Hvordan genererte NRK datagrafikken fra den tiden? Jeg har sett et bilde inni bygget av en PDP-11 med det som virker som en VT-30 tilkoblet. Var det denne som ble brukt?

    Svar på denne kommentaren

    • Det stemmer at det var en PDP-11 involvert. Den var utstyrt med et spesiellt videokort som kunne levere TV-signal ut. Det var også en slags tekstemaskin som ble brukt til rene tekst-skjermer. Den var antikvarisk allerede den gangen. Maskinene hadde forresten navn: Petra og Jolanta. De var oppkalt etter hallodamer, dette var jo tross alt på 70-tallet.

      Jeg hadde sommerjobb i NRK og en av oppgavene var å kjøre Jolanta under opptakene av Blindpassasjer.

      Å rusle rundt i kulissene var utrolig stilig. Det så veldig ekte ut, i alle fall så lenge man ikke så opp i taket.

    • Tore Sinding Bekkedal (svar til Tor)

      Morsomt!

      Jeg regner med at videokortet (vel, videoboksen, det var fire kort om jeg ikke husker feil) var VT-30 – den gav RGB ut i PAL-frekvens (siden det var utviklet hos DECs forskningsavdeling i Storbritannia); det samme kortet er faktisk fremdeles i bruk i en flysimulator i Lillestrøm som jeg har vært med på å vekke til live.

      Vet du forresten om disse maskinene er blitt bevart? Jeg kjenner noen i historiegjengen i NRK – men de var ikke så involvert i datagrafikk, så de husket ikke.

    • Jeg vet dessverre ikke eksakt hva det var i PDP-11’en, men det kunne levere PAL video og hadde genlock. Systemet kunne bare vise alfanumeriske data, ikke grafikk, men tegnsettet var programmerbart og dermed ble det mulig å lage bilder som et slags puslespill. Dette ble også brukt i en valgsending for å vise et norgeskart med røde og blå fylker.

      Jolanta så ut som et slags skatoll, et eget lite møbel laget av tre. Som sagt var ‘hun’ antikvarisk allerede den gangen. DTL-logikk, ferittcore og en slags magnetbånd fra en telefonnummersender. Det var en stygg svart flekk på siden av kassen der folk pleide å sparke for å få henne til å virke igjen.

      Hvorvidt noe av dette er tatt vare på vet jeg ikke noe om. PDP-11 er forsåvidt kurant vare, men Jolanta var sær og bevaringsverdig. Tekstemaskinen, ikke hallodamen 😉

  11. Si hvilken rekvisitt du har på pulten din, da! Og legg ut bilde!
    Forøvrig er jo DVDen et must i enhver velassortert samling. Unga synes serien er like spennende som vi synes – selv om alt selvsagt tar mye mye lengre tid enn det de er vant til.

    Svar på denne kommentaren

  12. Streaming er vel og bra, men alt dette nye ekstramaterialet burde gi grunnlag for en ny DVD utgivelse. Rense opp og fikse gamle effekter, slik de gjorde med Star trek? Inkludere Radioteater-biten for å få en skikkelig samlesak? HD utgave for Blue-ray? Koster, men dette er en kultserie som bør tas vare på. Håper også denne dokumentaren kommer på «vanlig» tv.

    Svar på denne kommentaren

  13. Roy Sigurd Karlsbakk

    Takk for denne, men det hadde vært en liten fordel om dette ikke var i mikkesoft-format. NRK Beta er jo så flinke til dette på andre måter, men ikke her…

    Er det B&B som har lagt føringer her? Jeg tviler på at Bringsværd har gjort det, han har delt mye i sin tid, men Bing er kanskje litt hissigere på pengesekken sin…

    Uansett – om dere kan legge ut dette i et åpent format, hadde det vært veldig bra

    roy

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Roy Sigurd Karlsbakk)

      Spekulasjoner rundt hvem som mener hva, pengesekker osv. synes jeg for å være ærlig virker litt sleivete i denne sammenhengen; her er det mange som har strukket seg mye lenger enn man kan kreve av dem. Det er mange rettighetshavere i bildet og bildet har endel nyanser.

      Det betyr ikke at rettigheter og arkivmateriale ikke er en spennende diskusjon, og vi skal absolutt ta den en dag, men akkurat her tror jeg vi lar den ligge.

      Forklaringen på at Blindpasssasjer ligger i Nett-TV, er at ikke alle rettighetshaverne ønsket at Blindpassasjer skulle være tilgjengelig for nedlasting, og da må vi formidle den via streaming istedet.

      En løsning som den du foreslår, ville (om vi skulle gjort det med de ressursene vi idag har tigjengelige og et halvt år før den nye nett-TV’en er klar) gjort det enkelt å laste ned filmen, og det har vi altså ikke tillatelse til å tilby. Jeg forstår at noen synes det er kjedelig, men dette er altså premissene vi har for å tilby Blindpassasjer, og de er vi nødt til å forholde oss til.

  14. Øyvind Fallet

    Jeg husker godt en SF-radioteaterserie fra søttitallet som het «Tid, rom og stjerner».
    Blant annet en episode som het «Kaleidoskop» basert på en historie av Ray Bradbury. Den var såvidt jeg husker tatt opp i kunsthodestereo. Da fikk du romfølelse hvis du hørte med hodetelefoner. Den serien skulle jeg gjerne hørt i reprise!

    Svar på denne kommentaren

    • Ole Andreas (svar til Øyvind Fallet)

      Ut frå lista lenkja til nedanfor, skal NRK ha høyrespelet i arkivet sitt.

      radioteateret.info/Utgradteater.html

      Teknikken med holofonisk lyd ville eg likt å sjå (høyre) meir. Eg opplevde den i ein metafilm med ein særs realistisk effekt – til døme fyren bak deg som i utide lente seg fram og kviskra slibrig inn i øyret ditt.

  15. Helge A. Gudmundsen

    På antallet kommentarer ser det ut som om dere har truffet spikeren på hodet nå som «Blindpassasjer» er lagt ut.

    Det spørs om ikke DVDen havner under juletreet med merkelapp fra far til far i denne heimen!

    Svar på denne kommentaren

  16. Audun Røberg jr.

    Tja, dere(NRK) kunne jo vise serien i beste sendetid på tv også? Det er tid til det mellom alle krimseriene og mimreprogrammene eller?
    Bing og Bringsværd har vært utrolig viktige for både skrekk-og science fictiongenren i Norge.
    Uten de hadde det sett ENDA mørkere ut for disse sjangerne i dette landet.
    Det interessante her er at Alien, som har mange ting til felles med Blindpassasjeren, kom et år senere. Så her har vi vært forut for både Hollywood og andre filmmetropoler for en gangs skyld. Takk B&B

    Svar på denne kommentaren

  17. Johan Sebastian Welhaven

    Kjempeflott! Har den jo på DVD allerede, men er kult at den er tilgjengelig.

    Nå er det på tide å få ut «Ta en ring» også. Lyst til å se den igjen. Ble skikkelig redd første gang jeg så den.

    Svar på denne kommentaren

  18. Fantastisk at denne serien blir lagt ut i sin helhet, frembringer gode minner. Var 15 år den gang og SF-interessert, og syntes det var «kult» at NRK laget en spennende SF-serie.

    Kanskje gjöre det samme med «Helmer & Sigurdsson»? Der var jo også NRK före sin tid med en egen politi-serie, som jo har värt så populärt i flere land i noen år nå. Eller iallefall utgi alle episodene på DVD, for de fins ikke å få kjöpt.

    Svar på denne kommentaren

  19. Etter å ha sett Star Wars som forfilm på en gammel Tarzan-film (fra 60-åra i sort-hvitt) en kompis lurte meg med på, og så Oslo-tur en stund senere for å se selve filmen på Symra, ble jeg i 1978 en 10-årig SF-fan. Romskip ble bygget i lego, jeg tegnet laser-pistoler etter å ha lest meg frem til at laser-stråler kunne lages via kunstige rubiner. Jeg hadde en 4-5 venner som var også interessert i dette, men savnet engasjement fra «resten av verden». Hvorfor kunne ikke noen forte seg å begynne å selge ekte laser-pistoler og lys-sverd?? Så da Blindpassasjer kom på slutten av året, tolket jeg det som et tegn; endelig! så har også «vanlige folk» skjønt hvor viktig det er at det snart er noen som begynner å bygge romskip og greier..

    Mens ventingen på kommersielle laser-pistoler viste seg å være forgjeves, var det EN «fremtids-ting» jeg kjøpte via postordre i ’78 eller ’79:
    Digital-klokken! Den hadde dessverre ikke alle de mystiske knappene, ikke kunne den åpne dører heller,
    men den var likevel kul nok til at alle i klassen ble veldig fascinert da jeg hadde den på meg de første dagene.

    Kjempekult å se Blindpassasjer igjen!

    Forresten, i episode 2, ved 10:09, så sier Nexus-byråkraten:

    Dere har selvfølgelig forseglet …. ?

    Hva er det han egentlig sier?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (svar til Uchiuke)

      Herlig historie! Jeg ønsket meg også SKIKKELIG en digitalklokke, men fikk dessverre aldri en med kalkulator.

      Tror byråkraten snakker om maskinrommet.

  20. Jeg er ikke 40 år, men har hatt lyst til å se Blindpassasjer i mange år. Leide den også fra biblioteket en gang, men fikk aldri somlet meg til å få sett den. Nå har jeg sett de to første episodene og er fascinert, imponert og ekstremt irritert (men takknemlig) over at dere ikke la ut alle tre samtidig!

    Serien minner som nevnt om Alien (som fikk tittelen «Den åttende passasjer» i Norge; kanskje en referanse til Blindpassasjer?), men jeg får også assosiasjoner til The Thing, som kom noen år seinere. Der er en lignende identitetstematikk til stede, om enn i mer actionfylte omgivelser.

    Man kan kanskje humre litt av effektene i Blindpassasjer, men man må huske på at dette var førsteklasses kvalitet (i det minste i Norden, kanskje også Europa?) og resultatet av veldig hardt arbeid fra NRK. Personlig har jeg ingen problemer med å akseptere Bing & Bringsværds versjon av framtida som en både plausibel (science-fiction-plausibel, alt er relativt) og interessant virkelighet. Det er også noe med de kornete opptakene fra Rossum som får meg til å fryse på ryggen, mye mer enn HD-opptak på en 60 tommers LCD-skjerm ville gjort.

    To forslag til NRK (ett vanskelig, ett enkelt):
    1. Lag oppfølgeren «Av støv er du kommet» (manuset har jo vært klart i 30 år). Ikke spar på budsjettet!

    2. T-skjorter med Marco Polo-logoen.

    Svar på denne kommentaren

  21. Både min datter på 9 år hun på 13 år likte serien kjempegodt, å ho minste har sett begge de første episoden flere ganger, og gleder seg til siste episode:-) eg e nu imponer over nivået NRK hadde på denne serien, synd de ikke fortsatte i de baner utover på 80 talle. hva skjedde???

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Vidar L)

      Tildels var kanskje Blindpassasjer en perfect storm, i det at timingen var veldig riktig med Bing & Bringsværd, oppmerksomheten rundt Science Fiction og alt sammen. Men i tillegg kommer en viktig ting Sigurd Slembe (som var rekvisitør på serien) påpekte, nemlig at Stein Roger Bull som hadde regi var en sterk pådriver for at Blindpassasjer skulle lages og en hoveddrivkraft gjennom hele prosessen. Han hadde god standing i NRK og klarte å få ristet ut vilje og penger til å gjennomføre produksjonen. Uten drivende ildsjeler med tro på prosjektet og tålmodighet til å stå løpet ut klarer man nemlig ikke å få til minneverdige ting, ikke engang i store velsmurte maskiner som NRK.

  22. Hieronymus Bosch

    Jeg er født en høstdag i 1972, og var 6 år den gangen. Og jeg fikk se på Blindpassasjeren. Det preget meg voldsomt, og scener fra disse programmene brente seg fast i et ungt sinn, for jeg husker ennå bildet av stjerneskipet Marco Polo, som glir inn på TV-skjermen. Gjenstand for mangt et mareritt ble vesnene på planeten Rossum… Etter Pompel & Pilt er det disse programmene som har gjort sterkest inntrykk.

    Svar på denne kommentaren

  23. Vil gjerne takke NRKBeta og Hofseth for at de har fått brakt denne kulturskatten ut i lyset og fritt tilgjengelig! Helt fantastisk, håper dere får lagt ut flere skatter fra NRK sitt rikholdige arkiv. Kan legge til at jeg ikke har noen problemer med å betale NRK-lisens når pengene bla. går til nett-tv og dette!

    Svar på denne kommentaren

    • Ja få ut «Ta den ring» på DVD, pappa har ennå ikke tilgitt meg for at jeg lånte bort den VHS-tapen til noen som aldri leverte den tilbake 🙂

  24. Lars Ove Larsen

    Jeg må bare gi skryt til NRKbeta for å lage denne artikkelen, den er veldig bra.
    Det er veldig interressant å lese om hvordan denne serien ble laget.

    Jeg er en stor Sci-fi fan og har i mange år tenkt tilbake på noen bilder jeg har hatt i hodet om et skremmende romskip med død besetning, jeg skjønner nå fra hvilken serie dette kommer fra. Blindpassasjer serien må ha skremt meg tidlig i en alder av 9 år å satt sine permanente spor.

    Fortsett slik NRKbeta og jeg vil gladelig betale lisensen i all framtid, om denne serien også kan legges ut som nedlastbar media via torrent hadde det vært optimalt.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Lars Ove Larsen)

      Takk skal du ha, Lars Ove, sånne kommentarer varmer godt i novemberkvelder 🙂

      Vi sjekket med rettighetshaverne om vi også kunne legge den ut som torrent, men ikke alle ønsket det, så vi får slå oss til ro med en nett-TV-versjon.

  25. Watch Blindpassasjer free and legal online « The Nordic fantasy movie site

    […] had their one channel. A shorter rerun was shown in 1985, and in 2007 the DVD was released. Now a free webstream can be enjoyed, thanks to a very special team effort. This is the first time in NRK’s history that a drama […]

    Svar på denne kommentaren

  26. Se Blindpassasjer | Spektakulärt

    […] Blindpassasjer på NRK. nyheterblindpassasjer, nyheter ← Ny science fiction-sajt Andreas Karlsson: Ett 5,100072·108 km² Stort Zoo → /* */ […]

    Svar på denne kommentaren

  27. Lars-Erik Østerud

    Ikke glem seriene «Romsonden Zandra», «Romskipet Johannes Kepler» (har de to på kassett et sted) og hørepillet jeg ikke husker navnet på om en «teknomat» (menneskelig programmer slavearbeider) som jobbet på et romskip som søkte etter liv i universet (husker noen hva den het). Finnes noen av disse for salg eller nedlasting noe sted?

    Svar på denne kommentaren

  28. Riksnerdens hevn

    […] romodyssé». Her hjemme i Norge fant han også en tydelig inspirasjonskilde i professor Jon Bing. TV-serien Blindpassasjer gjorde uslettelig inntrykk, og gjennom sine foreldre ble han kjent med sin […]

    Svar på denne kommentaren

  29. Roger Arve Vigulf

    Blindpassasjer fra 1978 er fantastisk. Har sett den flere ganger og i januar 2008 var jeg så heldig å få pratet med Henny Moan om innspillingen. Vi var begge engasjert ved Blaafrost festivalen i Rognan.

    I 2008(samme år)i juli satt jeg med min familie og så den i en nedslitt, mørklagt leilighet i Nida-Litauen..Grøss!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Einar Næss Jensen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.