nrk.no

Si navnet, si Melange!

Kategorier: Forskning, Markedsføring & Søk

søk etter yr og vær fra Norge i Google 2004-idag - yr dukker opp ved lanseringen av yr.no i 2007 og stiger i løpet av et år til det firedobbelte av vær. Vær daler og mister sesongsvingningene.

Sort-hvitt foto fra gammel reklamefilm for Melange Margarin. Bilde av margarinpakke og teksten "Si navnet - Melange margarin"
stillbilde fra reklamefilm for Melange margarin

«Si navnet på den margarinen de ønsker. Si Melange.», sier hovedpersonen i denne reklamefilmen for margarin.

Dette er et av de eldste tricksene i reklameboka. Så vidt vi vet, har foreksempel ikke ansatte i The Coca Cola Company lov til å snakke om cola. De skal si Coke. Gode gammel-teknologier som fotokopi het jo ikke det i gamle dager, det het Xerox. Og de selv-fremkallende fotografiene: Det var en Polaroid. For ikke å snakke om Thermos.

Vi ser det også idag. Det heter ikke å søke etter noe på nett, det heter å google noe. Men i motsetning til Melange istedet for margarin, er det ikke produsenten som har gitt oss dette nye verbet, det har vi laget selv.

Vi kom til å tenke på dette da vi så hvordan nordmenns bruk av ordet «video» i søk har endret seg i forhold til bruken av «youtube» de siste fem årene:

Kurve som viser at søk etter "video" daler fra slutten av 2006, mens søk etter "youtube" øker. "youtube"-linjen krysser "video" i 3. kvartal 2007 og når nivået video lå på tidlig 2009.

Vi prater dere gjennom grafen;

Se først på den blå linjen. Frem til 3. kvartal 2005, er søk etter video (på tross av noen topper) relativt konstant. Så starter en vekst opp til en dobling av nivået sommeren 2006. Deretter daler den tilbake til sitt gamle nivå i løpet av 2007. Men de små spisse toppene er dovnere etter at nivået er tilbake igjen.

Så er det den røde. YouTube startet i 2005. I 2. kvartal 2006 dukker den røde linjen opp i Norge og vokser i løpet av ett år opp til det nivået «video» lå på. Høsten 2007 krysser søk etter «youtube» søk etter video og youtube-veksten fortsetter videre.

Vi ser at en andel av toppene «video» hadde tidligere nå har forflyttet seg til samtidige topper i «youtube». Det vil si at når folk har søkt ekstra mye etter videoer på spesifikke tider, så er det «youtube» som har fått mesteparten av denne ekstraoppmerksomheten, og ikke den brede termen «video».

HVA SKJEDDE EGENTLIG?
Vi kan anta at den veksten i søk etter «video» som begynner midt i 2005 sammenfaller med en økt oppmerksomhet rundt video på nett, dels fordi folks båndbredde i tiltagende grad tillater video, men kanskje særlig i forbindelse med økt tilbud; YouTube førte til en eksplosjon i tilgjengelig materiale.

Så kan vi kanskje anta at folk etterhvert erfarte at det var på YouTube de oftest fant det de var ute etter, og så erstattet de etterhvert ordet «video» med ordet «YouTube» for å øke kvaliteten på søketreffene.

OG SÅNN ER DET MED VÆRET OGSÅ…
Vi har sett at det samme har skjedd med søk etter ordene «vær» og «yr»:
søk etter yr og vær fra Norge i Google 2004-idag - yr dukker opp ved lanseringen av yr.no i 2007 og stiger i løpet av et år til det firedobbelte av vær. Vær daler og mister sesongsvingningene.

Sesongvariasjonene i søkingen etter «yr» samsvarer godt med trafikkvariasjonene vi opplever på nettstedet, og det at «yr» ikke søkes etter før kort etter at tjenesten yr.no lanseres sommeren 2007, tyder på at det er denne typen «yr» de mener. At sesongvariasjonene i søk etter «vær» avtar når «yr»-søk dukker opp, tyder også på at ordet «yr» tar over for «vær» i søk fordi det gir søkpublikummet høyere presisjon i treffene. Vi ser også her i enda tydeligere grad enn i YouTube / video-eksempelet at variasjonene og toppene vandrer opp i det nye, mer spesifikke uttrykket. Vi hører det også endel i dagligtale; folk som ikke sier «har du sjekket været»/»har du sjekket værvarselet», men «har du sjekket yr».

HVA SKAL VI BRUKE DENNE INNSIKTEN TIL
Vel, vi har registrert at det skjer endringer i hvordan folk bruker språk i søk – at velfungerende merkevarer erstatter generelle ord i nettsøk, at endringene skjer relativt raskt; de kan se ut til å fullbyrdes ganske langt ut i befolkningen i løpet av et år, men ut over det – det er der vi spiller ballen over til dere…

13 kommentarer

  1. Mitt store spørsmål er vel: hvorfor er ord som «yr», «youtube» og «facebook» blant de mest populære søkeordene? Har en stor del av Norges befolkning null kunnskap om det vi så fint kaller «adresselinjen»?

    I gamle dager benyttet man søkemotorer for å finne informasjon man ikke visste hvor fantes. I dag brukes Google som en slags portal for å besøke sider man kanskje er innom daglig. Merkelige merkelige folk…

    Svar på denne kommentaren

    • Jostein (svar til Andreas)

      Adresselinja er i dag (avhengig av nettleser) en kombinert adresselinje og søkeboks så det kan kanskje hende at en del av statistikken faktisk kommer fra adresselinjen?

    • Dagfinn (svar til Andreas)

      Tror ikke man skal undervurdere hvor vanskelig mange synes det er å bruke adresselinja. Den er da heller ikke så brukervennlig som den kunne vært. Har sett mange som passer seg godt for å «slette» den kryptiske koden «http://» når de skal skrive inn ei ny adresse… Da er det mye enklere å skrive inn et ord eller to i et tomt søkefelt på ei startside og trykke på søk. Det fungerer alltid og man slipper å forholde seg til http://, www og .no eller .com.

    • Fordi den raskeste måten å finne en youtube video på når jeg ikke allerede er på youtube er å klikke i browserens søkefelt og skrive «youtube cher lloyd» for eksempel.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Audun)

      Du har et godt poeng Audun.

      Og Chrome har akkurat fått en ny funksjon (eller jeg har oppdaget en funksjon som har vært der lenge, men ikke er markedsført): om jeg i adresse/søkefeltet skriver «nrkbeta.no banan», så søker jeg etter banan på nrkbeta. Og om søket er drevet av google, kommer jeg rett inn i nrkbetas søk og får treffene listet opp i NRKbetas søketreffside. Er det ikke google som står for søket, som f.eks. «aftenposten.no banan», så er det som om jeg hadde skrevet «banan site:aftenposten.no». og jeg får treffene listet opp i google. Nifty !

    • Jeg bruker alltid søkefeltet i nettleseren for å finne feks. filmer på youtube. Det går mye fortere å trykke i søkefelt, skrive «youtube abc» enn å gå inn på youtube.com for så å søke etter abc. På mange tjenester er google sitt søk bedre enn sidens egen løsning.

  2. – Og så har vi de som gikk i dass: Gravemaskin, alle merker, het «Brøyt» frem til ca 1980. Produsenten lå på Jæren, og var nesten enerådende i Norge

    Og hva var det tannkremen på 50-tallet het? Var det Stomatol eller Stormatol..? Jeg forsøkte å google + lete på norsk Wikipedia; INGEN relevante treff

    Noen som husker Alta Vista, forresten?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.