NRKbeta-leser Kris Skarbø twitrer:
og det har han jammen rett i!
Dating-nettstedet OkCupid legger innimellom ut analyser av dataene sine i bloggen OkTrends. Denne gangen har de tatt for seg gay sex VS straight sex og konkluderer der blant annet med:
First of all, gay sexuality is not a threat.
Gay people are not sexually interested in straights.The subtext to a lot of homophobic thinking is the idea that gays will try to get straight people into bed at the first opportunity, or that gays are looking to «convert» straights. Freud called this concept schwanzangst; the U.S. Army calls it Don’t Ask Don’t Tell.
We combed through over 4 million match searches, and found virtually no evidence of it:
Match Search Returns
only 0.6% of gay men have ever searched for straight matches.
only 0.1% of lesbians have ever searched for straight matches.
only 0.13% of straight people’s profile visitors are gay.Furthermore
In our dataset, there was not a single gay user, male or female, who primarily searched for straight people.
NRKbeta synes det er helt utrolig herlig når folk graver i statistikk og finner ting som kan hjelpe oss å forstå verden bedre.
Har dere flere gode eksempler på data-mining forskning basert på brukstall ?
Interessant, men dette er ikke et eksempel på «data-mining». I dette tilfellet var det helt ordinær forskning: De formulerte en hypotese («homofile er ute etter heterofile»), en indikator («homofile, dersom de var ute etter heterofile», ville søke etter heterofile på OKCupid») og deretter testet de hypotesen (og den failed miserably).
Data-mining er noe helt annet. Det er når du har et stort datasett og kjører en hel haug med statistiske tester på kryss og tvers for å finne et resultat som er statistisk signifikant eller i hvert fall interessant. Problemet med data-mining er tilfeldighet: Ettersom selv solide datakilder bare kan angi indikatorene sine med 95 % sannsynlighet, vil du ved å kjøre en haug med tester i gjennomsnitt finne et signifikant resultat i hver tjuende test. Det er ikke akkurat forskning; det er snarere villedende. Det er dessverre også veldig vanlig: når du har brukt et år på å samle inn data er det jo bittert hvis datamaterialet ikke stemte overens med den sjokkerende hypotesen du var så sikker på. Men hvis du kjører bare én til test med et litt annet utvalg, og én til, og én til…
Dere burde egentlig skrevet en artikkel om dette. 😉
Du har helt rett, Sigve. I stand accused of journalistisk slurv. Beklager, og takk for at du påpekte det. retter det nå. Har litt mange saker i røret akkurat nå, men en sak om data-mining bør vi få laget.
Det eneste måten man kan tolke dette på og si at resultatet høres riktig ut på, som jeg kommer på i farta, er om man virkelig antar at homofile er på jakt etter å konvertere heterofile, bare for å konvertere, noe jeg virkelig ikke håper folk tror.
Denne testen beviser vel ikke at de ikke er interesserte i heterofile, men heller det at man primært søker etter folk man faktisk har samme legning som.
Hvorfor? Vel hadde du prøvd deg på en fyr du visste ikke tente på ditt kjønn? Nei. Si nå at du ikke vet dette, som det er i virkelig verden(det kan være indikatorer eller at noen sier neo om det, men det er ikke alltid), da vil du muligens prøve deg på en som ikke tenner på ditt kjønn. Selv om du etter approachen så blir du ikke mindre intressert i å høre at han ikke er interesert i deg? men heller det at du gir opp og går til neste «bytte».
Søker jeg etter lesbiske jenter? Nei.
Kunne jeg vært interessert i ei lesbisk jente? ja
Ville jeg prøvd å konvertert vedkommende om det var mulig? trolig ja.
Kanskje det bare er jeg som tenker slik?
Kjærasten min var saman med ei jente før meg.
Men eg vil tru at dei som er litt nærare midten på likar same-kjønn-andre-kjønn-skalaen klassifiserer seg som bifile på slike dating-netsider.