nrk.no

Piggtråd i solnedgang – og løsningen

Kategorier: Design,DRM & Fildeling


Det er ikke lett å stoppe folkeviljen. På nettet prøver bransjen å bruke kryptering, rettsaker og overvåkning for å styre folk dit de vil. I den fysiske verden er piggtråd et av virkemidlene.

For noen uker siden postet jeg to bilder som jeg har brukt mye i mine presentasjoner. Utgangspunktet er et bilde fra en park i Oslo. Der folk tydelig velger å gå egne veier fremfor den faslagte stien.

I følge observante lesere prøvde Oslo kommune å plante nytt gress på den opptråkkede stien for to år siden. Det tok ikke lang tid før det var tråkket ned og folkets egen sti var tilbake.

melder Espen i kommentarfeltet at kommunen har hengt opp et sperrebånd for å få folk til å gå på asfalten. Og legger ved følgende bilde:

Jeg tror ikke det kommer til å hjelpe. Erfaring fra diverse steder jeg har bodd, tilsier at det eneste som kan hjelpe er piggtråd. Og om det virker estetisk litt brutalt kan naturens egen piggtråd eventuelt brukes: en hekk av berberis.

Det aller beste er likevel å lytte til publikum. Så lenge publikums ønsker ikke fører til fare, kompromittering av rikets sikkerhet eller andre store problemer. Og Oslo kommune har gjort nettopp dette et annet sted i samme park. Litt lenger oppe i Birkelunden finner du følgende hellelagte sti:

Og her må jeg innrømme at jeg ikke kjenner den nøyaktige historien, men min antagelse er at folk har begynt å gå over gresset. Så har noen tenkt at det å legge til rette for folk er bedre enn å sette opp piggtråd.

Det er mulig at disse hellene bryter med det opprinnelige estetiske ønsket i parken. Det er til og med mulig at det blir dyrere å klippe plenen fordi man må styre gressklipperne langs og over noen heller, der man tidligere kunne klippet hele plenen uten å tenke.

Likevel mener jeg at det å legge til rette er en mye bedre løsning enn å sette opp piggtråd. Og før du legger på kryptering, overvåkning og komplekse lover og regler, husk at dersom motivasjonen er høy nok vil folk klippe piggtråden og til og med tråkke ned tornebuskene.

Vi lever i en tid der publikum har en tendens til å vinne. Og det er veldig bra. Eller?

9 kommentarer

  1. carl christian

    Stort sett veldig enig i poengene dine Eirik. Men som enkelte har sagt før, bildet sier ingenting om hvor mange som går på den opprinnelige veien.
    I mange tilfeller trenger man en god gartner. Fra tid til annen må folk ledes og vises vei, fordi de ikke vet hva de vil, eller hvor de er på vei før noen hjelper dem til å forstå det.
    Skal ikke gå inn på noe dypere her nå, men helt kort: publikum vinner ikke alltid, og fra tid til annen er det slettes ikke bra om de skulle vunnet.
    Som eksempel vil jeg nevne Apple og Flickr, der jeg vet du har god kjennskap til produkt og utviklingen som absolutt er styrt med kyndig hånd.

    Svar på denne kommentaren

  2. Eirik Solheim (NRK)

    Carl Christian:
    Derfor er det viktig å få med seg den siste linken og spørsmålet: Eller?

    Jeg er mao heller ikke sikker på at publikums makt er det beste i alle sammenhenger. Publikum vet blant annet ofte ikke hva de vil ha.

    Den klassiske er jo fra Henry Ford: «om jeg hadde spurt folk ville de sagt at de ville ha en raskere hest».

    Svar på denne kommentaren

    • carl christian (svar til Eirik Solheim)

      ja, kommentaren var ment som et slags svar på dette «eller?»
      Referansen til Ford er jo legendarisk, helt klart et veldig godt eksempel på at man må våge å gå forran for å lede massene.

  3. Vidar Daatland

    «Det som er bra for kunden, er bra for oss»

    Et fint ordtak, finurlig nok mener eksempelvis bransjen at det som er bra for kunden – og dem, er å gjøre det lovlig kjøpte produktet mindre brukervennlig enn gratisversjonen.

    Sunn fornuft – Det er virkelig en sjelden superkraft.

    Svar på denne kommentaren

  4. Johan Kr. Olsen

    For meg er det alltid lite forunderlig med disse snarvegene; folk betaler gladelig 200-400 kr i måneden for å morsjonere, men den gratis morsjonen det gir å følge stier og veger, den gidder de ikke ta. For å få mest mulig morsjon går jeg derfor aldri slike snarveger.

    Svar på denne kommentaren

  5. Følgende tiltak burde vurderes:

    1. Fjerne den opprinnelige stien og asfalter/legge heller der hvor det er tilløp til naturlig sti i stedet. Den som planla parken før bygging kunne tydeligvis ikke forutse hvor folk ville gå, og parken må således følge vår tids trender innen veivalg.

    2. Asfaltere alle områder der det er tilløp til nye stier slik at folk får det som de vil, uten å fjerne fastlagte stier.

    Det er ikke mulig å gjøre alle fornøyde – så resultatet av dette eksperimentet kunne potensielt gjort om hele Birkelunden til en parkeringsplass.

    Folket har talt!

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg tror det ligger til oss mennesker at vi liker å ha noen rammer som vi kan forholde oss til, som f.eks. en vei, eller copyright for den saks skyld – men det betyr ikke at vi skal la oss begrense av det.

    Den tankegangen som ligger bak de som sperret av den opptråkkede stien, eller som ligger bak dele, ikke stjele-kampanjen som kjemper for copyright, hører egentlig hjemme på 50- og 60-tallet spør du meg.

    Nå er det 2010… På tide med litt mere moderne løsninger.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.