nrk.no

Barneprogram på radio taper lyttere

Kategorier: Forskning & Radio


Barn bruker fortsatt radio, men de lytter mindre og mindre til radioprogrammer som er laget spesielt for dem. Hvordan skal NRK forholde seg til en slik utvikling?

Både NRK P1, P4 og Radio Norge opplever nedgang i antall barn som hører på kanalens barneprogram. Eneste unntak er Popcorn på Radio Norge.

Fremtidens mediebrukere

Barn og unge er den gruppen som raskest endrer medievaner, og det er derfor ekstra interessant å følge med på hvordan de bruker medier. Ved å følge barnas medievaner, kan vi få en indikasjon på hvordan fremtidens mediebrukere vil bli.

I følge den årlige barneundersøkelsen fra TNS Gallup lytter hvert tredje barn under 12 år på radio daglig. Barnas radiovaner følger de voksnes. De lytter til FM radio, ofte om morgen og ettermiddag, på kjøkkenet eller i bilen, og 70 prosent svarer at det er de voksne som bestemmer hva de skal høre på. P4 er den kanalen flest barn lytter til daglig. Musikk og opplesninger er det mest populære innholdet.

Tilgjengelighet

Barn har stadig flere medier tilgjengelig hjemme. Disse styres ikke av et sendeskjema. 95 % av de spurte har tilgang til spill hjemme – enten det er PC-spill, tv-spill eller små håndholdte spill som Gameboy, Nintendo og DS. Rundt halvparten av barna spiller daglig. Halvparten er på nettet daglig. Og så godt som alle barn – 92 prosent – ser tv hver dag.

Digitaliseringen av bakkenettet har gitt norske barn tilgang til langt flere barnekanaler på tv nå enn før. Det er bare å trykke på fjernkontrollen, så finnes det barneinnhold på tv. Radioprogrammer for barn i FM-kanalene er imidlertid styrt av et sendeskjema. Jeg tror en av de viktigste forklaringene til at barneprogram på radio taper lyttere, skyldes manglende tilgjengelighet. Det passer ikke dagens barn å skru på radioen på et bestemt klokkeslett.

Andre plattformer enn FM

På internett kan barn høre barneinnhold på NRK Supers nettsider. DAB-kanalen NRK Super sender radioprogrammer for barn hele dagen. Bruken av tilbudet er foreløpig begrenset. Fire prosent av barna under 12 år svarer at de lytter til radio via DAB i løpet av en uke, og fem prosent har lyttet til radio via internett. Så lenge DAB-radioer har liten utbredelse i befolkningen, betyr det at sendinger via DAB ikke treffer bredt blant barna, selv om det er tilgjengelig hele dagen. I stedet lytter barna sammen med foreldrene sine på FM-sendinger. Kanskje kan det være en ide å lage familieradio?

Viktig å treffe

Endringene i barns mediebruk er noe av bakgrunnen for at NRK denne høsten vil spørre hvordan vi best kan lage radioinnhold for barn. Og på hvilke plattformer innholdet bør distribueres. Dette er viktige spørsmål å stille. Som allmennkringkaster har NRK i oppdrag å lage innhold som treffer publikum i de kanalene de til enhver tid bruker. For å utnytte lisenspengene best mulig, må vi derfor hele tiden følge med på hvordan folks medievaner endrer seg og om NRK treffer publikum med innholdet sitt – enten det er på tv, radio eller nett.

I en slik sammenheng er barn og unges medievaner spesielt interessante. Mye tyder på at fremtidens mediebrukere i mye mindre grad enn i dag vil styre hverdagen sin etter et sendeskjema.

Hør også Kurer på P2:
«Etterlyst. Unge radiolyttere». Bør allmennkringkastere fortsatt bruke store ressurser på et tilbud som færre og færre barn bruker?

17 kommentarer

    • Martin (svar til Henrik)

      Er så absolutt enig i det du sier. Radio er noe som driver og dør ut. Selv er jeg ikke en ivrig radiolytter når jeg bare hører på radio i bilen. Radioen kommer til å bli erstatta av streamingtjenester som Spotify og Wimp. Tror neppe NRK greier å få flere unge til å høre på radio.

      – Martin

    • nrv33b (svar til Henrik)

      Radioen er langt i fra død, og nettbaserte streamingtjensester kommer aldri til å kunne overta for radio, heller ikke når det kommer til musikk; det redaksjonelle arbeidet er for krevende. Elle sagt på en annen måte; noen foretrekker å være sin egen musikkredaktør, mens mange foretrekker at noen gjør redaktørjobben for dem (=radio).

  1. Hilde Thoresen

    Hei Henrik
    Radioen dør ikke, men barneprogrammene sliter. Det var mitt poeng.

    Undersøkelsen viser at barn fortsatt hører på radio (37 % daglig blant 3-14 år), men de lytter mindre og mindre til de programmene radiokanalene lager spesielt for dem.

    Svar på denne kommentaren

  2. til Henrik og Martin………………………nei, det er for enfoldig, Jeg gidder ikke allikevel.

    Jeg høre ikke på noe barne radio. Det er mange år siden mine barn var små. Men en sjelden gang dumper i blant jeg borti barneradio – pussig nok om lørdagene (?) – og syntes det er ille. Og av og til tvinger jeg meg til at følge utsendelsen til slutt. Ved en tilfeldighet overhørte jeg en dag hvor det viste seg at det var programlederskifte – fra den ene jenteunge til en anden – og det var etter samme lest, noe fornyelse kom programstill kom ikke.
    Hva enten du har barn sjøl eller ikke vil jeg oppfordre voksne mennesker til å følge noen av disse utsendelser. En og enhver kan jo bruke forskjellige «måle metoder»; men er du usikker så prøv med denne; Forestil deg at programlederen var et eventuell svigerdatter emne, og merk etter om denne inngyter tillit, troverdighet og en person som ikke skryter, en person som aldri stiller stiller seg sjøl i foran andre ho er i rom med, et menneske som ikke har ubalanse i proporsjonere.
    Nå, opp i røva med programlederne, det er barnene som har min medfølelse, med de referanser som adopteres samt aksepter de innpodes.Samtidig vi venter at de skal engang skal bli robuste mennesker som skal kunne maurere i en voksenverden.

    Svar på denne kommentaren

  3. setningen:

    «Det passer ikke dagens barn å skru på radioen på et bestemt klokkeslett.»

    står nok mere sentral for artikkelen, og i det fleste andre sammenhenger for dagens mennesker, enn artikkelforfatteren først forsto.

    Svar på denne kommentaren

    • Hilde Thoresen (svar til Marlin)

      Hei Marlin

      Takk for presiseringen. Det er sendeskjema og radio til et bestemt klokkeslett jeg vil problematisere.

      Radioen står sterkt i befolkningen. Også blant de unge. Når barn begynner å velge medier selv, viser det seg at over 300 000 tenåringer (12-19 år) hører på radio daglig. Før tenårene er det ofte foreldrene som styrer radioevanene til barna. NRK ønsker fortsatt å tilby et radioinnhold for barn, men vi lurer på hvordan dette tilbudet skal være i fremtiden. Kanskje skal det være noe både foreldre og barn har lyst til å høre på sammen?

    • Marlin (svar til Marlin)

      @ Hilde Thoresen . . . . . ja, du vil gjerne problematisere sendeskjema og radio til et bestemt klokkeslett ?

      Men det jeg ville peke på var dagens tillærte innstilling, på alle bauer og kanter: tilførte stimuli og tilfredsstillelse skal finne sted «her og nu» når det passer meg !
      Og vi må bare konstatere at denne holdning til livet, har barn ingen vansker med hurtig å tilegne seg,

      Jeg har lenge ment at det er sunt (og gunstig) at ankomme til bibliotek, for så at motta beskjed om at den du egentlig var kommet etter, i øyeblikket ikke er inn. Man kan da gjøre to ting, enten gå igjen med uforrettet sak, eller man kan ta seg en tur rundt i biblioteket (evt. med støtte fra personalet) om noe nytt (annet) som man ellers ikke hadde tenkt på.

      Jeg husker og forstår godt dengang et behov for at NRK radio utvidete fra én kanal til to. Men kunne dagens tilbud av uendelige mange radio- & tv kanaler (og internnett likegyldigheter) reverseres, ville det nok mange ting, om 30 år, se anderledes ut i samfunnet. (Nå ja, det vil det uansett – men nu tenkte jeg om imot selvsentrerthet).

      Jeg går definitivt i retningen Familie orientert radio/tv.
      Dette at vi hver i sær euforisk dyrker hver hvor eget lille univers – det være seg TV, radio, isolerte nettsteder/samfunn – og pleier vor enfoldighet, er det alminnelige i nesten alle sammenhenger. Og til og med, helt legitimt. Men det gjør det ikke mer ønskverdig for det.

      Så var der det med form og innhold. Jeg ser ikke tema, emne eller innhold som det springende punkt, men atmosfæren, redeligheten og edrueligheten, det presenteres i og som meget avgjørende.
      1.)Og om dette har betydning, er der to prinsipielle retninger å tenke på. Jeg kjenner folk som er særdeles dyktige på sine felt; men som dessverre ikke har appell ved fremførelse : ( fagfolk).
      2.)Samtidig som der finnes mennesker som fange tilhørerne, og det selv nesten uansett hva det taler om : (retorikeren) Og her hører NRK barneprogram sine fjollete og våset verter ikke hjemme.
      Men sjøl om det er lenger imellom dem, kunne det kanskje være et tiltrengt aktiv for NRK, å kunne lyse ut poster til personer som innehaver begge (1. & 2.) disse evner.

      I mitt hjem har barneradio aldri vært et middel til at de voksne skulle få seg moen friminutter. Eller at barna bare skulle ha et eller andet til å putte i hoved.
      vennlig hilden Marlin

  4. digger Sauen Shaun

    Familieradio? ja takk! Men da må det være kvalitet, slik at foreldrene ikke blir ‘gal’ av å høre på ‘barneinnholdet’; det går f.eks. fint an å produsere barnesanger slik at voksne også synes det er god musikk. Det samme gjelder forøvrig film, litteratur, hørespill og sikkert mye mer.

    Barn har vel nesten like stort spenn i forhold til hva de liker å høre på som voksne, så det kan kanskje bli utfordrende å komme med et konsept som når alle. På en annen side kan en blanding av mye forskjellig favne mange; man tåler å høre litt som man ikke er så begeistret for så lenge man synes det meste er bra. Og så er erfaringen min at barn fra ca 10-12 år og oppover gjerne hører på ‘ungdomsmusikk’ – og skyr unna ‘barnemusikk’. Så kanskje en familiesatsning bør myntes på familier med barn på 2-10 år?

    Jeg kjøper DAB-radio når NRK Familie er på luften 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Hilde Thoresen (svar til digger Sauen Shaun)

      Hei «digger av Sauen Shaun»!

      Takk for konstruktiv tilbakemelding. Du er nok inne på mye av det som vil bli diskutert internt i NRK i tiden fremover. Hva er god radio for barn, som også de voksne har lyst til å høre på?

      Forøvrig kan jeg legge til at Barnetimen på P1 er det største barneprogrammet på radio. 15 pst av alle barn mellom 3 og 11 år hører på Barnetimen i løpet av en uke. «Barnas beste» på P4 og «Popcorn» på Radio Norge har 7 pst ukentlig dekning.

  5. Ser det er mye som allerede er sagt i andres kommentarer på dette, jeg trur og at fastsatte tider for program kan begrense antall lyttere, DAB og web radio er muligens det som kan gjøre at lyttertallene øker igjen, men disse har og da et mye bredere konkurranse spekter både i form av flere radiokanaler, men også iforhold til at har du internett så er det ofte mer spennende med noe som og har bilder enn bare lyd.

    For øvrig:
    «Gameboy, Nintendo og DS» ?? Nintendo er produsenten av Gameboy og DS 😉 hva med å putte inn en feks. PSP istedenfor Nintendo for da å bare liste opp håndholdte spill?

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det NRK sender for barneprogram.
    De fleste slike «barneprogram» er mer en pop/rockekonsert og er slett ikke beregnet på barn.
    Det er visst om å gjøre å skrike og rope mest mulig gjennom hele programmet, fordi programlederne på et merkelig vis tror at slikt er kult.
    Mine barn har fo lengst sluttet å høre på disse «barneprogrammene» fordi de er lut lei møkkamusikken og all denne kule ropingen.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg vil være litt vanskelig og problematisere noen av de implisitte påstandene her:

    1: «Ved å følge barnas medievaner, kan vi få en indikasjon på hvordan fremtidens mediebrukere vil bli.». Joda, men dette er en litt kilen problemstilling, særlig sett i forhold til at deres mediebruk endrer seg så fort. Og ikke bare pga. et omskiftelig samfunn (jeg hørte lite på Wimp på åttitallet 🙂 men også på grunn av deres egen utvikling (Jeg hører mye på radio når jeg er alene i bilen. Det var jeg veldig sjelden før jeg ble 18 :-). Så dere har tatt for dere et veldig vanskelig problemområde når dere skal prøve å si noe om fremtidens mediebrukere.

    2: «I følge den årlige barneundersøkelsen fra TNS Gallup lytter hvert tredje barn under 12 år på radio daglig.». Lytter de, eller hører de? For at jeg skal påstå at jeg lytter til noe, så mener jeg at jeg skal konsentrere meg nok til at jeg skal kunne gjenfortelle noe av det i etterkant (eller lignende, jeg ser problemet i å gjenfortelle en sonate av Beethoven :-). Jeg vil tro at barn/unges mediebruk er mye preget at parallellitet («Klart jeg kan se på TV, spille WoW og være på Facebook samtidig som jeg gjør lekser, fatter»), og at man derfor hører svørt mye, men at mye er hva vi gamlinger ville oppfatte som bakgrunnsstøy. Og da tar radio langt mer en rolle som oppmersomhetsgenerator/hitmaker enn NRKs klassiske folkeopplyser for barn/ungdom. Det er litt tyngre å konsumere diskusjoner om tyrkisk film på sekstitallet enn å høre på Lady Gagas siste. (slik sett bør jo Tono-avgiften på sikt kanskje gå den andre veien, selskapene bør betale for å få oppmerksomhet om sine artister, men den diskusjonen blir litt for lang å ta her.

    Og da er vi nede på 10.000-kroners spørsmålet: Hvordan best lage radioinnhold for barn. Hvilket er et rimelig unyansert spørsmål: Ingen 14-åringer vil bli sett lyttende til Kaptein Sabeltann, og de fleste treåringer holder seg for ørene hvis Black Sheep spiller. Og sendeskjema er nok et nøkkelord her.

    Kort konstruktivt forslag: Anta en fusjon mellom radio classic og internettradio. Prøv å få til et ferdigdefinert grensesnitt som kan pakkes inn sammen med nye radioer med enkel config, og tilgang til NRKs rikholdige arkiv. Som oppdateres ofte.

    Lykke til.

    Fark (eks-ansatt)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.