nrk.no

Nytt utlånssystem på biblioteket

Kategori: Kommentar

utskriften

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Sist NRKbeta snakket pent om biblioteket, skrev Låner:

Synes bibliotekene i Norge generelt er flinke til å ta i bruk ny teknologi og tenke nytt i forhold til de muligheter teknologien gir.

Vel. Det kan vi bare si oss enige i. Og nå har de altså gjort det igjen:

Selvbetjent utlån

Det er blitt installert såkalte RFID-brikker i Deicmanske biblioteks bøker. Bak i boken, der det i gamle dager var en papirlomme for et utlånkort, er det nå et klistremerke som skjuler en liten RFID-brikke (med orange ring rundt).

Denne muliggjør selvbetjeningsterminalene som nå er kommet til vårt lokale bibliotek. NRKbeta har testet systemet. Og som med så mye annet teknisk – skal man finne ut hvordan noe virker, spør en ti-åring. Så her blir altså systemet testet av Otto (10):

Først må det gamle lånekortet byttes i et av den nye typen med PIN-kode:
gammelt og nytt kort
Da vi var der, var det endel kø på grunn av dette.

Terminalen gir deg fire valg og to språkalternativer:
selvbetjeningsterminal

Etter å ha valgt utlån, dukker det opp en liten utfordring:
trekk lånekortet
Det står trekk lånekortet, men på første forsøk skjer det ikke noe. Kortleseren vil nemlig lese strekkoden på kortet og ikke magnetstripen.

magnetstripen opp
Men når man snur kortet med magnetstripen opp funker det. Dette er mildt sagt litt uvant både for NRKbeta og tiåringer.

Så taster man PIN-koden og får beskjed om å legge materialet på platen:
legg på platen

Og nå kommer det magiske:
bøker legges på platen

Terminalen klarer nemlig å lese flere RFID-brikker samtidig, så dermed er det ikke som i gamle dager med èn bok av gangen,
hele bokbunken
her er det bare å lesse opp hele bunken samtidig.

Da gjenstår det kun å
sjekklisten
sjekke at alle bøkene er registrert og trykke Kvittering på papir eller Avslutt.

kvittering
kvitteringsutskrift
utskriften
Tiåringen foretrekker å ha en liste hengende på kjøleskapet, så han kan huske hvilke bøker som skal leveres når. Det går an å sjekke lånestatus på nett eller terminalene også, men kjøleskapsdøren er nå engang Hjemmets Informasjonssentral en liten stund til.

Dommen

Fordelene
Vi snakket raskt med en fra personalet i filialen, som sa at de viktigste fordelene slik hun så det, var at de nå hadde tyveriskranker, slik at folk ikke lenger ubemerket kan gå ut med store verdier i bag’en og at det ga dem som jobbet der bedre tid til nyttigere oppgaver enn å holde bøker under scannere. Og at det sannsynligvis vil være mindre kø, så snart folk har fått nye lånekort.

Ut over dette, må vi si at det som imponerte oss mest, var at man kunne legge en hel stabel med bøker på platen samtidig.

Ulempene
Det er nok endel av dem som ikke tør skru av mobiltelefonen fordi de ikke husker hvordan den slås på igjen som vil synes dette er vanskelig i starten. På Majorstuen filial sto 5-6 eldre i kø for å få nye kort og koder, og ihvertfall en av dem sa noe i retning av Kunne dere ikke beholdt det gamle systemet, det virket da helt fint? NRKbeta tror dette vil gå over, for det var forbausende enkelt.

Det som kan være mer problematisk, er personvernet: Hver av biblioteksbøkene jeg går rundt med i bag’en inneholder en potensiell sporingsenhet. I utgangspunktet skal den ikke være lesbar mer enn noe slikt som 30 cm unna med en vanlig antenne. Den innholder heller ikke personlig informasjon om låneren, så man må eventuelt bryte seg inn hos Deichmann for å kunne få vite at det er akkurat ham som går rundt med boken. Men det at man ikke tenker på boken som en sporbar gjenstand kan utnyttes av folk med større (og dyrere) spesialantenner som øker rekkevidden opp i flere titalls meter. Og man kan også se for seg at mer ondsinnede regimer enn dagens Norge kan bruke tilsvarende systemer til å holde rede på hvem som leser hva.

Det finnes også mer foruroligende ting som kan gjøres med tilsvarende brikker i foreksempel pass og adgangskort.

For tiåringen oppveier uansett fordelene ulempene enn så lenge og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

38 kommentarer

  1. Dette var GENIALT! Da er det bare å vente på at resten av Norge får dette implementert.

    Det er da ikke noe problem dersom man ikke er bruker slikt så ofte(les: eldre som har vokst opp uten og heller ikke tatt i bruk datamaskiner). Det er jo ikke slik at biblioteket blir ubemannet av den grunn, du får alltids hjelp hvis du spør. I tillegg så er antageligvis de som står i kø bak veldig behjelpelig;)

    Svar på denne kommentaren

    • Jørn Odberg (svar til Rolf)

      Ja, absolutt! Problemet er nok å få bevilget penger til slike investeringer. Men man må se på det nettopp som det – en investering. På den måten kan man frigjøre ressurser i skranken, og personalet kan bedre hjelpe hver enkelt låner som ønsker det.

      Og nei, biblioteket blir ikke ubemannet av den grunn. Kanskje det blir enda enklere å få hjelp – da personalet slipper å håndtere hvert eneste utlån manuelt. 🙂

    • Gerd Nilsen (svar til Rolf)

      Resten av landet har sannsynligvis hatt det lenge. Kan ikke lenger huske når f.eks. Tromsø fikk det. Mange år siden i all fall.

    • Jørn Odberg (svar til Gerd Nilsen)

      Du har rett i at Tromsø fikk utlånsautomater for lenge siden, Gerd. 🙂 De har blitt bygget om i løpet av perioden, og det er vel 1-1,5 år siden de tok i bruk radiobrikker på automatene samt berøringsfølsom skjerm.

      Og det er også mange andre biblioteker som har en eller annen form for selvbetjent utlån tilgjengelig for publikum.

  2. Mette Digerud

    Til nå har vi nesten kun fått positive tilbakemeldinger på utlånsautomatene. Det er klart en tilvending for brukerne, men automatene er svært enkle i bruk. ALLE -enten de er vokst opp med datamaskiner eller ikke – vil få den hjelpen de trenger av bibliotekets personale.

    Svært mange er vant til å bruke selvbetjeningsautomater i andre sammenhenger og vil foretrekke dette når de har valget. Ofte går det raskere, anonymiteten er bedre ivaretatt og man unngår gjerne å stå i lang kø for å få utført det man skal. Det siste er et poeng i rushtiden på biblioteket på Majorstuen 🙂

    Mette Digerud, fungerende leder
    Deichmanske bibliotek, Majorstuen filial

    Svar på denne kommentaren

  3. «Og man kan også se for seg at mer ondsinnede regimer enn dagens Norge kan bruke tilsvarende systemer til å holde rede på hvem som leser hva»

    Man er ikke avhengig av radiobrikker for å holde rede på hvem som leser hva. Dette visste alltid de ansatte ved biblioteker før i tiden. Med utlånsautomater er det enklere å låne bøker man evnt ikke ønsker at noen skal vite at man låner. (Ettersom man betjener seg selv, uten å måtte besøke en person i en skranke).

    Hittentil har både Majorstua og Gamle Oslo slike automater. Musikk-avdelingen på hovedbiblioteket Deichman fikk de nettopp installert, og både Bøler og Lambertseter er rett rundt hjørnet…

    Forøvrig har følgende biblioteker også liknende utlånsautomater med radiobrikker:
    Bergen Bibliotek, samt 4 av dens filialer
    Askøy Bibliotek
    Moss Bibliotek
    Hamar Bibliotek
    I tillegg til mange flere. Noen har radiobrikker, noen har automater som kun leser strekkoder, og noen har automater som håndterer begge deler (såkalt hybrid) frem til radiobrikker er implementert i hele sin samling.

    Veldig fint at NRKBeta kommer med slike nyheter! =)

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Jørn Odberg)

      Vi siktet mest til at flere enn biblioteket kan holde rede på dette, med en god nok antenne.

      Men det å kunne låne uten å vise fjeset er selvfølgelig et personvernargument som veier andre veien.

      Takk for utfyllende info 🙂

    • Jørn Odberg (svar til Anders Hofseth)

      Sant nok. Men det ligger ingen informasjon om lånenummer eller navn på låner i selve boken. Den eneste informasjonen som ligger i en RFID-brikke er bokens strekkode og alarm-informasjon. Så med en kraftig antenne kan man kanskje finne ut at det finnes en radiobrikke med «følgende siffer» et sted i nærheten. Men ingen info om hvilken bok, eller hvilken låner, utover dette. 🙂

    • Så lenge dette systemet kun dekker biblioteksbøker er det nok litt paranoid å mase om personvern og sånn, informasjonen ligger jo hos biblioteket uansett. Det som blir mer skummelt er hvis ALLE bøker som importeres og selges blir utstyrt med RFID (formodentlig for å gjøre jobben lettere for bokhandlerne). Da blir det lett for utenforstående å sjekke hvilke bøker du har lest, selv om du har importert den fra utlandet for å omgås forbud som et eventuelt ondsinnet regime har nedlagt mot boken.

      Dette ligger nok litt fram i tid, men det er et fullt tenkelig scenario.

    • Alexander (svar til a-jay)

      ISBN o.l. er der i dag for det – og det er klart det vil komme som RFID. Kun et spørsmål om tid.

      Når det er sagt så er det nok noe vanskeligere å finne ut om du faktisk leste boken og om den faktisk er i din besittelse. Da har vi mye bedre løsninger for lesehestovervåking som Kindle og iPad.

      Og det igjen kan gi oss nye spennende tjenester som «Google Bookalytics» 🙂

  4. Jarle Hammen Knudsen

    På Kristiansand Folkebibliotek har vi hatt selvbetjening på utlån i flere år. Det er klistret en strekkode på baksiden av bøkene som leses optisk. Altså bedre i forhold til at boka ikke blir en sporingsenhet. Men vi har jo busskort med RFID i lomma, så det betyr ikke så mye.

    Selvbetjent innlevering har de ikke klart å få til.

    Svar på denne kommentaren

    • Ja, mange begynte tidlig (altså før radiobrikker ble «vanlig» på biblioteker), og har derfor utlånsautomater som benytter strekkodene. Fordelen (sett fra bibliotekets ståsted) er at med radiobrikke har man også alarm-mulighet dersom noen forsøker å ta med en bok som ikke er markert som utlånt.

      Det finnes også bibliotek som håndterer selvbetjent innlevering. Enkelte benytter da samme automater som ved utlån (noe også Deichman vil begynne med om ikke lenge). Og enkelte har helt egne maskiner med rullebånd som tar imot innleveringer (feks Drammen, Trondheim og Tromsø).

  5. I Asker har vi også hatt selvbetjent utlån i lang tid, men her er det også optisk. Det er tyverisikring på bøkene også. Vi har også selvbetjent innlevering 24 timer i døgnet. Fungerer utmerket.

    Svar på denne kommentaren

  6. Vil forøvrig også presisere at man kan motta utlåns-kvittering eller status-kvittering pr epost, som et alternativ til å få det på papir. Dette fungerte nok dessverre ikke mens NRKBeta var på besøk, men ble aktivert i går ettermiddag på Majorstua.

    Som enkelte kanskje nå har skjønt, jobber jeg for leverandøren av disse automatene. Og det er jeg som har satt opp automatene på Majorstua. 😉 Så det er ikke spekulasjoner eller rykter jeg kommer med. =)

    Svar på denne kommentaren

    • Jørn Odberg (svar til Dillemikk)

      Både ja og nei. Vi har solgt utlånsautomater en stund allerede, men Deichmanske har såklart hatt mange ønsker til funksjonalitet og utforming av automatene sine. Så man kan godt si at de har vært med på utviklingen. 🙂

      Tja. Jeg tør ikke svare på om RFID-lånekort blir noen realitet i fremtiden eller ikke. Jeg ser absolutt fordelene. Men det finnes også utfordringer (da kan man se til spørsmålene om personvern som folk stilte lengre opp her). Hvem vet hva fremtiden bringer. 🙂

  7. Henrik Arnestad Salthe

    Stavanger Bibliotek har da hatt et slikt system lenge, og de har både selvbetjent utlån og innlevering. Deres system er strekkodebasert, men jeg tror også det har tyverisikring vha. elektromagnet, slik at alarmen går hvis folk stikker av med bøker de ikke har lånt.

    Svar på denne kommentaren

  8. Dette har vært i Trondheim lenge, et strekkodebasert automatisert system for utlån av bøker. Nå fikk de nylig et automatisert system for innlevering også.

    Ser også at flere andre byer har hatt det samme ut fra innleggene over.

    Men dette er vel typisk Osloinger, de antar at hvis det ikke finnes i Oslo så finnes det vel ikke.

    Svar på denne kommentaren

    • Jørn Odberg (svar til a-jay)

      Du, som mange andre, har rett i at mange biblioteker allerede har hatt utlånsautomater tilgjengelig i lang tid for sine lånere.

      Nyheten her går vel litt på bruken av radiobrikker (som ikke har vært SÅ lenge, selv om det begynner å bli noen år siden første bibliotek tok i bruk dette også), samt i det å faktisk informere folk om hva som finnes. Det er ikke alle som har besøkt et bibliotek i løpet av de siste 10 årene, så jeg synes det er bra at NRKBeta skriver slike artikler. 🙂 Så får det bli opp til hver enkelt hvorvidt de synes det er interessant, eller «gammelt nytt».

    • Jørn Odberg (svar til Øyvind Svaleng)

      Kan hende du har rett. Det bør være et kort ord som alle skjønner. Noen som har et forslag til et bedre ord enn «Status»?

      Funksjonen gjør at man enkelt kan se, rett og slett, status for sitt eget lånenummer. For eksempel hvilke bøker man har hjemme for tiden, og når disse skal leveres. Hvilke bøker man har reservert, og venter på. Og hvilke bøker man har reservert, som ligger klare til avhenting på biblioteket (og da med reserveringsnummeret, slik at man selv kan ta med boken hjem fra reserveringshyllen).

      Noen forslag?

  9. Vi hadde selvbetjent utlån ved bruk av RFID ved biblioteket til University of Glasgow i 1999. Riktignok med kun én bok av gangen. Hadde ikke boken status som utlånt i systemet så gikk alarmen om du tok den med deg mot utgangen.

    Svar på denne kommentaren

  10. Vi er midt oppi denne prosessen på Time bibliotek òg, no driv vi og konverterer samlinga frå strekkode til RFID. Informasjonen du kan lesa ut frå brikken utan tilgang til bibliotekbasen er kommunenummer, at boka høyrer til i Noreg og ein strekkode som ikkje er basert på ISBN. Går ein rundt med ein RFID-lesar er det ikkje mogleg å finne ut kven som har lånt kva.

    Vi gleder oss veldig til vi er i hamn og kan starte med automatisert utlån og innlevering, det kjem til å bli eit kjempeframsteg både for lånarane og oss tilsette!

    Svar på denne kommentaren

  11. Magnus Andersen

    All ære til Deicmanske og andre biblioteker som klarer å fornye seg på denne måten, men det enkleste (og mest demokratiske; ikke alle bor vegg i vegg med Deicmanske) ville vel vært om bibliotekene fikk låne ut bøker (under innkjøpsordningen) i elektronisk format, via nettet.
    Men når man ser hvor bakstrebersk norske forlag er i forhold til e-bøker generelt, er vel dette fullstendig utenkelig.

    Svar på denne kommentaren

  12. Marte Salvesen

    Jeg jobber i Deichman, på Røa, og jeg vil si at det mest positive for oss, og for lånerne, er at vi får bedre tid til de som besøker biblioteket. Og vi får bedre tid til å utøve yrket vårt, for det er jo faktisk ikke sånn at vi lærer å scanne strekkoder på høyskolen.

    I tillegg synes jeg at det har vært utrolig lite problemer. Både med de tekniske løsningene, men også med opplæring av lånerne. Det viktigste er jo at vi gir alle den hjelpen de trenger, om det så er en eller hundre ganger.

    Svar på denne kommentaren

  13. Tone Smith- Meyer

    Hei, ser ut som en fin løsning. Er den også testet for eksisterende anbefalte retningslinjer for universell utforming? Er funksjonskonsulent eller annen brukertesting benyttet ved utforming, anskaffelse og instalering?

    Svar på denne kommentaren

  14. Ellen Aabakken

    Jeg er prosjektleder for selvbetjningsprosjektet på Deichman.
    Veldig morsomt at NRKbeta skriver om innføring av selvbetjeningsautomatene vi har innført på Deichman og veldig interessant med alle kommentarene som har kommet! Deichman hadde allerede i 2001 et forsøk med innføring av RFID som ble brukt ved utlån og som alarmsystem. Vi har deretter jobbet i mange år med å forberede neste skritt. Når vi nå innfører RFID som informasjonsbærer, avdeling for avdeling og samtidig innførere selvbetjening er det med et system som er godt etablert og som er basert på en nasjonal standard. Som mange har nevnt er det mange bibliotek som har selvbetjening, også med RFID. Vi har innhentet informasjon både hos bibliotek her i landet og i andre land, og som leverandøren nevnte har vi benyttet anledningen til å legge inn mange ønsker og føringer for funksjonalitet. Det har vært særlig viktig for oss at automatene skulle være enkle i bruk og tilpasset universell utforming.
    Vår egen funksjonskonsulent har hjulpet oss i hele prosessen og vi vil også jobbe med ytterligere tilpassninger for å få dette enda bedre!

    Hittil har vi innført selvbetjening på Gamle Oslo, Røa og Majorstuen. Musikkavdelingen og Bøler kommer i løpet av de neste ukene og nye Lambertseter filial vil åpne som selvbetjent i oktober. Vi holder på med finjustering og vi skal også få noen flere komponenter på plass, så vi er ikke helt i mål ennå.

    Spørsmålet om personvern er godt besvart allerede og slik vi ser det er det godt i varetatt. Jeg vil tilslutt legge til at de aller fleste tilbakemeldingene fra brukerne har vært positive og det er det aller viktigste for oss!

    Svar på denne kommentaren

  15. Børge A. Roum

    Det er selvbetjening på Drammensbiblioteket og, uten den problematiske RFID-brikka. Riktig nok må man der ta en og en bok, men jeg ser ikke noe stort problem med det. Det er like enkelt.

    Svar på denne kommentaren

  16. Ellen Aabakken

    Jeg kan ikke se at RFID-brikken er problematisk. Det er store fordeler i forhold til å bruke strekkode som informasjonsbærer i automat. Det er allerede nevnt at man kan låne ut flere enheter samtidig og at selve lesing av radiobrikken er ekstremt raskt og enkelt. Du kan legge boka hvilen vei du vil på lesefeltet. Det aller viktigste er at man kan merke kombidokumenter med hver sin RFID-brikke og dermed ha kontroll med at alle enheter blir levert tilbake.

    Svar på denne kommentaren

  17. RFID « Helenes hengekøye

    […] mandag 9. august 2010 av Torunn Helene Fredriksen NRK Beta har testet Deichmans utlånssystem med RFID og er ganske inponerte. Les om når Otto (10) låner bøker bunkevis av gangen. […]

    Svar på denne kommentaren

  18. Kjetil Endresen

    Jeff Jarvis hadde for litt siden en fin en om akkurat dette, her om RFID-merking paa bukser:

    buzzmachine.com/2010/07/23/privacy-wingnuts/

    «Yeah, and then what? So they find out that I bought 33/34 jeans. And with that precious personal data they will do what? Blackmail me because I’m no longer the svelte 32 I once was? Sell me illegal diet aids? Sell me ice cream? Target advertising for medium jockeys to me? Subject me to public ridicule as a pencil-necked geek?»

    😀

    Svar på denne kommentaren

  19. Truls Drageset Dydland

    Dette har Stavanger Bibliotek hatt siden før jeg fikk mitt første lånekort en gang på barneskolen. Eneste forskjellen er vel det at en kan låne flere bøker på en gang, men døgnåpen innlevering av bøker inn gjennom en luke utenfor, som leser strekkoden, og lånestasjoner inne. De har også et bra system for lån av datamaskin, som er gratis.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Øyvind Svaleng Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.