Her på NRKbeta har man stilt spørsmålet: Fungerer cover flow. SVT Play ble brukt som eksempel. Og etter 48 timer diskusjon kom man stolt til konklusjonen, cover flow funker ikke. Det er bare et problem – analysen er feil. Svaret er muligens rett, men analysen er feil.
Hvem er så jeg, som våger komme med denne bombastiske påstand og heve meg over NRKbetas brukeres samlede ekspertise? Jeg er Are Nundal, har jobbet med nett i NRK lenge, de siste fire årene har jeg jobbet i SVT og vært med på hele reisen vi har gjort med SVT Play. Tillat meg først å skryte litt: SVT Play har blitt umåtelig vellykket. Vi har fått et stort antall priser, senest Design S, som er Sveriges største designpris. Alle andre webTV-aktører i Sverige har kopiert Play-navnet og langt på vei også design og funksjonalitet. Tre av fire svensker kjenner til SVT Play i siste undersøkelse. Og SVT Play har størst bruk av alle europeiske kringkasteres webTV’er, når man korrigerer for befolkning.
Så hva er det jeg mener er feil med konklusjonen på NRKbeta?
For det første: Cover flow er diskutert som om det er den viktigste ingangen til en webTV. Det er det ikke, selv om cover flow er det viktigste elementet på førstesiden, den man kommer til om man skriver for eksempel http://svtplay.se/. Vi gjorde under arbeidet med SVT Play en grundig analyse av hvordan vi ville brukerne skulle komme inn i SVT Play gjennom ulike innganger.
Den viktigste inngangen er der hvert program ligger, for eksempel I Zlatans fotspår. Der begynner siste avsnitt å rulle i gang og det er meget enkelt å finne tidligere episoder, klipp, ekstramateriale og så videre. Det er den desidert viktigste inngangen til SVT Play. Dit lenker vi plugger, bannere og andre måter å vise innholdet på svt.se og andre eksterne steder, for eksempel Facebook. Dette er den vikigste inngangen til SVT Play og flest brukere kommer inn denne veien.
Den nest viktigste inngangen er til enkeltklipp, for eksempel dette Det Kungliga Bröllopet – Prins Daniels Tal – rett inn i klippet og med andre relevante klipp lett tilgjengelig ved siden av. Dette klippet er sett over en million ganger på SVT Play. Det er lett å drive trafikk til klippsidene på samme måte som til programmene. Ganske mange kommer inn i inholdet denne veien.
Først etter disse to inngangene til SVT Play kommer forsiden – både i viktighet og i antall. Da vet vi at brukerne kanske kommer for første gang og at de normalt ikke kommer så veldig ofte og ikke helt har lært seg navigasjonen. Det er ikke de faste SVT Play-brukerne som kommer denne veien. Da er det viktig å vise brukerne at her er det beste kvalitet som gjelder, det er programmer de kjenner og kanskje har sett på TV i det siste, at det er et stort utvalg av programmer og at det oser av SVT. Vi vil at brukerne skal tenke «Du så fint, her er det mange kjente programmer, da finner jeg sikkert det programmet jeg har lyst til å se også», eller «Det der så spennende ut, det vil jeg se». Det brukeren ikke visste at hun eller han ville se. Dessuten skal brukeren føle at det er lett å finne fram. Det er viktig at brukerne ikke snur i døra. Da fungerer cover flow aldeles utmerket. Og i vår design ligger navigering via Program A-Ö, Kategorier og Søk lett synlig og tilgjengelig når brukerne skal begynne å lete. Cover flow er helt riktig, brukt på rette måten som et element i en helhetsdesign.
Den andre feilen som gjøres i NRKbetas analyse, er at de spør feil brukere, sine egne. Ikke et vondt ord om kompetansen der i gården. Snarere, den er aldeles for høy. SVT Play, og for den del NRKs webTV retter seg ikke til et smalt og kompetent publikum, snarere til ett bredt publikum med stor spredning i alder og datakompetanse. Alt fra Olga fra Tolga til Mia fra Majorstuen. Vi vet nå at SVT Play brukes av en bred brukergruppe hvor både helt unge og eldre er forbløffende godt representert. NRKbetas brukere – som de fleste av oss andre – mener og synser ut fra egen erfaring og egne preferanser. Derfor gjorde vi, da vi utviklet SVT Play, brukertester med et nøye utvalg brukere som representerer bredden i brukermassen. Testene ble gjort med rimelig bra prototyper og eksempler på aktuelt inhold. Og resultatet var at reaksjonene på hvordan førstesiden skulle fungere var veldig positive, ikke minst hvordan den fungerte sammen med programsidene og klippsidene. Og vi hadde et godt grunnlag for å velge og gjøre de justeringer som behøvdes.
Det er en stor jobb å utvikle brukergrensesnitt, interaksjonsdesign og grafisk design for en så stor tjeneste som det NRK nå skal gjøre med sin webTV. Og selv om viktige bidrag og innspill bør og må komme fra kontakt med brukerne, kreves det en helhetsanalyse som må være større. Jeg sier ikke at svaret dere har kommet fram til nødvendigvis er feil. Kanskje er det riktig at cover flow ikke er det rette for NRKs webTV nå. Men jeg holder fast på at analysen bak ikke holder mål.
Uten å gå få dypt inn i spørsmålet om coverflow, for det gjorde jeg forrige gang, så kan vi plukke ditt argument med at NRKbeta gjør analysefeil. Du sier NRK spør feil brukere, da de ifølge ditt ressonement «kan for mye».
Men Numdal, som en av SVTs egne utviklere av nett-tv, er vel neppe du den rette til å si at coverflow er uklanderlig som førstesidemodul? Du «kan» i dette tilfellet for mye om hvordan dere ønsker at den skal fungere, fremfor hvordan vanlige brukere faktisk bruker den.
Du kommer ikke med noen tall eller fakta som bevitner at dine brukere faktisk bruker coverflow, du kommer kun med idéen om hvordan dere håper at folk bruker det. Selve ideen og misjonen med modulen er uklanderlig, men det er vel litt mye effekt fremfor funksjon?
For å tilføye en ting til: iTunes Store sin førstesidemodul med fire fremhevede album som rullerer er faktisk en bedre og ryddigere presentasjon.
Man kan altså ta en titt på Apple, som var de som for alvor innførte coverflow.
En meget god og interessant post! Det eneste jeg er uenig i – og her tillater jeg meg å være like bombastisk 😉 – er at premisset og konklusjonen din i mine øyne er feil. Poenget, slik jeg leser det i alle dine gode argumenter og innsikter, må vel være at spørsmålet rett og slett er galt stilt?
Diskusjonens utgangspunkt var jo nettopp spørsmålet om hvorvidt coverflow var en god løsning for navigasjon i innhold – noe jeg fremdeles (rett nok uten empiri til å backe det opp) fortsatt mener det ikke er. Jeg tror ikke mange av de som deltok i debatten nødvendigvis mente at dette var den eneste måten man skulle kunne finne klipp på NRKs nett-TV. Jeg skal likevel gi deg helt rett i at når diskusjonen hadde det som utgangspunkt, ble den fort så sentrert rundt coverflow eller ei, at det fort kunne virke slik. Men flere peker for eksempel på viktigheten av et godt søk.
Jeg står fast ved at jeg syns coverflow ikke er noen god interaksjonsløsning, og jeg mener fortsatt at det først og fremst er en brand-gimmick (det gjør den ikke fullstendig ubrukelig – bare ikke fullgod, eller for den del det beste valget i nær sagt noen sammenheng). Jeg syns faktisk diskusjonen hadde mange gode innspill om svakhetene ved coverflow, og hvordan man kan løse de samme utfordringene og behovene på bedre måter – for eksempel med en mer galleribasert visning. Det er ingenting ved det som skulle tilsi at man ikke skulle lære masse av SVT play sine gode sider for relatert innhold knyttet rundt programmer og enkeltklipp!
Jeg tror for eksempel Voddlers gallerivisning (som andre enn meg brakte inn i den forrige diskusjonen), eller en lignende løsning, kan gi like stor følelse av «Du så fint, her er det mange kjente programmer, da finner jeg sikkert det programmet jeg har lyst til å se også» og «Det der så spennende ut, det vil jeg se» som coverflow. Er det en ting jeg har lært av 10 år med interaksjonsdesign, så er det at folks nysgjerrighet for og tålmodighet med ineffektive interaksjonsmetoder er svært begrenset. Det er blant annet der jeg syns coverflow i nesten alle sammenhenger og utforminger ikke er særlig god.
Jeg får tørre den bombastiske påstandene om at selv om SVT play sin coverflow fungerer ganske bra, vil den kunne gi samme visuelle effekt og mer effektiv navigasjon med en annen løsning! 🙂 I tillegg til å kalle coverflow en brand-gimmick vil jeg faktisk føye til at jeg tror det er en motegreie, som ikke kommer til å bli noen veldig varig navigasjonsmåte (denne risikerer jeg vel å få høre igjen til jeg dør om jeg tar feil …).
Ellers er jeg fullstendig enig med deg i at vi ikke er rette målgruppen til å avgjøre dette spørsmålet på egne preferanser. Derimot blir det bare galt å spørre oss hvis vi er de eneste man spør, og man tror man har svaret. Og bare for å komme et lite stikk tilbake – å vinne designpriser er vel ikke akkurat noen bedre garanti for at man har en løsning som fungerer godt for brukerne enn å spørre en altfor tech-savvy krets om designinnspill? 😉
Men la meg til sist gjenta det syns jeg det er veldig gode og interessante ting du forteller, og jeg støtter helt det du tenker om at de viktigste inngangene til innhold bør være andre veier enn forsiden. Jeg vil veldig gjerne høre mer om hva dere har tenkt, gjort og funnet ut i arbeidet med SVT play, som jeg syns har veldig mye bra ved seg! Jeg håper NRK lærer masse av det beste – men dropper coverflow! 😉
Folk må forstå at ting skal invitere til interaksjon. En thumbnail med tittel gjør faktisk ikke det samme, uansett hvor mye nerdene på NRK beta vil det.
SVTPlay har forstått det. Fantastisk site, fantastisk tilgjengelighet, og hver gang jeg kommer inn der, finner jeg et program å se, jeg ikke trodde jeg skulle se på forhånd.
Stående, langvarig, rungende applaus.
Interaksjonsdesign er et fag. Hva som er best kan ikke avgjøres ved avstemning blant brukere.
Hadde brukerne fått bestemme, hadde vi fortsatt brukt hullkort.
Jeg blandet meg aldri inn i diskusjonen om cover flow, men nå som du postet linken til svtplay.se så måtte jeg prøve den siden.Jeg har aldri vært på forsiden før, selv om jeg, som du også nevnte, har fulgt linker til enkeltklipp fra andre steder.
Når jeg gikk dit nå var det dermed uten å vite hva jeg ville se på. Så det jeg gjorde når jeg kom til siden var å se meg om etter noe interessant å se. Det fant jeg, men ikke i coverflowen på toppen. Jeg hadde vel muligens funnet noe i den hvis jeg hadde giddet å sitte der å klikke, men det gjorde jeg ikke. Folk er utiåmodige på nett. Derimot Under klipp litt lengre nede på siden dvar det noe som var verdt å se.
Så jeg synes siden er veldig bra. Den fungerer i hvert fall mye bedre enn NRK sin net-tv (med det fæle microsoft greiene) fra Ubuntu som jeg bruker. Men den er ikke bra på grunn av coverflowen, snarere på tross av den.
Jeg er en flittig bruker av SVT Play, Coverflow er som sagt bare inkludert på førstesiden. Iforrige diskusjonen snakket mange om hvor få fordeler det skulle gi å ha Coverflow på en side der man f.eks. skal skille alle episoder av Himmelblå fra hverandre og dette er jo helt riktig ikke optimalt på noen måte.
Coverflow i flash er ikke like raskt som implemenasjonen i iTunes og har som jeg ser det et eneste formål: Å vise en hovedplakat samtidig som noen mindre plakater kan vekke interesse hos surferen. I iPhone appen (ja SVT Play har en slik også) så brukes ikke Coverflow, antakelig for at det ikke gjør nytten på den lille plassen som plakatene er blitt tildelt.
Med en rask coverflow implementasjon som ruller på «scollehjul» eller med pekeskjerm kan man lete seg fram på samme måte som man blar i en bunke LP Plater. Noe vekker interesse og man stopper opp. Siden alle bildene presenteres skrått og dermed tar lite plass gjør det ikke noe om man blar for langt og kan korrigere. Det er dette som jeg tror Apple likte når de kjøpte den første Coverflow implementasjonen i 2006. Du kan raskt lete etter ting du allerede vet finnes.
Ellers må jeg bare si att RTMP flash / HTTP h.264 streamingen som brukes hos SVT er overlegen alle windowsmedia streaming løsninger jeg vært borte i.