nrk.no

iPhone fra New York?

Kategorier: Internett, Kommentar & Netthandel

Nikon F4s av aj_1328 på Flickr (Creative Commons)
Nikon F4s av aj_1328 på Flickr (Creative Commons)

Nikon F4s av aj_1328 på Flickr (Creative Commons)
Nikon F4s av aj_1328 på Flickr (Creative Commons)

Lørdag 8. desember 1990 satt jeg på Barbeint med min venn Kai og tok en øl. Kjæresten min hadde bursdag dagen etter og jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på som gave, men noe fint måtte det være.

Plutselig kommer en fyr og settet seg ned hos oss, hilser hjertelig og snakker litt med Kai om noen folk som hadde spilt i et annet band i øvingslokalet ved siden av, hva de hadde gjort og ikke gjort og bla bla. Etter en stund sa han at han var litt stressa, for han og en kompis hadde vært i Sverige, brutt seg inn i en butikk og nå satt han kameraten borte på Palace Grill med en bag full av Nikon F4’er som han måtte kvitte seg med og hadde litt noia.

Jeg skvatt til. På den ene siden skal man jo ikke kjøpe tyvegods, på den andre siden var jeg lutfattig, hadde en kjæreste som akkurat hadde begynt på foto-linjen og Nikon F4 var det som gjaldt den gangen. Jeg satt og veide litt for og imot, mens han fortalte detaljer fra innbruddet og malte ut. Velvel, butikken får det vel igjen på forsikringen, tenkte jeg og spurte hva han skulle ha for et kamera. Han sa hva de egentlig kostet og tenkte en stund, så sa han, vel, siden det er dere, kan du få et for 500 kroner. Jeg hadde 300 og fikk låne 200 av Kai.

Vi ble med bort til Palace for å hente kameraet. Han sa at kameraten hans hadde såpass noia at han måtte gå inn alene. velvel. Jeg ga ham pengene og vi sto ute og ventet. Det var jo ikke noe problem, det var bare en utgang på Palace og han var ikke kommet ut. Vi ventet. Kanskje han hadde tatt en øl. Jaja. Vi ventet. Og ventet.

Da vi hadde stått ute og ventet i nærmere en time, gikk jeg inn for å se etter ham. Jeg så etter to fyrer med en stor bag med kamerautstyr. Det var ingen sånne der. Men vinduet borte ved dassene var åpent. Det gikk ut i bakgården og derfra kunne man komme seg ut. Det VAR altså to utganger.

Først tenkte jeg at de var stukket av med bag’en med kameraer og det hele, men etterhvert forsto jeg at det ikke var noen kameraer, ikke noen bag, ikke noen kamerat, ikke noe innbrudd. Bare en fyr som trengte penger for å finansiere en dopvane og som var flink til å fortelle historier. Jeg sa at til Kai at jeg stolte på ham fordi han kjente Kai så godt. Kai sa han trodde det var meg han kjente. De hadde spilt i samme øvingslokale for flere år siden, men var bare på nikk.

Dagen etter fikk ikke kjæresten min noe kamera (det var egentlig ikke noe problem, hun ville ikke eid et stjålet kamera uansett). Hun fikk ikke noe annet heller, for jeg hadde brukt opp alle pengene dagen før. Men jeg lærte det jeg tydeligvis ikke hadde klart å lære av Torbjørn Egners barnelektyre: Stjålne pepperkaker smaker vondt. Om de i det hele tatt finnes.

Jeg kom på denne historien da vi fikk denne kommentaren på NRKbeta:

Jag kan ordna iPhone 4 fran New York åt dom som är intresserade. Upplåst iPhone säljs endast for fullt pris vilket är enda nackdelen.
Om du är intresserade, måste du kontakta mig snarast. Jag maste reservera mobilen for dom har salts ut i alla butiker. Skicka emaijl for mer information: XXXXX[at]gmail.com

I can arrange the new iPhone 4 from New York for those who are interested. The unlocked (non AT&T contract) one sells for full price. You can use it with ANY SIM.
If you are interested you need to contact me soonest possible: XXXXX[at]gmail.com

Kommentaren er slettet. Vi driver ikke driver med rubrikkannonser på NRKbeta. Men til dem som måtte ha lyst til å gå inn på dealen: For alt vi vet kan hun være en hyggelig jente som sper på studieinntektene med å sende iPhone 4’er fra USA. Men det kan også hende hun ikke er det. Altså ikke jente, ikke en som sper på studieinntektene, men først og fremst: en som IKKE sender iPhone’r.

Jeg ser hun har lagt inn tilsvarende kommentarer med ca samme navn og samme mailadresse på endel svenske teknologinettsteder. Hun virker troverdig og forteller litt om hva slags shipping som gjelder, om merking av pakker som gave, at det er tryggest å sette reell verdi på den og heller betale det det koster å få den inn i landet, fordi den da er forsikret for faktisk sum. Hun virker hyggelig og hjelpsom. Men hun driver tross alt en business, så hun kan ikke legge ut av egen lomme. Pengene må sendes først.

Yeah, right.

8 kommentarer

  1. Kenneth Nordahl

    Jeg gjør og har gjort det samme fra Australia (studerer). Tips til folk som ønsker å kjøpe er å sjekke hvem personen er og om personen faktisk er der han sier at han er. Referanser fra venner/folk man kjenner til hjelper også.

    (slett denne posten hvis dere synes det er reklame for meg, det var ikke hensikten.)

    Svar på denne kommentaren

    • Gunnar Ture Lien (svar til Anders Hofseth)

      … for ikke å snakke om alle de som satt og ventet i drosje utenfor et skummelt hus …. den gang det var streik på polet eller tomt eller stengt av en annen grunn … og det varte og det rakk og taksameteret tikket og gikk mens den nye kameraten din som hadde fått alle pengene for å skaffe både vin og brennevin var og ble borte … akk ja …..

  2. Kjetil Endresen

    Jobbet i timesharebransjen for noen år siden, og kan konstatere at de som jobber med svindel (her en annen bransje, men dog) ofte er _særdeles_ flinke. Om man går på limpinnen er man derfor mer uheldig enn dum. De er tross alt eksperter i å lyve og si «det vi vil høre». =)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.