nrk.no

Frigjøring av offentlige data på data.norge.no

Kategorier: Gjestebloggere & Internett


Red. anm:
Vi har skrevet mye om åpenhet og frigjøring av data her på NRKbeta. Nettet gir borgerne i et samfunn helt nye muligheter. Statistikk og informasjon kan brukes til å lage tjenester, gjøre undersøkelser, drive undervisning og skape innovasjon. I dag informerer fornyingsminister Rigmor Aasrud om initiativet data.norge.no. Hun ønsker innspill og diskusjon og får i den sammenheng være gjesteblogger her på NRKbeta:

data.norge.no

Av fornyingsminister Rigmor Aasrud
Visste du at du kan finne ut hvilket postnummer en gateadresse har hos Postens Elektroniske Postadressebok? At du på vinteren kan laste ned isvarsel for hele landet hos Kystverket? At du kan laste ned værvarsel fra Meteorologisk institutt hos Yr.no? Eller at du kan se hvor mye penger de ulike politiske partiene har fått i støtte på partifinansiering.no? Dette er gode eksempler på informasjon det offentlige gjør tilgjengelig for innbyggerne, og det kommer til å komme langt flere slike eksempler i årene som kommer.

Ny-Ålesund postkontor. Foto: Helge Kåsin

Derfor har jeg begynt arbeidet med å lage et nettsted som kan samle informasjon om offentlige data. Dette nettstedet skal ha adressen data.norge.no! Når både USA, England, Spania, Danmark, New Zealand og Australia har gjort det, er det på tide at vi også gjør det!

Målsetningen er at dette nettstedet skal være en møteplass for alle som arbeider med viderebruk av offentlige data. At offentlige data kan brukes av andre enn de etatene og kommunene som har samlet dem inn har nemlig et stort verdiskapingspotensial. Kanskje noen kan lage en tjeneste som sender vær- og isvarsel til deg på mobiltelefonen når du tenker på å dra ut med båten? En tjeneste som peker ut veien til det nærmeste bysykkelstativet? Eller kanskje en tjeneste som varsler deg hvis det er veiarbeider langs den veien du pleier å gå, sykle eller kjøre til jobb, slik at du kan ta en annen vei og unngå kø?

Dette temaet har blitt diskutert flittig det siste året, og mange gode og konstruktive innspill har dukket opp gjennom debatter både på NRKbeta, på Origo-bloggen og på nettmagasinet Vox Publica sin blogg Fakta først. Det har også vært inspirerende å se det arbeidet Sondre Bjellås har lagt ned i wikien datakilder.no, og det dugnadsbaserte kartleggingsarbeidet til Olav Anders Øvrebø og Vox Publica der de har samlet inn datakilder i et regneark som er redigerbart for alle på nettet og nå nylig no.ckan.net.

Jeg trenger deres hjelp til å utvikle nettstedet data.norge.no som en god oversikt over de offentlige datakildene som er tilgjengelige for viderebruk. Hva synes dere er viktig? Hva bør vi ta hensyn til? Hva slags informasjon bør det være på nettstedet? Hvilke typer datasett er viktigst? Hva er det viktig å vite om dataene for å kunne gjenbruke dem i praksis?

Si deres mening her – eller via andre kanaler, som Twitter eller e-post. Vi er åpne for innspill for å lage et godt nettsted på data.norge.no, og gjøre offentlige data tilgjengelige på en god og hensiktsmessig måte.

30 kommentarer

  1. Med bybanen i bergen får vi nå en tjeneste der forsinkelser etc vises på informasjonstavler. Jeg har spurt dem om denne typen informasjon vil gjøres tilgjengelig på nettet for folk flest.

    Bybanen AS var positiv, men svarte at dette styres av Skyss (Fylkeskommunen), og sendte henvendelsen videre dit.

    Skyss/Fylkeskommunen har unnlatt å svare på spørsmålet.

    Svar på denne kommentaren

    • Kevin Brubeck Unhammer (svar til Bård Aase)

      Åh..dette hadde vore fantastisk.. (at ikkje rutetidene er opne er jo heilt idiotisk, dei hadde jo berre tent på at folk slapp å søkje i dei elendige nettsidene sine)

    • Du er en engel hvis du gidder å ta kontakt med f.eks. BT om dette ([email protected]), de er jo svorne bybanetilhengere. Om du viser til hva kollektivbrukere i Oslo har tilgang til på nett og mobiltelefoner (egen iPhone-app, bla.) bør det gå rimelig greit å få en journalist til å legge litt press på Skyss om dette.

    • Jeg sendte en forespørsel om dette til Skyss og fikk svar nå nettopp:

      Hei.
      Viser til din henvendelse 15.april 2010

      Innføring av helt nytt billettsystem krever utrolig mye, og vi må ta det «ett skritt om gangen».
      Der er mange elementer som skal på plass.

      Etter innføring nå, er neste skritt å få på plass «sanntidsinformasjon» – dvs. at vi på de mest sentrale holdeplasser vil ha et system som forteller når neste buss kommer.

      Ditt forslag er godt, og vi vet at noen andre byer har dette.
      For å si det slik: det står på ønskelisten, men jeg kan si at det ikke kommer i nærmeste fremtid i alle fall.

      Takk for at du reiser kollektivt!

      Med vennlig hilsen

      Annelin Woll Skotnes
      Kundebehandler

  2. Hva med en interaksjonsdesign-konkurranse? Hvor mange av norges dyktige utviklere, designere, interaksjonsdesignere etc., kan lage prototyp eller skisser for hvordan dette nettstedet bør være.

    En slags arkitekt-konkurranse for nettsider.

    Svar på denne kommentaren

    • Ida Aalen / @idaAa (svar til Andre Eide)

      Enig, enig, enig.

      Ville være synd om vi fikk en nettside full av verdifulle data, men som man må ha kurs for å klare å benytte seg av..

  3. Kevin Brubeck Unhammer

    Høgast på mi liste: Språkbanken. Data frå Språkbanken kan potensielt nyttast til å lage t.d. talegjenkjenning eller talesyntese for GNU/Linux-system (sjå wiki.nuug.no/Taleteknologi )

    Det offentlege har allereie gitt støtte til oppretting av Språkbanken, men lisensen er uklar…

    spraakbanken.uib.no/tilgang.page har dei noko om kommersiell bruk, men der står det «Bruksretten kan ikke overdras eller viderelisensieres til andre, verken helt eller delvis.» Dette ser ut til å vere inkompatibelt med dei fleste frie/opne lisensar (ingen «share-alike», og vil gjere det vanskeleg å nytte data frå Språkbanken.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg er helt enig. Ordbøker laget med offentlige penger må frigjøres så fort som mulig! Dette er spesielt viktig for fri programvare som OpenOffice.org

      Ellers: Stor kudos til staten for å begynne dette viktige arbeidet, og for å ha Håkon Wium Lie med på laget (så vidt jeg kan huske fra frokostmøtet.)

  4. Kyrre Sørensen

    På tide det skjer noe. Følger spent med Børge på offentlig data frokostmøtet:
    identi.ca/forteller

    Ser forresten at Norge ligger langt etter mange løsninger, som f.eks «my society» i England.

    Nå må vi støtte friprogsenteret, og fortelle beta.regjeringen.no at Jens må vite hva han støtter. Håper korrespondansene Jens har på sin Ipad blir lagret ett eller annet sted.

    Svar på denne kommentaren

    • Børge A. Roum (svar til Kyrre Sørensen)

      Takker! 🙂

      Helt enig. My Society er bra, og vi må få mer støtte til fri programvare og Friprogsenterets arbeid med det!

      Det er vel lovpålagt at statsministerens korrespondanser skal lagres?

  5. Frigjøring av offentlige data på data.norge.no | Einar Thorsen

    […] Frigjøring av offentlige data på data.norge.no Posted by Einar Thorsen on April 15, 2010 Frigjøring av offentlige data på data.norge.no […]

    Svar på denne kommentaren

  6. Marius Kristiansen

    Men hva er forkjærligheten for store, tunge, til tider grusomme webplattformer i det offentlige? Er de skrevet i ASP? Sett opp en Redmine prosjektserver med Mongrel og git prosjekthåndtering og vips, en billig norsk FOSS-hub. Det gjenstår litt på nynorsk oversettelse, men det løser seg nok fort ved offentlig interesse. Den støtter multiple LDAP-servere, ergo kan den plugge rett inn i uninetts, fylkeskommunenes, Einar Gerhardsens plass’, stortingets, etc, autentiseringssystemer, samt ha en egen dedikert. Det hadde blitt så transparent at det nesten er komisk. Men hvem vil vel det…

    http://www.redmine.org

    Svar på denne kommentaren

    • Sverre Andreas Lunde-Danbolt (svar til Marius Kristiansen)

      Hei Marius,

      dette er et bra innspill! Men hvorfor egner Redmine seg bedre enn annen programvare for et nettsted som skal samle sammen informasjon om offentlige datakilder slik data.norge.no skal? Ser du noen negative sider ved Redmine, utover det med oversettelse?

      Sverre Andreas Lunde-Danbolt
      Fornyingsdepartementet

    • Redmine har ingen interprosjekt wiki, tilbyr kun simple prosjektsider og egner seg mest for små utviklingsmiljø. Store prosjekter trenger fort både felles shell, Python, PHP, CGI og diskplass – eller bare en virtuell server. Ennå større prosjekter trenger MPI og InfiniBand..

      Jeg ser for meg data.norge.no som en fritt tilgjengelig samleside for regn, trafikk, kart og alle offentlige data som ellers er bortgjemt med informasjon om hvordan du kan bruke dataene. Det bør også være enkelt å «plugge inn» andres systemer, forskningsdata, språkbanker, etc. Gjerne bare en wiki med info om de forskjellige systemene, både API- og lisensmessig.

      Jeg er sikker på at utviklerne bak yr.no og nrkbeta kan komme med noe langt bedre og mer skreddersydd enn Redmine – både som FOSS-hub og for data.norge.no – men jeg ser ingen problemer med å holde samme grad av transparens.

      Det jeg egentlig mener er at data.norge.no trenger et engasjement i fri programvare og standarder for å ta av. Da er det viktig å gå foran med et godt eksempel – og ikke bruke standardmalen til regjeringen.no 🙂

  7. 1) Kartdata :
    a) offisielle administrative grenser (kommuner, fylker)
    b) veginformasjon (Vegdatabanken). Gjerne med fartsgrenser
    c) topografi
    d) sjømerker, dybder, nav.hjelpemidler
    e) toglinjer

    2) Ruteinformasjon
    a) Bussruter
    b) Togruter
    c) Ferjeruter

    3) Flyfoto

    En del av dette er i dag tilgjengelig for personlig bruk, men dersom man vil aggregere data og utnytte det til å skape merverdi og nye applikasjoner, trenger man tilgang med helt andre kriterier enn i dag.

    Svar på denne kommentaren

  8. faktisk kartdata (ikke bare grensesnitt a la google maps) hadde vært fantastisk. men departementet har i år etter år og nektet å legge ut disse dataet fordi det er «ikke noe vanlige folk har interesse av», så tror det ikke før jeg ser det..

    Svar på denne kommentaren

  9. Synes dette er svært interessant. Spesielt siden jeg holder på med en nettside der jeg gjerne skulle kunne la folk søke basert på sted/geodata.

    Kunne godt tenke med en postnummerdatabase med geo-info … Finnes noe slikt? Problemet er jo at disse endres hele tiden, så det må finnes en eller annen måte å holde den oppdatert på.

    Kanskje det beste hadde vært en database som var online og som en kunne koble mot med et API…

    Svar på denne kommentaren

  10. Nils Petter Mikkelsen

    Hva er dette for noe tøv? Klarer dere ikke å få dette på norsk bør dere finne noe annet å gjøre. Det er et minste krav at info fra det ‘offentlige’ Norge kommer på norsk. Dessuten, hva koster dette, og hvordan finansieres dette?

    Svar på denne kommentaren

  11. Jeg har lyst på tjenester som styrker demokratiet, i form av å gi folk mer innsyn, på en måte som er lett tilgjengelig. Data er fint, men folks begrensede tid må tas med i regnestykket, og tjenesten må presenteres på en bra måte.

    Det er flere ting jeg har lyst på, men her er et par:

    1. En oversikt over alle møter mellom offentlig ansatte, politikere og regjering og næringslivet og andre interessegrupper, fortrinnsvis utvidet med opptak eller transkripsjon av møter. Og jeg mener ALLE møter.

    2. Presentere statsbudjettet (eller elementer av det) på en måte som gjør det mulig å ta stilling til det for vanlige folk. Se for eksempel denne tidligere NRKbeta artikkelen: nrkbeta.no/2010/03/20/bla-bla-bla-naar-ord-ikke-strekker-til/

    Det hadde også vært interessant å finne opp et slags belønningssystem, som ga noe tilbake til privatpersoner som bidrar til de offentlige prosjektene (penger+) eller konsumerer innholdet (vekttall?).

    Svar på denne kommentaren

  12. 1. Jeg er opptatt av at data som legges ut skal legges ut med skikkelige, ryddige betingelser. Det som er frigjort av data så langt har ingen eller svært vage betingelser for bruk. Der det ikke er veldig sterke grunner til det, bør dataene legges ut slik at alle, også kommersielle aktører, fritt kan bruke dataene.

    2. Dataene bør være mulig å fullstendig rekonstruere/kopiere, slik at man kan huse dataene på egne servere. Det er også en fordel om oppsettet er godt dokumentert, slik at dette er enkelt å gjennomføre.

    Frigjør kartdataene! Det er noe som må prioriteres nå.

    Svar på denne kommentaren

  13. Luftfartstilsynet har mykje data som med fordel kunne vore lettare tilgjengeleg. Mykje av det kan lesast gjennom ippc.no, men det finst ikkje noko publisert API (som eg har funne). Data om flyplassar er publisert i PDF-format, men finst heilt sikkert i eit meir maskinlesbart format i ein database.

    API AD inneheld til dømes all mogleg informasjon om alle flyplassar i landet. Mesteparten er heilt uinteressant i operativ samanheng, i alle fall for ein hobbypilot, og med utskrift av PDFane er det mange ark å bla i for å finne det eg treng oppe i lufta. Difor kopierer eg den mest vesentlege informasjonen over på eit eige oversikteleg ark før eg skal ut å fly, slik at eg har alt enkelt og oversiktleg på ein stad. Arka mine overlever sikkert lenger enn dei burde. Eg kunne lett lagd eit program som genererer eit ark med aller siste tilgjengelege informasjon rett før avreise, dersom informasjonen var tilgjengeleg.

    Data som burde vore lett tilgjengeleg gjennom publisert API er til dømes:
    o AIP AD (flyplassdata)
    o NOTAM (Notice To AirMen)
    o Verdata (METAR, TAF, SIGMET, IGA-prognoser og verkart)
    o Oppdaterte kartdata med hindringar, kontrollsoner, restriksjonsområde, sektorar og frekvensar. (LT og Statens kartverk skuldar på kvarandre når ingen klarar å lage oppdaterte flykart her i landet. ICAO-karta vart sist oppdatert i 2000, og har vore utselde i fleire år. Det har skjedd mange endringar i både luftrom og hindringar (luftspenn, til dømes) sidan den tid. Militære kart finst, men er i upraktisk målestokk for langturar. På tide å opne opp før det skjer ei ulukke!)
    o TSA (Temporary Segregated Area — aktive militære øvingsområde)
    o Luftromsoversikter med frekvensar, etc.

    Og det hadde vore ein stor fordel om dette skjedde i samarbeid med resten av Europa, slik at ein kan bruke same API for å hente informasjon når ein skal til utlandet.

    Svar på denne kommentaren

    • AIM(Aeronautical Information Management)/Kunngjøringstjenesten i Avinor sitter på disse dataene. AIM har i dag egen aeronautisk database kalt ORBIT som benyttes internt til en del systemer i Avinor samt informasjon som blir sent til EAD(european aeronautical database). AIM har ansvaret for publisering av denne informasjonen, men dette er ikke tilgjengelig for brukerne utenfor. Utvekslingsformatet heter AIXM(utveksligmodellen for aeronautiske data). Mer om denne veien finner du her eurocontrol.int/aim/public/subsite_homepage/homepage.html og et spennende prosjekt som kjøres i sverige sammen med eurocontrol http://www.d-aim.aero. Det skjer mye nå i europeisk sammenheng, men dette tar tid. Håper dette vil være tilgjengelig etterhvert og at Avinor kan tilby slike produkter på sikt.

  14. Nå har Fornyingsdepartementet lagt ut et utkast til veileder for tilgjengeliggjøring av offentlig data.

    Den skal blant annet gi:
    -oppskrift på hvilke data offentlige etater og kommuner bør starte med
    -definisjoner og forklaringer av sentrale begreper
    -sjekkliste for juridiske hensyn
    -anbefalinger av formater
    -hvordan promotere frislipp av data
    -inspirasjon til videre arbeid med rådata

    Det er fortsatt påvikningsmuligheter her, for å gjøre informasjonen så effektiv og nøyaktig som mulig opp mot dataeierne.

    Bloggpost på data.norge.no data.norge.no/blogg/2011/01/veileder-for-offentlige-data-f%C3%B8rsteutkastet-ute/
    Veilederen:
    no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder

    Anne

    Svar på denne kommentaren

  15. Bergens budsjettforslag som xml ved hjelp av php | Per Andersen blogg

    […] dag begynte jeg dagen med å lese en artikkel om frigjøring av offentlige data. Jeg fikk veldig lyst til å prøve meg på å gjøre noe med dataene, så jeg valgte meg ut […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Anne Aaby Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.