nrk.no

Når døden skiller oss ad

Kategorier: Det sosiale nettet & Internett


Du har bygget deg opp en stor og fet personlighet på nett. Med masse venner på Facebook, haugevis av folk som følger deg på Twitter og store mengder bilder, videoer og informasjon på blogger. Gjennom epostboksen din har du kontakt med hundrevis av mennesker i hele verden. Så faller du fra. Dør. Legger på røret.

Og der ute stopper plutselig et stort imperium bygget rundt deg som person. Hva skjer da? Folk savner deg. Meldinger til deg får plutselig en helt annen mening. En del informasjon, bilder og videoer passer kanskje ikke så godt lenger etter at du er borte.

Harddiskplass er såpass billig at de fleste nettsteder lar profilen din ligge veldig lenge før de stempler den som inaktiv og fjerner den.

Her tar tjenesten mywebwill.com sikte på å løse utfordringene. Du legger enkelt og greit igjen ditt digitale testamente hos MyWebWill og de rydder opp etter deg når du faller fra. Fjerner det du har bedt dem ta vekk, legger igjen en siste melding til dine facebookvenner, sender ut en mail til alle dine kontakter osv.

Dette er en tjeneste som de fleste av oss ikke har så lyst til å ta stilling til med det første. Men at livet på nett kan føre til enkelte utfordringer for etterlatte og venner etter at man er død er det ingen tvil om. MyWebWill er absolutt inne på noe.

Likevel ser jeg noen utfordringer for dem også. Hvordan får de vite at du har falt fra? Vil ikke et selskap som lever av å ta vare på innlogging til alle dine tjenester bli veldig attraktive for hackere? Og om man så skal være skikkelig føre var og legger igjen sitt testamente i en alder av 20. Så må man satse på at MyWebWill som tjeneste lever i sånn ca 70 år? Og hvem skal sjekke at de har gjort det du ba dem om?

Jeg var innom Radioselskapet på NRK P2 forrige uke og snakket litt om MyWebWill. Innslaget finner du nedenfor.

Innslag fra Radioselskapet: MyWebWill by NRKbeta

Direktelink til MP3.

Oppdatering:
Sak fra HowStuffWorks: What happens to all my social networking information when I die?

18 kommentarer

  1. Eirik Solheim (NRK)

    Jada. Det heter «Til døden skiller oss ad». Men denne artikkelen handler om hva som skjer NÅR døden skiller deg og ditt kjære internett. Så bruken av «når» er helt bevisst.

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg tror det hadde vært langt bedre at de allerede eksisterende tjenestene hadde laget dette som en del av sine tjenester. Kan fort gjøre at det blir mindre arbeidsplasser enn det kunne blitt dog, for eksempel vil det da ikke være noe behov for sider som MyWebWill(?).

    Men jeg er hvertfall svært skeptisk til å overlate alle mine passord til en tredjepart. Risikoen for at det kommer på avveie mens man er i levende live er for stor i mine øyne.

    Tjenesten(e) fra MyWebWill eller enda bedre; at Facebook og Twitter med fler laget egen funksjonalitet for sine egne tjenester kan jo bli «varslet» om død gjennom inaktivitet. For eksemple inaktivitet i to uker. Inaktivitet frem i tid som man vet om vil man kunne varsle.

    I tillegg kunne man satt det opp slik at det ble sendt ut et varsel til din e-post 3 dager og 1 dag i forveien av når meldinger ville bli sendt ut.

    Og for å ytterligere bekrefte det kan man be om at tjenestene sender en e-post til en eller flere venner og familimedlemmer som må bekrefte din bortgang.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hva med å samle all påloggingsinformasjon i en bankboks og etterlate ansvaret til en nær krets som man stoler på? Trenger vel strengt tatt ikke være verre enn det? Selv er jeg begynt å bli mer og mer skeptisk til å dele personlig informasjon på nett etter hendelser den siste tiden.

    Svar på denne kommentaren

  4. Enig frk. ur. Eller til og med enda enklere, ettersom hvor mye man stoler på omgivelser og hvor katastrofalt det er om ting kommer på avveie. Jeg har laget en forseglet konvolutt adressert til en bekjent som ligger i en låst skuff på jobben (ja konvolutten, ikke den bekjente) hvor jeg ber om å få noen ting både virtuelle og reelle ryddet opp eeeh, hvis jeg dør. Selvfølgelig, man kan tenke seg at den kommer på avveie, men for å nyttiggjøre seg de fleste av opplysningene må man kjenne meg rimelig godt og det er ikke noe som står der som er helt katastrofalt om det kommer ut. Problemet med bankboksløsningen er at det (slik jeg ser det) er for komplisert å vedlikeholde – må kunne oppdatere relativt enkelt om ting endres.

    Svar på denne kommentaren

  5. Eirik Solheim (NRK)

    @Preben:
    Helt enig i at dette kunne vært en funksjon under instillingene direkte i de respektive tjenestene. Men automatisk «han-har-lagt-på-røret»-melding etter 14 dager er som Øyvind nevner kanskje litt drøyt.

    Tjenesten kunne jo sendt en mail med spørsmålet «Er du død?» Og dersom du svarer ja blir din siste vilje sendt avgårde. Eh… Eller kanskje ikke.

    Måtte nok basert seg på noe i retning av at du registrerte mailadressen til en du stoler på i systemet og at den personen mottar en melding først. «Vi har blitt bedt om å sende en mail til deg dersom nn ikke har vært innom tjenesten siste fire uker…» Kanskje?

    Svar på denne kommentaren

  6. Som jeg skrev kunne man eventuelt forhåndsmelde inaktivitet man visste om. For min del skal det en god del til om jeg er borte fra et sosialt nettsted i to uker, selv i sommerferien. Og e-post sjekker jeg svært sjelden noe mindre enn daglig, det meste jeg har vært helt isolert siste 3-4 årene er kanskje en uke. Om man da fikk en påminnelse på e-post kunne man fort avkrefte dette. Om man likevel ikke får det avkreftet i tide, ville evt. en venn kunne avkrefte dette. Uantsett ville det jo bare være rett og rimelig at man selv kunne bestemme hvor lenge man måtte ha vært inaktiv før ting skjedde. 😉

    Tror det måtte vært minst to mottakere jeg. Eventuelt at systemet bekreftet deg som død dersom det ikke ble bekreftet innen en uke etter e-post var sendt til vennen din. Skal mye til, men den personen kan jo og dø.
    Kunne det forresten være en ide at de store sosiale nettstedene og tjenestene gikk sammen om større samlinger en gang iblant? Skjer det eventuelt allerede? Det kunne jo være en ide for å stake ut kursen på en del områder, at det ikke bare blir konkurranse, men litt mer samarbeid. For eksempel slik det blir samarbeidet om webstandarder innen html og css.

    Svar på denne kommentaren

  7. Digital forfengelighet vil jeg kalle dette.

    Men hvis en først vil ha noe slikt: Hvorfor kan en ikke bruke et ordinært testamente til dette? Tungvint hvis en vil oppdatere informasjonen ofte selvsagt, men hvis de «elektroniske eiendelene» er blitt så viktige for folk må en vel forvente at noen av formreglene for vanlige testamenter vil gjøres gjeldende på sikt. Etterhvert som folk begynner å krangle over den elektroniske arven…(Og hvem er det egentlig som eier «dine» elektroniske eiendeler?)

    Kan det tenkes at ordinære testamenter i fremtiden blir digitale? Folk er jo ville etter å oppdatere personlig informasjon om dagen…

    Hvordan skal forresten MyWebWill tjene penger på dette? I tillegg til selve jobben med å rydde opp må det jo koste litt å oppbevare informasjonen sikkert i mange år. Og har de undersøkt jussen i dette?

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg har alltid hellet litt mot løsningen med automatiske processer som fortsetter å gjøre oppdateringer på mine vegne, selv etter jeg har gått i jorda. Litt som en poker-bot som spiller når jeg ikke er der, eller en telefonsvarer som tar imot meldinger når jeg har skrudd av telefonen. En sak som skraper info fra mine perifere venner, nyheter fra lokalmiljøet, ting jeg bryr (brydde?) meg om og som holder de digitale hjulene igang… hvorfor skal mitt sosiale nett-liv ende bare for at hjertet slutter å slå?

    Eller er dette den digitale ekvivalenten av evig liv jeg strekker meg håpløst mot nå?

    Vil man forresten fjernes fra f.eks facebook etter sin død, kunne jo hende at veggen hadde egnet seg som en «levende minnetavle» der tidligere venner kunne sørge sammen… det hadde hvertfall vært på sin plass som det sosiale mediet det er?

    Jeg tror også det vil være store forskjeller på generasjonene her, for noen er jo en avatar en digital kopi av din egen person. Mens hos andre er det en variant av den…Muligens en subtil forskjell, men en stor nok i mine øyne til at holdninger til døden også vil transplanteres inn i den. På samme måte som folk ikke krever at du skal brenne alle bilder av de når de dør, så kan man kanskje ikke kreve å få sin (delte) profil på nettsteder fjernet eller. Status forandret, muligens. Satt i evig stasis, kanskje ikke?

    Svar på denne kommentaren

  9. Who Cares ??
    ….iallefall ikke deg eller meg når vi har tatt kvelden. Folk som sender deg mailer og ikke får svar, samt Facebook venner finner fort ut at du har strøket med. Du bryr deg uanz ikke lenger…..

    Svar på denne kommentaren

  10. Marcel Dekker Devos

    Dette skrev jeg på Twitter for noen dager siden

    I am verry nær putting an excell with all passwords and usernames close to my will: the only thing missing is the pw/un to heaven(luckyme) 10:45 AM Feb 16th from web

    Svar på denne kommentaren

  11. Dette var da et originalt konsept. Selv er jeg veldig skeptisk til å gi bort informasjonen min til en side som dette, så jeg står over. Ikke at jeg har så mange kontakter på internett som jeg ikke kjenner i virkeligheten heller da.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til meg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.